Tag Archives: sitatsjekk

Gravemaskinen trenger støtte

Resten av denne uken vil primært gå med til å skrive en prosjektsøknad for å få sårt trengte midler til videreutvikling av Gravemaskinen slik at vi kan fokusere 100%.

Frem til nå har vi fokusert på Sitatsjekk, en tjeneste som lar journalister og andre brukere sjekke hva politikere og andre tidligere har uttalt, men dette er bare første trinn i et mye mer ambisiøst prosjekt.

Vi bruker Sitatsjekk til å utvikle infrastrukturen i vårt redaksjonelle IT-system, og har kommet et stykke på veien. Vi ser at vi er i stand til å bygge systemet i tråd med vår visjon, men trenger mer midler for å kunne fokusere på utvikling av noen kompliserte og tidkrevende løsninger.

Sitatsjekk er designet for å kunne videreføres selv på deltid, og Gravemaskinen blir en realitet uansett. Spørsmålet koker ned til hvilket ambisjonsnivå vi kan legge oss på. Dersom vi gjennom en prosjektsøknad kan få midler til å dedikere oss 100% i en kritisk fase fremover, vil vi få på plass basisfunksjonaliteten som gjør det enklere å raskt og enkelt å levere tilpassede løsninger, samt ny funksjonalitet.

Førstkommende fredag, 19. mars 2010, er søknadsfrist for støtte fra Fritt Ord. Vi har brukt mye tid på å skrive en prosjektsøknad for å få etableringsstøtte til Gravemaskinen, men har mye igjen før den er ferdig skrevet. Det skal vi klare på en god måte, men vi vil med dette be om hjelp til et punkt på listen over hva en slik prosjektsøknad skal inneholde: Støtteerklæringer.

Vi har allerede fått det fra et par sentrale aktører i norsk presse, men det er alltid bedre med flere. Ettersom Gravemaskinen er et prosjekt som skal komme alle norske redaksjoner tilgode, uavhengig om det er nettaviser, papiraviser, radio eller TV, håper vi på å kunne ta med et bredt spekter av støtteerklæringer fra forskjellige deler av presse-Norge. Det inkluderer også lesere, mediekritikere og bloggere med redaksjonelle ambisjoner.

Vi ønsker ikke lange tekster, men vil sette veldig pris på 1 setning eller 1 avsnitt, samt navn, tittel og arbeidsgiver som vi kan inkludere i prosjektsøknaden vår. Hvis du ønsker å bidra, kan du enten skrive din støtteerklæring her i debattforumet, eller sende på e-post til abrenna@gmail.com.

Foreløpig er det ikke så mye offentlig informasjon om prosjektet, selv om prototypen, visjonen og løsningene har blitt demonstrert og forklart til ganske mange etterhvert. Her er uansett noen relevante lenker for de som er interessert i å lese seg opp på hva vi egentlig driver med:

Hva er Gravemaskinen?

De fleste som leser denne bloggen eller følger meg på Twitter, har fått med seg at jeg for tiden er selvstendig næringsdrivende og at jeg jobber som skribent for Kampanje samtidig som jeg utvikler Sitatsjekk.

Hovedprosjektet mitt er imidlertid Gravemaskinen, og det slo meg at jeg egentlig har skrevet veldig lite om det her på bloggen selv om jeg har snakket om det med mange over en ganske lang periode. Jeg tenkte derfor å skrive litt om det her nå.

Gravemaskinen er et redaksjonelt IT-system for å effektivisere, forbedre og økte omfanget av gravejournalistikken, samt analysere og kvalitetssikre all journalistikk.

Sammen med Amund og Thomas fra Atbrox, bygger vi systemet som en netttjeneste ute i nettskyen, dvs. på serverparken til Amazon Web Services. Dette gjør det mulig å oppdatere systemet fortløpende, både teknisk og med nye offentlige kilder.

Gravemaskinen kan ses på som en «digital deepthroat». På samme måte som den legendariske kilden i Watergate-saken sier «follow the money» og peker journalistene i riktig retning, skal systemet gi journalistene redaksjonelle tips og hint med utgangspunkt automatiserte analyser av kildemateriale og offentlig tilgjengelige kilder som årsrapporter, skattelister, offentlige utredninger (NOU), domsavsigelser, pressemeldinger m.m.

Vi skal i praksis levere tre ting:

  • Gravemaskinen – det tekniske systemet
  • Offentlig data i strukturert form
  • Redaksjonell kompetanse relatert til systemet

Selve systemet skal finne frem til redaksjonelt interessante faktaopplysninger i utvalgte kilder på nettet. I første omgang er det informasjon fra nettaviser, men etterhvert skal også åpent tilgjengelig informasjon fra departementene, kommunene og offentlige etater legges inn.

Det samme skal vi gjøre med andre offentlige kilder som helt eller delvis er tilgjengelig. Her er vi i mange tilfeller avhengig av at staten slipper sine data frie, slik at vi ikke selv må bruke for mye tid på selve innsamlingen av datamaterialet. Hvis vi f.eks. må samle inn årsregnskaper manuelt, blir det for tidkrevende.

Vårt viktigste bidrag blir å finne redaksjonelt interessant informasjon og presentere det på en oversiktlig måte for journalister.

Ettersom løsningene vi jobber med er svært kompliserte, samtidig som journalistikk er et veldig variert arbeidsfelt, er det urealistisk å tro at algoritmer og et IT-system kan løse problemene en gang for alle. Vi skal derfor fokusere på basisfunksjonalitet, og bruke det som fundament for raskt kunne levere løsninger på redaksjonelle behov som dukker opp.

I praksis vil vi i slike situasjoner måtte gå opp løypa manuelt ved å gå direkte på rådataene i systemet, samt lage nye algoritmer og løsninger. Når det er gjort, vil vi bruke erfaringene derfra til å hente ut mønstre som igjen kan programmeres slik at lignende redaksjonelle søk i Gravemaskinen senere kan gjøres hel- eller halvautomatisk. Dette vil ta tid, men ved å bidra som en slags redaksjonell backoffice-funksjon med datastøttet journalistikk ved hjelp av Gravemaskinen regner vi med å kunne bidra med mye selv i en tidlig fase.

Formelt sett er ikke utviklingen av Gravemaskinen påbegynt, men Sitatsjekk er i praksis den første funksjonen i tjenesten. Alt vi bygger for å finne ut hvem som sa hva til hvem og når, gjenbrukes i Gravemaskinen når vi er klare for å hente ut andre typer informasjon fra andre kilder.

Dette ble en kjapp intro, og jeg skal blogge mer om Gravemaskinen etterhvert. Gravemaskinen kan i grove trekk oppsummeres med disse hovedbruksområdene:

  • Redaksjonelt verktøy for gravejournalistikk
  • Analyseverktøy for å evaluere journalistikken som gjøres
  • Plattform for nye redaksjonelle tjenester

Tatt på senga av Apple

Mye av tiden etter at jeg sluttet i Teknisk Ukeblad midt i november har gått med til å lære meg programmeringsspråket Objective-C for å kunne lage en iPhone-applikasjon. Det har gått rimelig greit, selv om det er 4-5 år siden sist jeg programmerte noe som helst, og selv om jeg aldri tidligere har programmert i C.

Min første iPhone-applikasjon ble ferdig i 1.0-utgave i romjulen, og etter å ha brukt cirka 2 dager på å finne ut av Apples sertifikatsystem for programmet, fikk jeg sendt det inn for godkjenning hos onsdag 30. desember 2009. Deretter var det bare å smøre seg med tålmodighet og vente – trodde jeg.

Planen var å bruke den første uka i januar til å forberede en egen blogg, pressemeldinger, samt å forbedre og justere algoritmene og serversiden av tjenesten sammen med mine to partnere i Trondheims-selskapet Atbrox.

Slik gikk det ikke. På vei til årets første svømmetrening (ref. min TO-DO-liste for 2010) sjekket jeg e-posten på mobilen mandag 4. januar, og der sto det at Apple hadde godkjent Sitatsjekk. Den var ikke umiddelbart tilgjengelig fra App Store (nettbutikken), men den lå der når jeg sjekket på veien hjem.

Det ble en litt hektisk kveld, men jeg rakk ikke forberede så mye for. Et par Twitter-meldinger ble sendt ut, og så forberedte jeg meg på å stå tidlig opp tirsdag morgen for å sende ut litt info.

Det gjorde jeg, men det tar tid å få på plass noe fornuftig, og jeg hadde ikke lyst til å sende ut generiske pressemeldinger så jeg skrev et par forskjellige varianter fortløpende, og sendte ut etterhvert som de ble klare. Det tok sin tid, så det ble ikke så mange, men jeg fikk ihvertfall med det jeg tror var litt fornuftig innhold, samt at jeg selvsagt oppga mobilnummeret så interessert redaksjoner kunne ringe meg.

Det var det et par som gjorde, men de ville ha bilder og det hadde jeg ikke klargjort. Etter at jeg tok opp fotografering som hobby for et par år siden har jeg tatt mange bilder, men det er ikke akkurat mange av meg selv. Dermed var det på med skjorte, opp med fotostativet, og forsøke å ta noen vettuge bilder.

Neida, jeg brukte ikke dette i pressemeldingen...

På tross av manglende forberedelser så gikk vel lanseringen tålelig greit. Jeg vet jo tross alt hva jeg driver med, så det var jo ikke noe nytt. Pressemeldingene og sitatene der ble skrevet ut på direkten, og jeg tror sitatene stemmer ganske godt overens med hvordan jeg uttrykker meg når jeg snakker.

Jeg fikk da også litt pressedekning om Sitatsjekk:

Selv om Sitatsjekk nå er tilgjengelig som en iPhone applikasjon som koster 55 kroner, er det mye arbeid som gjenstår. Vi jobber fortløpende med å legge inn nye nettaviser, øke antall artikler og forbedre algoritmene for å gjenkjenne personnavn og tilegne sitater til korrekt person. Dette er arbeid som vil ta litt tid, men som storbruker av eget system merker jeg forskjell fra dag til dag.

Akkurat nå er vi for eksempel i ferd med å legge inn cirka 400.000 nye artikler, og vi har begynt arbeidet med å legge inn nisjepublikasjonen Advokatbladet etter noen forespørsler på Twitter.

Tilbakemeldingene fra brukerne så langt er at de liker Sitatsjekk, men at de savner noen sitater og kilder her og der, samt at de ønsker seg et penere og mer funksjonsrikt grensesnitt. Det jobber vi på spreng med å fikse, og jeg har oppfordret utålmodige brukere om å komme med innspill, spørsmål og ønsker på Sitatsjekk-bloggen. Målet er å ha 1.1-versjonen klar før januar er omme.

Her er et blogginnlegg med noen søkeeksempler, og ettersom jeg selv er sitert et par steder legger jeg ved en skjermdump som viser hvordan det ser ut når man søker på mitt navn:

source:”anders brenna”

source:"anders brenna"

I skrivende stund ligger forøvrig Sitatsjekk på 29. plass på Top Grossing listen i Apple App Store. Med litt drahjelp kommer den kanskje inn på Top Paid 50 listen… :-)

Alt du sier kan og vil bli brukt i mot deg

Hadde det ikke vært kjekt å kunne sjekke opp hva politikere tidligere har uttalt?

«Heidi Grande Røys»
Hva om vi for eksempel gjør et kjapt oppslag for å sjekke hva Fornyingsminister Heidi Grande Røys har blitt sitert på i Teknisk Ukeblad:

Uttalt av Sitat Dato Kilde
Heidi Grande Røys Dette er ” hårete ” mål , men realistiske å få til , sier fornyingsminister Heidi Grande Røys ( SV ) . Sep 04, 2009 http://www.tu.no/it/article221543.ece
Silden Vi må tåle konkurranse , sier Silden før han tar på seg regnjakken og traver ut i striregnet for å utvide vindparken Mehuken sammen med fornyingsminister Heidi Grande Røys ( SV ) . Aug 25, 2009 http://www.tu.no/energi/article219143.ece
Heidi Grande Røys Rapporten bekrefter at Regjeringens mål om tilbud om bredbånd til alle er så godt som nådd . Jeg er veldig godt fornøyd med at Regjeringens bredbåndspolitikk og bevilgninger de siste årene på over 760 millioner kroner har ført til de ønskede resultater , sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys . Jul 07, 2009 http://www.tu.no/it/article216292.ece
Heidi Grande Røys Alle brukere skal ha lik tilgang til offentlig informasjon og tjenester på Internett . Staten skal ikke diskriminere brukere med bakgrunn i hva slags teknisk utstyr og programvare de benytter . Gjennom dette vedtaket gir vi brukerne en rett til å se eller spille av multimediamateriale fra staten i åpne formater , som ikke er låst til enkeltleverandører i markedet , sier fornyingsminister Heidi Grande Røys i en melding . Jul 02, 2009 http://www.tu.no/it/article216004.ece
Heidi Grande Røys Vi må kunne hjelpe folk med å få krenkende personopplysninger slettet , sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys ( SV ) . May 15, 2009 http://www.tu.no/it/article210433.ece
Heidi Grande Røys Vitenskapsmenn og forskere er vant til å dele , fordi forskning dreier seg om å dele . Dette burde mange lære av , og forskerne bør også gjøre mer av det , sa Røys . Apr 16, 2009 http://www.tu.no/it/article207043.ece
Heidi Grande Røys Hva kan det offentlige gjøre for å styrke forretningsmodeller og innovasjon på nettet ? Bør vi tenke nytt når det gjelder eierskap og distribusjon ? Hvordan skal vi regulere innhold på nettet når alle – selv barn på 12 år – er blitt redaktører ? Håpet er at en inkluderende og bred debatt kan gi bidrag til å videreutvikle politikken slik at den møter morgendagens utfordringer , sier Heidi Grande Røys . Apr 16, 2009 http://www.tu.no/it/article207107.ece
Heidi Grande Røys Hvis folk ønsker å selge boligen sin selv , blir det helt galt å stenge dem ute fra den kanskje viktigste markedsplassen , nettportalenes annonsesider , sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys i en pressemelding . Mar 27, 2009 http://www.tu.no/politikk/article205307.ece
Heidi Grande Røys Vi ønsker mer kunnskap om virkningene av en politikk for fri programvare i offentlig sektor . Nå skal de konkurransemessige virkningene av programvarepolitikken utredes , sier Røys . Feb 25, 2009 http://www.tu.no/it/article201202.ece
Heidi Grande Røys Midlene skal gå til konkrete prosjekter i kommunene som skal utvikle flere og bedre elektroniske tjenester for sine innbyggere og for næringslivet , sier Røys . Jan 26, 2009 http://www.tu.no/it/article196990.ece
Heidi Grande Røys IKT-næringen rammes også av de urolige tidene vi nå opplever . Fra regjeringens side har vi derfor vært opptatt av å sette i verk tiltak som kan motvirke økende ledighet også for denne viktige næringen . Store offentlige IKT-prosjekter er allerede i gang som følge av det opprinnelige statsbudsjettet som ble vedtatt før jul . I denne tiltakspakken kommer ytterligere 100 millioner som vil bidra positivt for IKT-næringen , sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys . Jan 26, 2009 http://www.tu.no/it/article196990.ece
Heidi Grande Røys Når vi nå åpner for å kutte kraftig i tidsbruken ved store offentlige innkjøp , håper jeg dette gir en tilsvarende rask effekt på sysselsettingen , sier fornyingsminister Heidi Grande Røys i en pressemelding . Jan 16, 2009 http://www.tu.no/bygg/article195991.ece
Med unntak av statsråd Heidi Grande Røys , ser det ut til at regjeringen har glemt at IKT-næringen er Norges tredje største næring målt i omsetning . Hvis man nå konstruerer en feilinnrettet krisepakke for næringslivet , blir det som å fyre i ovnen med tusenlapper . Det varmer , men det er ekstremt dyrt , skriver Hoff i en pressemelding og hevder kripepakke for tradisjonell industri i kjølvannet av finanskrisen er å holde kunstig liv i bedrifter som lenge har hatt et for høyt kostnadsnivå Dec 03, 2008 http://www.tu.no/it/article191161.ece
Heidi Grande Røys Det offentlige handler for 250 milliarder kroner i året , og denne markedsmakten skal vi bruke til å stille tydelige miljøkrav gjennom å være klare og tøffe kunder , sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys ( SV ) . Nov 26, 2008 http://www.tu.no/it/article190284.ece
Heidi Grande Røys Hvis for mange får problemer med at systemene ikke snakker sammen , er det fare for at de dropper fri programvare . Det er urovekkende , sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys ( SV ) til Aftenposten . Nov 17, 2008 http://www.tu.no/it/article188743.ece
Heidi Grande Røys Vi vil få en mer åpen forvaltning , samtidig som vi ivaretar personvernet , sier fornyingsminister Heidi Grande Røys . Oct 17, 2008 http://www.tu.no/it/article184498.ece
Heidi Grande Røys I dag er det bare noen få , og én dominerende , leverandør av disse tjenestene . Da er det bra for konkurransen at staten kommer på banen med en egen løsning . Og konkurransen i markedet vil avgjøre hvilke som klarer seg . Hvis de private er så gode som de sier , så fikser de det helt fint , sier Heidi Grande Røys . Oct 09, 2008 http://www.tu.no/it/article183152.ece
Heidi Grande Røys Vi skal ha samtrafikknavet klart i 2009 , som planlagt . Men det gjelder eID-løsninger på nivå 3 , og det er nok for de fleste typer tjenester , sier fornyingsminister Heidi Grande Røys ( SV ) til tu . Oct 07, 2008 http://www.tu.no/it/article183266.ece
Med et felles system for sikker pålogging blir det enkelt og greit å bruke offentlige tjenester på nett , heter det i pressemeldingen fra fornyingsminister Heidi Grande Røys . Oct 07, 2008 http://www.tu.no/it/article183163.ece
Heidi Grande Røys Regjeringa har gjort mye for å styrke etterlevelsen av innkjøpsreglene , nå er det på tide med en helhetlig gjennomgang for å forbedre innkjøpsaktiviteten i det offentlige , sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys i en pressemelding . Oct 02, 2008 http://www.tu.no/bygg/politikk/article182644.ece
Heidi Grande Røys Ideen om å bygge ut fiber til alle er glimrende , men jeg er usikker på hvor realistisk det er . 85 prosent har ikke fiberbredbånd i dag , og vi snakker fort om milliardbeløp for å nå alle , sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys ( SV ) til Nationen . Sep 03, 2008 http://www.tu.no/it/article179163.ece
Heidi Grande Røys Med den harde konkurransen i arbeidsmarkedet har dette vært nødvendig for å rekruttere og beholde gode ledere , sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys ( SV ) til Aftenposten . Jul 28, 2008 http://www.tu.no/karriere/article174905.ece
Heidi Grande Røys Med den harde konkurransen i arbeidsmarkedet har dette vært nødvendig for å rekruttere og beholde gode ledere , sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys ( SV ) til Aftenposten . Jul 28, 2008 http://www.tu.no/jobb/article174905.ece
Heidi Grande Røys Det er et politisk spørsmål om vi vil ta noe av velstanden vår ut i mer fritid . En innføring av sekstimers arbeidsdag kan uansett ikke gjøres uten at partene i arbeidslivet er med på det , sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys ( SV ) . Jun 18, 2008 http://www.tu.no/politikk/article171551.ece
Heidi Grande Røys Å hindre karteller er ikke bare viktig for å få mest mulig velferd ut av offentlige midler . Det legger også grunnlaget for en effektiv og konkurransedyktig privat sektor . Karteller fører til økte kostnader , høyere priser , dårligere produkter og mindre produktutvikling , sier Heidi Grande Røys . May 07, 2008 http://www.tu.no/it/article159744.ece
Heidi Grande Røys Fjernkontrollen var opprinnelig et verktøy for bevegelseshemmede . I dag er det et selvsagt hjelpemiddel for alle tv-tittere . Jeg forventer at krav til universell utforming bidrar til produktutvikling og bedre brukervennlighet som vil komme alle brukere til gode , sier Heidi Grande Røys . Apr 04, 2008 http://www.tu.no/it/article150327.ece
Heidi Grande Røys Alle – også blinde , svaksynte , døve og andre med nedsatt funksjonsevne – skal kunne ta del i informasjonssamfunnet , sier fornyingsminister Heidi Grande Røys . Apr 04, 2008 http://www.tu.no/it/article150327.ece
Heidi Grande Røys Tildelingsbrevet er det første grunnlaget , og vi er ennå ikke kommet i mål med virkemidlene som DIFI skal ha til rådighet . Her må man jo lære seg å krabbe før man lærer å gå , sier Heidi Grande Røys til Teknisk Ukeblad . Apr 04, 2008 http://www.tu.no/it/article148227.ece
Dette kan skape konflikter i regjeringens arbeid med å modernisere stat og kommune , advarte han i et debattmøte med fornyingsminister Heidi Grande Røys nylig . Apr 04, 2008 http://www.tu.no/it/article148227.ece
Heidi Grande Røys Vi etablerer nå et felles nav , som gjør at man bare trenger én kode for alle offentlige elektroniske tjenester , sier fornyingsminister Heidi Grande Røys til Aftenposten . Apr 03, 2008 http://www.tu.no/it/article149742.ece
Heidi Grande Røys Det offentlige har som oppdragsgiver et særskilt ansvar for å opptre seriøst og motvirke sosial dumping . Derfor stiller vi krav til arbeidsstandarder og forsvarlig arbeidsmiljø for de arbeidstakere som jobber på offentlige oppdrag , sier fornyingsminister Heidi Grande Røys . Feb 08, 2008 http://www.tu.no/bygg/article134342.ece
Jeg kan heller ikke øremerke midler til dette arbeidet , men overføringene til kommunene er økt med 20 milliarder kroner siden treparti-regjeringen overtok . Når Fredrikstad velger å stoppe digitaliseringen for å kutte i budsjettene , går man glipp av fremtidige gevinster og lager ris til eiga ræv , som vi sier på Vestlandet , kommenterer Heidi Grande Røys . Feb 04, 2008 http://www.tu.no/nyheter/article133391.ece
Heidi Grande Røys Når man ikke vil drive fornying ute i kommunene , er det å gå baklengs inn i fremtiden , sier Røys til Teknisk Ukeblad . Feb 04, 2008 http://www.tu.no/nyheter/article133391.ece
Heidi Grande Røys Dette viser at ny teknologi kan gi milliongevinster og redusere belastningen på miljøet , sier fornyingsminister Heidi Grande Røys i en pressemelding . Jan 29, 2008 http://www.tu.no/nettarkiv/article132680.ece
Heidi Grande Røys Jeg er glad for at vi i Hans Christian Holte har fått på plass en leder for det nye direktoratet med både bred forvaltningserfaring og tung IKT-erfaring , sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys ( SV ) . Dec 14, 2007 http://www.tu.no/it/article127800.ece
Vår løsning er mer enn god nok , skriver Arne Skauge i Finansnæringens hovedorganisasjon i et opprop til fornyingsminister Heidi Grande Røys . Dec 03, 2007 http://www.tu.no/it/article124389.ece
Heidi Grande Røys Nye brukere vil forvente at offentlig sektor stiller opp på nettet på samme måte som privat . Vi må få til gode selvbetjeningsløsninger , sa Heidi Grande Røys på konferansen i Trondheim . Oct 22, 2007 http://www.tu.no/it/article118106.ece
Heidi Grande Røys Tilgang til bredbåndsnettet er grunnleggende for at folk skal kunne ta del i kunnskapssamfunnet . Det er viktig for skoleopplæringen , for tilgang til offentlige tjenester og for næringsutvikling i distriktene . Derfor er jeg stolt av at vi nå er i ferd med å sikre bredbånd til de siste grendene og husstandene i landet , sier fornyingsminister Heidi Grande Røys i en pressemelding . Sep 04, 2007 http://www.tu.no/data/article110415.ece
Heidi Grande Røys Regjeringen har som mål å sikre alle tilgang til bredbånd , uavhengig av hvor i landet man bor . Rapporten viser at vi nå er i ferd med å nå et av de viktigste distriktspolitiske målene regjeringen satte seg i Soria Moria- erklæringen . Dette er jeg stolt av , sier fornyingsminister Heidi Grande Røys i en pressemelding . Jul 06, 2007 http://www.tu.no/data/article107263.ece
Heidi Grande Røys Regjeringen har i Soria Moria erklæringen sagt at hele landet skal ha tilbud om tilknytning til bredbåndsnett innen utgangen av 2007 . Dette løftet blir innfridd gjennom regjeringens forslag . Derfor er dette en merkedag for Norge , sier Heidi Grande Røys som denne gangen kaller seg for ” bredbåndsminister ” . May 15, 2007 http://www.tu.no/data/article104452.ece
Heidi Grande Røys Dette er første skritt mot en offentlig sektor uten leverandørbindinger , sier Heidi Grande Røys . May 11, 2007 http://www.tu.no/data/article104270.ece
Heidi Grande Røys Da Statskonsult ble omdannet fra direktorat til aksjeselskap mistet Regjeringa et sentralt virkemiddel i forvaltningspolitikken og forvaltningsutviklingen . Den rød-grønne regjeringa ønsker et større fokus på langsiktig forvaltningsutvikling . Da har vi funnet det riktig å avvikle Statskonsult AS 1 . juli i år , sier Heidi Grande Røys . May 09, 2007 http://www.tu.no/data/article103215.ece
Heidi Grande Røys Regjeringen vil styrke arbeidet med fornying av offentlig forvaltning og IKT . Med et nytt forvaltningsorgan får vi større gjennomføringskraft i dette arbeidet , sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys . May 09, 2007 http://www.tu.no/data/article103215.ece
Fornyings- Jeg er opptatt av gjenbruk av offentlige IT-løsninger for å utnytte ressursene på en mest mulig effektiv måte , sier Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys . Apr 23, 2007 http://www.tu.no/data/article93027.ece
Heidi Grande Røys De nye millionene er distriktsrettet . Og søkerne har gjennom søknadsprosessen vist at de igjen evner å mobilisere lokale krefter , sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys . Sep 11, 2006 http://www.tu.no/data/article58560.ece

Her er det nok ikke så mye kontroversielt, men vi ser ihvertfall raskt at fornyingsministeren faktisk har vært synlig for Teknisk Ukeblads lesere.

«Oljeutvinning»

Kanskje er det mer interessant å se hva forskjellige mennesker har sagt om «oljeutvinning» i uttalelser til Teknisk Ukeblad:

Uttalt av Sitat Dato Kilde
Siri Meling Dette er en av komiteene hvor det vil skje mye . Klima er veldig høyt på dagsorden , energispørsmål og oljeutvinning i nord også . Det er mye konflikter innad i regjeringspartiene rundt en del av disse spørsmålene . Det at vi ikke har kommet lenger enn vi er på fornybar energi er fordi regjeringen ikke er enig med seg selv . Vi er utålmodige , sier Meling . Oct 09, 2009 http://www.tu.no/energi/article225623.ece
Det er en fin symbolikk i at det sammen med forskning på økt oljeutvinning forskes på hvordan vi skal ta hånd om CO2 på en forsvarlig måte , oppsummerer miljødirektøren . Sep 10, 2009 http://www.tu.no/olje-gass/article222790.ece
Odd Roger Enoksen De områdene hvor det er mest sannsynlig at oljeselskapene finner olje , ligger nær kysten . Vid utbygging av gassfelt kan petroleumsutvinning og fiske fint sameksistere . Men ved en oljeutvinning er det annerledes . Da krevs kontinuerlig borevirksomhet for å vedlikeholde og stimulere brønner . I dag betyr det en borerigg og en produksjonsinnretning , fordi det ikke finnes teknologi som kan utføre dette under vann . Dette området vil da være stengt for fiske så lenge produksjonen pågår . Vi står overfor en formidabel teknologisk utfordring , sier Enoksen . Sep 07, 2009 http://www.tu.no/olje-gass/article219724.ece
Karlsson Jeg har en bakgrunn fra forsvaret og jobber i DSB . Vi ser at det blir knappere med ressurser og at dette blir mer omstridt . Jeg lager et ekstremt tilfelle ut av det . Oljeutvinningen i nordområdene er jo kontroversielt og gir en god klangbunn for en thriller , sier Karlsson til Teknisk Ukeblad . Sep 02, 2009 http://www.tu.no/energi/article220153.ece
Lars Ole Bjørnsrud Dagens regjering ser ikke ut til å bry seg om den industrien som holder folk i arbeid og som skaffer store inntekter til Norge . I stedet brukes det store forskningsmidler på fornybar energi og CO2-fangst og lagring . Denne vridningen er ikke bra for vår industri , som tross alt er regnet som verdens fremste laboratorium for utvikling av ny teknologi for oljeutvinning , sier Bjørnsrud . Aug 27, 2009 http://www.tu.no/olje-gass/article220719.ece
Høybråten bør ikke rope så høyt . Regner han med at KrF kan få utrettet så mye her , hvis de skal samarbeide med Høyre og Frp som er helt klart for oljeutvinning i nord . Selvfølgelig er Ap i dagens regjering mye større enn oss . Samtidig som de har LO i ryggen . Det er sterke krefter . Det er tøft å vinne fram , medgir Thorkildsen . Aug 27, 2009 http://www.tu.no/politikk/article219182.ece
Inga Marte Thorkildsen Det ville vært verre om Ap allerede hadde bestemt seg . Samtidig er det viktig å ikke la seg lure av dette mellomstandpunktet . Det er sterke krefter i Ap som er for oljeutvinning i nord . For SV er dette en viktig symbolsak , sier Thorkildsen . Aug 27, 2009 http://www.tu.no/politikk/article219182.ece
Politikerne har etterlyst om det finnes alternative løsninger som kan gjøre petroleumsvirksomhet i sårbare områder sikrere . Men oljeutvinning fra undersjøiske tunneler har sjelden blitt nevnt . Derfor bestemte vi oss for å ta ansvar og få dette inn i debatten , sier styreleder i North Energy , Johan Petter Barlindhaug . Apr 29, 2009 http://www.tu.no/olje-gass/article208222.ece
I diskusjoner som vi har hatt med universitetet og representanter fra Gazprom synes det å være interesse for og vilje til å bruke norsk miljølovgivning som mal for offshore oljeutvinning i nordområdene , sier han . Mar 30, 2009 http://www.tu.no/jobb/utdanning/article203778.ece
Her kunne Teknisk Ukeblad lest Oljedirektoratets rapport , som fire måneder før Bellonas rapport slo fast at det tekniske potensialet for meroljeutvinning med CO2-injeksjon var i samme størrelsesorden som det Bellona la til grunn i sin rapport , sier Bellona-nestlederen . Feb 26, 2009 http://www.tu.no/energi/article201564.ece
Det er kriminelt å drive ineffektiv oljeutvinning . Feb 20, 2009 http://www.tu.no/olje-gass/article200799.ece
Han burde offentlig ta avstand fra Naturvernforbundets syn på norsk oljeutvinning . Hvis ikke , er han inhabil , sier kilden . Jan 07, 2009 http://www.tu.no/olje-gass/article194565.ece
Johan Pfeiffer Heidrun var det første havbunnsfeltet der StatoilHydro tok i bruk vanninjeksjonsteknologi , og vi er stolte over å ta del i dette viktige initiativet for økt oljeutvinning , sier Johan Pfeiffer , administrerende direktør i FMC Kongsberg Subsea AS . Dec 15, 2008 http://www.tu.no/olje-gass/article192962.ece
De er imot oljeutvinning i nord . Men vi i oljeindustrien legger vekt på at vi oppfyller alle krav myndighetene setter . I dag har vi verdens reneste utvinning av petroleum . Ingen andre har lavere utslipp av blant annet CO2 enn vår oljevirksomhet . Dec 05, 2008 http://www.tu.no/olje-gass/article190566.ece
Roar Flåthen Det helt spesielle med norsk oljeutvinning var at vi på 60-tallet bygde opp egne selskaper . Selskaper med statlig kontroll . Det var et glimrende politisk håndverk som ble gjort på den tida . Vi ble et utstillingsvindu for verden . Det er ikke uten grunn at nasjoner som Brasil og Kina ser til Norge når det gjelder viktigheten av nasjonal styring av oljeindustrien , sier Flåthen . Nov 11, 2008 http://www.tu.no/politikk/article186842.ece
Leiv Lunde Andre land og store aktører kan ha interesse av oljeutvinning i full fart , slik at vårt offensive miljøregime og vår forsiktighet rundt olje- og gassutvinning i nordområdene kan komme under press , sier Lunde . Sep 03, 2008 http://www.tu.no/energi/article179143.ece
Helge Lund Denne planen vil sikre oljeutvinning på Troll Vest frem til 2030 ved at vi innfører mer gassinjeksjon . Samtidig har vi gjennomført prosjektarbeid for å videreutvikle Troll A-utbyggingen slik at vi er i stand til å opprettholde ønsket produksjonsvolum fra Troll Gass , sier Lund . Aug 01, 2008 http://www.tu.no/offshore/article175342.ece
Utviklingen viser at det fortsatt er viktig med et engasjement for å redusere kostnadene i petroleumssektoren i kombinasjon med økt oljeutvinning for den framtidige verdiskapingen knyttet til norsk sokkel , sier statsråden . Jun 27, 2008 http://www.tu.no/olje-gass/article172728.ece
Utviklingen viser at det fortsatt er viktig med et engasjement for å redusere kostnadene i petroleumssektoren i kombinasjon med økt oljeutvinning for den framtidige verdiskapingen knyttet til norsk sokkel , sier statsråden . Jun 27, 2008 http://www.tu.no/offshore/article172728.ece
Det er selvfølgelig vanskelig å få en ny organisasjon til å sette seg skikkelig . Og det er mye som må plass før vi ser hvilken retning selskapet går . Men det vi har sett i det siste , har vært svært bekymringsfullt . Selskapet går inn i skitten oljesand-produksjon , inn i sårbare områder i Alaska og presser på for åpning av Lofoten og Vesterålen . De vil også inn i Irak . Og nå snakkes det også om Usbekistan – et svært problematisk land å drive virksomhet i . Og på toppen , hører vi at det snakkes om å bruke atomkraft til oljeutvinning i Canada og på Shtokman . Selskapet vil heller ikke avvise dette . Nei , Helge Lund må bry litt seg mindre om reserveanslagene , og heller tenke på framtiden til selskapet . Det vi ser av miljøtiltak foreløpig , holder ikke . StatoilHydro satser nå 50 millioner kroner på solenergi . Hva er 50 millioner ? Ingenting . Jun 20, 2008 http://www.tu.no/nettarkiv/article171895.ece
Ivar Kristiansen Nå må oljeselskapene komme på banen . De må innse at opinionen i nord må vinnes dersom det skal bli noe av oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen , sier Kristiansen . Jun 12, 2008 http://www.tu.no/offshore/article170865.ece
Marius Holm Men det spørs om det er nok at SV , KrF , Venstre og Senterpartiet går imot oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen . Det er stortingsvalg neste år , og vi er særlig spente på hva Høyre kommer til å gå inn for , sier Holm til NTB . Jun 12, 2008 http://www.tu.no/offshore/article170865.ece
Aftenbladet Når det gjelder områdene utenfor Lofoten og Vesterålen , så er min vurdering at jeg er meget skeptisk til å starte oljeutvinning her . Hvis jeg skulle tatt stilling til dette nå , ville jeg definitivt sagt nei , sier statsråden til [ Aftenbladet . Jun 10, 2008 http://www.tu.no/offshore/article170362.ece
Områdene må stenges . Flere og flere innser dette nå . Fisken er svært verdifull for oss , og folk ser at petroleumsinntektene ikke vil komme oss til gode . Vi kan godt skru ned tempoet i oljeutvinningen . Flere ser at oljen ligger fint der den ligger så lenge vi ikke kan bruke pengene som kommer inn uansett . Oljevirksomhet vil heller ikke gi mange arbeidsplasser i området . Jun 04, 2008 http://www.tu.no/olje-gass/article165789.ece
Områdene må stenges . Flere og flere innser dette nå . Fisken er svært verdifull for oss , og folk ser at petroleumsinntektene ikke vil komme oss til gode . Vi kan godt skru ned tempoet i oljeutvinningen . Flere ser at oljen ligger fint der den ligger så lenge vi ikke kan bruke pengene som kommer inn uansett . Oljevirksomhet vil heller ikke gi mange arbeidsplasser i området . Jun 04, 2008 http://www.tu.no/offshore/article165789.ece
Jeg setter et spørsmålstegn ved om Petoro og Oljedirektoratet i dag har ressurser nok til å utfordre StatoilHydro når de foreslår tekniske løsninger for utviklingen av norske felt , enten det er utbyggingsløsninger , eller innsats for økt oljeutvinning . Jeg har stor respekt for Oljedirektoratet , som var meget viktige i utbyggingsfasen på sokkelen , men i dagens opphetede arbeidsmarked spør jeg meg selv om de klarer å rekruttere de beste , noe vi er avhengige av for å utfordre StatoilHydro . Og Petoro er jo kun et statlig instrument hvor departementet bestemmer hvilke ressurser selskapet trenger . Jun 03, 2008 http://www.tu.no/politikk/article153904.ece
Tom Munkejord Vi var overbevist om at undervanns prosessanlegg først og fremst skulle være aktuelt for prosjekter knyttet til gamle felt hvor målet var å øke oljeutvinningen . Så viser det seg at nye felt konfigureres og bygges ut med denne teknologien . Teknologien er blitt moden , sier Tom Munkejord i FMC Kongsberg Subsea . Mar 04, 2008 http://www.tu.no/nettarkiv/article141803.ece
Teknisk Ukeblad Ulempen er at vann har omtrent samme virkning i flere av de feltene hvor det kan være aktuelt å bruke CO2 . Vann er tilgjengelig i dag og brukes i stor grad , mens vi ikke har CO2 tilgjengelig i de mengder som behøves for økt oljeutvinning , sier hun til Teknisk Ukeblad . Jan 15, 2008 http://www.tu.no/offshore/article131015.ece
Guro Haugen StatoilHydro har brukt nullutslipp som argumentasjon for å kare til seg områder i nord . Gårsdagens hendelse viser at selskapet ikke behersker nullutslipp . Utslippet på Statfjord A må være spikeren i kista for oljeutvinning i nord , sier Guro Haugen , leder av klima . Dec 13, 2007 http://www.tu.no/offshore/article127499.ece
Sammen med CO2 fra Mongstad vil CO2-mengdene være nok , ca fem millioner tonn i året , til å brukes til økt oljeutvinning fra Gullfaks-feltet . Dersom CO2 injiseres i et reservoar , har vi heller ingen problemer internasjonalt for lagring av klimagassen , sier han . Dec 03, 2007 http://www.tu.no/energi/article123707.ece
Åslaug Haga Da vi satt på Soria Moria og forhandlet var vi store optimister når det gjaldt å bruke CO2 til økt oljeutvinning , sier Åslaug Haga til Dagens Næringsliv . Nov 28, 2007 http://www.tu.no/energi/article124879.ece
Dersom beslutningen om å bremse gassutvinning her for å ta opp mer olje demper presset på kontroversielle utbygginger i Nord-Norge , kan det være bra for miljøet . Men dette tviler jeg på . Da er det en dårlig sak å presse frem økt oljeutvinning fra Troll , sier han til DN . Oct 23, 2007 http://www.tu.no/offshore/article118219.ece
Ole Børge Yttredal Hvis norsk industri skal kunne realisere en målsetting om å bli verdensledende på CO2-fangst , deponering eller bruk av CO2 til økt oljeutvinning , må Kårstø , Mongstad og Tjeldbergodden utnyttes til å utvikle og kvalifisere norskutviklet teknologi . Vi må ikke la denne sjansen gå fra oss , sier Ole Børge Yttredal , fagsjef i Norsk Industri . Oct 15, 2007 http://www.tu.no/energi/article115969.ece
Hydros Vi regner med å kunne øke oljeutvinningen med tre-fire millioner standard kubikkmeter , tilsvarende 20-25 millioner fat , ved å innføre lavtrykksproduksjon , sier direktør for Hydros driftsorganisasjon , Øystein Michelsen i en pressemelding . Sep 18, 2007 http://www.tu.no/olje-gass/article112179.ece
Hydros Vi regner med å kunne øke oljeutvinningen med tre-fire millioner standard kubikkmeter , tilsvarende 20-25 millioner fat , ved å innføre lavtrykksproduksjon , sier direktør for Hydros driftsorganisasjon , Øystein Michelsen i en pressemelding . Sep 18, 2007 http://www.tu.no/offshore/article112179.ece
Statoil Rolf Utseth Tordis IOR er et viktig prosjekt for Statoil . Vi har som ambisjon å øke utvinningsgraden fra undervannsfelt til 55 prosent , fra dagens 40 prosent . Tordis IOR er et viktig bidrag , sier ansvarlig for økt oljeutvinning i Statoil , Rolf Utseth . Aug 14, 2007 http://www.tu.no/offshore/article107515.ece
Lund Jeg vil også legge vekt på økt oljeutvinning . Vi fordobler levetiden på Huldra etter at vi har installert en kompressor på feltet . Kompressoren koster oss 680 millioner kroner , mens gevinsten er 28 millioner fat olje . Dette viser at det ikke bare er forlenget oljeproduksjon som er viktig . Det viser også at det gir en betydelig økonomisk gevinst . Vi kan vente flere slike prosjekter i framtiden , sier Lund . Jul 30, 2007 http://www.tu.no/olje-gass/article107715.ece
Lund Jeg vil også legge vekt på økt oljeutvinning . Vi fordobler levetiden på Huldra etter at vi har installert en kompressor på feltet . Kompressoren koster oss 680 millioner kroner , mens gevinsten er 28 millioner fat olje . Dette viser at det ikke bare er forlenget oljeproduksjon som er viktig . Det viser også at det gir en betydelig økonomisk gevinst . Vi kan vente flere slike prosjekter i framtiden , sier Lund . Jul 30, 2007 http://www.tu.no/offshore/article107715.ece
Shell Thorbjørn Nyland Våre beregninger viser at vi får opp vesentlig mindre olje enn det vi trodde , og utgiftene for å få det til blir vesentlig høyere . Derfor konkluderer vi med at bruk av CO2 for økt oljeutvinning på Draugen må skrinlegges , sier prosjektleder for Shell , Thorbjørn Nyland til Adresseavisen . Jun 29, 2007 http://www.tu.no/olje-gass/article107081.ece
Shell Thorbjørn Nyland Våre beregninger viser at vi får opp vesentlig mindre olje enn det vi trodde , og utgiftene for å få det til blir vesentlig høyere . Derfor konkluderer vi med at bruk av CO2 for økt oljeutvinning på Draugen må skrinlegges , sier prosjektleder for Shell , Thorbjørn Nyland til Adresseavisen . Jun 29, 2007 http://www.tu.no/olje-gass/article107081.ece
Shell Thorbjørn Nyland Våre beregninger viser at vi får opp vesentlig mindre olje enn det vi trodde , og utgiftene for å få det til blir vesentlig høyere . Derfor konkluderer vi med at bruk av CO2 for økt oljeutvinning på Draugen må skrinlegges , sier prosjektleder for Shell , Thorbjørn Nyland til Adresseavisen . Jun 29, 2007 http://www.tu.no/offshore/article107081.ece
Shell Thorbjørn Nyland Våre beregninger viser at vi får opp vesentlig mindre olje enn det vi trodde , og utgiftene for å få det til blir vesentlig høyere . Derfor konkluderer vi med at bruk av CO2 for økt oljeutvinning på Draugen må skrinlegges , sier prosjektleder for Shell , Thorbjørn Nyland til Adresseavisen . Jun 29, 2007 http://www.tu.no/offshore/article107081.ece
Kyrre Lekve Frem mot 2025 har vi størst forventninger til tre klynger , nemlig IKT- klyngen i Trondheim , oljeklyngen i Hordaland og Rogaland og den olje- og gassrelaterte klyngen knyttet til oljeutvinningen i Nord-Norge , sier Kyrre Lekve , næringspolitisk rådgiver i Abelia , til TU . Jun 07, 2007 http://www.tu.no/data/article105899.ece
Eldbjørg Vaage Melberg Det laveste CO2-utslippet vi har hatt per produsert enhet var i 1996 . Siden den gang har kurven pekt svakt oppover . Dette skyldes at energibehovet øker proporsjonalt med oljeutvinningen . Faklingbehovet har likevel stort sett ligget på det jevne , langt under andre land , sier Melberg . May 08, 2007 http://www.tu.no/offshore/article101926.ece
Vi må finne mer olje og gass . Økningen i reservene på norsk sokkel de siste 15 årene kommer ikke fra nye funn , men fra økt oljeutvinningsgrad i de eksisterende oljefeltene . Skal vi øke ressursgrunnlaget , må vi lete mer slik at vi finner nye drivverdige oljeforekomster , sier han . Mar 09, 2007 http://www.tu.no/olje-gass/article75202.ece
Vi må finne mer olje og gass . Økningen i reservene på norsk sokkel de siste 15 årene kommer ikke fra nye funn , men fra økt oljeutvinningsgrad i de eksisterende oljefeltene . Skal vi øke ressursgrunnlaget , må vi lete mer slik at vi finner nye drivverdige oljeforekomster , sier han . Mar 09, 2007 http://www.tu.no/offshore/article75202.ece
Pål Tore Svendsen Vi har også sett etter andre mulige lagringsplasser for CO2 , blant annet i Karmsundet . I denne omgang er det ikke vurdert felt som kan nytte CO2 til økt oljeutvinning . Det lå ikke i mandatet fra Olje og energidepartementet , sier Svendsen Jan 26, 2007 http://www.tu.no/energi/article67937.ece
Trøndelag Ved å rense CO2-utslippene og selge denne til oljeindustrien som trykkstøtte , kan CO2 bli en ressurs . Men det viktigste er likevel at dette kan danne grunnlaget for ren deponering av CO2 under havbunnen i Norskehavet og Nordsjøen , altså uten ekstra oljeutvinning , sier fylkesordførereren og viser til at forskningsresultater som viser at kontinentalsokkelen utenfor Trøndelag er perfekt for å lagre CO2 . Jan 11, 2007 http://www.tu.no/energi/article67323.ece
Norsk oljeutvinning må bli mer effektiv . Det er nødvending med enda mer aktiv og operativ ledelse av feltene fra land . Vi må få en fortgang i innføringen av integrerte operasjoner , ikke bare for boring , men like meget for drift og vedlikeholdsarbeid , sier mannen som styrer den største oljeproduksjonen på norsk sokkel . Nov 23, 2006 http://www.tu.no/olje-gass/article62769.ece
Norsk oljeutvinning må bli mer effektiv . Det er nødvending med enda mer aktiv og operativ ledelse av feltene fra land . Vi må få en fortgang i innføringen av integrerte operasjoner , ikke bare for boring , men like meget for drift og vedlikeholdsarbeid , sier mannen som styrer den største oljeproduksjonen på norsk sokkel . Nov 23, 2006 http://www.tu.no/offshore/article62769.ece
Norsk oljeutvinning må bli mer effektive . Det er nødvending med enda mer aktiv og operativ ledelse av feltene fra land . Vi må få en fortgang i innføringen av Integrerte operasjoner , ikke bare for boring , men like meget for drift og vedlikeholdsarbeid , sier mannen som styrer den største porteføljen på norsk sokkel . Oct 24, 2006 http://www.tu.no/olje-gass/article61807.ece
Norsk oljeutvinning må bli mer effektive . Det er nødvending med enda mer aktiv og operativ ledelse av feltene fra land . Vi må få en fortgang i innføringen av Integrerte operasjoner , ikke bare for boring , men like meget for drift og vedlikeholdsarbeid , sier mannen som styrer den største porteføljen på norsk sokkel . Oct 24, 2006 http://www.tu.no/offshore/article61807.ece
Ann Kristin Sjøtveit Studiene viser at det ikke er regningssvarende med CO2 for økt oljeutvinning . Foreløpig kommer vi til å gå inn for permanent lagring for CO2 i likhet med anbefalingene fra [ Lavutslippsutvalget ][ 2 ] , sier Sjøtveit . Oct 15, 2006 http://www.tu.no/energi/article61039.ece
Vi synes også at det er underlig at rapporten foreslår mest mulig oljeutvinning på russisk side , selv i isfylte områder . Regjeringens politikk i Norge er jo at slike sårbare og verdifulle områder skal skjermes mot petroleumsvirksomhet . Mener Utenriksdepartementet at det russiske havmiljøet tåler mer enn det norske ? Oct 03, 2006 http://www.tu.no/olje-gass/article59269.ece
Vi synes også at det er underlig at rapporten foreslår mest mulig oljeutvinning på russisk side , selv i isfylte områder . Regjeringens politikk i Norge er jo at slike sårbare og verdifulle områder skal skjermes mot petroleumsvirksomhet . Mener Utenriksdepartementet at det russiske havmiljøet tåler mer enn det norske ? Oct 03, 2006 http://www.tu.no/offshore/article59269.ece
Anna Aabø Ullrigg har vært et viktig instrument ved alle store milepæler innenfor oljeutvinning de siste 25 årene . Industrien har hatt stor nytte av Ullrigg , ikke minst for å få en kostnadseffektiv verifisering av ny teknologi . For leverandørindustrien er det dessuten svært viktig å få en uavhengig testing av utstyr , sier Aabø . Sep 20, 2006 http://www.tu.no/olje-gass/article58989.ece
Anna Aabø Ullrigg har vært et viktig instrument ved alle store milepæler innenfor oljeutvinning de siste 25 årene . Industrien har hatt stor nytte av Ullrigg , ikke minst for å få en kostnadseffektiv verifisering av ny teknologi . For leverandørindustrien er det dessuten svært viktig å få en uavhengig testing av utstyr , sier Aabø . Sep 20, 2006 http://www.tu.no/offshore/article58989.ece
Ingenting tyder på at oljeutvinning er en økologisk trussel for Barentshavet . Det hele har vært et politisk spill hvor miljøbevegelsen løper direkte til politikerne med udokumenterte påstander . Debatten har også vært preget av statlige forskningsinstitutter som først og fremst vil ha mer forskningsmidler . May 10, 2006 http://www.tu.no/nyheter/offshore/article53153.ece
Oljedirektoratet Gunnar Berge Det er svært viktig at prisen denne gang går til en god representant for Forskning og Utvikling . Samspillet mellom industri og FoU-institusjoner viser at økt oljeutvinning er et lagarbeid , sier direktør i Oljedirektoratet , Gunnar Berge til TU , i forbindelse med tildelingen av IOR prisen til Skauge . Mar 16, 2006 http://www.tu.no/nyheter/offshore/article49639.ece
Før snøballen tok til å rulle i fjor , skjedde ingen ting . Kom det av at myndighetene var villige til å ofre noen for å komme raskest mulig i gang med oljeutvinningen ? Hvorfor ble det i Nordsjøen benyttet lengre dykkeperioder enn amerikanerne , som hadde lengst erfaring ? Og hvorfor ble det benyttet andre trykktabeller ? spør han . Jun 07, 2001 http://www.tu.no/nyheter/offshore/article5919.ece

Gravemaskinen

«Fremtidens gravejournalistikk er allerede her. Den er bare ujevnt fordelt.»
– fritt etter sci-fi-forfatter William Gibson (Neuromancer)

Eksemplene ovenfor kommer fra en preview-utgave av Gravemaskinen, et redaksjonelt arbeidsverktøy som alt for lenge har ligget på vent i idé-stadiet.

Planene er ambisiøse, men foreløpig er ressursene for små og tiden for knapp. Både vi i Teknisk Ukeblad og resten av mediebransjen bruker for mye tid på dagens (og gårdagens) problemer, istedenfor å tenke et par skritt fremover.

Vi får se hva som skjer med pressestøtten når kulturminister Trond Giske eller hans etterfølger kommer med sin plan. Blir det mer til papiraviser som stadig færre gidder å lese, eller blir det en investering i fremtidens journalistikk?

Mer informasjon om Gravemaskinen kommer kanskje… :-)

Sitatsjekk er for pingler

Hvis det finnes en “PR for Dummies” (og det gjorde det selvsagt), så står det sannsynligvis allerede på første side i første kapitell en setning der det står “Krev sitatsjekk”. Det er en vedtatt sannhet og standardrådet fra alle PR-folk, og som alle andre standardråd er det et dårlig råd.

Sitater er en av bærebjelkene i journalistikken, og saker med direkte sitater er som regel mye bedre enn saker uten. Et sitat tillegges vedkommende som er intervjuet slik at det kommer klart frem hva som ble uttalt.

Sitatregler og rettigheter

I Norge er det ikke et krav om at sitatet er ordrett, men at det gir korrekt mening. Det siteres med det som kalles en talestrek, en lang bindestrek, på starten av setningen. Slik er det ikke i blant annet USA. Der skal sitatet være helt ordrett, og det skrives i anførselstegn. De fleste har sikkert sett amerikanske TV-nyheter, for eksempel på CNN, og der sier de ofte “and I quoute:” for så å avslutte med “unqoute”.

I Vær Varsom Plakaten punkt 3.7 finner vi den norske regelen for sitering:

Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.

Den første setningen gjør det klart hvordan vi må presentere hva vedkommende har sagt, uavhengig av om vi skriver det som et direkte sitat eller ikke. Hvis vi for eksempel skriver “Trond Giske mener at papiravisene bør dø snarest” (ønsketenkning fra en som mener papiravisene må dø hvis journalistikken som fag skal overleve de kommende utfordringene), så må vi ha dekning for det selv om han ikke ordrett sa “papiravisene bør dø snarest”.

Den andre setningen i paragrafen kan tolkes som at det skal gjengis 100 prosent ordrett, men det er ikke tilfelle, noe som kanskje kan høres rart ut. Det er det ikke, det er faktisk en god ting. Når man skriver ordrett ned hva folk har sagt, slås man av hvor mye usammenhengende babling som kommer ut av norske eksperter, politikere og andre forståsegpåere. Hvis vi konsekvent hadde skrevet ned sitatene ordrett slik de ble uttalt, så ville nesten ethvert intervjuobjekt fremstått som en komplett idiot. Feil syntaks, dårlig språk og setninger som ikke fullføres er regelen og ikke unntaket.

Ekstra ille er det i bransjen min, IT-bransjen. Her blandes norsk og engelsk om hverandre på en måte som får The Julekalender til å fremstå som et av Hamsuns verk. Noen ganger stopper jeg opp for å telle antall norske og engelske ord i et sitat, bare for å se at det ligger rundt 50/50. Dette var forøvrig bakgrunnen for at vi lagde et langt innslag om det norske IT-språket på digi-TV.

Språklige feil retter vi i sitatene vi bruker i teksten. Dette åpner for misbruk, og jeg kan ikke stikke under en stol at det dessverre skjer. Radio- og TV-journalister irriterer seg ofte over oss skrivende journalister og de friheter som noen av oss tar. De er avhengig av “soundbytes”, og da nytter det ikke å jukse på intervjusekvenser som dette:

– Nekter du for å ha gjort noe galt?

– Ja

Noen journalister skriver dette om til:

– Jeg har ikke gjort noe galt.

Dette er jeg veldig negativ til, men det er faktisk mulig å gjøre fordi det meningsmessig er korrekt.

Ingen liker å bli feilsitert, og mange har blitt det så jeg skjønner godt at rådet har fått vokse seg frem og blitt en vedtatt sannhet blant mange kommunikasjonseksperter. Det er ille å få sitt sitat smurt ut på forsiden til en papiravis sammen med et bilde hvis det er en feilsitering eller tatt ut av sin sammenheng. En kynisk eller uvitende journalist kan skape skikkelig rabalder og problemer for den som blir feilsitert.

Unødvendige sitatsjekker

For meg som journalist og redaktør i en nettavis er dette kravet i ferd med å eskalere til å faktisk bli et problem. Så og si alle krever sitatsjekk uansett hva slags sak det er snakk om.

En av mine journalister var på en pressekonferanse der vedkommende krevde sitatsjekk. Journalissten var ganske fersk i faget, og tok det derfor ikke opp på pressekonferansen, men da jeg fikk høre det var beskjeden ganske klar: “Ikke faen!” Vedkommende ringte dessverre ikke for å klage. Isåfall ville han fått en skyllebøtte på et volum som arbeidstilsynet ville reagert på.

Dette var et ekstremt tilfelle, men jeg opplever det samme fra de aller fleste kommunikasjonsfolk som forsøker å “selge inn” inn en gladsak til oss. Først vil de ha pressedekning, og hvis vi synes det er interessant krever de å sjekke hva vi skriver. Sorry, den går ikke.

Andre ganger ringer vi for å høre hvordan det går med selskaper eller personer. Det er ofte positivt vinklede saker, men likefult kommer kravet om sitatsjekk. Verst er dette i offentlig sektor. De krever både sitatsjekk, samt at vi går gjennom kommunikasjonsavdelingen på tross av at vi har kontaktet de for å hente ut statistikk og tilhørende sitater hver måned i over fem år. Det å kreve sitatsjekk har blitt en rigid regel som er fullstendig frikoblet fra sunn fornuft.

Hvis dette tullet med å kreve sitatsjekk uansett hva det dreier seg om ikke stoppes snart, så kommer pendelen til å snu med en rekyl som man bare kan oppleve på gamle kanoner. Det har gått så langt at jeg er på nippet til å innføre et prinsipp om ikke å gi kilder denne muligheten. Jeg er ikke der helt ennå, og mange tror sikkert at jeg i såfall vil bryte med pressereglene i Vær Varsom Plakaten. Det er ikke tilfelle.

Siteringsregler og rettigheter

Mange kilder, og spesielt gamle kommunikasjonssjefer som var papirjournalist i forrige årtusen, tror at de kan kreve å få slette eller justere uheldige sitater. Det kan de IKKE. Vær Varsom Plakatens punk 3.8 er ganske klar på dette:

Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.

Ordet “bør” kan i denne sammenheng ses på omtrent som ordet brukes i  grunnlovens paragraf 100: “Ytringsfrihed bør finde Sted.” Det betyr at retten til å få endret uttalelser i ettertid begrenses til korrigeringer av faktiske feil. Dette er en forskjell fra tidligere utgaver av Vær Varsom Plakaten. Tidligere kunne politikere gå gjennom sitatene og slette de som de i ettertid skjønte at falt uheldig ut. Det resulterte i tamme artikler, og tannløse politikere.

Problemet med sitatsjekk på absolutt alt er at det spiser opp mye av tiden til journalistene, og at det forsinker saker som med fordel kan publiseres fortløpende i en nettbasert verden. Mange vil sikkert mene at det ikke gjør noe, og at kvaliteten blir bedre av å vente litt, men det er ikke tilfelle. Det er ingen grunn til at en sak blir bedre av at journalister må sitte og vente på kildene. Saker blir bedre av at man bruker mer tid på selve arbeidet med de.

Nettjournalister må være mer effektive enn hva gamle papirjournalister har møtt av krav. Det er en utfordring, men ingen krise. Det er bare å prioritere riktig, og å være effektiv på de rette stedene. Ved å være effektiv på de “vanlige” sakene frigjør man tid og ressurser til de store gode gravesakene. Hvis man bruker for mye tid på små relevante, men ikke så kontroversielle saker, så får man ikke nok tid til å gjøre en skikkelig innsats på de mer krevende storsakene.

Hvis målet er å bremse og sabotere journalistens sak, så er sitatsjekk en fin metode. Mange prøver seg på den, og mange slipper dessverre unna med det.  Vi pleier defor å si at vi publiserer om en halvtime/time hvis vi ikke hører noe.

Dessuten spiller det ingen rolle. Som skruppelløs journalist kan jeg utforme artikkelen akkurat som jeg vil, uavhengig av sitatene. Kilder som slår seg vrange kan siteres med bare positive sitater, men likevel settes i et ekstremt dårlig lys. Alt som trengs, er å skrive spørsmålene inn i saken, og så vil det tydelig skinne igjennom hva kilden prøver seg på av bortforklaringer når de rosenrøde sitatene kommer i litt varierende utgaver på forskjellige spørsmål 10-20 ganger gjennom artikkelen.

Dette knepet har jeg heldigvis bare måtte ty til en eneste gang, og da jeg fikk en skikkelig hissig kommunikasjonsdirektør på tråden. Jeg kan nesten ikke beskrive hvor godt det føltes å bruke samme taktikk tilbake. Jeg svarte bare positive tomme svar på all kritikk, og tilbød vedkommende å komme fullstendig til ordet i ny artikkel eller i en kronikk. Det gjorde hun selvsagt ikke, for hun skjønte hvor på bærtur hun og firmaet faktisk var med sitt ståsted i denne saken.

Når skal du be om sitatsjekk?

Aldri, hvis det var opp til meg, men jeg anerkjenner at fra kildens ståsted er det noen ganger lurt å gjøre det. Jeg skal derfor leke litt kommunikasjonsrådgiver, og gi noen tips og retningslinjer for når det kan være fornuftig å be om sitatsjekk:

  • Hvis det er en papiravis
  • Hvis det er kompliserte detaljer
  • Hvis det er et sensitivt emne som lett kan misforstås
  • Hvis du skjønner at du er sakens “bad guy”
  • Hvis journalisten har feilsitert tidligere
  • Hvis journalisten fremstår som inkompetent

Papiraviser trykkes bare en gang, og det er ingen mulighet for å korrigere innholdet før dagen etter – og selv det er vanskelig. Det gjør at løpet er kjørt hvis du er feilsitert, og det er vel herfra det unisone kravet og rådet om å kreve sitatsjekk uansett, stammer fra. Denne virkeligheten gjelder ikke i nettaviser, for her har kilden alle muligheter til å ta til motmæle:

  • Krev retting umiddelbart ved åpenbare feil
  • Skriv debattinnlegg og fortell leserne at journalisten har gjort en feil
  • Ta kontakt med en konkurrerende redaksjon og gi dem den korrekte utgaven
  • Skriv et blogginnlegg der du beskriver feilen journalisten har gjort

Som de fleste ser, er en nettjournalist som har gjort feil sjanseløs. Det nytter ikke å gjemme seg. 

Dessverre er det mange som prøver seg uten ekte grunn, men i de tilfellene får journalisten og redaktøren ha ryggrad nok til å stå i mot. Jeg har ofte måtte svare på slik kritikk i vårt debattforum. Det er ubehaglig, men nødvendig. Uansett får kilden komme til ordet med sitt syn i sin helhet.

I noen tilfeller er temaet så komplekst at det er vanskelig å holde tunga rett. Det kan for eksempel være en avansert gjennomgang av juridiske spissfindligheter, eller tekniske løsninger som er vanskelig å forstå. I slike tilfeller er det som regel journalisten som tar til ordet for en sitatsjekk for ikke å dumme seg ut overfor leserne.

Sensitive emner finnes det mange av, og misforståelser er det enda flere av. Som regel vet man ikke dette før i ettertid, men i noen saker har man en god indikasjon på forhånd. Det kan for eksempel være en kilde som ønsker å uttale nyanser te meninger om midtøsten-konflikten (hvis det finnes slike kilder).

Det viktigste argumentet for når du skal kreve sitatsjekk er når du skjønner at du er sakens “bad guy”. Dessverre er det slik at mange journalister har saken klar i hodet før de ringer, og jeg har til og med vært på journalistkurs der en foredragsholder sa at man skal ha det før man tar kontakt. Jeg foretrekker å ha teamet, og ikke saken i hodet når jeg ringer, men det er nok ikke så vanlig som det burde være. Krev sitatsjekk, men husk at du bare kan korrigere faktiske feil i sitatene.

Journalister med en dårlig historikk fortjener en ekstra strafferunde. Det er vel ikke mer å si om det.

Den siste begrunnelsen er kanskje en av grunnene til at jeg som journalist blir litt irritert hver gang en kilde på død og liv krever sitatsjekk. Det er som å høre kilden insinuere at jeg er en komplett idiot som ikke skjønner noe som helst. Noen ganger er det likevel på sin plass å sende dette signalet tilbake. Bare pass på at du vet at du gjør det, når du ber om det uten at de andre grunnene tydelig er tilstede.

Kommunikasjonspingler

Journalister og redaktører er som regel elendige når de selv blir intervjuet. “Ingen kommentar” blir som regel flittig brukt, og det er omtrent som å si: “jeg er en kommunikasjonspingle”. Dette gjør det litt vanskeligere å kreve litt mer mot i brøstet av kildene, men jeg gjør det likevel.

Jeg har selv vært på kommunikasjonskurs for “å lære å kreve sitatsjekk”. Jarle Aabø er utvilsomt dyktig, og det var et veldig lærerikt kurs, men han skjønner ikke internett. Jeg gadd ikke å diskutere det hver gang han gjentok “krev sitatsjekk, uansett”, eller da han langet ut mot nettdebatter, fordi han var innleid for å lære oss ikke for å kjøre Monty Python-sketsjen “I came here for an argument“.

På kurset fikk jeg gleden av å bli “grillet på Dagsrevyen”. Jeg fikk i oppdrag å forsvare DinSide i forbindelse med at Nokia truet med millionsøksmål i forbindelse med en mobiltest som endte i total slakt. Sannsnynligheten for at Nokia ville gjort noe slikt er tilnærmet null,  men det var en god øvelse. Dessuten får man ikke sitatsjekk på TV.

Jeg fikk cirka 20 minutter på å forberede meg. Den tiden brukte jeg ikke på  å finne frem tomme fraser eller andre unnskyldninger. Jeg tok isteden turen ned til redaksjonen som står for testene for å høre hvordan de utførte dem, og for å inneha mest mulig kunnskap om situasjonen før Aabø og kameramannen kjørte mikrofonen og kameraet tett opp i trynet mitt. Han fyrte løs, og det var særdeles ubehagelig, men jeg klarte meg godt. Jeg hadde ingen tomme fraser, men gikk aggressivt til verks med argumenter som om jeg skulle vært i en hvilken som helst diskusjon. Det resulterte i at jeg var den eneste på kurset som ikke ble vippet av pinnen. Tilbakemeldingen var da også at jeg trolig ville fått med mesteparten av mine argumenter i et eventuelt innslag, ettersom det var gode soundbytes hele veien.

Poenget er at kommunikasjonsrådgiverne er for defensive. Standardrådet om å alltid kreve sitatrett gjør bedriftsledere og andre interessante kilder til kommunikasjonspingler. De blir så redde for pressen, at de kommer på defensiven. Det er ikke bra, verken for bedriften, lederen, pressen eller leserne/seerne. Jo mer profesjonell kommunikasjonen blir, jo mer amatørmessig fremstår den.

Gode kommunikatører kommuniserer. Oi, den var sikkert vanskelig. Vi tar den en gang til: Gode kommunikatører kommuniserer.

De bruker ikke tiden på å stoppe kommunikasjonen eller på flisespikking. De stiller godt forberedt og sier det de ønsker å si. Av og til bommer de litt, men det tåler de godt. Ingen statsråd har måtte gå på grunn av en feilsitering. Det har heller ingen bedriftsleder gjort. Ja, i noen tilfeller har det vært nødvendig med en ryddejobb etterpå, men det er en mulighet – ikke en trussel.

Jeg pleier å si at den beste anledningen du får til å skryte av deg selv eller bedriften din, er når du mottar kritikk. Hvis du uoppfordret forteller verden hvor flink du er, vil de fleste reagere negativt. Hvis du gjør det som svar på kritikk, vil alle utenom dine direkte fiender reagere positivt. Det gjelder spesielt i tilfeller der du er feilsitert. Da får noen et feilinntrykk av deg eller din bedrift, og så får du en mulighet til å fortelle at det ikke er tilfelle, samt å vise hvor flink du i virkeligheten er.

Unntaket er selvsagt redaksjoner som ikke slipper deg til. Nettaviser står sjeldent på den listen, men det gjør mange papiraviser.

Selv om jeg er negativ til den overdrevne bruken av sitatsjekk, er det ingen grunn til å være redd hvis du kommer i kontakt med meg eller en av mine journalister. Vi er alltid ute etter en god sak, men det er ikke det samme som vi er ute etter å ta deg. Som regel er vi bare ute etter informasjon. Svar på spørsmålene du kan svare på, og henvis oss videre hvis du ikke kan svare.

Etterpå sjekker du hva vi skriver, og hvis noe er galt tar du direkte kontakt med oss. Vi må rette feil for ikke å ødelegge vår troverdighet. 

Dropp sitatsjekken, det er bare for kommunikasjonspingler. Ekte kommunikatører kommuniserer.