Tag Archives: trackback

Vi lenker videre

I dagens artikkel om kraftselskapene som sponser 11 av 16 Tippeliga-klubber med cirka 40 millioner kroner totalt, gjorde vi et nytt lite skritt på veien til det vi tror og mener er en vesentlig del av fremtiden til nettjournalistikken. Vi lenket til andre nettaviser som gjorde oppfølgere til vår artikkel.

Tanken vår er at vi har gjort et stykke journalistisk arbeide som andre medier bør kunne ta videre. Vi er Teknisk Ukeblad, og det er derfor ikke så mange aktuelle vinklinger for oss innen fotballjournalistikken, men det bør være interessant for andre medier å følge opp.

Det gjorde da også flere region- og lokalaviser. De skrev egne saker der de siterte oss med lenke, og så oppfordret de leserne sine til å diskutere saken i fohrold til den lokale klubben og det lokale kraftverket.

Vi setter selvsagt pris på å få en lenke fra de når de siterer, og vi lenket også tilbake til de som siterte oss. Nederst i artikkelen la vi en punktliste under mellomtittelen “Les oppfølgere”:

Lenkene ble manuelt satt opp etter et søk gjennom Sesams nyhetstjeneste. Det er selvsagt ikke holdbart i lengden, og det er da heller ikke meningen.

Vi ønsker oss et system med automatiserte trackbacks mellom norske nettaviser. Ideellt sett ville det vært et generelt system for alle, men de fleste medier er veldig konservative. Det er fortsatt stor motstand mot å i det hele tatt lenke ut, og ihvertfall til konkurrenter.

Det er misforstått, og det er en stor tabbe, men sånn er det – nå.

Dersom praksisen ikke endres, vil nettavisene i praksis bli utkonkurrert av de som gjør dette – bloggerne.

Gode bloggere lenker til hverandre, enten det er venner, konkurrenter eller til og med fiender. Det er så Google-optimalisert som det er mulig å få det, og det var en av flere viktige grunnene til at amerikansk IT-presse mer eller mindre ble utradert og erstattet av blogger. De som overlevde, var de som selv begynte å blogge og aktivt tok i bruk verktøyene og tankesettene derfra.

Her i Norge, og også i pressen generelt, ligger utviklingen litt bak det som skjedde i den amerikanske IT-pressen. Noen tror også at det er lenge til noe slikt skje herr. Det er totalt misforstått.

For det første er ikke dette noe som skjer over natta en gang i fremtiden. Det er en kontinuerlig prosess som skjer “as we speak”, og enn så lenge foregår det under radaraen for de fleste. Dessverre vil det nok ikke bare være under radaren heller etterhvert.

Det er mer regelen enn unntaket at norsk presse får utviklingstrekkene og tendensene presentert med teskje rett foran ansiktet, men at de som en vrang baby snur seg vekk og gjør alt for ikke å ta i seg realitetene.

Når de først skjønner hva som skjer, er tomrommet fylt av noe annet. Historien er ikke unik. Det er noe av det samme som skjedde med IFPI/musikkbransjen/filmbransjen og fildeling/Napster/Kazaa/The Pirate Bay.

Vi ler av de, men gjør samme type feil, selv om vi ihvertfall har rotet oss bort på riktig jorde. IFPI er ikke engang på galt jorde. De er i en annen dimmensjon.

Jeg tror norske nettaviser må lære av bloggerne hvis vi skal klare å tilpasse oss og overleve. Og når jeg mener bloggerne, så mener jeg ikke de stereotype moteidiotene som mange forbinder med blogging. Hvis det er det du forbinder med blogging, så har du ikke skjønt det.

Det er mange ting vi kan plukke opp fra bloggerne, men det mest akutte er lenkepraksisen og trackbacks. Sistnevnte er et enkelt system som gjør at man automatisk lenker tilbake.

Vi i Teknisk Ukeblad og flere andre norske nettaviser gjør dette gjennom Twingly, et eksternt system som har fått fritt spillerom fordi leverandørene av publiseringsløsningene lytter til sine viktigste (og mest uvitende) kunder. De (fleste) store nettavisene ser ikke poenget, så de ønsker ikke at disse leverandørene skal prioritere dette.

Med Twingly, eller eventuelt gratis og velfungerende trackbacks som er en integrert og enkel del av alle bloggeplattformer, får vi som nettavis en automatisert lenkeutveksling mellom oss og bloggosfæren. Det fungerer ganske godt, og så lenge man følger litt med på hva slags blogger som kobler seg opp, så gir det leserne en merverdi som forlenger våre saker.

Problemet er at dette er en 1-til-mange relasjon fra hver enkelt av oss til dem. Vi har ikke noe tilsarende oss imellom, og det er en svakhet. I praksis er det nå blogger, som for eksempel denne, som blir limet mellom forskjellige norske nettaviser.

Jeg har for eksempel surfet litt rundt på norske blogger som skriver om IE6-dugnaden, og gjennom de har jeg kommet til andre nettaviser som har omtalt problemet.

Hvorfor er det slik?

Hvorfor er vi nettaviser så dumme at vi gir bort  fremtiden vår?

Hvorfor må vi sende leserne gjennom blogger for å komme til andre nettaviser og tilbake igjen?

Vår silo-tankegang gjør oss gradvis mindre og mindre relevante for våre lesere, og dermed også annonsørene på sikt. Vi overlater til bloggere og automatiserte tjenester, fra for eksempel Google, å være samfunnsdebattens nav.

Ja, vi er den fjerde statsmakt, men vi er også samfunnets nav. Det er gjennom pressen at mesteparten av informasjonen har gått. Dessuten er det pressen som har vært samfunnsdebattens plattform.

De to posisjonene er vi iferd med å rote bort.

“Vi”vil ikke ha nettdebatt, som i praksis er samfunnsdebatten, og vi vil ikke at “våre” saker skal stjeles av konkurrentene (selv om vi alle er stolte av å bli sitert).

Problemet er stort, men løsningen er enkel. Vi må lenke mer.

Først må vi lære oss å lenke ut (og på riktig måte), deretter må vi lære oss å bruke lenker når vi siterer “konkurrenter” (veldig vanskelig…) og så må vi lære oss å lenke til de som følger opp “våre” saker.

Sistnevnte gjorde vi idag, men det var ikke første gangen. Vi har gjort det en gang med Aftenposten og en gang med NA24.no tidligere denne måneden.

Erfaringene er bare positive, og det eneste problemet er at det er for tidkrevende å gjøre det manuelt. Vi ønsker derfor å automatisere prosessen gjennom bruk av trackbacks.

I dag har vi i praksis to bolker under våre artikler: Twingly-lenker til bloggere og en debattløsning.

Vi har med vilje lagt lenkene til bloggerne over debatten, og den lastes også tidligere.

Prioriteringen er et signal om hvor viktig vi synes de to bolkene er. Vi er glad i debatt på vår side, men vi synes det er viktigere å lenke videre til bloggere som er så aktive skribenter og deltagere i samfunns-/nettdebatten at de driver sin egen blogg.

En trackback-løsning for norske nettaviser kan til å begynne med følge samme modell som Twingly-lenkingen til bloggerne, men jeg vil helst ha de to atskilt.

Jeg ser derfor for meg en løsning med tre bolker under artiklene:

  1. Trackbacks på tvers av norske nettaviser
  2. Trackbacks/Twingly fra og til bloggerne
  3. Nettdebatt

Jeg har flere slike bolker på lur, men Ting Tar Tid. Selv om jeg sjeldent beskrives som et tålmodig menneske, så har jeg ihvertfall fått meg meg teorien bak det å gjøre et grep av gangen.

Siden vi neppe får et jublenda JA til dette på våre første forsøk, må vi nok skalle hodet gjennom en vegg av gangen.

Jeg tror derfor at vi må begynne med individuelle avtaler med litt mindre lokalaviser, og så jobbe oss oppover i pressehierarkiet frem til alle skjønner at dette er et godt grep for oss alle.

Når det skjer, kan vi kanskje kaste avtalene i søpla, og heller bruke energien på god journalistikk. Det er jo det som til syvende og sist avgjør om journalistikken overlever eller ikke.

IntenseDebate eller Disqus?

Vi trenger din hjelp. Teknisk Ukeblad skal implementere et debattsystem på TU.no, og vi har bestemt oss for at det skal være et “hosted”  tredjepartssystem.

Valget ser nå ut til å stå mellom IntenseDebate (som er kjøpt av selskapet bak WordPress) eller Disqus (som har pengesterke venturekapitalister i ryggen).

Vår publiseringsløsning på TU.no har et innebygd debattsystem, men det holder kort og godt ikke mål. Vi har derfor som default at det ikke står på, og henviser isteden brukerne til å debattere på tvers av nettet via trackbacks/Twingly.

Det vil vi fortsette med, men vi ser at behovet for en egen debattløsning under artiklene i tillegg.

Etter å ha sett på begge de to aktuelle systemene, ser vi at de i stor grad dekker vårt behov. Dessuten vil trolig det som ikke er på plass nå komme i tiden fremover.

Fordelen med dedikerte debattløsninger er at de holder skikkelig fokus på videreutviklingen av systemet, istedenfor at det bare blir et nedprioritert tillegg som utvikles med venstrehånden.

Vi vet at det har vært ytelsesproblemer og noen bugs, men har tillitt til at begge disse to debattsystemene har en god fremtid. Dessuten er de begge tett integrert med bloggosfæren, og de har begge støtte for eksport hvis vi senere velger å bytte.

Nå trenger vi deres hjelp, i form av innspill, kommentarer og aller helst erfaringer fra disse systemene. Hvilket bør vi velge, og hvorfor?

Twingly på digi.no

Endelig har vi fått på plass Twingly.

Jeg har lenge ønsket meg en trackback-løsning på samme måte som bloggosfæren har det, men dessverre er det ikke så utbredt med denne funksjonaliteten i “vanlige” publiseringsløsninger. 

I digi.no er vi veldig opptatt av nettdebatten, og vi mener den tilfører mye bra selv om den er både anonym og uten forhåndsredigering. Vi leser alle debattinnlegg, og vi forsøker å svare på spørsmål og kritikk.

Problemet med en nettdebatt som bare foregår i forumet under artikkelen, er at den ikke inkluderer alle. Det er dumt, ettersom det ofte vil foregå interessante diskusjoner også andre steder. Ved hjelp av trackbacks, eller Twingly, kan vi krysse diskusjonene slik at de kan foregå flere steder, og likevel være tilgjengelig fra der de startet.

Jeg mener at mediene må åpne mer for debatt, både på egne nettaviser og i  en utvidet trackback-sfære, hvis mediene skal holde seg relevante. Enten vi liker det eller ikke, så er det slutt på tiden da vi journalister fullt og helt kan bestemme agendaen uten å ta hensyn til andre. For noen er dette skremmende, for oss andre er det frigjørende.

Vi er på ingen måte først ute med Twingly-støtte, men vi er langtfra de siste. Som jeg skrev i et tidligere blogginnlegg, tror jeg at trackbacks og/eller Twingly kan være løsningen på en av nettjournalistikkens største problemer: Siteringsvegring.

Dersom norske nettaviser hadde impelmentert en form for trackbacks for å lenke tilbake til alle som siterer med lenke, så tror jeg vi ville fått bedre journalistikk. Det ville gitt mer trafikk til de som gjør god egenjournalistikk, og det ville belønnet de som siterte på en hederlig måte.

Det får komme senere. Nå er jeg ihvertfall godt fornøyd med at vi har meldt oss inn i bloggosfæren, og at vi forhåpentligvis bidrar til at gode IT-bloggere får økt oppmerksomhet. Det vil også gjøre oss til et bedre og mer interessant nyhetsnettsted.

Et eksempel som jeg har lyst til å trekke frem, er hvis en bedrift som vi omtaler har en bedriftsblogg. Hvis vi for eksempel skriver en kritisk artikkel om denne bedriften, kan de skrive et blogginnlegg der de tar til motmæle og utdyper sin argumentasjon utover det vi velger å ta med i tilsvaret. Så ser den andre parten vi har omtalt at motparten kommer med flere innspill, og som en følge av de velger de også å skrive et blogginnlegg der de utdyper sitt argument. I tillegg kan det være andre lesere som har interessante innspill.

Leserne får da muligheten til å få mer detaljer, og vi får muligheten til å følge opp på en ny og mer dyptgående måte. I slike scenarioer utfylles journalistikken på en positiv måte av aktørene og tilskuerne, samtidig som journalisten fortsetter å gjøre sine redaksjonelle valg. Sluttresultatet blir mer detaljer, flere synspunkter, flere kilder og mer rederlig journalistikk.

En kur for siteringsvegring

Hederlige journalister har et problem. Jo flinkere de er til å sitere, jo lettere beskyldes de for “bare” å bedrive sitatjournalistikk. Det er tragisk, det fører til gjerrig siteringspraksis og det truer nettavisenes eksistens.

Som jeg har nevt i tidligere innlegg her på bloggen er problemet ekstra stort for nettaviser. En sitathenvisning kan lett skjules i en tekst for de som vil, og det er det nok fortsatt mange som vil, men en lenket sitathenvisning skiller seg som regel ganske godt ut fra teksten. Dessuten er en sitatlenke en måte å sende leseren ut av din side og over til en annen. Det kan til og med være en konkurrent, og det er det ikke mange nettaviser som er så begeistret for å gjøre.

Heldigvis er dette en holdning som er på defensiven. Dagbladet.no bør nok en gang trekkes frem for å ha vært langt fremme og tidlig ute med å lenke, og etterhvert har det blitt flere. I digi.no har vi lenket litt sporadisk frem til sommeren i fjor, og konsekvent etter det. Erfaringene er utelukkende positive og jeg kan ikke se på statistikken vår at vi har tapt noe som helst på det.

Dessverre har vi heller ikke vunnet noe på det, og det er der problemet for videre utbredelse av praksisen ligger. Nettavisene som er flinke til å lenke til kilder får ikke betalt for det. Det gjør flinke bloggere. WordPress og flere andre bloggesystemer har noe som heter trackbacks (jada, jeg vet at de fleste bloggere vet hva det er, men det er noen andre som av og til forviller seg inn på denne bloggen).

Kort forklart er trackbacks et system som gjør at det legges igjen en kommentar med lenke tilbake når man lenker til en artikkel på en annen blogg. Det betyr at man får “betalt” av den man siterer, eventuelt omtaler. Denne betalingen kommer både i form av Google Juice (økt “troverdighet” hos Google) og i form av lesere som følger lenken til din blogg.

Vi nettaviser har skjønt at dette er viktig, men det har ikke våre leverandører av publiseringssystemer. Dermed står døren åpen for svenske Twingly som kan selge en trackback-tjeneste til nettavisene slik at vi kan lokke bloggere til å lenke til oss. Foreløpig er det ikke så mange norske nettaviser som bruker det, men Dagbladet var tidlig ute og VG fulgte på litt senere. digi.no og vår søsterpublikasjon DinSide er i farta, men vi er litt forsinket med å få det på plass.

Problemet med Twingly er at det bare er mellom nettavis og blogg, og problemet med trackbacks er at det i praksis bare er mellom blogger. Vi trenger å få på plass det samme systemet direkte mellom de norske nettavisene.

Dersom alle norske nettaviser hadde implementert trackbacks eller en form for Twingly på tvers av hverandre, så ville problemet med gjerrig sitering trolig forsvunnet i løpet av kort tid. Det ville gjort det mer lønnsomt å investere i kvalitetsjournalistikk, som for eksempel tyngre gravesaker fordi de beste egenskaene ville blitt lenket til av alle.

Det ville trolig også ført til at selv de som jobber frem sin egen sak også tok seg bryderiet med å lenke til en konkurrent som har en nyttig tilleggsopplysning. Og når NTB sender ut en av sine mange sitatsaker, så ville nettavisene som bruker de sakene krevd å få med lenker til alle relevante kilder. Slik det er i dag, er det litt tilfeldig hvem NTB siterer i en sak. Det vil si, det er “tilfeldig” i favør av gamle etablerte papiraviser.

Jeg har stor tro på et slikt system, men det er noen åpenbare fallgruber. Trackbacks tiltrekker spammere, og selv om løsninger som Akismet håndterer den værste stormen, er det fortsatt nok å ta tak i for enhver som administrerer en blogg. Twingly-horer er et annet problem. Selv om Twingly håndterer spam som en del av tjenesten de leverer, så kan det være frustrerende med alle parasittbloggerne som hiver seg på enhver sak for å få litt trafikk. Dette problemet forsvinner nok ikke, men det er håndterbart.

Sannsynligvis vil det fungere best med et slikt system hvis man skiller mellom nettaviser og blogger. Det er et litt kunstig skille, og det bryter litt med mine egne meninger om hvor godt egnet bloggesystemer er som publiseringssystemer også for nettaviser, men skillet er nødvendig for å hindre at relativt få nettaviser drukner i mengden av små private blogger. Spørsmålet er hvor man skal sette grensen. Det kan for eksempel være å si at nettavisens som minstekrav må erklære at de følger både redaktørplakaten og Vær Varsom Plakaten.

Hvem vil tape og vinne dersom et slikt system blir gjennomført?

De største nettavisene vil tjene på det fordi de fortsetter å være forsiden/portalen for det som skjer av allmenne nyheter. Nisjenettstedene vil tjene på det fordi de i utgangspunktet er mindre kjent, og fordi de vil tiltrekke nye lesere når de har dybdestoff som får lenke fra en mer allmenn nasjonal nettavis som ikke kan besitte den kompetansen på samme måte. Lokale nettaviser vil tjene på det, fordi de vil få økt trafikk når det skjer noe som de kan dekke på en bedre måte med sin lokale tilstedeværelse og sin lokale ekspertise.

Taperne er de som ikke tilfører noe særlig av merverdi for leserne. Lesere gidder ikke å følge lenker til nettaviser som gang på gang ikke har noe mer å bidra med enn at de siterer en kilde. Dermed kan de økonomiske spillereglene forandres fra å favorisere parasittene som ikke gjør noenegenjournalistikk, til de som investerer litt av sin tid og kompetanse.

Saueflokkjournalistikken vil også få seg en knekk. Det vil ikke lengre nytte å følge i fotsporene og skrive de samme sakene med de samme spørsmålene til de samme kildene. Dette har blitt bedre nå, men for ikke lenge siden var det en utbredt praksis blant noen store papiraviser å gjøre slike intervjuer en uke etter oss i digi.no. Jeg kan vedde ganske mye  på at mange andre journalister har opplevd det samme.

Viktigst av alt, er at leserne våre vil komme vinnende ut av en slik løsning. De vil få bedre saker, og nyhetsjunkiene vil slippe å lese samme sak i hver eneste nettleser de leser.