Tag Archives: sosiale medier

Sosiale idioter

Å tenke før man tvitrer er som å tørke seg i ræva før man driter.

I motsetning til hva man kan få inntrykk av etter å ha hørt “ekspertråd”, er ikke sosiale medier farlige. Det er bare en digital møteplass der vi er sosiale. Hvis du klarer å prate med mennesker IRL, så klarer du også å prate med mennesker på Twitter.

La meg understreke ordet mennesker, ettersom noen fortsatt tror det er interessant for meg og andre å snakke med selskaper. Det er det ikke. Når et aksjeselskap vil bli min venn på Twitter eller Facebook, er svaret NEI.

Jeg vil prate med mennesker, og det må være interessante mennesker. Hva som gjør et menneske interessant er ikke alltid lett å vite, men som regel henger det sammen med at personen byr litt på seg selv og skiller seg ut.

Men hva sier “ekspertene”? “Ikke gjør ditt” og “ikke gjør datt”, “vær forsiktig”, og “ikke skriv noe dumt”.

Selv har jeg brutt alle råd jeg har hørt disse “ekspertene” komme med. Jeg tvitrer i fylla, krangler med meningsmotstandere, syter over foreldremøter som aldri tar slutt, og jeg skjeller ut udugelige politikere på Twitter. Når jeg er frustrert må jeg få det ut, og jeg sier gjerne at valgene står mellom å brøle, fjerte eller tvitre.

Slikt går ikke upåaktet hen, men mine 4.000 Twitter-venner vet hvem jeg er. De har sett at jeg er en ekte person med brennende engasjement og sterke meninger, og at jeg har krøpet til korset og bedt om unnskyldning når jeg har skrevet noe dumt. Det gjør jeg ofte, men jeg er verken asosial eller usosial av den grunn.

Også i det virkelige liv sier vi dumme ting. Noen av oss mer enn andre, men skillet mellom hvem som er sosialt intelligente og de som ikke er det går ikke på hvorvidt de er kurset av eksperter eller ikke. Skillet går mellom de som hopper ut i det og forsøker seg på dialog, og de som ikke tør.

Ikke la dere lure. Det finnes ingen eksperter på sosiale medier. Her er vi bare vanlige mennesker som vil prate med hverandre, og de sosiale antennene utvikler vi gjennom sosial omgang.

Er du en ekte person, er du en interessant person.

Du finner meg på twitter.com/abrenna

(Tidligere publisert i papirutgaven av Kampanje)

PS! Jeg har brukt sitatet i ingressen så ofte at jeg i et ubetenkt øyeblikk ikke lenket til opphavet. Det originale sitatet er av svensken Charlie Christensen i hans fantastiske tegneserie Arne And, og det lyder opprinnelig slik: “Å tenke før man snakker er som å tørke seg i ræva før man driter”.

Kort karriere

Jeg slutter i en av mine nye deltidsjobber etter bare en uke.

I forrige uke fortalte jeg at jeg begynte som tilknyttet kommunikasjonsrådgiver i Burson-Marsteller ved siden av mitt eget prosjekt med Sitatsjekk og Gravemaskinen. Den samme uken begynte jeg også som fast spaltist i Kampanje.

Det ble dessverre ikke så mye jobbing på meg der, selv om jeg ble godt mottatt og følte at jeg hadde havnet på rett sted. På de få dagene jeg rakk å tilbringe på kontoret lærte jeg utrolig mye, og fikk også en forståelse av hvor strategisk viktig kommunikasjon kan være for en bedrift også utenfor pressefeltet. Jeg ble inspirert til å bruke kommunikasjonskompetanse i andre sammenhenger, og må rett og slett innrømme at det er en liten nedtur å ikke skulle jobbe med folkene i B-M.

Som deltidsarbeidende kommunikasjonsrådgiver ved siden av andre prosjekter viste jeg at jeg kunne komme opp i interessekonflikter, og da spesielt i forhold til mitt hårete mål om å løfte nivået på journalistikken i norske redaksjoner ved å lage et verktøy for gravejournalistikk. Jeg tror fortsatt at jeg skulle klart å gå den balansegangen, og det var da heller ikke grunnen til at vi etter en samtale på mandag kom frem til at mine prosjekter kan bli vanskelige å kombinere.

Som nevnt, har jeg begynt som fast spaltist i Kampanje. Der gjør jeg ikke journalistikk, men skriver analyser/kommentarer. Skillet er viktig, ettersom jeg ikke ønsker å misbruke eller bli mistenkt for å misbruke kraften som ligger i å intervjue noen, og så parallelt gjøre noe kommersielt med utgangspunkt i informasjon fra intervjuet eller i forhold til det jeg skriver.

Ettersom jeg primært skriver om teknologi og forretningsutvikling, er det ikke mange situasjoner der jeg kommer i en slik konflikt. Likevel, er det mine kommentarartikler i Kampanje som gjør at jeg slutter.

De som har lest det jeg har skrevet av kommentarer på bloggen min, i digi.no og i Teknisk Ukeblad, har nok lagt merke til måten jeg skriver. Noen blir provosert når jeg skriver ting rett ut, og jeg har også fått høre at noen har latt seg fornærme når jeg ikke har pakket inn mine meninger med de sedvanlige forbeholdene om ditt og datt som de fleste andre tar.

Dette bryr jeg meg ikke om, og så lenge mine kommentarer og analyser inneholder konkrete fakta og nye tanker som får leseren til å tenke over om jeg har rett eller tar feil, har jeg ingen betenkeligheter med å pøse på med egne private meninger. Jeg skal imidlertid aldri skrive en kommentar der jeg bare kommer med synsing.

Med dette som utgangspunkt burde det ikke være noe problem å kombinere spaltistjobben med å være kommunikasjonsrådgiver, og det var det da heller ikke. Men på mandag sendte jeg inn mine to analyser/kommentarer til den kommende papirutgaven av Kampanje.

Den ene analysen er en “typisk Anders-analyse” om Kindle som fikk tittelen “Kindle: The Good, The Bad and The Ugly”. Der tar jeg for meg hva jeg mener norske mediebedrifter må vite om det tekniske og forretningsmessige rundt både lesebrettet og det tilhørende økosystemet.

Den andre analysen er ikke akkurat typisk meg. Den omhandler hvordan markedsførere ikke skjønner sin rolle i dialogen i sosiale medier. Analysen er saklig, og faktaene er på plass. Utfordringen er språkbruken, og eksemplene. Tittelen er “I dialog med Kondomeriet”, og jeg innrømmer at jeg gruer meg litt til å se den på trykk. :-)

Ettersom sistnevnte er litt utenom det vanlige, lot jeg min sjef i Burson-Marsteller lese gjennom den. Han lo av den, og hadde ikke noe personlig i mot at jeg satte den på trykk, men det er ingen tvil om at teksten ikke helt stemmer overens med profilen til et anerkjent internasjonalt rådgivningsselskap.

Vi diskuterte litt frem og tilbake, og kom frem til at den i seg selv ikke er et problem, men at det kan bli noen uheldige situasjoner hvis jeg fortsetter å skrive i samme sporet. Det har jeg ingen planer om å gjøre, men det fikk meg til å tenke. Problemet er ikke om jeg får lov eller ikke, problemet er om jeg begynner å legge begrensninger på meg selv og min stil i tilfelle jeg skaper problemer. Isåfall blir jeg en dårligere skribent, og en dårligere analytiker.

Dette er forøvrig en microutgave av pressens dilemma i kontroversielle saker om f.eks. publisering av Muhammed-karikaturene. Mediene som ikke publiserte når det var relevant, har lagt en begrensning på seg selv. Det kan tenkes at noen faktisk oppriktig mener at de selv ikke har gjort det, men skaden er allerede gjort. Kritikere kan med stor troverdighet kritisere dem for å ha latt seg kneble.

Nå tviler jeg på at det er en stor etterspørsel etter grov språkbruk og pinlige eksempler i mine analyser, men min konklusjon ga seg selv etter noen timer i tenkeboksen.

Hvis jeg skal fortsette å skrive, og få et kick av å se det publisert, kan jeg ikke ha noen begrensninger utover saklighet og vanlig folkeskikk. Jeg valgte derfor å prioritere spaltistjobben i Kampanje, og takke nei til å jobbe videre sammen med Burson-Marsteller.

Den satt litt inne, og jeg kjenner at jeg nesten angrer litt nå mens jeg sitter her og skriver dette, men det var nok riktig valg for både meg og dem.

Dette betyr at jeg får mer tid til å fokusere skikkelig på Sitatsjekk og Gravemaskinen, men det betyr også at økonomien min blir en del strammere enn planlagt. Det tar tid å løfte disse tjeneste opp på ambisjonsnivået vårt, og det tar enda lengre tid å få det til å gå rundt økonomisk, men jeg vet hva jeg gjør og hva som venter meg.

Journalistikk 2.0 og/eller sosiale medier

Onsdag 24. juni holdt undertegnede et foredrag i på Drivhuskonferansen i Steinkjer om journalistikk og sosiale medier.

Det meste er trolig kjent for de som har lest artiklene her på Teknisk Beta, mine kommentarer på TU.no eller tidligere innlegg på min private blogg, men jeg har foreløpig ikke holdt så mange foredrag om temaet. Det blir kanskje flere etterhvert, men her er uansett presentasjonen som ble brukt:

(Se notatene på presentasjonen for lenker)

Foredraget ble filmet, og Hypervisjon har lagt det ut på nett:

Din player kommer her

I tillegg til å la hvem som helst «embedde» videoen på sine, har Hypervisjon en morsom mekansisme som gjør det enkelt å «embedde» videoen slik at den starter nøyaktig der du selv velger det.

I tillegg til å gå gjennom presentasjonen, svarer jeg også på noen spørsmål om nettaviser vs papiraviser, finansiering av journalistikken og kontekstuelle annonser. De kommer på slutten av videoen.