Andreas: Frå artikkelen: “She just jumped into the water and drifted down to the bottom, as if she was going to sleep. That is the worst case scenario for a lifeguard, and is exactly the sort of thing that Poseidon, our Third Eye, is there to deal with. The pool was very busy and the lifeguards were at full stretch. She may well owe her life to the system.”

Badevaktene må fortsatt være kontinuerlig tilstede. Dette er på ingen måte en teknologi som egner seg til å erstatte eller effektivisere.

Jeg har tilbrakt mye av mitt liv i en svømmehall og jeg vet av egen erfaring at det er fort gjort å snu seg bort i feil øyeblikk. Det er jo også skrekkopplevelsen de ffleste foreldre opplever i bassenget eller på stranda. Pulsen stiger raskt før man ser at de er like i nærheten av der de skulle være.

Teknologien er svinedyr nå, men den blir sikkert billigere etterhvert. Da blir den kanskje aktuell også i Norge.

Som en sidekommentar vil jeg nevne at på Tøyenbadet i Oslo så får ikke barn ha på seg svømmeringer i det store bassenget. Det kan høres ulogisk ut, men det er for at foreldre ikke skal la seg lulle inn i falsk trygghet ved å tro at ungen er trygg fordi han eller hun har baderinger. Istedenfor må foreldrene kontinuerlig passe på ungene. Med slike holdninger blant badevakter ville innføring av overvåkningsteknologi i bassenget bare bli et stort pluss.

Hvilke andre oppgaver har badevakten fått, og vil ikke dette kunne medføre at badevakten er lenger bort fra basenget enn før?