Tag Archives: samfunnsdebatt

Hva er egentlig krig?

“Norge er ikke i krig”, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Det er lett å anklage ham for tåkeprat, men jeg ønsker ikke å gjøre det. Dersom han må si det som en følge av kompliserte juridiske regler i internasjonale regler og lovverk, så gjør han rett og slett bare jobben sin. I så fall er det reglene det er noe galt med, og ikke utenriksministeren.

Det er mye som tyder på at det er tilfelle, og det betyr at det må gjøres en ryddejobb. Når Norge nå skal bidra med F16 i denne krigen, kampen, aksjonen eller hva det måtte kalles, mot Libyas diktator, så er det ikke første gang vi deltar i militære aksjoner. Det blir neppe siste gangen heller.

Sannsynligheten for at Norge vil måtte delta med militære styrker i det som udiskutabelt skal kalles krig med nåværende definisjoner er ganske usannsynlig i dag, men sannsynligheten for at vi kommer til å delta i flere “krigslignende aksjoner” i årene fremover er svært stor.

Dette betyr at vi må få på plass skikkelige definisjoner for hva som er krig og hva som ikke er det, samt fornuftige begreper og definisjoner dersom vi skal ha klare skillelinjer mellom forskjellige måter å bruke militær makt.

Det vil ta tid å få på plass bedre juridisk presisjon, men det er en jobb som må gjøres. Krig er et alvorlig tema som må tas seriøst uansett om man er for eller mot den på overordnet prinsipielt grunnlag eller for/mot hver enkelt krig eller militær aksjon vi deltar i.

Helt siden tidenes morgen har vi mennesker har gått til krig for å løse våre uenigheter. Det vil være naivt å tro at våre uenigheter kan løses med en bedre juridisk definisjon, men kan vi klare å bli enige om at vi trenger en oppdatert definisjon?

Hvis vi skal få en god samfunnsdebatt om Norges forsvar, samt hvor og hvordan vi skal bruke vår militære makt, må vi klare å bli enige om hva vi faktisk diskuterer. Dersom vi ikke  vet hva krig er, blir det vanskelig å diskutere saklig om Norge er i krig eller ikke.

Det er ikke realitetene som skal tilpasses jussen! Jus er et middel, og ikke et mål i seg selv. Det må gjøres en ryddejobb, og den bør gjøres nå.

Samfunnsdebatten pressen ikke ville ha

For cirka to år siden var nettdebatten ett brennhett tema i den norske pressen.

Kloakken ble den til og med kalt, og brorparten av pressen så helst at hele nettdebatten forsvant fra nettavisene. Den måtte i det minste forhåndsmoderes.

Kravet om forhåndsmoderering er ikke like unisont i dag, men store deler av pressen skjønner fortsatt ikke at det er nettdebatten som er samfunnsdebatten. På godt og vondt er det på internett folk sier sin mening.

Pressens største strategiske fortrinn, er at det redaksjonelle innholdet er grunnlaget for utallige diskusjoner i hjemmet, på jobben, og i nær sagt enhver sosial sammenkomst. Vi tomprater om været, men det er nyheter som danner grunnlaget for diskusjonene vi faktisk bryr oss om. En nyhet som ingen diskuterer er strengt tatt ikke en nyhet, men en uvesentlighet.

Folket vil diskutere nyhetene, men da pressen ikke ville høre eller slippe de til, måtte de gå et annet sted. Det gjorde de.

På Twitter og Facebook finnes ingen forhåndsmoderering. Det har gjort Twitter til pressens egen foretrukne debattarena, mens Facebook har blitt lesernes debattarena. Journalister, redaktører, medieutviklere og andre synsere diskuterer pressens grep, feilgrep og fremtid på Twitter, mens leserne diskuterer det redaksjonelle innholdet i artiklene på Facebook.

I de sosiale nettverkene er det debatten som står i sentrum, uavhengig av hvilken eller hvilke aviser og nettaviser som har utløst dem. Leserne blir mindre opptatt av hvem som brakte nyheten, og det setter pressen i en vanskelig situasjon når de skal ut og selge annonser og abonnement.

Ironisk nok er det pressen selv som fremskynder dette maktskiftet nå som stadig flere nettaviser knytter Twitter og Facebook tettere opp mot sitt innhold for å få mer besøkstrafikk.

De sosiale nettverkene sa «velkommen» da pressen sa «forsvinn». Dermed fikk pressen fikk det som de ville.