Tag Archives: Teknisk Ukeblad

Jeg har landet en DC10

I helgen var jeg på FlightSim LAN 2011 for å sjekke ut Norges mest ihuga flysimulatorentusiaster i forbindelse med en frilansreportasje for Teknisk Ukeblad.

Det var et imponerende miljø, og jeg er særdeles imponert over hvor langt disse gutta har klart å ta hobbyen sin. Jeg sysler med min egen flysimulator, men jeg har langt igjen før jeg er på samme nivå.

Det er vanskelig å trekke frem en spesiell opplevelse av de mange jeg hadde, men jeg sysler med tanken om å skrive ut noen flere frilansartikler basert på både erfaringene jeg gjorde meg, samt notatene jeg har fra alle jeg intervjuet. På tross av 9 siterte kilder og 11 omtalte personer i min artikkel for Teknisk Ukeblad, er det mye mer som jeg tror kan være interessant for andre lesere.

Tiden strekker imidlertid ikke helt til akkurat nå, så jeg tror jeg i dag skal nøye meg med å legge ut et videoopptak som min copilot gjorde da jeg fikk prøve meg i entusiastenes egen DC10-simulator.

Opptaket er gjort under dårlige lysforhold med min iPhone, men den viser i hvert fall at jeg greide å lande.

Flysimulatoren fikk de gratis av Continental for mange år siden da selskapet faset DC10 ut til fordel for nyere fly. Det tok entusiastene 5 år før de klarte å starte den for første gang, og nå har de koblet den opp mot Flight Simulator 2004.

Slik ser den ut på utsiden:

Og slik ser den ut på innsiden:

Jeg forventer å bli trodd når jeg sier at det var dritkult å fly den!

Hvordan skriver Teknisk Ukeblad?

I min lille serie med journalyser har jeg sett litt på forskjellige parametere som kan brukes til å måle og analysere journalistikken og innholdet i forskjellige nettaviser, og i dag har jeg kommet til Teknisk Ukeblad. Her skal jeg se litt på hvor lange tekstene deres er, samt hvor avansert språk journalistene i ingeniørenes blad bruker.

Tidligere har jeg sett litt på hvem digi.no skriver om, samt fordelingen mellom omtalte menn og kvinner i Bergens Tidende. Det finnes også flere blogginnlegg om dette som jeg har skrevet tidligere, men det er disse som er skrevet etter at journalysefunksjonene i Gravemaskinen ble klare for praktisk bruk.

Noen går fortsatt rundt i den villfarelse om at nettaviser bare skriver korte artikler, og at de ikke egner seg til annet. Det har vært riv ruskende galt lenge, og fra å være en vedtatt sannhet har dette i praksis blitt en “busted” myte. Jeg skal derfor ikke dvele så mye over det, men heller gi et eksempel på en journalyse der vi ser på fordelingen mellom korte notiser og lengre tekster.

Her ser vi fordelingen mellom korte og lange tekster i Teknisk Ukeblad de siste månedene:

Inndelingen baseres på følgende tekststørrelser målt i antall tegn inkludert mellomrom:

  • Notis (1-500 tegn)
  • Kort (501-1000 tegn)
  • Middels (1001-2500 tegn)
  • Lang (2501-5000 tegn)
  • Ganske lang (5001-10000 tegn)
  • Veldig lang (10001+)

Dette er en inndeling jeg har kommet frem til etter å ha studert diverse tekster i pressen de siste årene, og jeg tror den treffer rimelig godt. Jeg er imidlertid åpen for innspill dersom det kommer begrunnede forslag.

Som vi ser i denne grafen, så skriver Teknisk Ukeblad veldig få notiser. Selv korte artikler utgjør en veldig liten andel, og det er middels lange og lange tekster som utgjør brorparten av det redaksjonelle innholdet på TU.no. De fleste artiklene ligger altså på mellom 1000 og 5000 tegn.

I de fleste norske tekster utgjør et gjennomsnittsord mellom 4,5 og 5 tegn. Som tommelfingerregel kan vi derfor si at en typisk artikkel i Teknisk Ukeblad har mellom 200 og 1000 ord. Vi måler forøvrig både antall ord og antall setninger dersom det skulle være interessant å få nøyaktige tall på dette.

At Teknisk Ukeblad også har en ganske markant andel ganske lange artikler og noen veldig lange er ikke særlig overraskende. Som tidligere nettsjef merket jeg meg at det var mange omfattende reportasjer og profilintervjuer med artikler som gikk skikkelig i dybden.

Forøvrig må jeg vel komme med en liten disclaimer om at jeg fortsatt den dag i dag blir “mobbet” for mine lange artikler den gang jeg var der. Tror min lengste var på litt over 26.000 tegn, og det gikk vel ikke mange ukene uten at jeg skrev minst en artikkel på mer enn 10.000 tegn.

At Teknisk Ukeblad har et omfattende innhold med til dels lange tekster er ikke så rart med tanke på at dette er en fagpressepublikasjon med ingeniører som målgruppe. Det er mye teknisk informasjon som må presenteres korrekt, men det må ikke gå på bekostning av lesbarheten.

La oss derfor ta en titt på hvordan det står til på den fronten gjennom en lesbarhetsanalyse:

Dette er en enkel tekstanalyse basert på LIKS, en formel for å regne ut hvor komplisert språkbruken er.

Her ser vi at Teknisk Ukeblad i svært stor grad holder seg på det nivået teksten bør være, på tross av at de skriver om mange kompliserte temaer. Det er få artikler som er tungleste, og det er heller ikke mange artikler som har et overforenklet språk.

Nå jobber ikke jeg i Teknisk Ukeblad lengre, men ut fra denne analysen ville i hvert fall jeg konkludert med at Teknisk Ukeblad skriver akkurat passe lange artikler og med pass komplisert språk. De har sikkert andre ting som kan forbedres, men i denne lille introduksjonen til journalysemulighetene med Gravemaskinen har det ikke dukket opp noe vesentlig å sette fingeren på.

Selv om brorpartene av funksjonene som brukes til journalyse kun er tilgjengelig i den lukkede utgaven av Gravemaskinen eller gjennom journalyserapportene jeg lager, så er det mye som er gratis tilgjengelig for alle på Gravemaskinen.no og pfu.journalisten.no.

Teknisk Ukeblad på Kindle

Etter å ha testet Amazon Kindle som sluttbruker fra onsdag i forrige uke, gikk vi i gang med å tilpasse Teknisk Ukeblad til Kindle på fredag.

Teknisk Ukeblad på Kindle

Det gikk rimelig greit, selv om det er noen begrensninger på hva man kan få gjort. For det første er Kindle-formatet laget slik at det ikke på noen som helst måte minner om det originale dokumentet, og for det andre er det begrensninger på hva man får av bilder i blader og aviser på Kindle hvis man laster ned i Europa.

Dessuten er det ikke mulig å legge norsk innhold inn i Kindle Store ennå. Foreløpig krever Amazon amerikansk organisasjonsnummer og amerikansk bankkonto, men alt tyder på at dette vil være på plass før jul.

Vi har uansett sett litt på formatet som Kindle bruker, og bestemt oss for å lage og distribuere en testutgave av ukens utgave til de som vil ha.

Distribusjonen vil gå per e-post, og vi har forsøkt å gjøre det enkelt for oss ved å sette opp et enkelt påmeldingsskjema for de som ønsker å være med på eksperimentet:

Som det står i beskrivelsen, er det gratis å delta, men de som ønsker å få Kindle-utgaven direkte på sin e-post må betale 0,99 dollar direkte til Amazon for å dekke deres avgift hos teleoperatørene.

Det er to måter å sende eget innhold til Kindle:

  • [bruker]@kindle.com (0,99$)
  • [bruker]@free.kindle.com (USB)

For min del blir dette anders.brenna@kindle.com og anders.brenna@free.kindle.com.

For å unngå svinedyr spam, må brukeren selv velge å åpne for hvilke e-postadresser som kan sende innhold til Kindle. Vi tror derfor at det mest fornuftige er å motta «Teknisk Ukeblad Kindle Edition» til vanlig e-post først, og så videresende den selv. Det er da også default valget i vårt lille skjema.

Når vi likevel tar med de to andre alternativene, er det fordi dette er en test. Vi ser gjerne muligheten for å teste muligheten for å sende direkte, og tar gjerne imot innspill på hvordan det virker eller eventuelt ikke virker.

I utgangspunktet består testen i å sende en ren tekstbasert utgave av TU37/09. I tillegg ser vi for oss å teste andre enkle alternativer. Internt har vi laget en enkel prototype på å sende Teknisk Beta filtrert på måned og/eller på tag.

Vi har for eksempel lagt inn en egen Kindle-utgave av Teknisk Beta som tar med alle innlegg merket med «nettdebatt». Dette er en artig liten måte å gjenbruke innhold på tvers av publiseringsdato, og som for eksempel kan brukes til å bygge samleverker fra WordPress-blogger eller andre RSS-feeds med fullt innhold.

Vi har også satt opp et system som gjør det mulig å sette sammen egne temautgaver fra Teknisk Ukeblad. Vi har for eksempel lyst til å sette sammen en egen Kindle-bok der alle artiklene i piratjakten (krevsvar) er samlet. Dette er et system som er litt mer fleksibelt enn Teknisk Beta filtrert på tag, ettersom dette gjør det lettere å redigere rekkefølge samt hva som skal med.

Det kan for eksempel brukes til å sette sammen årskavalkader for hver enkelt journalist, eller bare de artiklene som journalisten selv er stolt av. For min egen del vurderer jeg å sette sammen en egen bok der jeg samler mine kommentarartikler, eventuelt en egen spesialutgave for alle artikler der jeg har skrevet «…kan ikke engang stave IT…».

Det er gøy å teste ut Amazon Kindle på denne måten, men det er ikke det eneste formatet vi skal støtte i tiden fremover. Kindle ble valgt først fordi lesebrettet møtes med stor forventning, fordi de har en forretningsmodell som er oppe og går og fordi Amazon har vært smarte nok til å gjøre formatet så enkelt som mulig. Det er dessverre proprietært, men det er i praksis bare enkel HTML (ikke CSS) som er komprimert.

Jeg skal skal komme tilbake med mer om hvorfor det er så genialt, og også litt om hva slags begrensninger det forårsaker, men nå stopper jeg for denne gang med en oppfordring til flest mulig Kindle eiere om å delta i testen. Dere som ikke har fått dere en Kindle ennå, kan vente til iPhone-utgaven kommer til Europa, og/eller til PC-versjonen kommer ut av lukket beta.

Her er lenken for å melde seg på Teknisk Ukeblads betatest av Kindle. Den leses kun av meg, og jeg distribuerer ikke e-posten videre til noen.

Opphavsrett vs personvern @ ITAKT

Jeg holdt et foredrag på ITAKT‘s medlemsmøte tirsdag 20. oktober. Her er presentasjonen for de som eventuelt er interessert:

Som alltid med slike presentasjoner, kan det være vanskelig å få med seg helheten bare ved å lese slides. Sånn er det bare. :-)

ITAKT

ITAKT er forøvrig en forkortelse for Internett- og Telebransjens Anti-Kriminalitets Tiltak. Medlemmene består av bedrifter som jobber med internett, og som vet litt mer enn gjennomsnittspersonen om hvordan ting faktisk fungerer.

Advokatfirmaet Simonsen var også på plass med foredrag av piratjeger og advokat Rune Ljostad. Han var dessverre ikke tilstede på mitt foredrag, noe jeg hadde håpet på ettersom jeg mener at han kunne lært en ting eller to. Dessuten ville han i såfall fått med seg at folk ikke har «gjemt seg i skyttergravene», slik han hevdet.

Selv har jeg for eksempel stor forståelse for mange av argumentene som piratjegerne i Simonsen bruker på vegne av sine klienter. Hovedbudskapet mitt er at metodene og midlene de ønsker å bruke ikke vil løse noe som helst, og at de i praksis ødelegger internett og dermed samfunnet vårt.

Vi lever i «kunnskapssamfunnet», sies det. Jeg har begynt å tvile.

Krevsvar

PS! Jeg ringte Gulating lagmannsrett igjen på mandag.

– Den er ikke ferdig, svarte saksbehandler Jannicke Vognstølen.

Nok en gang…

Hvis flere har lyst til å følge opp, er saksnummeret 09-105319. Ansvarlig dommer er Kjell Frønsdal, og saksbehandler Vognstølen har direktenummer 55 69 95 27.

Konferanseskjerm @ #nokios

Vi har en journalist på NOKIOS-konferansen i Trondheim, og benytter anledningen til en ny test av vår konferanseskjerm.

Denne gangen stiller arrangøren med egen skjerm. Vi redigerer den fra kontoret vårt i Oslo, mens journalisten konsentrerer seg om å rapportere og fotografere.

Slik ser skjermen ut nå:

Nokios

Alle Twitter-meldinger med knaggen #nokios blir vist på skjermen.

Vi har lagt opp til nyheter på venstre side, og program + Twitter-meldinger på høyre spalte. Normalt deler vi skjermen i tre, men arrangøren hadde ikke en skjerm som taklet oppløsningen på 1920.

Hvis noen har lyst til å vise skjermen fra NOKIOS, er det bare å peke nettleseren til teknu.no/konferanse

PS! Artiklene er ikke klikkbare – by design. :-)

Oppdatert: Slik så skjermen ut på konferansen:

Nokios