Tag Archives: Twingly

Teknisk Ukeblad kjøper 3 blader

Fagpressen melder at vi kjøper 3 blader. Det dreier seg om Prosessindustrien, Teknologi & verkstedindustri og Automatisering.

Disse publikasjonene fokuserer hovedsaklig på bladene, men har hver sine nettsteder. De vil bli oppdatert etterhvert, men TU.no har førsteprioritet og vi nøyer oss derfor med å implementere Twingly i første omgang. Det skjer trolig i neste uke.

Er det viktig å lenke til blogger?

Teknisk Ukeblad har implementert Twingly på TU.no, og det betyr at vi automatisk lenker til alle bloggere som lenker til oss.

Alt bloggerne trenger å gjøre, er å legge inn et ping (http://rpc.twingly.com/) i listen over pingtjenester som bloggen skal kontakte hver gang et nytt innlegg publiseres. Pål Joachim Olsen i DinSide Data har skrevet en god forklaring på hvordan man gjør det, og når man har gjort det en gang virker det på tvers av alle norske nettaviser som bruker Twingly. Etter det er det bare å lenke i vei.

Som vi skrev i et tidligere blogginnlegg her på Teknisk Beta, regner vi dette som et viktig skritt på veien for å gjøre Teknisk Ukeblad til en nettavis som er tett integrert med resten av internett. Det var da også hovedpoenget i en pressemelding som gikk ut til utvalgte medier med fokus på mediebransjen:

PRESSEMELDING:

Teknisk Ukeblad lenker til bloggere
– Nettaviser kan ikke bare være nettsteder man besøker på nettet. De må bli en integrert del av internett. Teknisk Ukeblad tar konsekvensen av det, og lenker nå til alle blogger som lenker til TU.no, sier Anders Brenna, nettsjef i Teknisk Ukeblad.

Teknisk Ukeblad implementerer den svenske nettjenesten Twingly som automatisk legger en lenke til bloggene under artiklene. Flere norske nettaviser har innført Twingly, blant annet Dagbladet, VG og nettstedene til Aller Internett.

– Vi har fulgt tett med på hva norske bloggere skriver om, og ser at nettaviser med seriøst faglig innhold tiltrekker seg en helt annen type bloggere enn lettere underholdningsnettsteder. I Teknisk Ukeblad skriver vi om teknologi, næringsliv og politikk, og vi tror mange seriøse bloggere vil sette pris på at vi legger tilrette for et godt samspill mellom vår journalistikk og deres kommentarer, sier Anders Brenna, nettsjef i Teknisk Ukeblad.

Han har vært en aktiv blogger siden 2003, og er ikke redd for at useriøse bloggere skal spamme TU.no med useriøse lenker.

– Jeg skal personlig lese alle bloggene som lenker til TU.no, og vil luke ut de useriøse. Dessuten skal jeg aktivt delta i nettdebatten, gjennom å kommentere på bloggene og ved å trekke frem gode kommentarer på bloggene som lenker til oss. En slik dialog med leserne er nøkkelen til en god nettdebatt, sier Anders Brenna, nettsjef i Teknisk Ukeblad.

Å lenke til bloggere er bare ett av flere grep Teknisk Ukeblad gjør for å integrere TU.no tettere med resten av internett. Nylig ble bedriftsbloggen Teknisk Beta lansert, etter inspirasjon fra NRKbeta, og leserne kan få de siste nyhetene fra TU.no på Twitter.

For ytterligere kommentar, kontakt Anders Brenna, nettsjef i Teknisk Ukeblad: 900 77 860 / anders.brenna@tu.no

Se også:
http://tu.no
http://tekniskbeta.no
http://twitter.com/teknisk

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg er uerfaren med å skrive pressemeldinger (come to the dark side luke). Etter å ha mottatt det som føles som millioner av dem, trodde jeg det skulle være ganske enkelt å skrive en egen. Det var det tydeligvis ikke, for ingen fattet interesse.

Det viktigste jeg har lært etter som journalist er å spørre, så jeg ringte noen av de og ba meg om den harde og brutale sannhet om hvorfor den ikke var interessant for dem. Dette er noe alle PR-folk gjør rutinemessig, men det kan være ganske irriterende til tider. Spesielt når man ringes opp fra folk som helt tydelig har en kvote på antall journalister de skal ringe for å dokumentere at de gjør jobben sin. Jeg unnskyldte meg med at det var min første pressemelding, og lovte at jeg ikke skal bli en masende idiot.

Det første svaret jeg fikk var at journalisten ikke har hatt tid til det i dag. Det kan være en standardunnskyldning, men jeg har brukt den selv i dag og vet at det kan være 100 prosent sant. Jeg velger derfor å tro derfor at det var grunnen.

Det andre svaret var at det ikke var spennende nok. Det var tamt og kjedelig, og nok en “vi er så flink på …”-sak. Brutalt og ærlig, og det liker jeg. Vi pratet imidlertid litt mer om det, og da jeg kom innpå hva jeg ser som det naturlige neste skrittet ble jeg spurt om å skrive en kronikk om det. Det er jo litt kult, og det tyder ihvertfall på at vi er på rett spor, selv om vi foreløpig ikke har kommet langt nok til at det har medieoffentlighetens interesse.

Å legge ut en pressemelding som ikke virker føles litt taper-aktig, men jeg er villig til å bli stemplet så lenge jeg lærer litt av det. Og fordi jeg ikke skjønner det, tillater jeg meg å spørre. Jeg innbiller meg fortsatt at dette burde være interessant stoff for mediebransjen, spesielt etter alle debattene om nettdebatt som har gått de siste dagene, ukene og månedene.

Som jeg skrev i mitt svarJohn O. Egelands kommentarartikkel om den nye medieøkonomien, så mener er jeg av den oppriktige oppfatning at journalistikken må kobles opp mot blogger og andre sosiale nettverk. Hvis det gjøres på den riktige måten, det vil si i dialog med lesere, bloggere og andre kommentatorer, så tror jeg det vil resultere i en kvalitetsfremmende og lærerik nettdebatt.

Jeg trodde derfor at utsagn som dette burde være aktuelt:

– I Teknisk Ukeblad skriver vi om teknologi, næringsliv og politikk, og vi tror mange seriøse bloggere vil sette pris på at vi legger tilrette for et godt samspill mellom vår journalistikk og deres kommentarer.

I mine øyne er det også litt spesielt at 156 år gamle Teknisk Ukeblad tar et slikt grep og satser så offensivt på noe “nytt” som mange andre medier kvier seg for.

Jeg trodde også at mitt løfte om å lese alle bloggene skulle vekke interesse:

– Jeg skal personlig lese alle bloggene som lenker til TU.no, og vil luke ut de useriøse. Dessuten skal jeg aktivt delta i nettdebatten, gjennom å kommentere på bloggene og ved å trekke frem gode kommentarer på bloggene som lenker til oss. En slik dialog med leserne er nøkkelen til en god nettdebatt.

Kanskje man tror at det bare er tomme ord? Det kan jo høres slik ut hvis man tenker på hvor mange innlegg det er på Hegnar Online eller i debatten på VGDebatt, men her må man huske på at situasjonen er litt annerledes for Teknisk Ukeblad, og det tok jeg også opp:

– Vi har fulgt tett med på hva norske bloggere skriver om, og ser at nettaviser med seriøst faglig innhold tiltrekker seg en helt annen type bloggere enn lettere underholdningsnettsteder. I Teknisk Ukeblad skriver vi om teknologi, næringsliv og politikk, og vi tror mange seriøse bloggere vil sette pris på at vi legger tilrette for et godt samspill mellom vår journalistikk og deres kommentarer.

Oi! Nå ser jeg at jeg har gjentatt alle sitatene mine. Jeg er nok litt selvopptatt (Vær snill å se på det som meta-meta ironi).

Poenget mitt er at jeg tror at det er viktig og riktig når en nettavis som Teknisk Ukeblad implementerer Twingly for å lenke til bloggere. Det gir nok ikke noe særlig økning i trafikken til nettavisene som gjør det, og selv om bloggene trolig for noe drahjelp på trafikksiden, så synes jeg ikke det er det viktigste for noen av partene. Den viktigste effekten er at nettavisene blir tettere integrert med resten av internett når de gjør det, og at bloggerne får økt status som en naturlig forlengelse av det journalistiske arbeidet som gjøres i redaksjonene.

Jeg synes dette er viktig. Hva synes du? Er det viktig å lenke til blogger?

Seriøse Twingly-bloggere

Nettaviser kan ikke bare være et sted man besøker via internett, de må bli en integrert del av internett.

Med det mener jeg at nettaviser ikke kan basere seg på at leserne kun forholder seg til dem når de er inne på deres URL. Leserne er websurfere som går fra det ene nettstedet til det andre, enten det er nettaviser, blogger, diverse sosiale nettverk, debattforum, hjemmesider, nettbutikker, webbaserte spill eller hva det måtte være.

Ting foregår på tvers av nettsteder, og det gjelder spesielt nettdebatter. Det er ikke lengre nok å tilby en debattløsning der alt foregår på ditt nettsted. Det må gjerne gjøre det, men i tillegg bør en slik debatt integreres med resten av internett.

Bloggosfæren var de første som skjønte det, og tjenester som Twitter har løftet det opp på et nytt nivå. Nå skal vi imidlertid la Twitter ligge litt.

På bloggene foregår store deler av debatten rundt en sak under artikkelen, men ved hjelp av trackbacks, som legges inn sammen med de andre kommentarene, forlenges diskusjonen ut på andre blogger. Kort fortalt er en trackback et system for automatisk tilbakelenking. Når det skrives et innlegg som lenker til et innlegg på en annen blogg, legges det automatisk inn en kort kommentar på den andre bloggen, og i den kommentaren lenkes det tilbake til innlegget på den første bloggen.

Det er flere fordeler med dette. En av de er at man kan føre nettdebatten videre på tvers av nettsteder, og samtidig følge den fra ett sted. En annen fordel er at de som tar seg tid til å kommentere blir belønnet med en lenke. Som hovedregel har slike trackbacks NoFollow-parameteret, så de får ikke betalt i form av Google-juice, men hvis de skriver noe glupt vil som regel lesere følge opp lenken for å se hvem som kommenterte den.

Dessverre er ikke denne funksjonaliteten endel av vanlige publiseringsløsninger som for eksempel nettaviser bruker. Man kan selvsagt utvikle det selv, men som vanlig når det er et tomrom i markedet, dukker det opp en aktør med et tilbud. I dette tilfellet var det svenske Twingly som gjorde det. De har laget en tjeneste for nettaviser som ønsker å integrere seg med bloggosfæren.

Twingly skiller seg litt fra den vanlige trackback-løsningen. Istedenfor at man må pinge hver enkelt blogg, holder det å sende et ping til Twingly. Når det gjøres sjekker tjenesten hvilke artikler bloggen lenker til, og hvis det er til en artikkel hos en nettavis med Twingly, så legges det inn en Twingly-trackback på artikkelen. Den ligger som regel i en egen blokk under artikkelen, og i motsetning til i bloggosfæren er den ikke en del av den eksisterende debatten.

Slik ser det for eksempel ut med Twingly på Dagbladet:

twinglydb

 

Vi har vært i samtaler med Twingly denne uken, og nå har vi fått et tilbud som vi vurderer. Det betyr at Teknisk Ukeblad kan få støtte for trackbacks den kommende uken.

Det bør være gode nyheter for de fleste, men jeg vet at noen er skeptisk. Twingly-hore (2.330 treff på Google) har blitt et begrep på veldig kort tid. IT-avisen kjørte til og med en egen artikkel på det. I korte trekk er det en beskrivelse for blogger som spammer nettaviser med meningsløse blogginnlegg som enten bare repeterer nyheten i nettavisen, eller som kommer med en mikroskopisk meningsløs kommentar. Hensikten er å lokke nettavisens lesere til sin egen blogg, gjerne for å tjene noen kronestykker på for eksempel AdSense-annonser fra Google.

Jeg tror ikke det blir noe stort problem for Teknisk Ukeblad. Twingly-implementasjonen i digi.no var noe av det siste jeg gjorde før jeg sluttet (de endret URL-syntaksen etterpå, så mange blogglenker forsvant). DinSide var først av publikasjonene i Aller Internett, og så kom resten på løpende bånd.

Mitt inntrykk etter å ha fulgt med litt, og besøkt de fleste bloggene som lenket til digi.no, og et ganske godt utvalgt av bloggene som lenket til DinSide og de andre publikasjonene i systemet til Aller Internett (f.eks. SeHer.no, KK.no og Topp.no), er at tekniske nisjepublikasjoner som digi.no og DinSide Data hadde en mye høyere kvalitet på bloggene som lenket inn til nettavisene. Det skyldes nok at det er forskjell på hva man mener om tekniske fag og produkter, og hva man mener om kjendiser og moter.

Hvis man for eksempel gjør et Twingly-søk på blogger som lenker til digi.no, får man en lang liste med det som for meg fremstår som seriøse blogger (jeg tok meg tid til å lese mer enn bare det enkelte innlegget som lenket):

Dette var bare et lite utdrag av de som dukket opp på listen. Jeg droppet å ta med egne blogginnlegg og innlegg skrevet på svenske blogger, men utover det er dette en liste over de siste innleggene – ikke et utvalg av solskinnshistorier. Kvaliteten på bloggene må jevnt over anses som god, og jeg anser disse Twingly-bloggerne som en god forlengelse av artiklene.

Nå sitter ikke jeg på tall, men jeg har fulgt ganske godt med og jeg har snakket med endel mediefolk som har erfaring med Twingly. Nettaviser som gjør dette for å få økt trafikk kan bare glemme det. Det er ikke det det dreier seg om, og det gir heller ingen utslag på trafikken. Nettavisene er mye større enn bloggene i Norge, og det er derfor bloggerne som har alt å tjene trafikkmessig på at nettavisene implementerer Twingly.

Den positive effekten for nettavisene er at de blir en integrert del av internett, og dermed en del av den flytende nettdebatten. Dette er ekstremt viktig. En av journalistikkens samfunnsoppgaver er å rapportere slik at leserne har grunnlag for diskusjon. Det er viktig enten det dreier seg om store politiske beslutninger som påvirker oss alle, eller om det er noe som enkelt som en ny elektronisk dings som alle teknofile menn ønsker seg.

I Teknisk Ukeblad skriver vi om teknologi, næringsliv og politikk. Dette er nyhetsområder med en høy saklighetsgrad, og jeg tror derfor at seriøse bloggere vil være interesserte i å koble seg opp mot oss på samme måte som IT-bloggere lenker til digi.no.

Noen useriøse Twingly-horer vil sikkert finne veien til oss, men jeg kommer til å besøke samtlige blogger som lenker til oss, og etter den første innkjøringsfasen vil jeg begynne å luke ut de useriøse. Leserne kan forøvrig også bidra, ved å trykke på lenken for å varsle om upassende blogger.

Det jeg er litt ekstra spent på, er hvordan dette Twingly vil gi utslag hos oss i forhold til andre nettaviser som har en åpen debattløsning fra før av. De fleste går fra nettdebatt under artiklene til en utvidelse med Twingly, mens vi holder litt igjen på vår egen nettdebatt. Vi kommer uansett med en slik nettdebatt vi også, men vi må få på plass en bedre løsning først.

Det gjenstår litt før Twingly er på plass, og den endelige beslutningen er ennå ikke tatt. Vi anser dette som et steg på veien til å bli en internett-integrert nettavis, og vi jobber parallelt med flere lignende løsninger.

Det er for eksempel kjekt med et system som Twingly som lar oss lenke tilbake til bloggere, men hvorfor har ikke nettavisene et tilsvarende system for å lenke tilbake til hverandre? Jeg tror det ville vært en kur for siteringsvegringen som dessverre er så altfor utbredt i medie-Norge.

Twingly på digi.no

Endelig har vi fått på plass Twingly.

Jeg har lenge ønsket meg en trackback-løsning på samme måte som bloggosfæren har det, men dessverre er det ikke så utbredt med denne funksjonaliteten i “vanlige” publiseringsløsninger. 

I digi.no er vi veldig opptatt av nettdebatten, og vi mener den tilfører mye bra selv om den er både anonym og uten forhåndsredigering. Vi leser alle debattinnlegg, og vi forsøker å svare på spørsmål og kritikk.

Problemet med en nettdebatt som bare foregår i forumet under artikkelen, er at den ikke inkluderer alle. Det er dumt, ettersom det ofte vil foregå interessante diskusjoner også andre steder. Ved hjelp av trackbacks, eller Twingly, kan vi krysse diskusjonene slik at de kan foregå flere steder, og likevel være tilgjengelig fra der de startet.

Jeg mener at mediene må åpne mer for debatt, både på egne nettaviser og i  en utvidet trackback-sfære, hvis mediene skal holde seg relevante. Enten vi liker det eller ikke, så er det slutt på tiden da vi journalister fullt og helt kan bestemme agendaen uten å ta hensyn til andre. For noen er dette skremmende, for oss andre er det frigjørende.

Vi er på ingen måte først ute med Twingly-støtte, men vi er langtfra de siste. Som jeg skrev i et tidligere blogginnlegg, tror jeg at trackbacks og/eller Twingly kan være løsningen på en av nettjournalistikkens største problemer: Siteringsvegring.

Dersom norske nettaviser hadde impelmentert en form for trackbacks for å lenke tilbake til alle som siterer med lenke, så tror jeg vi ville fått bedre journalistikk. Det ville gitt mer trafikk til de som gjør god egenjournalistikk, og det ville belønnet de som siterte på en hederlig måte.

Det får komme senere. Nå er jeg ihvertfall godt fornøyd med at vi har meldt oss inn i bloggosfæren, og at vi forhåpentligvis bidrar til at gode IT-bloggere får økt oppmerksomhet. Det vil også gjøre oss til et bedre og mer interessant nyhetsnettsted.

Et eksempel som jeg har lyst til å trekke frem, er hvis en bedrift som vi omtaler har en bedriftsblogg. Hvis vi for eksempel skriver en kritisk artikkel om denne bedriften, kan de skrive et blogginnlegg der de tar til motmæle og utdyper sin argumentasjon utover det vi velger å ta med i tilsvaret. Så ser den andre parten vi har omtalt at motparten kommer med flere innspill, og som en følge av de velger de også å skrive et blogginnlegg der de utdyper sitt argument. I tillegg kan det være andre lesere som har interessante innspill.

Leserne får da muligheten til å få mer detaljer, og vi får muligheten til å følge opp på en ny og mer dyptgående måte. I slike scenarioer utfylles journalistikken på en positiv måte av aktørene og tilskuerne, samtidig som journalisten fortsetter å gjøre sine redaksjonelle valg. Sluttresultatet blir mer detaljer, flere synspunkter, flere kilder og mer rederlig journalistikk.

En kur for siteringsvegring

Hederlige journalister har et problem. Jo flinkere de er til å sitere, jo lettere beskyldes de for “bare” å bedrive sitatjournalistikk. Det er tragisk, det fører til gjerrig siteringspraksis og det truer nettavisenes eksistens.

Som jeg har nevt i tidligere innlegg her på bloggen er problemet ekstra stort for nettaviser. En sitathenvisning kan lett skjules i en tekst for de som vil, og det er det nok fortsatt mange som vil, men en lenket sitathenvisning skiller seg som regel ganske godt ut fra teksten. Dessuten er en sitatlenke en måte å sende leseren ut av din side og over til en annen. Det kan til og med være en konkurrent, og det er det ikke mange nettaviser som er så begeistret for å gjøre.

Heldigvis er dette en holdning som er på defensiven. Dagbladet.no bør nok en gang trekkes frem for å ha vært langt fremme og tidlig ute med å lenke, og etterhvert har det blitt flere. I digi.no har vi lenket litt sporadisk frem til sommeren i fjor, og konsekvent etter det. Erfaringene er utelukkende positive og jeg kan ikke se på statistikken vår at vi har tapt noe som helst på det.

Dessverre har vi heller ikke vunnet noe på det, og det er der problemet for videre utbredelse av praksisen ligger. Nettavisene som er flinke til å lenke til kilder får ikke betalt for det. Det gjør flinke bloggere. WordPress og flere andre bloggesystemer har noe som heter trackbacks (jada, jeg vet at de fleste bloggere vet hva det er, men det er noen andre som av og til forviller seg inn på denne bloggen).

Kort forklart er trackbacks et system som gjør at det legges igjen en kommentar med lenke tilbake når man lenker til en artikkel på en annen blogg. Det betyr at man får “betalt” av den man siterer, eventuelt omtaler. Denne betalingen kommer både i form av Google Juice (økt “troverdighet” hos Google) og i form av lesere som følger lenken til din blogg.

Vi nettaviser har skjønt at dette er viktig, men det har ikke våre leverandører av publiseringssystemer. Dermed står døren åpen for svenske Twingly som kan selge en trackback-tjeneste til nettavisene slik at vi kan lokke bloggere til å lenke til oss. Foreløpig er det ikke så mange norske nettaviser som bruker det, men Dagbladet var tidlig ute og VG fulgte på litt senere. digi.no og vår søsterpublikasjon DinSide er i farta, men vi er litt forsinket med å få det på plass.

Problemet med Twingly er at det bare er mellom nettavis og blogg, og problemet med trackbacks er at det i praksis bare er mellom blogger. Vi trenger å få på plass det samme systemet direkte mellom de norske nettavisene.

Dersom alle norske nettaviser hadde implementert trackbacks eller en form for Twingly på tvers av hverandre, så ville problemet med gjerrig sitering trolig forsvunnet i løpet av kort tid. Det ville gjort det mer lønnsomt å investere i kvalitetsjournalistikk, som for eksempel tyngre gravesaker fordi de beste egenskaene ville blitt lenket til av alle.

Det ville trolig også ført til at selv de som jobber frem sin egen sak også tok seg bryderiet med å lenke til en konkurrent som har en nyttig tilleggsopplysning. Og når NTB sender ut en av sine mange sitatsaker, så ville nettavisene som bruker de sakene krevd å få med lenker til alle relevante kilder. Slik det er i dag, er det litt tilfeldig hvem NTB siterer i en sak. Det vil si, det er “tilfeldig” i favør av gamle etablerte papiraviser.

Jeg har stor tro på et slikt system, men det er noen åpenbare fallgruber. Trackbacks tiltrekker spammere, og selv om løsninger som Akismet håndterer den værste stormen, er det fortsatt nok å ta tak i for enhver som administrerer en blogg. Twingly-horer er et annet problem. Selv om Twingly håndterer spam som en del av tjenesten de leverer, så kan det være frustrerende med alle parasittbloggerne som hiver seg på enhver sak for å få litt trafikk. Dette problemet forsvinner nok ikke, men det er håndterbart.

Sannsynligvis vil det fungere best med et slikt system hvis man skiller mellom nettaviser og blogger. Det er et litt kunstig skille, og det bryter litt med mine egne meninger om hvor godt egnet bloggesystemer er som publiseringssystemer også for nettaviser, men skillet er nødvendig for å hindre at relativt få nettaviser drukner i mengden av små private blogger. Spørsmålet er hvor man skal sette grensen. Det kan for eksempel være å si at nettavisens som minstekrav må erklære at de følger både redaktørplakaten og Vær Varsom Plakaten.

Hvem vil tape og vinne dersom et slikt system blir gjennomført?

De største nettavisene vil tjene på det fordi de fortsetter å være forsiden/portalen for det som skjer av allmenne nyheter. Nisjenettstedene vil tjene på det fordi de i utgangspunktet er mindre kjent, og fordi de vil tiltrekke nye lesere når de har dybdestoff som får lenke fra en mer allmenn nasjonal nettavis som ikke kan besitte den kompetansen på samme måte. Lokale nettaviser vil tjene på det, fordi de vil få økt trafikk når det skjer noe som de kan dekke på en bedre måte med sin lokale tilstedeværelse og sin lokale ekspertise.

Taperne er de som ikke tilfører noe særlig av merverdi for leserne. Lesere gidder ikke å følge lenker til nettaviser som gang på gang ikke har noe mer å bidra med enn at de siterer en kilde. Dermed kan de økonomiske spillereglene forandres fra å favorisere parasittene som ikke gjør noenegenjournalistikk, til de som investerer litt av sin tid og kompetanse.

Saueflokkjournalistikken vil også få seg en knekk. Det vil ikke lengre nytte å følge i fotsporene og skrive de samme sakene med de samme spørsmålene til de samme kildene. Dette har blitt bedre nå, men for ikke lenge siden var det en utbredt praksis blant noen store papiraviser å gjøre slike intervjuer en uke etter oss i digi.no. Jeg kan vedde ganske mye  på at mange andre journalister har opplevd det samme.

Viktigst av alt, er at leserne våre vil komme vinnende ut av en slik løsning. De vil få bedre saker, og nyhetsjunkiene vil slippe å lese samme sak i hver eneste nettleser de leser.