Tag Archives: vg

VG’s mest engasjerende artikler

Første halvår er straks over, og jeg bruker anledningen til å spørre Gravemaskinen om hvilke saker som var de mest engasjerende i VG hittil i år (2011):

  1. Dommedagsprofet: Jeg bommet med fem måneder
  2. Ungdom onanerte i medelevers brownies
  3. Amerikaner (19) i dameundertøy skal ha drept naboens pygmegeit
  4. Dommedagsprofet: Jorden går under lørdag
  5. – Lubne lever lengst
  6. Gutt (13) holdt fanget i hundebur, drept og begravd i sement
  7. Norge innfører datalagringsdirektivet
  8. Obama bin Laden skal være død
  9. Nadia gir bort alle konfirmasjonspengene
  10. Her får anda Veranda politieskorte over veien
  11. Vulkanutbrudd på Island
  12. Her slår læreren elevene sine
  13. Forskning: Mer miljøvennlig å ha SUV enn schæfer
  14. Nå kommer sommeren
  15. En liten historie om luft og kjærlighet
  16. VGTV direkte – i tilfelle jorden går under
  17. Ektepar fikk villsau i tv-kabelen
  18. Maria Amelie: – De bør si unnskyld
  19. – Hundeeier satte fyr på sin egen hund
  20. Har du sett et mer spektalulært straffespark?
  21. – Folk på vestkanten blir stadig penere enn på østkanten
  22. Krekar blir henrettet ved Irak-retur
  23. «Jackass»-stjerne døde
  24. Tykk og sunn bedre enn tynn og utrent
  25. Obama: Osama bin Laden ble drept på søndag

Listen genereres automatisk ut fra måleparametere hentet ut via sosiale medier, og et kladdeutkast av artikkelen ble publisert direkte fra et script jeg sitter og jobber med. Tanken er å la Gravemaskinen lage kladdeutkast med de mest interessante statistikkene, for så å fylle ut med kommentarer og tekst på tradisjonelt vis.

Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom hvilke saker som er mest lest og hvilke som har skapt mest engasjement i sosiale medier, men det er en viss korrelasjon. Dette er en algoritme på et relativt tidlig stadie, men den er allerede ganske god til å plukke ut de mest engasjerende sakene på dagsbasis, og så vidt jeg kan se er det trolig en god korrelasjon med det jeg vil anta er mest lest.

Nå blir det litt arbeid med å finjustere algoritmen, samt legge på ytterligere variabler slik at det blir mulig å identifisere dagens “snakkiser” på tvers av nettaviser med forskjellig størrelse.

Dette er forøvrig ett av mange eksempler på det vi kaller “journalyse”. Journalyse er et ord satt sammen av analyse og journalistikk, og vi bruker det som et begrep for å beskrive analyser av journalistisk innhold. Det er noe jeg jobber en del med i forbindelse med Gravemaskinen.

Beautiful journalistikk

Journalister på jakt etter klikkvinnere burde kanskje være kvalifisert til stille kritiske undersøkende spørsmål om klikk?

26. oktober 2009 sendte Beautifulpeople.com ut en pressemelding der de fortalte norsk og internasjonal presse at de var et datingnettsted som kun aksepterte pene mennesker. Den gikk rett hjem i redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet, TV2 og Stavanger Aftenblad, og dette ble dagens mest leste artikkel på flere nettaviser.

Dette var imidlertid ikke nok for det danske nettstedet, og 10. november 2009 kom de med en ny pressemelding der de fortalte at 1,8 millioner personer hadde blitt avvist fordi de var for stygge. Der fortalte de blant annet at norske vinner var blant verdens peneste, og at de toppet listen over hvem som ble akseptert. Vi norske menn er derimot for stygge, og vi ble stort sett avvist.

Man kan stille spørsmål om dette er nyhetsverdig ut fra at dette er kjent informasjon, men norsk presse bet på nok en gang, og det var ikke bare tabloidene. NRK.no ledet an med en artikkel skrevet av 2 journalister, og et kjapt søk viste at saken ble slått opp av 21 norske nettaviser den dagen. Nok en gang ble Beautifulpeople.com dagens klikkvinner i presse-Norge.

Kritiske undersøkende spørsmål

Fra et presseståsted er det muligens andre spørsmål som burde stilles. Selv stilte jeg spørsmål ved det abnorme tallet på antall avvisninger.

Hvis 1,8 millioner personer er avvist fordi de er for stygge, må det nødvendigvis ha vært flere enn 1,8 millioner som forsøkte å registrere seg på datingnettstedet. Isåfall må nettstedet ha hatt mer enn 1,8 millioner unike besøkende. Alternativt kan noen desperate wannabees ha gjort mange forsøk på å registrere seg med forskjellige brukernavn eller bilder, men det betyr uansett at beautifulpeople.com måtte hatt mer enn 1,8 millioner sidevisninger.

I Norge er det TNS-Gallup som leverer de offisielle besøkstallene for norske nettsteder, men noe tilsvarende eksisterer ikke for Beautifulpeople.com. Det er imidlertid mulig å få et estimert tall med utgangspunkt i nettjenesten Alexa. De henter ut statistikk for alle nettsteder på internett, og selv om tallene er heftet med usikkerhet, gir de en god pekepinn.

En tommelfingerregel fra Silicon Valley’s gründermiljø sier at hvis du treffer med riktig antall nuller, så har du gjort et godt estimat. En kryssjekk mot de største norske redaksjonelle nettstedene viste at det var et avvik på ca. 20-30 prosent på sidevisninger mellom TNS-Gallup og Alexa i november 2009, altså godt innenfor. På antall unike brukere var avviket mye større, men sidevisningstallene viste ihvertfall hvilket nivå det var snakk om, og det er godt nok til å sjekke ut Beautifulpeople.com’s påstand om 1,8 millioner avviste stygge mennesker.

3 journalisttyper

Det finnes 3 typer journalister: De som skjønner matte, og de som ikke gjør det.
Ettersom flertallet trolig hører hjemme i sistnevnte kategori, skal vi vente litt med tallene, og isteden vise en graf som viser trafikkutviklingen til Beautifulpeople.com i september til november 2009:

Selv uten å kunne så mye matte, er det ganske lett å se at noe er galt med påstanden til Beautifulpeople.com. Frem til 26. oktober (den første pressemeldingen) er det knapt nok registrert trafikk på nettstedet. Da pressemeldingen ble sendt ut (og pressen kjørte sak på den) spratt besøkstallene opp, for så å falle markant igjen. Deretter fikk trafikken et enda større løft da den andre pressemeldingen (“Avviser 1,8 millioner stygge personer”) gikk sin seiersgang i både norsk og internasjonal presse.

Grafen avslører dermed at pressen har gått på en bløff og gitt et useriøst nettsted mye ufortjent reklame på falskt grunnlag. En gjennomgang av besøkstallene der undertegnede kryssjekket Alexa og TNS Gallup med en liten utregning, viste forøvrig at Beautifulpeople.com ikke en gang har hatt 1,8 millioner sidevisninger totalt siden domenet ble registrert 6. mars 2000.

Det tok forøvrig under en halvtime å avsløre Beautifulpeople.com’s bløff, og Institutt for Journalistikk gjorde en egen undersøkelse i slutten av november 2009. Likevel fortsetter norsk presse å bite på de falske pressemeldingene. I januar kunne f.eks. Dagbladet m.fl. fortelle sine lesere at 5.000 medlemmer var blitt kastet ut fordi de hadde lagt på seg for mye i juleferien…

Er det så farlig?

I seg selv er ikke en enkeltsak om beautifulpeople.com et stort problem for pressen, og selv med en serie artikler om datingnettstedet på falskt grunnlag, er det ingen grunn til å hevde at pressen med dette går nedenom og hjem. På kort sikt overlever pressen absolutt alle blundere som måtte begås. Problemet er den langsiktige effekten av å systematisk publisere irrelevante artikler på falskt grunnlag fordi de er klikkvinnere.

Noe av den beste journalistikken som gjøres i Norge, gjøres i de tabloide nettavisene. De har vært på nettet lenge, og har opparbeidet seg mye kunnskap om hvor viktig internett er for samfunnet vårt. Problemet deres er at de ikke blir tatt seriøst når de kommer med gode seriøse artikler. For det første nedprioriteres disse på forsiden av tabloide klikkhalliker (frontsjefer, utgavesjefer og nettredaktører), og for det andre tror verken leserne eller resten av presse-Norge på det som står der før noen andre «seriøse redaksjoner» selv har undersøkt saken.

Nettavisenes merkevare er dessverre heftet med så store assosiasjoner til tabloid klikkhoreri at det vil ta lang tid å rett opp skaden. Merkevarebygging tar lang tid, men de som lykkes belønnes med trafikkvekst, bedre betalt for annonseplassene og i noen tilfeller også abonnementsinntekter.

Problemet er at fristelsen for kortsiktig gevinst blir for stor når klikkstatistikken tilsynelatende gir nettavisene umiddelbar belønning.

Alt er målbart på nettet, men få gidder å måle de langsiktige effektene. Det styres for mye etter kortsiktige klikkstatistikk, og selv spisskompetansen på trafikktall brukes ikke til å stille kritiske spørsmål når dagens klikkvinner kommer servert på et fat.

 

Denne artikkelen er tidligere publisert som kommentar i papirutgaven av Kampanje. Jeg har tatt den frem og republisert den her på min blogg etter at VG Nett gikk på limpinnen til Beautifulpeople.com – igjen.

Les også hva Graverne ved IJ skrev om Beautifulpeople.com.

VG er forøvrig ikke alene denne gangen heller:

Nyhetsdøgnet med Osama Bin Laden

Det ble mange artikler om Osama Bin Laden i norske nettaviser mandag 2. mai 2011, og for meg var det en passende anledning til å teste en ny funksjon i Gravemaskinen.

Sent i går kveld la vi inn en ny funksjon som gjør det mulig å lage en rekke rapporter sortert på timene i et døgn. Den kan brukes på alle variablene og måleparameterne vi bruker til å lage redaksjonelle samfunnsregnskap i våre journalyser.

Ved å søke på “Osama Bin Laden” i noen utvalgte norske nettaviser får jeg frem en slik graf:

Her ser vi at norsk presse raskt hev seg rundt tidlig på morgenen da nyheten ble kjent. De første artiklene kom i firetiden på morgenkvisten og da klokken passerte 07:00 var det fullt publiseringstrykk.

Med unntak av en liten lunsjpause rundt 12:00-13:00 holdt det seg jevnt til langt ut på kvelden. Da gikk nettavisene litt på tomgang i timen fra 21:00-22:00 før de igjen produserte for fullt frem til midnatt.

Tidligere har vi hatt muligheten til å aggregere denne informasjonen over en periode for så å spre den utover døgnets timer. Det nye nå er at vi kan isolere rapporteringen for hvert enkelt døgn slik at vi både kan gå tilbake til spesifikke dager og også se dagen i dag i tilnærmet sanntid.

Dette blir forhåpentligvis en nyttig og mye brukt funksjon i redaksjonene fremover. I dette eksempelet har vi valgt en relativt enkel og standard vinkling med fokus på antall artikler som inneholder et navn, men tilsvarende rapporter kan også genereres for å vise f.eks. kildevariasjon, tekstlengder og språkbruk.

Kommentatoren som ikke kan skrive

Jeg trodde min irritasjon over de håpløse kommentarartiklene til Frithjof Jacobsen i papiravisen VG var et resultat av at jeg sjeldent er enig med ham.

Det ligger jo i menneskets natur å like de vi er enige med, og mislike de som mener noe annet enn oss. Ingen liker å innrømme dette, og jeg er på ingen måte unntaket som bekrefter regelen.

I mine øyne er Frithjof Jacobsen en av Norges mest kunnskapsløse kommentatorer, og jeg har flere ganger lurt på om det i det hele tatt er noen som leser gjennom det han skriver. Om det ikke gjøres før papiravisen går i trykken, så burde i hvert fall noen i VG-huset ta seg tid til å lese det etterpå.

Med et slikt negativt utgangspunkt, er det ikke overraskende at jeg også i dag er kritisk til hans siste publiserte kommentarartikkel. Han er jo en meningsmotstander, og meningsmotstandere må jo nødvendigvis være på bærtur.

Eller må de det?

I dag er jeg faktisk 100 prosent enig i alt Frithjof Jacobsen skriver. Han kritiserer måten utenriksminister Jonas Gahr Støre “snur seg i salaten”, og jeg er helt eni…

Stopp! Vent litt…

Heh?!? “snur seg i salaten”?

Hva mener han med det?

Jeg tror jeg må google dette uttrykket:

8 treff i Google. Alle er Frithjofs. Selv toppresultatet i debattsidene hos Aftenposten er en henvisning til Frithjofs blogg.

Jeg tror jeg skjønner det nå. Frithjof har tråkket i salaten.

Det var kanskje ikke det han mente, men det var det han gjorde.

Jeg skal ikke dermed ty til en forhastet konklusjon om at hans kommentar i dag ikke inneholder interessante betraktninger. Tvert i mot.

Når jeg holder hånden over tittelen, og leser teksten synes jeg den er både god og interessant. Frithjof har gjort en god jobb med å plukke relevante sitater, og sette de opp mot hverandre. Det er leservennlig, og poengene kommer særdeles klart frem.

Det er først når jeg kommer til setningen Frithjof selv har skrevet, at det går i ball:

Det kunne vært fristende å stoppe denne kommentaren her.

Allerede i neste setning, før avsnittet er slutt, begynner jeg å lure på det noen sier om “led meg ikke inn i fristelsen” er et godt råd. Etter å ha lest resten av kommentaren er i hvert fall ikke jeg i tvil om at Frithjof burde gitt etter for sin egen fristelse.

Folk får lese det selv, men jeg reagerer i hvert fall på det platte språket og fraværet av momenter i resten av teksten. Dessuten lurer jeg på hva “ekte Størister” er for noe, men jeg er ikke nysgjerrig nok til å gidde å google det.

At Frithjof ikke kan skrive, er jo noe jeg “vet” fra før. Han er jo en meningsmotstander, og meningsmotstandere skjønner jo ingenting.

Det var sannsynligvis bare derfor jeg reagerte da han kalte Georg Apenes for et “vandrende syrebad” i en av sine kommentarartikler like før jul.

At det var i en kommentarartikkel om hvor ufin språkbruk vi DLD-motstandere brukte mot de stakkers tilhengerne av Datalagringsdirektivet, har nok også påvirket min negative innstilling til Frithjof og det han skriver.

Jeg erkjenner derfor at jeg muligens “snur meg i salaten” når jeg nå endrer syn og skryter poengene i dagens VG-kommentar signert Frithjof Jacobsen.

Det sitter langt inne å innrømme at jeg har tatt feil av Frithjof, men rett skal være rett. Han har evnen til å skrive noe med substans, og dagens artikkel viser jo at selv han kan komme med en gjennomtenkt mening. At han ikke kan skrive, får så være.

Selv om det gleder meg å se at denne logrende puddelen evner å bjeffe litt mot sin utenriksminister, så blir jeg samtidig litt trist av tanken på at han i denne saken står på min side. Det kjennes litt ubehagelig, og det gjør meg usikker på om jeg har tenkt nøye nok gjennom hva jeg mener om utenriksministeren.

Forhåpentligvis finner Frithjof Jacobsen raskt veien tilbake til “fienden”. Så fort Støre og de “ekte Støristene” har kommet seg ut av salaten og gitt ham et skikkelig bein med litt kjøtt på, så begynner begynner vel denne puddelen å logre igjen.

VG’s artikler om skattelistene

Onsdag ble skattelistene lagt frem, og jeg fulgte med på pressens dekning gjennom Gravemaskinen.

I løpet av dagen la jeg ut lister med oversikt over hvilke nettaviser som hadde publisert flest artikler. Med noen forbehold om at noen artikler kanskje ikke har kommet med, ser resultatlisten for onsdag 20. oktober 2010 slik ut:

Dette er en relativt enkel form for analyse som jeg mener gir et nyttig overblikk, men det å bare telle antall artikler er ikke godt nok til å vurdere pressedekningen. Jeg har derfor plukket ut en enkelt redaksjon og tittet på litt flere måleparametere.

Her er en oversikt over VG’s 22 artikler om skattelistene dagen de ble lagt frem:

Nok en gang må jeg ta et lite forbehold. Vi hadde en bug som gjorde at noen artikler falt ut, og selv om vi tror alle nå er med, så kan det fortsatt være at det er noen som mangler.

Utfordringen med tabellen ovenfor er at den er vanskelig å illustrere på en oversiktlig måte. Jeg har derfor forsøkt å lage denne interaktive grafen:

[Interaktiv MotionChart grafikk]

Her kan du selv velge parametere, samt artiklene du er interessert i. Som en følge av at denne illustrasjonen er laget i Flash, og at den er litt ustabil, vedlegger jeg den også som et bilde:

Kom gjerne med tips om andre graf(er) som er bedre egnet, eller med andre innspill om hvordan vi bør illustrere slike rapporter.

Vi jobber på spreng med å legge dette inn som en standardfunksjonalitet i Gravemaskinen, men det må virke i praksis før vi kan gjøre selve implementeringen.