Tag Archives: pressemelding

MS støtter IE6-saken

Microsoft Norge gir sin fulle og hele støtte til den pågående kampanjen for å få brukere av Internet Explorer 6 til å oppgradere.

(OPPDATERT: Pressemelding fra Microsoft Norge er gjengitt i sin helhet nederst i dette innlegget)

Intervju i Teknisk Ukeblad

microsoftie6

I et intervju med Teknisk Ukeblad sier Isabella Alveberg at de håper flest mulig følger opp, men er nøye med å påpeke at nettsurfere som sitter på en jobb-PC må ta det opp med IT-avdelingen først:

– Vi må ta et forbehold om at bedrifter må gjøre en grundig testing av alle interne applikasjoner før de oppgraderer, sier Isabella Alveberg, direktør for Windows Consumer i Microsoft Norge til Teknisk Ukeblad.

Naturlig nok håper hun som representant for Microsoft at flest mulig går til neste versjon av Internet Explorer, istedenfor til en av konkurrentene.

Velg selv

I Teknisk Ukeblad ønsker vi ikke å ha en mening om hvorvidt leserne bør oppgradere eller bytte, men vi har satt opp en liste over det vi mener er de mest aktuelle nettleserne:

I advarselen som vi viser til besøkende som kommer med IE6 til TU.no, har vi imidlertid valgt å lenke direkte til Internet Explorer 7.

tuvarsel

(skrivefeilen skal være rettet)

Det gjør vi av rent pragmatisk hensyn. Hensikten med denne kampanjen er ikke å få folk til å gå bort fra Microsoft, men å få brukerne til å droppe IE6.

De som har studert markedsføring vet at flere valg fort kan være en ulempe. Brukere som ikke vet at IE6 er et dårlig valg bør få en enkel vei til oppgradering. Hvis de må velge mellom flere, blir det fort til at de isteden velger å utsette beslutningen og da har ikke vi oppnådd noe som helst.

Microsofts støtte

Microsoft har god grunn til å støtte kampanjen, og de var ikke vonde å be. De gjorde noen veldige viktige grep i fjor, da de erklærte at de skulle følge satse skikkelig på å følge åpne standarder og spille på lag med friprogmiljøene. Noen vil sikkert mene at det var for lite og for sent, men endringene de gjorde i IE8 (bedre standardstøtte + droppe quirksmode som standardinnstilling) viser ihvertfall at de mener alvor.

Jo flere Microsoft-kunder som oppgraderer, jo lettere blir det også for utviklere som jobber med MS-løsninger. 

Pressemelding

Nå har forøvrig Microsoft kommet med en pressemelding om sin støtte:
(Dette er en blogg så vi tillater å legge den ut her i sin helhet, uredigert. For de som ikke vet det, kan pressemeldinger kopieres i sin helhet uten noen form for henvisning, men det er god skikk å skrive at sitatet kommer fra en pressemelding.)

Mange fordeler ved å oppgradere til nyeste versjon av Internet Explorer

(OSLO, 19. februar). Microsoft Norge vil understreke at det har skjedd en stor utvikling på weben siden IE6 ble lansert. Bedre støtte for internasjonale webstandarder og kraftig forbedret funksjonalitet gjør at de som kan bør oppgradere til Internet Explorer 7 eller til siste testversjon av Internet Explorer 8. Vi vil samtidig understreke at det fortsatt er trygt å bruke Internet Explorer 6.

  Microsoft arbeider kontinuerlig for å styrke både sikkerheten og brukervennligheten i alle våre produkter og tjenester. I nyere versjoner av Internet Explorer er støtte for internasjonale webstandarder, funksjonalitet og sikkerhet betydelig forbedret. Derfor støtter vi oppfordringen om oppgradering fra Internet Explorer 6 til nyere versjoner. Samtidig er det viktig å minne om at mange virksomheter har interne systemer som er knyttet til Internet Explorer 6. For å unngå overgangsproblemer anbefaler vi IT-ansvarlige i disse virksomhetene om å benytte publiserte retningslinjer for oppgradering til nyere versjoner av Internet Exlorer, sier Isabella Alveberg, Direktør for Windows i Microsoft Norge

 Som hovedregel oppfordrer Microsoft både privatpersoner og bedrifter til å anvende nyeste versjon av sine produkter og tjenester. Internet Explorer 7 er den nyeste nettleseren fra Microsoft og den kan lastes ned fra følgende adresse:

http://www.microsoft.com/windows/downloads/ie/getitnow.mspx

 Vi har forståelse for det initiativet flere nettstedseiere har tatt for å få brukerne til å oppgradere til versjoner som bedre støtter internasjonale webstandarder. Det gjør det enklere for nettstedseierne å utforme websider og legger grunnlaget for et mer sømløst internet. Samtidig er det viktig å respektere at mange websider er tilpasset Internet Explorer 6. Oppgraderinger som ikke tar hensyn til denne forhistorien kan føre til at mange websider blir vanskelige å lese for brukerne. IE7 og i enda større grad IE8 ivaretar begge disse hensynene. Gjennomført med forstand kan det nye initiativet føre til en enda bedre nettopplevelse for alle. Internet Explorer brukere kan når som helst og uten at det koster noe oppgradere til nyere versjoner, avslutter Alveberg. 

For mange virksomheter gir standardiserte og forutsigbare IT-miljøer en betydelig forretningsgevinst. Internet Explorer legger til rette for dette ved forutsigbare oppdateringer via Windows Update og Windows Update Services. IT-ansvarlige som ønsker å oppdatere kan finne informasjon om dette her: http://technet.microsoft.com/en-us/ie/default.aspx 

For de som ønsker å se nærmere på funksjonaliteten i Internet Explorer 8 (IE8), som vil lanseres i sin endelige versjon senere i år, kan siste testversjon lastes ned fra her:

http://www.microsoft.com/windows/internet-explorer/beta/default.aspx

Brukerne må da være oppmerksom på at enkelte nettsteder ennå ikke støtter IE8 fullt ut. Her er noen av nyhetene brukerne kan nyttegjøre seg av i IE8:   

·         Den nye akseleratorfunksjonen i Internet Explorer 8 lar håndterer dine daglige nettleseroppgaver raskere, mer effektivt og enkelt

·         InPrivate-browsing lar deg surfe på nettsteder uten å etterlate spor. Dette kan være nyttig hvis du for eksempel bruker internett på en nettkafé, eller leter etter en gave på familiens PC

·         Det å følge med på aksjekurser, værmeldinger, sportsresultater og statusen på nettauksjoner kan være veldig tidkrevende. Web Slices er en ny funksjon som hjelper deg med å spare tid, du slipper å sjekke den samme nettsiden flere ganger for å få den relevante informasjonen

·         Bedre søk – Den forbedrede søkefunksjonen gir deg søkeforslag mens du taster inn ordene i søkefeltet. Ved å bruke Live Search kan du også få visuelle forhåndsvisninger i nettleserens søkefelt

·         SmartScreen-filteret hjelper til å beskytte deg mot phishing-nettsider og nettsider som prøver å installere skadelig programvare på datamaskinen din

·         Internet Explorer 8 gir deg også en mer stabil surfeopplevelse. Om et nettsted får nettleseren til å fryse så vil bare den aktuelle nettleserfanen påvirkes, selve nettleseren forblir stabil

Neste trinn

Selv om Microsoft også støtter saken, er det langt igjen. Nå må IT-sjefene overbevises, og jeg tror nøkkelen til det ligger hos politikerne. Jeg har derfor påbegynt en egen kommentar om det, som forhåpentligvis blir klar til i morgen.

Er det viktig å lenke til blogger?

Teknisk Ukeblad har implementert Twingly på TU.no, og det betyr at vi automatisk lenker til alle bloggere som lenker til oss.

Alt bloggerne trenger å gjøre, er å legge inn et ping (http://rpc.twingly.com/) i listen over pingtjenester som bloggen skal kontakte hver gang et nytt innlegg publiseres. Pål Joachim Olsen i DinSide Data har skrevet en god forklaring på hvordan man gjør det, og når man har gjort det en gang virker det på tvers av alle norske nettaviser som bruker Twingly. Etter det er det bare å lenke i vei.

Som vi skrev i et tidligere blogginnlegg her på Teknisk Beta, regner vi dette som et viktig skritt på veien for å gjøre Teknisk Ukeblad til en nettavis som er tett integrert med resten av internett. Det var da også hovedpoenget i en pressemelding som gikk ut til utvalgte medier med fokus på mediebransjen:

PRESSEMELDING:

Teknisk Ukeblad lenker til bloggere
– Nettaviser kan ikke bare være nettsteder man besøker på nettet. De må bli en integrert del av internett. Teknisk Ukeblad tar konsekvensen av det, og lenker nå til alle blogger som lenker til TU.no, sier Anders Brenna, nettsjef i Teknisk Ukeblad.

Teknisk Ukeblad implementerer den svenske nettjenesten Twingly som automatisk legger en lenke til bloggene under artiklene. Flere norske nettaviser har innført Twingly, blant annet Dagbladet, VG og nettstedene til Aller Internett.

– Vi har fulgt tett med på hva norske bloggere skriver om, og ser at nettaviser med seriøst faglig innhold tiltrekker seg en helt annen type bloggere enn lettere underholdningsnettsteder. I Teknisk Ukeblad skriver vi om teknologi, næringsliv og politikk, og vi tror mange seriøse bloggere vil sette pris på at vi legger tilrette for et godt samspill mellom vår journalistikk og deres kommentarer, sier Anders Brenna, nettsjef i Teknisk Ukeblad.

Han har vært en aktiv blogger siden 2003, og er ikke redd for at useriøse bloggere skal spamme TU.no med useriøse lenker.

– Jeg skal personlig lese alle bloggene som lenker til TU.no, og vil luke ut de useriøse. Dessuten skal jeg aktivt delta i nettdebatten, gjennom å kommentere på bloggene og ved å trekke frem gode kommentarer på bloggene som lenker til oss. En slik dialog med leserne er nøkkelen til en god nettdebatt, sier Anders Brenna, nettsjef i Teknisk Ukeblad.

Å lenke til bloggere er bare ett av flere grep Teknisk Ukeblad gjør for å integrere TU.no tettere med resten av internett. Nylig ble bedriftsbloggen Teknisk Beta lansert, etter inspirasjon fra NRKbeta, og leserne kan få de siste nyhetene fra TU.no på Twitter.

For ytterligere kommentar, kontakt Anders Brenna, nettsjef i Teknisk Ukeblad: 900 77 860 / anders.brenna@tu.no

Se også:
http://tu.no
http://tekniskbeta.no
http://twitter.com/teknisk

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg er uerfaren med å skrive pressemeldinger (come to the dark side luke). Etter å ha mottatt det som føles som millioner av dem, trodde jeg det skulle være ganske enkelt å skrive en egen. Det var det tydeligvis ikke, for ingen fattet interesse.

Det viktigste jeg har lært etter som journalist er å spørre, så jeg ringte noen av de og ba meg om den harde og brutale sannhet om hvorfor den ikke var interessant for dem. Dette er noe alle PR-folk gjør rutinemessig, men det kan være ganske irriterende til tider. Spesielt når man ringes opp fra folk som helt tydelig har en kvote på antall journalister de skal ringe for å dokumentere at de gjør jobben sin. Jeg unnskyldte meg med at det var min første pressemelding, og lovte at jeg ikke skal bli en masende idiot.

Det første svaret jeg fikk var at journalisten ikke har hatt tid til det i dag. Det kan være en standardunnskyldning, men jeg har brukt den selv i dag og vet at det kan være 100 prosent sant. Jeg velger derfor å tro derfor at det var grunnen.

Det andre svaret var at det ikke var spennende nok. Det var tamt og kjedelig, og nok en “vi er så flink på …”-sak. Brutalt og ærlig, og det liker jeg. Vi pratet imidlertid litt mer om det, og da jeg kom innpå hva jeg ser som det naturlige neste skrittet ble jeg spurt om å skrive en kronikk om det. Det er jo litt kult, og det tyder ihvertfall på at vi er på rett spor, selv om vi foreløpig ikke har kommet langt nok til at det har medieoffentlighetens interesse.

Å legge ut en pressemelding som ikke virker føles litt taper-aktig, men jeg er villig til å bli stemplet så lenge jeg lærer litt av det. Og fordi jeg ikke skjønner det, tillater jeg meg å spørre. Jeg innbiller meg fortsatt at dette burde være interessant stoff for mediebransjen, spesielt etter alle debattene om nettdebatt som har gått de siste dagene, ukene og månedene.

Som jeg skrev i mitt svarJohn O. Egelands kommentarartikkel om den nye medieøkonomien, så mener er jeg av den oppriktige oppfatning at journalistikken må kobles opp mot blogger og andre sosiale nettverk. Hvis det gjøres på den riktige måten, det vil si i dialog med lesere, bloggere og andre kommentatorer, så tror jeg det vil resultere i en kvalitetsfremmende og lærerik nettdebatt.

Jeg trodde derfor at utsagn som dette burde være aktuelt:

– I Teknisk Ukeblad skriver vi om teknologi, næringsliv og politikk, og vi tror mange seriøse bloggere vil sette pris på at vi legger tilrette for et godt samspill mellom vår journalistikk og deres kommentarer.

I mine øyne er det også litt spesielt at 156 år gamle Teknisk Ukeblad tar et slikt grep og satser så offensivt på noe “nytt” som mange andre medier kvier seg for.

Jeg trodde også at mitt løfte om å lese alle bloggene skulle vekke interesse:

– Jeg skal personlig lese alle bloggene som lenker til TU.no, og vil luke ut de useriøse. Dessuten skal jeg aktivt delta i nettdebatten, gjennom å kommentere på bloggene og ved å trekke frem gode kommentarer på bloggene som lenker til oss. En slik dialog med leserne er nøkkelen til en god nettdebatt.

Kanskje man tror at det bare er tomme ord? Det kan jo høres slik ut hvis man tenker på hvor mange innlegg det er på Hegnar Online eller i debatten på VGDebatt, men her må man huske på at situasjonen er litt annerledes for Teknisk Ukeblad, og det tok jeg også opp:

– Vi har fulgt tett med på hva norske bloggere skriver om, og ser at nettaviser med seriøst faglig innhold tiltrekker seg en helt annen type bloggere enn lettere underholdningsnettsteder. I Teknisk Ukeblad skriver vi om teknologi, næringsliv og politikk, og vi tror mange seriøse bloggere vil sette pris på at vi legger tilrette for et godt samspill mellom vår journalistikk og deres kommentarer.

Oi! Nå ser jeg at jeg har gjentatt alle sitatene mine. Jeg er nok litt selvopptatt (Vær snill å se på det som meta-meta ironi).

Poenget mitt er at jeg tror at det er viktig og riktig når en nettavis som Teknisk Ukeblad implementerer Twingly for å lenke til bloggere. Det gir nok ikke noe særlig økning i trafikken til nettavisene som gjør det, og selv om bloggene trolig for noe drahjelp på trafikksiden, så synes jeg ikke det er det viktigste for noen av partene. Den viktigste effekten er at nettavisene blir tettere integrert med resten av internett når de gjør det, og at bloggerne får økt status som en naturlig forlengelse av det journalistiske arbeidet som gjøres i redaksjonene.

Jeg synes dette er viktig. Hva synes du? Er det viktig å lenke til blogger?

Eksklusivt til papiravisene

I morgen er det mandag. Det vil si en uke siden “konkurranseministeren” sendte ut en pressemelding som fikk meg til å tenne på alle plugger.

I seg selv var det en ganske grei og fin pressemelding, og her er den i sin helhet unntatt kommunikasjonssjefens navn. Det har jeg fjernet, og jeg kommer tilbake til hvorfor litt lengre ned.

Pressemelding, 17. november 2008:

Støtter økt bruk av OpenOffice i offentlig sektor

Fornyingsminister Heidi Grande Røys vil styrke konkurransen i programvaremarkedet og øke bruken av fri programvare i offentlig sektor. Statsråden bevilger to millioner kroner til utvikling av løsninger som gjør at kontorpakken OpenOffice kan brukes sammen med flere fagsystemer, for eksempel til saksbehandling, økonomi eller arkiv, i offentlig sektor.

– Jeg ønsker å stimulere til økt konkurranse på markedet for kontorprogramvare. OpenOffice utgjør i dag et godt alternativ til etablert leverandøreid programvare på området. Utfordringen for mange virksomheter i offentlig sektor er at fagsystemer, for eksempel innen regnskap, økonomi eller arkiv og OpenOffice ikke fungerer optimalt sammen. Bevilgningen skal bidra til løsninger på dette, sier Heidi Grande Røys.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet bevilger to millioner kroner til Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare (Friprogsenteret). Friprogsenteret skal lede prosjekter med å utvikle løsninger som gjør det mulig for fagsystemer som i dag er utbredt i offentlig sektor, og OpenOffice å fungere sammen. 

– Fri programvare skal være et reelt valg i offentlig sektor. Vi har fått meldinger fra kommuner som opplever at sterke bindinger mellom fagsystemer og lukkede leverandøreide produkter. Dette innebærer at enkelte virksomheter må gi opp planer om å ta i bruk fri programvare. Dette er urovekkende. Den enkelte virksomhet eller kommune må fritt kunne velge alternative produkter når slike alternativ faktisk finnes, sier Grande Røys.

 Grande Røys understreker at problemet verken ligger i OpenOffice eller proprietær kontorstøtteprogramvare som brukes i offentlig sektor i dag. Det som er problematisk, mener Grande Røys, er at saksbehandling og fagsystem gjør seg avhengige av funksjonalitet knyttet til en spesiell leverandør og et spesielt produkt. 

OpenOffice

OpenOffice er en fri (åpen og gratis) kontorpakke – oversatt til bokmål, nynorsk og mange andre språk. Den er av mange ansett som en komplett løsning som dekker alle behov vanlige arbeidstakere har til kontorprogramvare. OpenOffice støtter en rekke filformater, men bruker som hovedformat den åpne standarden ODF. Regjeringen har vedtatt at blant annet ODF skal være obligatorisk når offentlige virksomheter publiserer redigerbare dokumenter.

Fri programvare

Fri programvare er som annen programvare men lisensvilkårene gir frihet til å bruke, videreutvikle og dele løsningene. Fri programvare er ikke nødvendigvis gratis. Kostnadene beløper seg blant annet til utvikling og drift, men er ikke bundet verken til tradisjonelle lisenskostnader eller bestemte leverandører. 

Mer om forretningsmodeller og fri programvare hos Friprogsenteret.

Pressemeldingen på bokmål og nynorsk på regjeringen.no:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2008/stotter-okt-bruk-av-openoffice-i-offentl.html?id=536651

Pressemelding ankom min innboks 09:37 mandag morgen, det vil si cirka 2,5 timer etter at jeg begynte min arbeidsdag og 37 minutter etter at vårt første nyhetsbrev ble sendt ut.

Hvorfor er tidpunktet så viktig at jeg har tatt meg bryderiet med å finne det frem? Jo, fordi jeg leste den samme saken i Aftenposten en gang mellom 07:05 og 07:10. Der var det ikke spesifisert at det var informasjon eller sitater fra en pressemelding, men det fremsto som et helt vanlig intervju. Det var en relativt liten fillesak, og spør du meg så var saken på trykk dårligere enn selve pressemeldingen. Men, hvem spør vel meg?

Hvis jeg ikke hadde luktet lunta, så ville jeg måtte sitert denne papiravisen på denne saken. Det er i seg selv ikke noe problem, men for hver gang vi nettaviser siterer papiraviser så blir flere og flere overbevist om at nettaviser “bare bedriver siteringsjournalistikk”. Det får vi fortsatt høre en del ganger, og spesielt fra journalister i papiraviser.

Når denne saken er tilgjengelig på mandag morgen i en papiravis, betyr dette at journalisten i Aftenposten fikk pressemeldingen på fredag. Det vil si at kilden har gitt de saken eksklusivt fordi papiravisen ellers ikke ville giddet å ta saken. Ja, det skjer ganske så ofte at de sier det for å presse uvitende inkompetente informasjonsamatører.

Resultatet blir at papiraviser forfordeles på bekostning av nettaviser, som så må sitere papiravisene for å ikke bryte med god presseskikk (Vær Varsom Plakaten punkt 4.4):

Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.

Jeg har full forståelse for at det inngås avtaler om eksklusivitet, og i mange tilfeller går det også i vår favør. Det er en uting, men jeg forstår det når en kilde for eksempel gir en finanssak eller en avtalesak til en av de rendyrkedde næringslivsavisene som for eksempel Dagens Næringsliv, Finansavisen, E24.no eller NA24.no. De er gjerne mer interessert i den typen stoff, og vi ignorerer det eller prioriterer det lavt. Private bedrifter er også i sin fulle rett til å gjøre slik, da de selvsagt bestemmer hva de vil fortelle og til hvem.

Det som gjorde meg så forbannet i dette tilfellet, var at det var en IT-sak og at den ble gitt eksklusivt fra et statlig departement. Ikke hvilket som helst departement heller, men Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD).

Fornyingsministeren står også over Konkurransetilsynet, og kan overstyre de – noe hun har gjort et par ganger. Hun er således en konkurranseminister, og burde vite bedre enn dette. Jeg sendte derfor avgårde en e-post der jeg ba om svar:

Hva er dette?

Hvorfor får vi denne på mandag 09:37 når Aftenposten helt tydelig har fått den før helgen? 

Hvordan kan dere prestere å skrive ”…styrke konkurransen…” og samtidig forfordele IT-NYHETER på den måten?

Dette synes vi er uhørt og urimelig, og jeg vil anta at mine kolleger/konkurrenter i DagensIT og Computerworld mener det samme. Vi er alle tre medier som skriver dedikert for IT-bransjen, og dette er svært relevant stoff for oss.

At Aftenposten ikke ville tatt saken hvis dere ikke hadde gitt den eksklusivt til de holder ikke som argument. Vi må få konkurrere på like premisser.

KOPI: Computerworld og DagensIT

Mvh
Anders Brenna
Redaksjonssjef
digi.no

Jeg sendte en kopi til Computerworlds redaktør og redaksjonssjefen i DagensIT.no. De svarte begge med hver sin e-post der de stilte seg bak det jeg skrev i denne e-posten. For å være sikker på at det nådde helt frem, videresendte jeg den også til Fornyingsminister Heidi Grande Røys, og la ved mitt mobilnummer.
Deretter ringte jeg til fem forskjellige personer i Fornyingsdepartementet, og la igjen en beskjed på svareren med min ærlige mening om saken, samt klar beskjed om at jeg forventet at de ringte meg så de kunne få høre en utfyllende versjon. De er tre personer i kommunikasjonsavdelingen til FAD, men jeg hørte ingenting fra dem, verken på telefon eller per e-post.
I og med at denne pressemeldingen også omfattet Friprogsenteret, så sendte jeg også en e-post til Heidi Arnesen Austlid:
Hei!
Jeg videresender denne til dere også fordi det er henvist til dere i pressemeldingen, og fordi det umulig kan være i deres interesse å være med på en slik forfordeling av medier om nyheter og opplysninger rundt fri programvare.
Martin hos dere ringte meg for noen uker siden for å høre hva medier ønsker av informasjon og hvordan man bør forholde seg til de. Dette er et eksempel på hvordan det IKKE skal gjøres.
Jeg håper at i hvert fall dere har dette i bakhodet i tiden fremover.
Mvh
Anders Brenna
Redaksjonssjef
digi.no
Den ble sendt 10:10, og jeg fikk derfor ikke med meg pressemeldingen som kom fra Friprogsenteret 10:09. Når jeg da ringte Heidi 10:11 fikk jeg et inntrykk av at hun holdt mobilen litt på avstand fra øret sitt.

Hun fikk selvsagt høre hva jeg mente om saken, men jeg ga henne også skryt. Hun viste at dette ville bli en ubehagelig samtale, men hun tok den. Først lyttet hun til hva jeg hadde å si, så forklarte hun hva som hadde skjedd og hvem som hadde bestemt at det skulle gjøres slik, og sa seg villig til å ta min melding videre.

Friprog-Heidi vet hvordan hun skal forholde seg til pressen – også når det ikke er behagelig. Det vet tydeligvis ikke informasjonsavdelingen til Fornyingsdepartementet. Etter å ha håndtert denne saken på en håpløs måte, så ringte de meg ikke opp engang! Ja, jeg var ganske så krass på telefonsvareren, men jeg var ikke usaklig.

Dessuten, er det noe en kommunikasjonsavdeling skal gjøre, så er det å kommunisere. Det gjelder enten det er gode eller dårlige nyheter, eller om det er ubehagelige samtaler med redaksjonssjefer som er forbannet på måten de har håndtert sin jobb på. Det er rett og slett en del av deres jobb å ta de ubehaglige samtalene, akkurat som det er min jobb å ringe og gi klar beskjed når slike ting skjer.

Det eneste jeg fikk fra Fornyingsdepartementet var denne e-posten som kom 22:56 på kvelden: 

Hei igjen!
Dine synspunkter er notert og registrert. 

Dette er for dårlig. Tittelen (Subject) på e-posten jeg fikk var forøvrig “Klage på innsalg”…

Som nevnt innledningsvis så har jeg fjernet navnene fra de som sendte pressemeldingen og svaret. Georg Apenes utskjelling av sin partifelle i Høyre er ingenting i forhold til hva jeg føler for å si om denne arbeidsinnsatsen. Jeg skal la være å si det, av frykt for å få problemer med injurielovgivningen.

Nå skal det også sies at Fornyingsdepartementet hadde uflaks denne mandagen. Jeg hadde hatt en lignende samtale med et privat selskap om det samme bare 20 minutter i forveien, og var derfor litt irritabel fra før av. Jeg hadde allerede sent min første klage på forfordeling av papiraviser:

Når dere gir slike saker til Finansavisen på fredager, så kan dere i det minste sende ut en pressemelding som dette tidlig på morgenen.

Vi starter 07:00, og vi har et nyhetsbrev som går 09:00. Da er dette for sent, og det gir papiravisen en konkurransefordel.

Vi en bransjeavis for IKT-bransjen, og dere er to IT-selskaper. Finansavisen er en finansavis (doh) som skriver om IT en gang i uken.

Mvh
Anders Brenna
Redaksjonssjef
digi.no

I motsetning til Fornyingsdepartementet hadde de hadde imidlertid vett nok til å ta mine innspill til etterretning, og sendte meg følgende svar:

Hei Anders

God feeback og vi vil legge om våre rutiner.

Ha en god helg.

Det gjorde de også. I dag, søndag, fikk jeg en pressemelding med samme informasjon som jeg kan lese om i Finansavisen i morgen.

Nå stusser kanskje noen på at det var tydelig forskjell på tonefallet i de to e-postene jeg sendte. Det nevnte jeg litt om lengre oppe, og det er at det er forskjell på disse sakene. Saken til Finansavisen var interessant for oss, men den var i kategorien avtaler – noe vi som sagt ikke prioriterer høyt. Jeg forstår derfor at de gir den til Finansavisen først, og min irritasjon gikk mest på at vi fikk den litt vel sent.

Dette med eksklusive saker til papiraviser er intet nytt. Det skjer flere ganger hver eneste uke. Noen ganger oppdager vi det ikke før etter at vi har sitert papiravisene, og andre ganger er det umulig for oss å vite det. Grunnen til det er at en papiravis som får en sak eksklusivt, sjeldent eller aldri opplyser om at det er en sak som er skrevet ut fra en pressemelding.

Det har jeg innført som standard praksis hos oss. På det første sitatet skriver vi alltid “…, sier Ola Nordmann, innbygger i Norge AS, i en pressemelding.” Det er ryddig, men det er dessverre med på å ødelegge vår merkevare fordi det øker inntrykket av at vi bare skriver av pressemeldinger (FUD nummer 2). Dilemmaet er – som vanlig – at jo mer ryddig man er, jo dårligere inntrykk sitter leserne igjen med.

Jeg har i mange situasjoner hisset på meg journalisterkolleger og andre medievitere med utsagn som “død over papiravisen”. For mange fremstår jeg sikkert som en slags nettfundamentalist, og det kan jeg godt forstå.

Jeg mener papiravisene må dø ut så raskt som mulig, hvis journalistikken skal kunne reddes. Det kan høres paradoksalt ut at jeg skriver noe sånt i et innlegg der jeg forteller om hvordan det (ikke) fungerer med pressemeldinger og siteringer i journalistikken, men det er ikke så rart som det kanskje høres ut.

Når man snakker om journalistikk, så snakker man som regel om den gode journalistikken og peker på gravejournalistikk. Det (og feature) er det alle ekte journalister har lyst til å jobbe med, og det er det som alltid dras frem.

Problemet er at det bare er en liten del  av journalistikken, og det vil det alltid være. Hvis du drar frem de “beste” papiravisene og leser de med et kritisk og trent blikk så vil du se at det er mye fyllstoff der. Noe er gravestoff, men det aller meste er relativ enkel journalistikk, som for eksempel pressemeldinger og siteringer. Slik er det også i nettaviser. Den eneste forskjellen er at nettjournalistene er mer effektive enn papirjournalistene som tror de driver noe høyverdig når de sitter en hel dag på en pressekonferanse og skriver en sak derfra.

Hvor er så gravejournalistikken på nettet? Den er der, men det må innrømmes at det er mindre av den der enn i papiravisene. Det skyldes ikke vilje eller evne, men økonomi. Så lenge papiravisene får bedre betalt for sine annonser, og så lenge staten sponser enkelte papiraviser med opptil 40 millioner kroner i pressestøtte i året, så vil ikke nettavisene klare å ta opp kampen på gravejournalistikken. Det skjer først når papiravisene dør, og pengene flyttes over på nett.

Forøvrig kan jeg fortelle om et tilfelle jeg opplevde da jeg for en stund tilbake avslørte en viktig sak etter å ha gjort litt gravearbeide. Jeg viste at en anerkjent papiravis jobbet med det samme, men jeg klarte å dra saken min i boks før de.

Ingen andre medier siterte den (vi var tross alt bare en nettavis), og fra den ene kilden min fikk jeg høre at papiravisen droppet hele saken fordi vi kom i mål med den før de. I ettertid har jeg nesten angret på at vi ikke lot denne papiravisen vinne, slik at saken hadde blitt kjørt videre.

I morgen er det mandag, og det er ganske sannsynlig at det blir noen nye telefoner og e-poster til noen som har gitt saker eksklusivt til papiraviser fordi de regner med at nettavisene siterer de etterpå likevel. Det er nok fortsatt sant, men jeg merker at det blir mindre og mindre av det. Vi gjør det bare når vi føler at vi absolutt må fordi leserne våre bør få vite om saken. Hvis vi ikke må, så dropper vi den.

Det bør informasjons- og kommunikasjonssavdelinger få med seg. Hvis ikke har de en informasjonsstrategi som er direkte fientlig i forhold til det mediet som er i ferd med å vinne.