Verden snurrer for sakte

Utviklingen går fort nok, men implementeringen går for sakte.

“Du er en utålmodig sjel”, skriver Arnstein Larsen i debattforumet på en av hans artikler.

Den har jeg hørt før, og han har helt rett. Jeg er utålmodig. I mitt yrke som nettjournalist er det som regel en god egenskap. Vi skal rapportere nyheter, og det er et fagfelt der ting går veldig fort. Jeg trives derfor godt som journalist, og jeg trives spesielt godt med å rapportere nyheter fra den raske IT-bransjen, en bransje som på godt og vondt er verdens mest spennende.

Problemet mitt, som den utålmodige sjel jeg er, er at mediebransjen er så treg. Dette er en bransje fylt opp med folk som lever av å rapportere det siste av det siste. Likevel så tar alt så lang tid, og mange av de som jobber i bransjen stritter i mot en hver form for videreutvikling.

I Norge snakkes det fortsatt om at papiravisene vil overleve, at nettdebatter må forhåndssensureres og om hvordan arbeidsfordelingen mellom typografer og journalister bør være. De vil heller ikke lære nye teknologier som kan gjøre journalistikken bedre. Det er skremmende bakstreversk for en mann som kom til journalistyrket fra den raske IT-bransjen.

– Ting tar tid i mediebransjen, har jeg fått høre.

Hvorfor gjør det det? Hvorfor må deler av norsk mediebransje følge i fotsporene til musikk- og filmbransjene?

Nå er ikke dette helt svart/hvitt. Det finnes gode eksempler å trekke frem. Blant annet det at papiravisene VG og Dagbladet var tidlig ute med å satse på nettaviser, samt at Schibsted gjorde en utrolig god jobb med å bygge opp Finn.no.

Dagbladet.no gjør forøvrig en kjempegod jobb i dag. De er langt fremme og prøver seg frem. Det samme gjør NRK gjennom NRK Beta.

Problemet ligger nok mest på politikere som vedtar pressestøtte og lukrative momsfritak til papiraviser. Det er med på å forsinke den naturlige evolusjonen i mediebransjen.

Politikerne har også en tendens til å ikke bry seg om saker som bare står i nettaviser, men det er heldigvis i ferd med å endre seg. De siste månedene har stadig flere politikere tatt kontakt med meg angående saker vi har skrevet om for å fremme sine synspunkter. Kjennetegnet deres er imidlertid at de er unge politikere.

Internasjonalt har bloggene begynt å ta over for de etablerte mediene. Jeg er utrolig imponert over hva Techcrunch har fått til, selv om jeg personlig synes at ReadWriteWeb er bedre.

Techcrunch ble startet i april 2005, og er på tre år blitt en av verdens viktigste nyhetssider for IT-nyheter. Samtidig så har CNet News, som har selveste news.com-adressen, fullstendig kollapset. De prøver å redde stumpene ved å fylle sidene med blogger.

I et intervju med Portfolio, som også eier Wired, forteller Arrington at de har mellom 2,7 og 2,8 millioner unike besøkende hver måned. Det gir de en månedlig inntekt på over 200.000 dollar. Slikt blir det penger av når selskapets kontorer er i huset til Arrington, og når de bare har 4 skrivende journalister.

Utfordringen er selvsagt at de jobber seg ihjel. Selv om de har skribenter i tre forskjellige tidssoner (amerikansk vestkyst og østkyst, samt Australia), så er de på nett døgnet rundt.

Det hadde de imidlertid ikke tengt å gjøre. Med såpass store inntekter, hadde det gått fint å dele skrivingen på flere, og det vil skje den dagen Techcrunch blir solgt til et etablert medieselskap. Grunderfasen er som vanlig litt ekstrem.

Norske medier bør ta lærdom av Techcrunch og de andre bloggbaserte nettmediene. Medieverden forandres raskt, selv om mediebransjen selv holder igjen alt den kan.

Selv om Norge er et lite land, er det ingenting i veien for at man kan sitte og skrive utenfor landets grenser. Nyheter tar ikke pause bare fordi det blir kveld eller natt. Internasjonalt skjer det noe hele tiden, og selv om lesertallene vil forbli relativt lave på nattestid, så kan nyheter som publiseres da fint leses på morgenen også.

Det bor også mer enn nok av utflyttede nordmenn i land som USA og Australia. De kan jobbe på dagtid med å skrive nyheter på norsk. Dette er noe som Are Slettan i NA24.no gjør. Han bor i Connecticut utenfor New York, men skriver på norsk derfra. Dessverre skriver han stort sett kommentarer om norske forhold, og gjøre lite om internasjonale nyheter.

Forandringene kommer i mediebransjen, men det tar tid. Altfor lang tid. En eller annen klok person sa en gang at “det skjer mindre på ett år enn man tror, men mer på ett tiår”. Det er nok sant.

Det som er synd er at mediebransjen venter til endringene tvinger seg frem. Nyhetsbransjen liker tydeligvis ikke nyheter.

  • http://hivand.no Pål H

    Du skriver at “problemet ligger nok mest på politikere som vedtar pressestøtte og lukrative momsfritak til papiraviser. Det er med på å forsinke den naturlige evolusjonen i mediebransjen.”

    Det er helt korrekt. Jeg synes derfor at jeg en gang i året, i alle fall, bør skrive en artikkel om å fjerne pressestøtten. Den sementerer norske medier framfor å bidra til utvikling og demokratisering – slik den er ment.

    Pressestøtten bidrar til unaturlig mange og dårlige aviser og forhindrer derfor en naturlig konkurranse og utvikling av private og uavhengige initiativ. Som bloggere eller andre digitalt baserte gründere.

    Mange gode poenger i artikkelen, Anders.

  • http://lillit.ning.com Iren

    Hei, etter dine emne-stikkord ser det ut som om du kunne være interessert i å ta en titt på dette nettsamfunnet: http://lillit.ning.com. Engasjerte mennesker, fri innmelding med profil, blogg osv. Innholdsrikt forum med høy og vennlig temperatur. Stor sannsynlighet for å bli plukket ut som tidsskriftskribent er en bonus!

    mvh Iren, medredaktør

  • http://nrkbeta.no Øyvind Solstad

    Jeg tror mange “tradisjonelle” journalister glemmer å bruke det sosiale i nettet. Robert Scoble snakker (noen ganger til det kjedsommelige) om det “friend divide” – at de med mange venner på sosiale nettverk får masse gratis informasjon direkte til seg. Dette er en side av det; altså at man får nyheter og tips lynraskt fra vennene sine. Som f. eks. da det var jordskjelv i San Francisco i fjor. På Twitter visste du om det 40 sekunder etterpå. CNN brukte hele 9 og et halvt minutt å melde det.

    En annen side er kontakten med leserne dine. Det er forbløffende få journalister som går inn i debatten som leserne har under saken (hvis avisen i det hele tatt har kommentarfelt, som de som oftest ikke har). Og hvor mange ganger ser du en journalist endre artikkelen sin fordi leserne har kommet med flere opplysninger som gavner saken? Nesten aldri.

    Det er enveis. Og ofte ovenfra og ned.

    Journalister har tradisjonelt vært flinke til å være i kontakt med folk, men på det nye sosiale nettet har de fleste ennå ikke skjønt det enorme potensialet som ligger rett foran dem på skjermen.

    Øyvind Solstad
    Redaktør, NRKbeta.no

  • http://blogg.abrenna.com Anders Brenna

    >Og hvor mange ganger ser du en journalist endre artikkelen sin fordi leserne har kommet med flere opplysninger som gavner saken? Nesten aldri.

    Dette er vanlig, og det er veldig dumt. Selv prøver jeg å være ganske aktiv i våre debatter på digi.no.

    Jeg leser alle debattinnlegg til mine saker, og jeg har plukket opp mye spennende der.

    Hvis jeg har gjort noe feil, så retter jeg artikkelen og skriver en beklagelse i debatten.

    Utfordringen for meg som nettjournalist, er at jeg ikke har tid til å delta så mye som jeg har lyst til. Jobben min er tross alt å gjøre intervjuer og skrive artikler. Jeg begrenser meg derfor til å kommentere hvis jeg selv har gjort feil, hvis det kommer noen saklige kritikker eller hvis en gal påstand får fotfeste.

    Folk som bruker debatten til å skjelle meg ut, ignorerer jeg med mindre de argumenterer godt for at jeg er en idiot.

  • Pingback: Anders Brenna » Blog Archive » Wikipedia-dugnad()

  • Pingback: Anders Brenna » Blog Archive » Creative Commons-lisensierte nettaviser?()