Tag Archives: vinkling

Tabloide vinklinger

Idag måtte jeg for andre gang på noen få uker forsvare en av våre vinklinger. Selv om jeg ikke kan eller vil gjøre det hver gang, synes jeg det er både gøy og interessant å ta diskusjonen av og til. Kanskje er det også lærerikt.

I dag var det Øyvind Solstad, redaktøren for NRK beta som reagerte på en sak om Apple, Steve Jobs og menigheten hans.

Allerede nå har jeg trolig provosert ham nok en gang. Han likte nemlig ikke at vi i ingressen brukte følgende ingress: “Neste måneds «gudstjeneste for menigheten» blir den aller siste for selskapet.”

I en Twitter-melding skriver han følgende:

@digi_no Gudstjeneste. Jøss. Lurer på om noen fra Digi har vært på noen av disse keynotene

Jeg har ikke vært der selv, men vi har flere journalister i redaksjonen som har hatt gleden og jeg svarer derfor på tiltale.

@oyvind @digi_no Ja, vi har hatt journalister «over there» i Moscone «kirke» i San Francisco.

Dette resulterer i en interessant meningsutveksling som flere hiver seg på. Johan fra Second Brain sammenligner oss med Se & Hør:

@oyvind Joda, men å overdrive en stereotypi skapt av media selv er jo kjent (og slett) journaliststrategi. Se til VG, Tabloid, Se&Hør… etc

Og Martin Bekkelund fra Friprogsenteret klinker til på returen:

@oyvind @abrenna Det er vel ikke første gang Digi.no slurver med overskrifter

Akk ja. digi.no, den useriøse nettavisen som skriver om IKT-bransjen. Vi bedriver slett, stereotyp og slurvete journalistikk.

Kritikken i seg selv bryr jeg meg ikke om. Til det er den altfor mild i forhold til hva jeg har fått høre på telefonen et par ganger.

Når jeg likvel velger å svare, og å ta til motmæle, så er det fordi dette er oppegående mennesker og fordi det er en god anledning til å forklare litt om hvordan journalistikken generelt, og vår spesielt, fungerer. Som jeg alltid sier: “Det finnes ingen bedre anledning til å markedsføre hvor flink man er, enn når man får kritikk”.

Med det som utgangspunkt har jeg definitivt gjort det vanskelig for meg selv. Jeg forteller at jeg skal «manipulere dere» med markedsføringsprat, og så prøver jeg å gjøre det etterpå. Når jeg likevel velger å si det i klartekst, så er det fordi jeg oppriktig tror på det jeg sier, og fordi jeg vil ha argumentene for og imot frem på bordet, istedenfor å følge en «vinn diskusjonen for enhver pris»-strategi.

Forøvrig merket jeg meg en interessant tittel i dagens papirutgave av Aftenposten: “SAS i nærkamp”.

Tittelen kan kanskje tyde på at også flyselskapene sliter med pirater, men det var ikke tilfelle. Selskapets ledelse er i «nærkamp» med sine ansatte, fagforeningene. Hørte jeg noen rope «Se & Hør!»?

Nei, jeg gjorde ikke det, og jeg ser heller ingen grunn til det. Aftenpostens journalist skrev en interessant sak, og han ønsket at leserne skulle ta seg tid til å lese den.

Mange går rundt og tror at nettaviser er ekstremt tabloide for å «lure» leserne til å klikke på en sak. Det finnes selvsagt eksempler på det, men det blir feil å si at det er vanlig praksis.

Alle journalister ønsker at saken skal bli lest, og på nettet kan vi enkelt og greit måle hvor mange som leser en sak. Vi danner oss også et inntrykk av hvor godt den blir likt, hvor mye den betyr og om den holder god nok kvalitet når vi leser hva våre lesere skriver om den i debatten under artikkelen.

Dessverre er det ingen sammenheng mellom hvor god eller viktig en sak er, og hvor godt lest den blir. Hvis det er en korrelasjon, så er den trolig negativ. Jo lengre tid og jo mer arbeid som er lagt ned i den, jo færre lesere. Det er selvsagt å sette det på spissen, for virkeligheten er ikke helt slik, men en kort «tullesak» som skrives på under 5 minutter kan fort bli dagens klikkvinner.

Nå deles det ikke ut diplomer med påskriften «Dagens klikkhore» til journalistene, men TNS-Gallup har noe som ligner på «Dagens klikkhorehus». Det heter Topplisten.

Det er dessverre slik at denne listen i stor grad avgjør hvem som blir vinnere og tapere i den norske nettmedieverdenen, men den er heldigvis ikke den endelige fasit. Jeg tror ikke jeg avslører for mye når jeg forteller at vi trolig har bedre tall enn mange som er markant større enn oss.

Det greier vi fordi vi er en nisjepublikasjon som følger en nisjestrategi. Vi har definert IKT-bransjen som vårt område, og vi skriver om og for denne bransjen.

Stoffområdet vi dekker er alt fra «kjedelige lisensbetingelser» til ny og fancy «must have»-teknologi. Begge deler må med. De tunge fagnyhetene og de lette friske sakene blir publisert side-om-side med hverandre. Det gir en komponert balanse, og på gode dager dekker det våre leseres nyhetsbehov.

På dårlige dager har vi en for stor overvekt av det ene eller det andre. Mange tunge saker som blir dårlig lest er en dårlig dag, og det samme er dager med mange lette saker som blir godt lest.

Det beste for oss og for leserne hadde vært om vi hadde mange tunge saker som ble godt lest. Da mener jeg ikke tunge som i slitsomt arbeid, men tunge som i faglig tyngde.

Enten man liker det eller ikke, så er nyheter underholdning. Det er en positiv type underholdning fordi leserne blir sittende igjen med økt kunnskap om området som dekkes.

Vi kan ikke sette nyhetene på en pensumliste og forlange at våre lesere leser de uavhengig av hvordan de er skrevet og hvordan de er vinklet med tittel, ingress og forsidebilde. Vi må «selge» saken som interessant for våre lesere.

Dette er tungt å svelge for mange, spesielt for journalister og for medie-purister. Salg er noe negativt, noe ondt som vi må ta avstand fra. Alle saker skal liksom stå helt på sine egne ben.

Det er så misforstått som det kan gå an å bli. Salg er bra, salg er nødvendig og alle ønsker å bli solgt til. I vårt tilfelle er vi en nettavis som tilbyr saker til våre lesere. Vi ønsker å «selge inn» våre saker slik at flest mulig setter pris på de.

Akkurat som de fleste andre selgere i andre bransjer er vi avhengig av mersalg ved neste korsvei, så vi er nødt til å gjøre vårt beste for å gjøre kundene/leserne fornøyd med varene/artiklene de allerede har kjøpt/lest.

Det betyr at vi ikke kan basere vår virksomhet på å lure leserne til å lese saker på falske premisser, selv om noen nettaviser kan slippe unna med det en stund.

På den annen side kan vi heller ikke være naive kjøpmenn. Vi kan ikke gjemme de kule varene langt inne i butikken, mens de kjedelige varene står på stativet utenfor. Isåfall vil butikken stort sett være tom.

Det er derfor viktig for oss å finne en god balansegang mellom innbydende vinkling, og godt relevant stoff. Den balansegangen vil vi av og til bomme på, og slik må det være. Den som ikke prøver, kan ikke treffe blinken.

La oss ta en titt på vinklingen til dagens “kontroversielle” sak:

gudstjeneste-for-menigheten

Har vi lurt leserne til å klikke seg inn på denne artikkelen?

Jeg klarer ikke å se at vi har gjort det. Vi har gjort det klinkende klart hva artikkelen handler om med en veldig informativ tittel. I ingressen tilater vi oss å beskrive denne årlige konferansen som en «gudstjeneste for menigheten».

For de som har fulgt med på ryktene før disse konferansene, og den vanvittige stemningen rundt dem så kan da ikke dette komme som manna fra himmelen?

Vi snakker tross alt om en mobiltelefon som i USA har fått kallenavnet «Jesus phone».  Et kjapt Google-søk på uttrykket avslører at det gir hele 74.100 treff hvis man setter begge ordene innenfor anførseltegn, og 5,14 millioner treff hvis man søker på “jesus iphone”.

Jeg skal innrømme at DET er skremmende, men det må også kunne sies å være et argument på vår side i spørsmålet om det er upassende og “usaklig” å bruke uttrykk som «gudstjeneste for menigheten» i en litt humoristisk ingress.

Vi KUNNE selvsagt skrevet “Neste måneds Macworlds-konferanse blir den aller siste for selskapet.”, men jeg kan ikke se at det er kritikkverdig å bruke vår ingress istedenfor.

Det er ihvertfall ikke grunnlag for å bruke beskrivelser som “slurv med overskrifter” og “slett journalistikkstrategi”. Spesielt ikke når vi har tatt denne rundansen for bare noen få uker siden.

I forbindelse med at Asus droppet å selge sine små netbooks med Linux som en følge av nesten fraværende etterspørsel, skrev vi en sak om dette med tittelen: “Norge vil ikke ha Linux“.

Dette falt Martin Bekkelund tungt for brystet, og han skrev derfor et blogginnlegg om det på Friprogsenterets blogg. Innlegget starter med følgende:

Det er nesten provoserende å lese hvordan journalister klarer å formulere overskrifter så feilaktige at de blir direkte misvisende, slik som i dette tilfellet.

Som sagt ved flere ganger tidligere er jeg ikke redd for kritikk, og jeg synes det er helt på sin plass at man skriver det hvis man mener det. Jeg tok meg derfor tid til å svare, flere ganger, på denne bloggen:

Jeg skrev ikke artikkelen, men jeg desket saken og det var jeg som formulerte den tittelen. Den står jeg inne for.

Hvis Asus må droppe å selge Eee med Linux fordi markedet i Norge og Norden ikke vil ha det, så er det dekkende å skrive at Norge ikke vil ha Linux. Dette ble også fremhevet i ingressen.

At noen er uenige aksepterer jeg selvsagt, men nå har ihvertfall jeg sagt meg uenig i dette blogginnlegget :-)

Vi ble ikke enige, så jeg fortsatte.

Det er alltid flere måter å vinkle en sak på. Jeg er fornøyd med min vinkling.

Tittelen sier at “Norge ikke vil ha Linux” og ingressen sier “Nesten ingen i Norden kjøper Linux- bærbare, og Asus gir opp.”

Asus’ Linux satsning er den mest ambisiøse Linux-satsningen på klientsiden hittil i Norge. Når den feiler, så er det en klar indikasjon på at nordmenn generelt ikke er klar for Linux.

Forøvrig har jeg en bærbar PC med Ubuntu, og min far kjøpte en Eee med Linux og er godt fornøyd, men når vi rapporterer forholder vi oss til hva som er nyheten – ikke hva vi privat mener.

Det kom også noen forslag om hva vi som journalister “burde” ha gjort, og de svarte jeg også på:

@Martin
>Jeg synes vinklingen er alt for unyansert til at artikkelen har noen verdi.

Det står du selvsagt i din fulle rett til å mene, akkurat som jeg er i min fulle rett til å være uenig.

>Det stilles ingen spørsmålstegn ved hvorfor Asus trekker maskinen fra markedet. Har for eksempel Asus markedsført seg riktig? Gir de opp for lett i et vanskelig marked? Har Norge vært et nedprioritert område for Asus’ markedsavdeling?

Isolert sett er dette gode spørsmål, men de hører mer hjemme i en eventuell oppfølgerartikkel. Saken vi skrev står godt på egne ben, og det at noen (dere) er uenig i vinklingen er ikke noe vi verken kan eller vil bry oss om.

Jeg bryr meg aldri om en sak er positiv eller negativ, så lenge det er en god sak. Det mener jeg at vår Linux-sak er. Jeg nøyer meg derfor med å kommentere at jeg er uenig med deg og deres vurdering.

Tilslutt gjorde jeg et spedt forsøk på å forklare litt om hvorfor vi skriver på måten vi gjør:

Vi forsøker å skrive om fagnyheter på en interessant måte. Dersom vi skulle fulgt din oppskrift med «Asus stopper salg av Linux-maskiner i Norge» i alle saker, så ville innholdet vårt blitt veldig tørt og kjedelig.

Forøvrig synes jeg det er artig å se at det ble mange livlige kommentarer rundt dette, både hos oss og i ander IT-publikasjoner, og at reaksjonene i disse debattene fikk Asus til å snu.

Ville reaksjonene fra debattdeltagerne og fra Asus blitt den samme hvis vi hadde fulgt ditt «råd»?

Forøvrig kommer vi med enda en oppfølger rundt dette i løpet av dagen. Det betyr at vi har skrevet ganske omfattende om dette med totalt fire saker.

Forøvrig er det litt artig at Journalisten.no drar frem dette blogginnlegget nederst i denne saken:
http://www.journalisten.no/story/55816

Dette slo tydeligvis ikke inn, ettersom den «etablerte sannhet» om vår tabloide journalistikk og unøyaktige tittelbruk dras frem på nytt igjen når noen andre ikke liker uttrykk vi bruker.

Martin er en smart og fin fyr som det er gøy å diskutere med, og vi har vel begge konkludert med at vi er uenige om dette uten at det er noe problem.

Det som fascinerer meg med denne, og andre mer kontroversielle saker jeg som journalist står oppe i, er hvor bra det er når vinklingen går den “riktige veien” og hvor galt det er når vinklingen er “helt feil”.

Jeg la ut to eksempler på Twitter:

@MartinBekkelund Var disse også usaklige: “- IT-bransjen rømmer fra Standard Norge” og “- Norge stemte nei til OOXML”? Mange mente det.

I mange saker får jeg keft fra begge sider. Det skjedde sist i en lengre artikkelserie om Norges Miljøvernforbund og MTU i forbindelse med at Kurt Oddekalv demonterte/saboterte (to forskjellige sannheter) en basestasjon. Førstnevnte gikk hele veien til PFU, men vi vant en klar seier.

Som journalister etterstreber vi å formidle nyheter uten å blande inn våre egne personlige meninger om sakene vi rapporterer. Vi greier det kanskje ikke så godt som vi håper og selv tror, men ønsket om å klare det er ihvertfall tilstede.

Det er et problem når vi ikke klarer å være balanserte, men det er også et stort problem når vi er for krampeaktige i et forsøk på å være millimeterrettferdige. Det gjør oss tannløse, og det fremprovoserer ingen reaksjon.

Når noen blir forbannet over en vinkling så er det en god ting, og spesielt på nettaviser. Vi kan følge opp med nye opplysninger i nye saker som publiseres fortløpende, og de som er uenige i vår vinkling kan si det høyt og tydelig i debattforumet. Det gjorde de da også i denne “kontroversielle” saken om «gudstjenesten i menigheten».

Her følger noen utdrag:

Det virker bare platt og usaklig, og en type “journalistikk” man heller forventer av itavisen eller se&hør. Veldig tynt, digi.no, og kanskje ikke noen smart måte å henvende seg til en liten, men økende del av lesermassen!

Alle var ikke enig:

Jeg synes ikke artikkelen overdriver. Bare medlemmer av menigheten reagerer vel på en slik ordbruk.

Disse seansene fremstår jo som vekkelsesmøter og Steve Jobs som predikant. Er helt enig med journalisten.

Wow, snakk om å føle seg tråkket på tærne!! smile.gif

Ordbruken du så sterkt reagerer på har vært vanlig i bruk om den aktuelle messen i mange år allerede, så dette er ikke noe nytt digi.no har funnet på. Fra mitt synspunkt ser det ut som om begrepene har truffet veldig nær sannheten, og det svir tydeligvis litt for de berørte.

Jeg skal ikke påstå at det var et flertall av leserne som støttet oss. Meningene var delte.

Det kan ofte synes som om digis redaksjonelle motivasjon for vinkling på stoff omkring Apple er det noen så treffende har kalt “a hit whore”, hvor formålet er å skape mest mulig diskusjon/rants i forums, for derved og oppnå flere hits og annonsevisninger.

Det jeg derimot skal påstå er at vi var i vår fulle rett til å bruke uttrykket, og at det var veldig god dekning for det. Hvis andre ønsker å formulere seg annerledes, så er det fritt frem på egen blogg eller på egen nettavis.

Nå har jeg brukt litt tid på å besvare denne kritikken, og jeg er instilt på å fortsette diskusjonen dersom det kommer flere innspill. Det forutsetter at det kommer argumenter og ikke bare ubegrunnede vedtatte “sannheter”.

Forøvrig er det sikker nok å “ta meg “på her ettersom jeg skriver litt langt. «Feel free», jeg er ikke skuddredd og jeg sletter ikke innlegg på denne bloggen med mindre de bryter norsk lov.