Tag Archives: personvern

Digitalt kildevern

Forfattere liker ikke å skrive, men de elsker å ha skrevet.

Jeg vet ikke hvem som sa det, men nå vet jeg at vedkommende har helt i det. I dag fikk jeg min egen bok i posten, og det var en utrolig god følelse.

Som forfatter fikk jeg 10 eksemplarer til meg selv, og den første ga jeg selvsagt til junior. Han er veldig opptatt av den, og det er nok ikke så rart etter alle timene jeg har sittet med den på kveldene og i helgene.

Dette er en fagbok for journalister som jeg har skrevet med stipend fra Pressens Faglitterære Fond (PFF), og som utgis på IJ-forlaget.

I boken tar jeg for meg hvordan journalister må forholde seg til digitale spor og ny lovgivning som truer kildevernet, og dermed den kritiske undersøkende journalistikkens eksistens. Essensen er at det ikke lenger er nok å bare love kildene anonymitet. Journalistene må også sikre kildevernet mot uvedkommende på kildejakt.

Jeg skal snakke om digitalt kildevern på et NONA-seminar på Litteraturhuset tirsdag 27. mars klokken 17:00. Der håper jeg å se journalister og andre med interesse for kildevernet.

Hvem er verst av Facebook og Datalagringsdirektivet?

For noen er det tydeligvis vanskelig å forstå forskjellen på et fritt valg og tvungen statlig overvåkning.

Jeg har ikke tillit til Facebook men jeg bruker det likevel. Samtidig har jeg tillit til at det norske politiet ikke har til hensikt å misbruke Datalagringsdirektivet, men jeg kjemper likevel i mot innføring av denne overvåkningsloven.

Facebook er en kommersiell tjeneste. Den er gratis å bruke, men til gjengjeld brukes informasjonen du legger igjen om deg selv. Det er da også ganske opplagt, i hvert fall for meg. Jeg har ført opp at jeg er singel, og den informasjonen gjort meg til blink for alle verdens datingtjenester som annonserer på Facebook.

Det er ikke så rart at noen reagerer, men husk at Facebook bare vet det du velger å fortelle dem. Når jeg skriver om mitt liv på Facebook, er det som å gå til sengs med en elskerinne. Jeg forteller henne det jeg vil at hun skal få vite om meg, men jeg slipper henne ikke ordentlig inn på livet mitt.

Slik er det ikke med Datalagringsdirektivet. Det pålegger loggføring av hvem jeg snakker med, hvor lenge jeg gjør det og hvor jeg til enhver tid er. Alt lagres for eventuell senere bruk – mot meg.

I motsetning til Facebook gjør ikke Datalagringsdirektivet noe for meg. Det er utelukkende et inngrep mot meg. Påstandene om at det vil bidra i kampen mot terrorisme og alvorlig kriminalitet er urealistisk ønsketenkning fra myndighetspersoner som knapt kan stave IT.

Terrorister og organiserte kriminelle planlegger sine handlinger, og de har fått med seg at det er noe som heter Datalagringsdirektivet. Dermed vet de at det er noe de må ta høyde for, og det er skremmende enkelt for de som vet litt om IT. For de kriminelle er Datalagringsdirektivet intet mer enn ett irritasjonsmoment de må ta høyde for før, under og like etter sine ugjerninger. For meg og deg er det et alvorlig inngrep i vårt daglige personvern.

Når det gjelder personvern stoler jeg faktisk mer på et kommersielt selskap som Facebook enn på politikerne våre. Når Facebook og andre kommersielle aktører har problemer med å sikre brukernes data blir det forsideoppslag i avisene over hele verden, og det får konsekvenser. Kommersielle selskaper straffes på børsen, og de får problemer når de skal forhandle frem nye avtaler og lokke til seg flere brukere.

Slik er det ikke for politikere. De kan vedta i hytt og gevær, de kan ignorere enhver faglig ekspertise som advarer mot konsekvensene, men det får sjeldent eller aldri reelle konsekvenser. Når det går galt holder det å “legge seg flat”, og vente til stormen går over. Det er derfor vår justisminister i ro og mak ignorerer alle advarsler fra Datatilsynet, hele IKT-bransjen, ledende jurister og alle andre som advarer mot Datalagringsdirektivet.

Facebook lever av å gi oss en tjeneste vi liker å bruke, for så å selge informasjon om våre liv til annonsørene sine. Det er en ærlig sak, men jeg er enig med kritikerne deres i at brukernes personvern er for dårlig ivaretatt. Facebook fortjener all kritikken de kan få, og den kritikken vil nå frem hvis den er omfattende nok.

Som et kommersielt selskap er det “bad for business” for Facebook å måtte kjempe mot det norske Forbrukerrådet og andre aktører som krever bedre personvern.

For myndighetene er det “business as usual” når de raserer personvernet gjennom å banke gjennom Datalagringsdirektivet.

Det er ikke et paradoks at debatten om Datalagringsdirektivet er større enn debatten om Facebook. Forskjellen er ganske enkel. Jeg kan velge å droppe Facebook, men jeg kan ikke velge å droppe Datalagringsdirektivet.

(Innlegget har tidligere vært på trykk i papiravisen Dag og Tid)

Sex, løgn og Datalagringsdirektivet

Fikk du napp på byen i helga? Det var spørsmålet jeg stilte i min kronikk om Datalagringsdirektivet som ble publisert i Dagbladet (papir og nett) mandag for 2 uker siden.

Det var en ekstremt tabloid vinklet kronikk, der jeg blant annet forklarte hvordan Datalagringsdirektivet kan brukes til å lage “morsomme” Skattelistelignende artikler med lister over “Norges mest utro politikere” og “Kjendisene som ligger med flest”. Merk dog, at på tross av at dette trolig er den mest tabloide kronikken som er trykket i en avis i Norge i år, så inneholdt den ingen faktafeil!

Det gjorde derimot svaret, som kom fra stortingsrepresentantene Arve Kambe fra Høyre og Håkon Haugli fra Arbeiderpartiet. De har frekkhetens nådegave, og presterte i fullt alvor å skrive at “Datalagringsdirektivet styrker personvernet”. Der gjentok de sin løgn om at bare politiet skal få tilgang til dataene, en løgn jeg enkelt dokumenterte i min oppfølger: Her burde ikke Storberget vært overasket

Jeg fikk også anledningen til å tilbakevise deres latterlige argument om at dataene skulle sikres mot misbruk, da jeg møtte Arve Kambe til radiodebatt på politisk kvarter onsdag 24. november på P2. Der poengterte jeg blant annet at politikerne ikke kan “vedta at dataene er sikre” samtidig som de ignorerer alle advarslene fra alle ekspertene i IT-bransjen som faktisk jobber med dette.

Her er innslaget fra Politisk Kvarter. Debatten om Datalagringsdirektivet er fra ca 08:35 og ut sendingen. Jeg ble litt sint, men jeg kan ikke skjønne hvordan jeg ikke skulle blitt det med tanke på løgnen som ble servert av min meningsmotstander – nok en gang.

Det er nå 2 uker siden min første kronikk sto på trykk, og justisminister Knut Storberget har ennå ikke svart på noen av de jeg skrev. Han er travelt opptatt med å forberede seg på å banke Datalagringsdirektivet gjennom i Stortinget før jul – og før WikiLeaks (nok en gang) dokumenterer at hans påstander om at bare politiet skal ha tilgang er en løgn.

Det har vært skremmende å følge politikernes tankeløse fremgangsmåte for å implementere Datalagringsdirektivet. Nå er Høyre den norske rettsstatens siste skanse, men så langt har ledelsen deres fremstått som like prinsippløse som vår justisminister.

Jeg håper jeg tar feil, men jeg frykter at Høyre ikke har den ryggraden som kreves av politikere som vil det beste for Norge.

Artikler om #dld og #krevsvar

Jeg skrev en svært tabloid kronikk om Datalagringsdirektivet som Dagbladet publiserte mandag 22. november 2010. Det er en av svært mange artikler jeg har skrevet, og jeg tenkte jeg skulle lage en liten oversikt over relaterte artikler.

Ettersom jeg har blogget aktivt siden 2003, og vært journalist siden 2006, har det blitt mange artikler totalt. Temaene jeg har skrevet om varierer, men jeg synes det blir litt for snevert å bare ta med de som direkte nevner Datalagringsdirektivet. Jeg har derfor valgt å også ta med de som omhandler #krevsvar, som er en relevant sak, samt andre artikler som dreier seg om internett og personvern.

Listen er sikkert ikke komplett, og jeg skal forsøke å oppdatere den når jeg finner artikler som har blitt utelatt. Uansett, her er den:

Artiklene er ikke sortert etter dato, men etter når jeg fant lenken til de. :-)

Jeg har valgt å bare ta med kommentarartikler, blogginnlegg og kronikker. Dersom jeg skulle inkludert “vanlige” journalistiske artikler ville det rett og slett blitt for mange. Det er likevel en jeg ønsker å ta med, og det er denne feature-artikkelen jeg skrev i digi.no: Bli med på et ekte hacker-angrep

3,95 millioner fødselsnummer i min hånd

Her holder jeg 3.95 millioner fødselsnummer i min hånd.

CD-platen ble sendt til norske redaksjoner fra Skatteetaten. Det skjedde i forbindelse med oppdatering av skattelistene som mediene legger ut hvert år.

Ved en feiltagelse inkluderte denne CD-platen også fødselsnummer til samtlige skatteregistrerte nordmenn, og det ble ikke oppdaget før flere måneder etter at tabben var et faktum. Da ba Skatteetaten pent om at redaksjonene leverte den tilbake.

Det gjorde selvsagt min arbeidsgiver Aller Internett (digi.no), og IT-sjefen var også så bevisst på problematikken at han også sørget for å få fjernet opplysningene fra backup-tapene i tillegg til selve databasen på serverne. Hvorvidt de andre gjorde det vet jeg ikke, men egen erfaring fra IT-bransjen tilsier at det neppe ble gjort hos alle.

Poenget med å dra frem denne historien nå, er å poengtere at det aldri er et spørsmål OM personsensitive data kommer på avveie. Det er kun et spørsmål om NÅR.

Det vil også skje med loggene fra Datalagringsdirektivet hvis det blir implementert. Det er så sikkert at jeg vedder 1.000 kr på at innen 5 år etter en eventuell implementering, så har loggene til en av våre toppolitikere lekket. Hvis de er heldige, er det bare til pressen…

PS! Jeg kan finne ut mer om deg ved hjelp av din IP-adresse enn hva jeg kan avsløre med fødselsnummeret ditt.

Oppdatert:

Se forøvrig denne episoden av digi-TV der jeg og journalist Marius Jørgenrud tar for oss oss hvordan fødselsnummeret er bygd opp og problemene med det, samt skandale CD-en: Er fødselsnummeret dødt?