Tag Archives: Steve Ballmer

IE6: Det nytter

IE6-kampanjen er godt i gang, selv om det er langt igjen.

Den norske kampanjen har fått en viktig symbolsk støtte direkte fra Microsoft-sjef Steve Ballmer, og bevisstheten begynner å spre seg. Det samme gjør kunnskapsnivået, selv om vi fortsatt har mye å gjøre i forhold til å besvare IT-sjefenes spørsmål om hvorfor og hvordan.

Digi-TV var et viktig innslag, og i en e-post fra Rune Zakariassen i Microsoft fikk jeg et eksempel på at det nytter med slik informasjon. Rune har anonymisert vekk navn og bedrift før han videresendte denne til meg:

Hei!

Leste med stor interesseartikkelen angående overgang fra IE6 til IE8 på digi.no. Jeg sitter som systemansvarlig for IE i [organisasjon]. Vi er inne i en brainstormingsfase i forhold til oppgradering av IE-versjon. Så langt er vel tanken at det vil være uklokt å gå for IE7 nå som IE8 straks er klar. Vi har en forholdsvis volumøs webapplikasjonsportefølje. Jeg vet at vi har leverandører som er skeptiske til oppgradering, mens andre ønsker at vi skal oppgradere snarest mulig – alle snakker sin syke/friske mors sak. Uansett vil vi måtte gå en grundig runde med testing i forkant av oppgraderingen.

Hadde satt stor pris på om du kunne komme med innspill.

Jeg aner ikke hvor stor organisasjon det er snakk om, men med en dedikert systemansvarlig for IE og “forholdsvis volumøs webapplikasjonsportefølje”, vil jeg anta at vi snakker om en av de store. De må “gå en grundig runde med testing i forkant av oppgraderingen”, men er motiverte for oppgaven.

Rune svarte, og jeg legger det ved her fordi det er interessant i seg selv, og fordi det er aktuelle lenker for andre i tilsvarende rolle i andre organisasjoner.

Hei [navn],

Tusen takk for at du tar kontakt =)

Jeg vil absolutt anbefale å gå for IE8, vi er bare uker unna RTW (Release To Web). Det betyr at innen dere har fått testet ut IE8 for utrulling så vil den være klar.

Årsaken til at jeg anbefaler IE8 er at den, som nevnt i WebTv på Digi, har 2 renderingsmotorer og har større fleksibilitet i forhold til styrt rendering for eldre IE6 apps. Med en helt ny motor som følger W3C standarder og en helt separat IE6 motor for kompatibilitet vil IE8 levere både det web-utviklere ønsker (standarder) og det bedrifter trenger for å kjøre forretningsapplikasjoner med krav til IE6 rendering.

Vi har en rekke ressurser tilgjengelig for å lette arbeidet med kompatibilitetstesting av apps, samt ressurser som gjør det enklere for sys.admins. å styre IE8 sentralt.

Her er en link til våre Readiness ressurser for IE8: http://www.microsoft.com/windows/internet-explorer/beta/readiness/
(det snek seg inn en feil i linken jeg brukte på DigiTV – jeg glemte beta i url’en)

Selv om det står beta her så gjelder den RC1 og dermed endelig release også.

For system admins anbefaler jeg linken for IT Pros.

Om dere ønsker å kode om gamle apps for å være mer ad standard så bruk linken Developers.

Her er en link til Application Compatibility Toolkit: http://go.microsoft.com/fwlink/?LinkId=120596 for å teste apps og web sites for issues.

Her er også en link til vårt IE Compatibility Center: http://msdn.microsoft.com/iecompat

Og til slutt vår Deployment Guide for utrulling: http://technet.microsoft.com/en-us/ie/default.aspx

Om dere benytter Active Directory så  kan dere benytte dere av Group Policy for å styre IE8 sentralt: http://technet.microsoft.com/en-us/ie/default.aspx

Helt til slutt =) linker til testverktøy: http://www.microsoft.com/windows/internet-explorer/beta/readiness/testing-tools.aspx

Jeg har inkludert epostadressene til vårt [navn]team, og jeg anbefaler dere å ha en løpende dialog med dem om dere trenger ytterligere assistanse.

Mvh. 
Rune Zakariassen
Microsoft Norge AS

Nå håper jeg flere plukker opp hansken, og at vi får flere eksempler på bedrifter, organisasjoner og offentlige etater som tar grep. Det er kjekt med navn, men hvis de vil være anonyme så er det helt greit.

Det viktigste er at IT-sjefene oppgraderer – snarest!

OPPDATERT: digi.no har lagt ut hele innslagetYouTube, og oppfordrer alle til å spre det videre.

Paparazzi

Jeg må være en av Norges frekkeste paparazzier, selv om dette var første gang. Ikke bare sniker jeg meg innpå Steve Ballmer og får et eksklusivt intervju, jeg presterer attpåtil å publisere saken med bilde av meg selv sammen med Microsoft-sjefen som toppsak på digi.no.

Jeg legger også ut nyheten på Twitter, og skriver et engelsk blogginnlegg som jeg poster til Digg (uten særlig effekt).

Deretter følger ITavisen opp med å sette bildet av meg og Ballmer som sin toppsak.

Intervju med Steve Ballmer

DinSide har også en hevisning til saken på sin forside. Dog uten bilde av meg. De nøyde seg med tittelen “Vi intervjuet Steve Ballmer (digi.no)”.

Er jeg Norges mest egosentriske journalistjævel?

Kanskje. Her er min bortforklaring:

Først og fremst var dette en artig sak for meg, selv om det på ingen måte kan anses som en journalistisk sett viktig sak.

Jeg er først og fremst en skrivende journalist, og fotografering er en hobby jeg begynte med høsten 2006.

Topp 5-listen

Steve Ballmer er en av verdens viktigste IT-personer, og det er ikke mange jeg ville satt forran han på listen over folk jeg gjerne ville intervjuet. Topplasseringene på den listen ser forøvrig slik ut:

  1. Steve Wozniak
  2. Bill Gates
  3. Steve Jobs
  4. Ray Ozzie
  5. Steve Ballmer

Steve Ballmer er er ikke krysset av listen med dette. Jeg fikk et kjempefint lite intervju med en god dialog, men det hele var selvsagt veldig overfladisk. Det var et bevisst valg.

Det er begrenset hva man kan få til av intervju når bilen står rett utenfor inngangen, og arrangementet var hemmelig. Å få til dette intervjuet var et lite scoop for meg.

Paparazzi-fotografer på lørdagsutflukt

Jeg og min kollega tok turen ut til GlaxoSmithKline’s konferansesenter på lørdag. Vi tuslet en runde rundt bygget, og det var tydelig at det var en konferanse der. Kokkene lagde mat, og på utsiden var det bannere med logoen til Fast og Microsoft. Det var imidlertid ingenting som signaliserte at Steve Ballmer var tilstede.

Vi gikk en runde rundt bygget, og diskuterte litt om hvor vi burde stå. Kameraene ble testet og innstilt.

Halvkjendisen Erling Kagge kom tuslene forbi. Han la merke til kameraene, men vi ignorerte ham. Vi var tross alt nerdete hobby-paparazzier, ikke proffer som for enhver pris skal ta bilder av alt som kan krype og gå av A-, B- eller C-kjendiser.

Så kom det en person gående ut og satte seg i en av Volkswagen-bilene som sto parkert ved siden av bygget. Det var tydelig at han var sjåfør for noen. Jeg gikk derfor bort til ham, banket på ruten og presenterte meg. Jeg fortalte at jeg var journalist, og at jeg ønsket å ta noen bilder av <i>ham</i>.

Han svarte at det kunne ikke han avgjøre. Uten at navn ble nevnt, fikk jeg med dette min første bekreftelse på at Steve Ballmer var tilstede. Jeg gikk deretter bort til inngangen, og gikk inn for å hilse på vakten, mens jeg hadde kameraet godt synlig i hånden.

– Jeg viste at dere var journalister med en gang dere gikk forbi, sa sikkerhetsvakten med et smil da jeg kom inn og presenterte meg.

Ikke noe problem. Jeg presenterte meg nok en gang, sa hva jeg ønsket og spurte om han kunne videreformidle det til de ansvarlige der inne. Han sa han skjønte at dette var interessant. Det var jo tross alt snakk om “den store høvdingen”.

Dermed var bekreftelsen komplett, men det spilte ingen rolle. Vi hadde tilbrakt dagen utenfor uansett. Vi har tidligere brukt enten lørdager eller søndager til å fotografere alt fra blomster og bier, til bygninger, fosser og mye annet rart. Hvis dette hadde vært en bomtur, så hadde vi uansett hatt en fin tur i frisk luft.

Nå var det klart og tydelig at det var journalister tilstede for å dekke Ballmers hemmelige besøk. Vi så at det var en del aktivitet der inne, og etterhvert kom en dansk sikkerhetssjef ut. Han var hyggelig, men når du har sett noen sikkerhetsvakter så legger du fort merke til om de er kamptrente eller ikke. Det var han.

Jeg presenterte meg nok en gang, og jeg forklarte at vi skrev om teknologi og næringsliv innen IT, og hva vi har ute etter. Han ba om pressekort, og jeg ga ham visittkortet mitt. Deretter gikk han inn, og når han kom ut sa han at det var greit så lenge vi ikke presset oss inn mellom utgangen og bilen. Det var ikke noe problem, og vi ble stående og småprate en stund.

Så kom Steve Ballmers personlige assistent ut med en liten bag og la den i håndbagasjen. Jeg benyttet anledningen til å spørre om det var alt Ballmer hadde med seg for en to ukers ferie i Oslo. Han lo høflig, og så ble vi også stående og småprate litt. Så gikk han inn, og kort etter kom Steve Ballmer ut.

Han så etter meg, og festet raskt blikket på meg. Han hadde tydelig blitt briefet om at jeg ventet på ham, og at jeg fremsto som en hyggelig journalist som bare ville ha en hyggelig kommentar om Fast. Det fikk jeg.

Ballmer var i kjempehumør og han var entusiastisk som en liten guttunge mens han pratet i vei om hvor fantastisk Fast Search & Transfer var.

Jeg holdt kameraet i brysthøyde og fyrte av en serie bilder mens vi pratet, og min kollega tok bilder av oss sammen.

Jeg hadde ikke med meg verken lydopptager eller videokamera og det var litt dumt. Dermed var jeg begrenset til å bare skrive ut de sitatene jeg husket. Det var veldig synd, for Ballmer var virkelig i hundre i vår lille samtale.

Vi pratet til jeg hadde fått de svarene jeg ville ha, og så ønsket jeg han god tur hjem. Deretter hoppet han i bilen, og jeg takket sikkerhetssjefen får at vi fikk en prat med ham. Så kjørte de avgårde, og da tok jeg en tur inn på konferansesenteret og takket de som jobbet der.

Hvorfor gjorde jeg dette? Og hvorfor beskriver jeg hele denne remsen med trivaliteter?

Selv om mange tror det, både journalister selv og lesere, så er det ikke en journalists jobb å være en drittsekk. Man kommer som regel langt med god folkeskikk.

Ved å oppføre meg ordentlig, og ved å klart og tydelig fortelle hvem jeg var og hva jeg var ute etter, så ufarliggjorde jeg meg selv. Det ble litt frem og tilbake når de “oppdaget” at det var journalister som ventet utenfor, og det kunne fort blitt til at de ville prøve å hindre oss i å ta bilder. Da ville vi heller ikke fått et intervju.

Selve intervjuet var også ganske overfladisk, noe minst en blogger har påpekt. Som nevnt tidligere var det et bevisst valg.

Det er nok av kritiske spørsmål jeg kunne ha stilt Steve Ballmer for å fremstå som en “tøff journalist”. Det er meningsløst, og det skal jeg skrive et eget innlegg om senere når jeg får tid. Jeg nøyer meg nå med å si som Svein Tore Bergestuen, tidligere programleder i blant annet Kanal 24, pleier å si: “Tøffe spørsmål er enkle å svare på”.

Dessuten ville jeg ikke fått noen svar på kritiske spørsmål om f.eks Yahoo-budet, OOXML-prosessen, Linux eller andre kontroversielle emner. Ingen, absolutt ingen, svarer på slike spørsmål på de 5-10 meterne mellom utgangen og bilen. Slike spørsmål i slike sammenhenger er et spill for galleriet. De stilles av journalister som ikke er interessert i svar, men som heller vil vise seg frem for lesere, seere, lyttere eller kollegaer.

Hvis jeg hadde fått et ordentlig intervju med Ballmer, så ville jeg dratt frem litt mer interessante og dyptgående spørsmål. Stikkordene da er nøytrale, åpne og presise spørsmål, men som sagt. Det kommer det mer om i et senere innlegg.

Linselus

Totalt tok vi 92 bilder fordelt på 2 kameraer. Vi publiserte ikke alle, men vi prioriterte å legge ut noen bilder der vi ser både journalisten (meg) og Steve Ballmer.

Den egosentriske grunnen til det, er at jeg er godt fornøyd med å ha fått et mikro-intervju med en person på min topp 5-liste, men det ligger også en litt større viktigere grunn bak.

Jeg jobber i en nettavis, og jeg lar meg lett opphisse når noen presterer å argumentere for at nettavisene er dårligere enn papiravisene. På tross av mikroskopiske midler og ressurser sammenlignet med papiraviser, mener jeg bestemt at vi leverer mye kvalitetsjournalistikk som ikke står tilbake for papiravisene.

Selvsagt har vi svin på skogen, og vi er definitivt ikke kommet til det nivået vi skal være på, men vi jobber hardt for å komme dit. Som jeg har skrevet om tidligere, så har vi nettaviser mange flere fordeler enn bare å være først.

Problemet vårt er først og fremst at papiravisene har et etablert rykte, og fordi de ikke har en interaktivitet med leserne i form av (usensurert) debattforum under hver artikkel. Dermed blir ikke kritikken synlig.

Jeg skrev tidligere i år om hvordan Dagens Næringslivs utenrikskorrespondent i Dagens Næringsliv var flink til å skjule at han egentlig bare skrev sitatsaker fra asiatiske aviser. Da var det litt gøy å se at Journalisten.no gjorde en grundig dokumentasjon av et slikt tilfelle cirka en uke etterpå.

“Alle” antar at journalisten har vært tilstede hvis saken står i en papiravis, mens “alle” antar at han ikke har vært det hvis saken står i en nettavis.

Derfor er jeg veldig opptatt av å bruke bilder i mye større grad en tidligere, noe som er en viktig grunn til at jeg pshet på for å få på plass vårt nye design på digi.no. Dette designet gir oss bedre muligheter til å bruke bilder, og vi kan blant annet kjøre et stort bilde over selve saken.

Jeg prøver å få alle våre journalister til å ta bilder som synliggjør at vi er tilstede for å overkomme “alles” underbevisste holdning til “sitatavisene” som mange tror nettavisene er. For proffe bilder kan faktisk virke litt mot sin hensikt, for da kan det fremstå som om vi bare bruker et pressebilde. Bildene skal selvsagt være så gode som mulig, men det er faktisk en viktig faktor.

Når vi (jeg) nå kjørte bilder med bilder av meg selv, så var det først og fremst for å signalisere klart og tydelig at vi var tilstede.

Dette var som nevnt ikke en viktig sak rent journalistisk, men det var en artig helgesak som ble publisert i helgen. Det er noe vi sjeldent gjør. Så og si alle våre artikler publiseres på dagtid, og i arbeidstiden.

Selv om den ikke var så viktig, så er den veldig synlig, og jeg både håper og tror at ihvertfall noen av våre lesere skjønner at vi i nettavisen digi.no gjør mer enn å “bare sitere andre kilder”.

Så får dere heller bære over med at jeg bruker en paparazzi-sak til å argumentere for at vi jobber med kvalitetsjournalistikk. Jeg ser den. Bare le i vei.

Nå går batteriet tomt, så jeg får avslutte og publisere så fort som mulig…