Vi sletter ikke artikler

Aftenpostens redaktør Morten Abel har i dag skrevet en interessant artikkel for oss som jobber i nettaviser, og for folk som blir omtalt av oss.

Det dreier seg personer og bedrifter som tar kontakt for å få fjernet gamle artikler, fordi de dukker opp i søkeresultatene. Det kan dreie seg om negative omtale, eller at vedkommende som uttalte ikke lengre har det samme synet, eller i hvertfall ønsker å stå fast ved det offentlig.

Abel gjør det klart at Aftenposten ikke sletter eller endre gamle artikler på forespørsel.

De fleste nettaviser vil som hovedregel ikke gå med på å endre eller slette. En nettavis kan selvfølgelig ikke drive løpende sjekk med tanke på å revidere gamle artikler. Dessuten kan det hevdes at artiklene er historisk materiale som det ikke skal tukles med. Pressens Faglige Utvalg har uttalt at behovet for å ha et komplett og pålitelig arkiv er et gyldig argument for ikke å fjerne artikler.

Det gjør heller ikke vi, selv om jeg har stor forståelse for at noen ønsker det. Senest torsdag denne uken hadde jeg en lengre samtale med en som hadde gitt en uttalelse til en artikkel like etter årtusenskiftet. Det var ikke et alvorlig problem for ham, men det dukket relativt høyt opp i søkeresultatene, og han opplevde det som problematisk.

Artikler i nettaviser rangerer som regel ganske høyt i søkemotorene, og de er ikke flinke til å forstå hva som er en gammel og hva som er en ny aktuell sak.

Jeg svarte vedkommende med omtrent de samme argumentene som Morten Abel skriver. Vi kan ikke åpne for å slette eller endre gamle artikler på forespørsel med mindre vi har skrevet noe som er direkte galt. Dersom vi gjorde det, så ville vi åpnet for mange uheldige påvirkningsforsøk.

Jeg har ved ett tilfelle vært på nippet til å slette en artikkel. Uten å avsløre for mye, så kan jeg si at det er for noen år siden og det dreide seg om en kontroversiell sak med flere sterkt motstridende synspunkter. Vi hadde sitert en av partene, og kort etterpå fikk han angst for at motparten var ute etter ham fordi han hadde uttalt seg til oss.

Vi snakket med andre som delte hans syn, og det fremsto raskt som at han var litt i overkant paranoid. De var fortsatt uenig med motparten, men ønsket ikke lengre å assosieres med han da de ikke kunne stå inne for hans påstander om motparten.

Istedenfor å slette artikkelen, valgte vi å fjerne den fra forsiden. Den var fortsatt tilgjengelig for de som viste lenkeaddressen,  og fra de som brukte RSS. Tittel og ingress var imidlertid alt annet enn tabloid, så det var ikke mange som leste den.

Saken dukker heller ikke særlig høyt opp i søkemotorer, da det trolig ikke finnes en eneste lenke til den.

Dette var et tilfelle der det kunne vært aktuelt å slette artikkelen. De fleste andre er det et mye klarere nei.

Som nevnt har jeg stor forståelse for at folk føler at det er problematisk med slike gamle artikler, og selv om jeg ikke retter meg etter forespørslene, forsøker jeg å være behjelpelig.

Mitt råd er alltid å bekjempe informasjon med informasjon.

Hvis det dukker opp mange negative gamle ting om deg når du søker på navnet ditt, så er det fullt mulig å ta et aktivt grep for å gjøre noe med det. Det å skrive en blogg er et godt eksempel på det.

Så vidt jeg har klart å finne ut, så er det 6 personer i Norge som heter Anders Brenna. En av de var en aktiv fyr på diverse debattforumer og han la ut meninger som jeg absolutt ikke kan stå inne for. Dermed begynte det jeg i november 2005 kalte sporkappløpet.

Det vil si et kappløp om å få “riktig” Anders Brenna øverst på søkeresultatene. Ved hjelp av blogging gikk det ganske raskt.

Senere har jeg imidlertid hatt et lengre opphold med bloggingen, så resultatet er ikke like galt nå. Dessuten dukker jeg opp på resultatlistene til diverse idrettsgrener. Det er ikke så ille.

  • http://gcicommunique.wordpress.com Marius Eriksen

    Veldig interessant sak. Vi hadde en liknende sak på vår blogg, der vi tok opp spørsmålet om når man kan/skal slette et innlegg på en blogg.

    Originalsaken finner du her: http://gcicommunique.wordpress.com/2008/02/28/hjelp-barnet-mitt-er-pa-nett/. Denne skapte masse debatt, som jo er superbra. Problemet for oss var ett av innleggene som vi mente var upassende på vår blogg, men vi valgte å la den stå.

    Vi valgte å lage en egen bloggpost om kommentaren. Den finner du her: http://gcicommunique.wordpress.com/2008/03/17/nar-en-bloggkommentar-gjør-deg-kvalm/. Den skapte virkelig debatt, men ble avsluttet med stil av Andreas Andersen (http://www.andreasandersen.net/mediefunderinger/).

    “Bloggeren er redaktør for sitt eget forum, og hele poenget med redaktørfunksjonen er at noen har ansvaret for å utøve skjønn i forhold til kommentarer og innlegg i forumet. Et godt debattforum er avhengig av en aktiv og engasjert redaktørfunksjon, som forøvrig ikke bare hindrer negative ytringer med også driver frem og belyser konstruktive, overraskende og tankevekkende perspektiver som bidrar positivt til debatten.” SÅnn kan det sies!