Dette er vanlig, og det er veldig dumt. Selv prøver jeg å være ganske aktiv i våre debatter på digi.no.

Jeg leser alle debattinnlegg til mine saker, og jeg har plukket opp mye spennende der.

Hvis jeg har gjort noe feil, så retter jeg artikkelen og skriver en beklagelse i debatten.

Utfordringen for meg som nettjournalist, er at jeg ikke har tid til å delta så mye som jeg har lyst til. Jobben min er tross alt å gjøre intervjuer og skrive artikler. Jeg begrenser meg derfor til å kommentere hvis jeg selv har gjort feil, hvis det kommer noen saklige kritikker eller hvis en gal påstand får fotfeste.

Folk som bruker debatten til å skjelle meg ut, ignorerer jeg med mindre de argumenterer godt for at jeg er en idiot.

En annen side er kontakten med leserne dine. Det er forbløffende få journalister som går inn i debatten som leserne har under saken (hvis avisen i det hele tatt har kommentarfelt, som de som oftest ikke har). Og hvor mange ganger ser du en journalist endre artikkelen sin fordi leserne har kommet med flere opplysninger som gavner saken? Nesten aldri.

Det er enveis. Og ofte ovenfra og ned.

Journalister har tradisjonelt vært flinke til å være i kontakt med folk, men på det nye sosiale nettet har de fleste ennå ikke skjønt det enorme potensialet som ligger rett foran dem på skjermen.

Øyvind Solstad
Redaktør, NRKbeta.no

mvh Iren, medredaktør

Det er helt korrekt. Jeg synes derfor at jeg en gang i året, i alle fall, bør skrive en artikkel om å fjerne pressestøtten. Den sementerer norske medier framfor å bidra til utvikling og demokratisering - slik den er ment.

Pressestøtten bidrar til unaturlig mange og dårlige aviser og forhindrer derfor en naturlig konkurranse og utvikling av private og uavhengige initiativ. Som bloggere eller andre digitalt baserte gründere.

Mange gode poenger i artikkelen, Anders.