Tag Archives: papiravis

Dagbladet vs Dagbladet.no

Jeg har et hat/elsk forhold til Dagbladet. Jeg synes papiravisen er elendig, men jeg er svært begeistret for Dagbladet.no.

Papiravisen er fortsatt størst og viktigst for mediehuset, og det er veldig synd. Jeg blar gjennom den nesten hver dag fordi jeg som mediemann får den og de andre riksavisene på jobben, men det er sjeldent at jeg lar meg begeistre. Som regel sitter jeg og rister på hodet mens jeg ser på de mange rare forsidene.

Dagbladet.no synes jeg derimot at er et meget bra produkt. Ja, det er tabloid og ofte for tabloid for min smak, men jeg synes stort sett at de drar frem interessante saker på en spennende måte. Når de ikke gjør det, stemmer jeg med mine klikk, eller rettere sagt med mine fravær av klikk.

Dagbladet.no ligger langt fremme i medieutviklingen. De har laget en forside som jeg synes fungerer meget godt, og jeg liker spesielt godt måten de bruker store fine bilder og en stor medieavspiller. Spesielt kult synes jeg det er når de sender Eirik Helland Urke ut kreative fotooppdrag.

Jeg legger heller ikke skjul på at vi var inspirerte av Dagbladet.no da vi i digi.no redesignet vår side for første gang på mange år.

Dagbladets egne journalister skriver interessante kommentarartikler, selv om jeg ofte er uenig, og jeg setter pris på at Jan Omdahl skriver om viktige IT-temaer i en nettavis som når ut til den delen av befolkningen som ikke jobber i IKT-bransjen.

Noe av det jeg liker best med Dagbladet.no er deres satsing på feature-stoff på nettet. Dagbladet magasinet på nett treffer ofte blink i forhold til emner som jeg liker å lese litt lengre artikler om. De er ikke så avanserte, og de gjøres ofte uten at journalisten er ute i felten, men det gjør ikke noe for min del. Jeg synes at mange av artiklene blir gode selv om de “bare” er bygget opp fra diverse nettbaserte kilder. 

På debattsiden har Dagbladet.no vært kreative og godt i forkant i forhold til nettdebatt med sitt egenutviklede debattsystem. Det er ikke helt i mål, men det er absolutt et godt forsøk. Og selv om jeg hadde foretrekket standard trackback slik det fungerer i bloggosfæren, så må jeg gi honnør til Dagbladet for deres tidlige forsøk med Twingly. Dessverre har vår egen omlegging av debattsystemet blitt litt forsinket, men det er på vei.

Jeg synes rett og slett at Dagbladet.no er Norges beste riksdekkende nettavis. Og fordi jeg mener nettaviser er bedre enn papiraviser, så betyr det at jeg synes at det er Norges beste avis. Det er det mange som ikke er enig i, og jeg tror mye av grunnen til det ligger i at papiravisen er så dårlig.

Papiravisen og Dagbladet.no deler merkevaren, og nettavisen er lillebroren i dette forholdet. De må lide for alt det gale og dumme papiravisen gjør, enten det er snakk om fordummende forsider eller ledelsesbesluttninger basert på utopiske drømmer om fremtiden. Det hjelper heller ikke at de fleste nyheter om Dagbladet, går på dårlig økonomi, opplagsfall og konflikt mellom ansatte og ledelsen.

Papiravisen sliter med dundrende underskudd og fallende opplag. Det betyr at de må kutte kostnader, og det er aldri en hyggelig affære. Dagbladets ansatte mister goder og tillegg verdt cirka 33.000 kroner. Det må sies å være et lite hyggelig lønnsoppgjør.

Kostnadene må kuttes. Det er det ingen tvil om og det må også klubbledelsen i Dagbladet være klar over. Det jeg reagerer på er valget som ble gjort:

– Vi hadde to valg nå, enten å redusere noe i lokalavtalen, eller ytterlige nedbemanning. Vi måtte velge det første. Nå håper jeg vi sammen kan oppnå bedre tider i Dagbladet, sier Aasheim til Journalisten.

Istedenfor å å kutte hos de enkelte burde Dagbladet gjennomført en runde med oppsigelser.

Vi har for tiden et godt arbeidsmarked, og det er på grensen til umoralsk å seigpine de ansatte gjennom en slik hestekur i en så god økonomisk periode. Spesielt med tanke på hvor dyster og usikker fremtiden ser ut.

Dagbladets ledelse erkjenner selv at de står foran 2-3 år med videre opplagsfall, noe jeg mener er alt for optimistisk. Papiravisene er uhelbredelige dødssyke, og bør få dø ut i ro og fred. Det er ikke noe poeng i å dra med seg de ansatte i graven.

Papiravisen Dagbladet på sin side, tror dette er noe som går over. De velger å pine seg selv og sine ansatte gjennom en tøff hestekur fordi de tror det er et lyspunkt på den andre siden. Det er det ikke. Det blir bare en ny nedtur, og hvis økonomien går slik mange spår, blir det særdeles tøft.

Det blir ikke noe hyggelig å se på når utslitte ansatte må gå i økonomiske nedgangstider. Spesielt ille blir det når man vet at de kunne gått nå, mens det fortsatt er gode tider og mange som søker etter nye ansatte.  

I seg selv er det ikke noe galt i å fordele byrdene på de ansatte istedenfor å sparke noen. Det er en nobel og solidariske tanke når man er i en nedgangstid med et vanskelig marked for jobbsøkere, men slik er ikke situasjonen nå.

Dagbladet bør ta grepet nå. Styr mot en nedleggelse av papiravisen slik at Dagbladet.no kan få blomstre, og la de ansatte som må gå få muligheten til å gjøre det mens det fortsatt er gode muligheter for å få en annen jobb.

 

Verden snurrer for sakte

Utviklingen går fort nok, men implementeringen går for sakte.

“Du er en utålmodig sjel”, skriver Arnstein Larsen i debattforumet på en av hans artikler.

Den har jeg hørt før, og han har helt rett. Jeg er utålmodig. I mitt yrke som nettjournalist er det som regel en god egenskap. Vi skal rapportere nyheter, og det er et fagfelt der ting går veldig fort. Jeg trives derfor godt som journalist, og jeg trives spesielt godt med å rapportere nyheter fra den raske IT-bransjen, en bransje som på godt og vondt er verdens mest spennende.

Problemet mitt, som den utålmodige sjel jeg er, er at mediebransjen er så treg. Dette er en bransje fylt opp med folk som lever av å rapportere det siste av det siste. Likevel så tar alt så lang tid, og mange av de som jobber i bransjen stritter i mot en hver form for videreutvikling.

I Norge snakkes det fortsatt om at papiravisene vil overleve, at nettdebatter må forhåndssensureres og om hvordan arbeidsfordelingen mellom typografer og journalister bør være. De vil heller ikke lære nye teknologier som kan gjøre journalistikken bedre. Det er skremmende bakstreversk for en mann som kom til journalistyrket fra den raske IT-bransjen.

– Ting tar tid i mediebransjen, har jeg fått høre.

Hvorfor gjør det det? Hvorfor må deler av norsk mediebransje følge i fotsporene til musikk- og filmbransjene?

Nå er ikke dette helt svart/hvitt. Det finnes gode eksempler å trekke frem. Blant annet det at papiravisene VG og Dagbladet var tidlig ute med å satse på nettaviser, samt at Schibsted gjorde en utrolig god jobb med å bygge opp Finn.no.

Dagbladet.no gjør forøvrig en kjempegod jobb i dag. De er langt fremme og prøver seg frem. Det samme gjør NRK gjennom NRK Beta.

Problemet ligger nok mest på politikere som vedtar pressestøtte og lukrative momsfritak til papiraviser. Det er med på å forsinke den naturlige evolusjonen i mediebransjen.

Politikerne har også en tendens til å ikke bry seg om saker som bare står i nettaviser, men det er heldigvis i ferd med å endre seg. De siste månedene har stadig flere politikere tatt kontakt med meg angående saker vi har skrevet om for å fremme sine synspunkter. Kjennetegnet deres er imidlertid at de er unge politikere.

Internasjonalt har bloggene begynt å ta over for de etablerte mediene. Jeg er utrolig imponert over hva Techcrunch har fått til, selv om jeg personlig synes at ReadWriteWeb er bedre.

Techcrunch ble startet i april 2005, og er på tre år blitt en av verdens viktigste nyhetssider for IT-nyheter. Samtidig så har CNet News, som har selveste news.com-adressen, fullstendig kollapset. De prøver å redde stumpene ved å fylle sidene med blogger.

I et intervju med Portfolio, som også eier Wired, forteller Arrington at de har mellom 2,7 og 2,8 millioner unike besøkende hver måned. Det gir de en månedlig inntekt på over 200.000 dollar. Slikt blir det penger av når selskapets kontorer er i huset til Arrington, og når de bare har 4 skrivende journalister.

Utfordringen er selvsagt at de jobber seg ihjel. Selv om de har skribenter i tre forskjellige tidssoner (amerikansk vestkyst og østkyst, samt Australia), så er de på nett døgnet rundt.

Det hadde de imidlertid ikke tengt å gjøre. Med såpass store inntekter, hadde det gått fint å dele skrivingen på flere, og det vil skje den dagen Techcrunch blir solgt til et etablert medieselskap. Grunderfasen er som vanlig litt ekstrem.

Norske medier bør ta lærdom av Techcrunch og de andre bloggbaserte nettmediene. Medieverden forandres raskt, selv om mediebransjen selv holder igjen alt den kan.

Selv om Norge er et lite land, er det ingenting i veien for at man kan sitte og skrive utenfor landets grenser. Nyheter tar ikke pause bare fordi det blir kveld eller natt. Internasjonalt skjer det noe hele tiden, og selv om lesertallene vil forbli relativt lave på nattestid, så kan nyheter som publiseres da fint leses på morgenen også.

Det bor også mer enn nok av utflyttede nordmenn i land som USA og Australia. De kan jobbe på dagtid med å skrive nyheter på norsk. Dette er noe som Are Slettan i NA24.no gjør. Han bor i Connecticut utenfor New York, men skriver på norsk derfra. Dessverre skriver han stort sett kommentarer om norske forhold, og gjøre lite om internasjonale nyheter.

Forandringene kommer i mediebransjen, men det tar tid. Altfor lang tid. En eller annen klok person sa en gang at “det skjer mindre på ett år enn man tror, men mer på ett tiår”. Det er nok sant.

Det som er synd er at mediebransjen venter til endringene tvinger seg frem. Nyhetsbransjen liker tydeligvis ikke nyheter.