Tag Archives: politi

En åpen dialog om #krevsvar

Ting tar tid, sies det og det merker vi nå. Jeg registrerer at det er liten interesse for spørsmålet om hemmelig kjennelse  i saken om piratjegerne som vil ha kundeidentiteten fra bredbåndsleverandøren Lyse Tele uten å gå via politiet.

Nettavisen Dagbladet.no avdekket saken, og skrev også en kommentar samme dag. Dagen sendte jeg en epost til Stavanger tingrett, og kort etter skrev jeg en kommentar på vår nettutgave av Teknisk Ukeblad.

Her er eposten min med spørsmålene jeg ønsket svar på (og som jeg fortsatt ønsker):

Hei!

http://www.dagbladet.no/2009/05/05/kultur/film/max_manus/fildeling/6066821/

Jeg viser til oppslag på Dagbladet.no, og ber om svar på følgende:

1. Begrunnelse for hemmelighold?
2. Hvor lenge skal dommen hemmeligholdes?
3. Hvem har fått vite dommen?
(Utover Lyse og piratjegerne. Ikke ute etter personer, men eventuelle firmaer, organisasjoner eller offentlige etater)

Fint om dere kan svare raskt, eller ringe meg på 900 77 860. Svarene vil bli tatt med i en kommentarartikkel på nettavisen til Teknisk Ukeblad idag.

Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad

Tingrettsdommeren var bortreist, men jeg fikk svar fra sorenskriver Helge Bjørnstad. Han fortalte at han hadde videresendt eposten, og da jeg ringte ham opp fikk jeg en god gjennomgang av hvordan dette normalt fungerte på generelt grunnlag. Det resulterte i denne artikkelen: Slik forklares hemmelig pirat-dom

Fredag, mens jeg var i Bergen på Mediedagene 2009, fikk jeg svar fra tingrettsdommer Tom Vold. Her er det i sin helhet:

Stavanger tingrett har i den senere tide mottatt henvendelser fra pressen med spørsmål om hvorfor kjennelsen i den såkalte ”Lyse-saken” er unntatt offentlighet. Gitt den interesse saken har vakt i media har Stavanger tingrett stor forståelse for at spørsmålet stilles.

Stavanger tingrett finner i denne situasjon grunn til å opplyse om at kjennelsen kun midlertidig er unntatt offentlighet. Hele kjennelsen vil bli gjort kjent for offentligheten.

Som kjent gjelder saken begjæring om bevissikring utenfor rettssak, jf tvistelovens kapittel 28. Kjennelsen er unntatt offentlighet med hjemmel i tvisteloven §28-3 (4) 2 setning, hvoretter allmennheten, dersom det er grunn til å frykte at varsel til motparten vil kunne hindre at beviset sikres, ikke skal gjøres kjent med saken før bevissikringen er gjennomført. Retten har forstått denne bestemmelse dit hen at dersom begjæring om bevissikring tas til følge vil kjennelsen kunne gjøres kjent når bevissikringen er gjennomført. Dersom begjæring om bevissikring ikke tas til følge kan kjennelsen først gjøres kjent når kjennelsen er rettskraftig.

Mvh
Tom Fr. Vold

Det er upassende å publisere andres eposter uten å avtale det på forhånd, men etter å ha vurdert saken har jeg kommet frem til at det er riktig å gjøre i dette tilfellet. Saken har stor interesse, og dette er et standardsvar som Tom Vold har sent flere medier, vel vitende om at det kan bli sitert. Dagbladet.no har sitert med samme sitat. Det inneholder heller ingen opplysninger som ikke egner seg å publisere.

Jeg har vært en av flere aktive deltagere i debatten rundt både denne kjennelsen og selve saken. Mye av det jeg har kommentert har blitt lenket til på Twitter av meg selv eller andre, men ikke alt. Poengene er imidlertid de samme, og det er ingen hemmelige argumenter.

Min andre epost til tingrettsdommeren er ikke godt skrevet ettersom den ble tastet inn i farta, men her er den uredigert uansett:

Takk for svar!

Jeg fikk også en meget god forklaring av hvordan dette normalt fungerer, av sorenskriver Helge Bjørnstad.

Det akutte journalistiske spørsmålet er om “namsmannsmodellen” er brukt i denne saken?
Isåfall kan saken gå videre gjennom rettssystemet uten at det på noen som helst måte er problematisk.

Det neste spørsmålet er nesten like viktig: Hvor lenge vil hemmeligholdet vare?
Vi trenger ikke nøyaktig dato, men det er nødvendig å vite om det er snakk om dager eller uker.

Jeg har personlig fulgt med på denne utviklingen i mange år. Som mediemann med bakgrunn fra IT-bransjen, og med lengre erfaring på blant annet juridiske lisensavtaler innen både det som kalles proprietære og “fri programvare”-lisenser har jeg sett mye på jus i møte med teknologisk utvikling. Her er det mange skjær i sjøen, og tidligere vedtak i slike saker har fått større konsekvenser enn de fleste kan forstå når de sitter midt oppe i det. Dette har vært spesielt prekært i USA der lovgivningen og rettssystemet er anerledes, men konsekvensene er store også i det norske rettssystemet – uansett utfall. (jeg har bodd og jobbet i USA 2 ganger, blant annet i Silicon Valley).

Som en aktiv deltager i debatten om denne og lignende saker, er jeg opptatt av at det hele foregår på en transparent måte, og at politikerne kommer på banen før viktige prinsippielle spørsmål avgjøres av byråkrater i etater og i rettssalen.

Det er ikke mitt ønske at politikere blander seg inn i domsstolens avgjørelser, og spesielt ikke enkeltsaker, men jeg følger ekstra nøye med nå fordi det internasjonalt har vært mange grunner til å være bekymret.

Jeg ønsker ikke på noen som helst måte å påvirke deg som dommer, men som fagmann fra både IT- og mediebransjene med en stor interesse for både økonomiske idehistorie og teknologiers historiske utvikling og påvirkning av samfunn, vil jeg påpeke noen faktaopplysninger som ligger til grunn for den store interessen rundt denne saken:

Piratjegerne har samlet inn alt de trenger av logger og bevis fra før av. Det eneste beviset som Lyse Tele sitter på, er et kundenavn som knyttes opp mot IP-adressen og datoen. Advokatene har alt det andre fra før av. Poenget med bevissikringen av dette er å hindre at den opplysningen slettes før ankeprosessen går videre. Det er forståelig, ettersom blant annet Tele2 har sagt at de skal begynne å slette automatisk for å hindre at slike utleveringskrav skal komme, men dette er ikke et bevis som krever lengre tid å sikre.

Dersom det er flere bevis som skal sikres, så er det ikke av Lyse Tele. Isåfall er det bevis som kunne vært sikret før rettssaken. Det betyr at det bare kan være to andre grunner for videre hemmelighold av kjennelsen:
1. Hente bevis fra tredjepart med utgangspunkt kjennelsen
2. Skjule etterforskningsmetoder

Hvorvidt det åpnes for begrunnelse 1 når det er hemmelig kjennelse er utenfor min jus-kompetanse, men jeg vil anta at det er lov. Begrunnelse 2 fremstår som uaktuelt ettersom det bare er snakk om sikring av bevis i sikringsfasen.

Tilslutt vil jeg bare gi noen opplysninger for å avklare eventuelle misforståelser:
1. Jeg er nettsjef i Teknisk Ukeblad og medlem av norsk redaktørforening
Dette gjør det problematisk for meg å være en aktiv deltager i debatten rundt denne saken, og Teknisk Ukeblad har derfor ingen journalister som jobber journalistisk med spørsmålet. Intervjuet med sorenskriveren ble skrevet som en forklaring der det nederst i teksten ble presisert at intervjuet ble gitt med premisser om at det bare skulle være en forklaring som bakgrunnsinformasjon til kommentarartikkel, men at det ble mest riktig å skrive det som en vanlig sak med sitering.

2. Piratjegeren har helt rett i at pirater bør straffes
Saken hadde vært helt uproblematisk dersom politiet hadde bedt om å få utlevert kundeinformasjonen fra Lyse Tele. Jeg synes det er trist at de ikke har prioritert denne saken.

3. Politikerne skal ikke blande seg inn i domstolens beslutninger
Når jeg og mange andre krever at politikerne kommer på banen, så er det for å ta en politisk debatt om hvorvidt private aktører skal få lov til å be om utlevering av kundeinformasjon. Vi ønsker ikke at politikere skal blande seg inn i denne enkeltsaken. Vi ønsker at de skal skjønne at dette er en ekstremt viktig prinsippsak.

Som sagt, jeg forventer ikke svar på alt i denne eposten, men håper du kan gi svar på de to akutte spørsmålene om hvorvidt namsmannsmodellen er brukt og om hvorvidt det er dager eller uker til kjennelsen blir offentlig?

Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad
900 77 860

Eposten ble sendt lørdag 9/5-2009 14:06.

Som dere kan lese i min epost står jeg i en etisk problematisk situasjon i forhold til å drive journalistikk på denne saken. Ettersom jeg har vært og fortsatt er en aktiv aktør i nettdebatten, har ikke Teknisk Ukeblad noen journalister som jobber med saken. Jeg kvier meg også for å gjøre mer enn å oppfordre andre journalister til å begynne å stille spørsmål.

Det har jeg dessverre sett lite til. Foruten nettavisen til Dagbladet og noen få NTB-meldinger, er det veldig tynt. Nettavisens IT-journalist har skrevet en meget god kommentar, og hardware.no har mye debatt på sin sak, men de fleste har en «vente og se»-holdning. Det gjør meg trist. Det er mer enn nok man kan spørre politikere om før kjennelsen blir kjent.

digi.no har journalister som har dekket saken, men redaktøren har skrevet en kommentar som er skremmende naiv.

De eneste som tar skikkelig grep er bloggere og andre som deltar i nettdebatten. Følg den på Twitter-hashtaggen #krevsvar.

Politiets avhørsteknikk som journalistisk metode

Politiavhør og journalistiske intervjuer er ikke det samme, men de har endel fellestrekk.

SKUP’s graveskole lærer vi diverse metoder for å bli bedre på etterforskende journalistikk. Da var det kanskje ikke så unaturlig at kurset startet med en innføring i hvordan politiet jobber i avhørssituasjoner.

Politioverbetjent og doktorgradsstipendiat Asbjørn Rachlew, foreleste om hvordan politiet nå jobber med politiavhør. Det var et imponerende foredrag, og jeg lot meg imponere over hvor systematisk og gjennomtenkt dagens norske avhørsmetoder er i dag.

Rachlew var imidlertid klar på at det ikke alltid har vært slik, og at tidligere avhørsteknikker har vært både fraværende og til tider manipulatoriske. Han har jobbet mye med å systematisere de norske avhørsmetodene, både for å få bedre resultater og for å sikre mistenktes rettssikkerhet.

På foredraget presenterte han politiets avhørsprogram K.R.E.A.T.I.V. Det er en seks trinns modell:

  1. Planlegging
  2. Kontaktetablering / introduksjon
  3. Fri forklaring
  4. Sondering / konfrontering
  5. Avslutning
  6. Evaluering

Modellen er dynamisk, men strukturen er hensiktsmessig oppbygd og tilpasset politiets behov. Jeg vil ikke gjøre en nøye gjennomgang av den, da jeg ikke tror det er hensiktsmessig i forhold til hva mistenkte og siktede “trenger” å vite på forhånd. Dessuten er mange av punktene selvforklarende.

Det viktigste momentet er fri forklaring. Det vil si at vitnet eller den mistenkte skal ta seg tid til å snakke fritt og uavbrutt. Det er først etterpå at vedkommende skal konfronteres med eventuelle motstridende opplysninger.

Dette er viktig for at momentene skal komme kunne legges frem på en god måte. Mange vil oppleve det å bli avhørt som en stressende situasjon, og det vil ikke være til hjelp om politiet hele tiden avbrøt med aggressive spørsmål

Avhengig av hvem som intervjues, som for eksempel om det er et vitne eller en mistenkt, så vil politiet legge en taktikk for avhøret. Det er imidlertid viktig i planleggingen av taktikken at mulighetene for alternative forklaringer hele tiden holdes åpen. Uten å røpe noen detaljer, så kan jeg si at jeg lot meg imponere over måten politiet jobber på i forbindelse med intervjuene.

– Konspirasjonsteorier er stort sett det eneste som står igjen når vi har lykkes med taktikken, sier Rachlew.

Som journalist kjente jeg igjen endel av teknikkene, selv om jeg ikke har vært like strukturert i mine intervjuer. På et times langt fagintervju pleier jeg som regel å la de første 10 minuttene gå med til fri prat fra den jeg intervjuer. Da spør jeg gjerne noe sånt som: “Hva vil du fortelle meg?”

Så begnner jeg å stille spørsmål etterhvert som samtalen utvikler seg. Forskjellen mellom slike journalistiske intervjuer og politiavhør er imidlertid til tider ganske stor, spesielt på rene fagintervjuer. Da er jeg stort sett bare ute etter informasjon. På litt mer aggressive intervjuer, der intervjuobjektet mistenkes for å ha gjort noe galt eller uetisk, kan jeg imidlertid være litt hardere.

Neste gang jeg gjør et sånt intervju, skal jeg prøve å bruke politiets avhørsmodell. Det kan bli gøy. er det noen som har noen forslag til sak og person jeg bør prøve det ut på? :-)