Tag Archives: nyttårsaften

Ingen får SMS fra meg i dag

Det er nyttårsaften i dag, og dette er dagen da det norske folk pleier å sette ny rekord i å sende hverandre SMS. Det er en hyggelig gest, men i år kommer ikke jeg til å bidra i rekordforsøket.

Jeg har bestemt meg for å gjennomføre en stille og enslig protest. Den vil neppe merkes på statistikken, og det er da heller ikke hensikten. Målet med min stille protest er å være et enkelt lite dokumentert eksempel på konsekvensene Datalagringsdirektivet kan føre til dersom det blir implementert som en del av norsk lov i 2011.

Mens justisminister Knut Storberget og hans medsammensvorne fortsetter å påstå at “Datalagringsdirektivet styrker personvernet” ved hver eneste anledning som byr seg, er vi stadig flere som vet at dette er newspeak av verste sort.

Datalagringsdirektivet pålegger (blant annet) registrering av hvem som sender SMS til hvem, når de gjør det, og hvor både avsender og mottaker befinner seg da meldingen blir sendt.

Dette kan være nyttig informasjon i etterforskning av kriminelle handlinger, men det finnes flere og bedre metoder. Det er dessuten et sett med personsensitiv informasjon som enkelt kan misbrukes dersom det kommer på avveie – og det kommer til å skje. Bare spør Kripos

Dagen i dag, altså nyttårsaften, er et enkelt og skremmende eksempel. Ved å se på hvem som har sendt SMS til hvem i dag og natten som kommer, kan enhver med enkle basiskunnskaper om databaser og regneark sette opp en oversikt over hvem som er venner med hvem.

For pressen ville det f.eks. vært veldig interessant å se hvem som sendte SMS til statsminister Jens Stoltenberg, og hvem han sender SMS til. Ekstra interessant blir det å se om noen av ministrene sender ham SMS uten å få en tilbake.

Ettersom store deler av pressen ennå ikke har fått med seg at Datalagringsdirektivet faktisk pålegger lagring av slik informasjon, kan det jo også tenkes at noen av dem sender han en SMS med ønsker om et godt nytt år. Det ville i hvert fall blitt en morsom artikkel.

I seg selv er ikke denne informasjonen om hvem som kjenner hvem, hvem som har mobilnummeret til hvem, og hvem som er venn med hvem farlig. For de fleste av oss er det uproblematisk, men for mange nok kan det avsløre ganske mye.

  • Hva sier det om et familieforhold hvis foreldre ikke får SMS av sine barn?
  • Hvem smisker med sjefen på nyttårsaften – og hvem gjør ikke det?
  • Hvem mottar flest nyttårsgratulasjoner på SMS, og hvem sitter igjen alene uten å få en eneste lykkeønskning på SMS?

Ta deg tid til å tenke litt over dette. Hvis du kommer frem til at det er uproblematisk for deg selv, kan du kanskje ta en ekstra runde og tenke på om du kjenner noen som det ville vært problematisk for hvis denne typen informasjon kommer på avveie.

Jeg er ikke paranoid av natur, og selv om jeg er leder for Stopp Datalagringsdirektivet, betyr det ikke at jeg lever et offline liv i frykt for overvåkning. Tvert i mot. Jeg legger igjen flere digitale spor enn noen andre jeg har møtt i Norge, og det er nettopp derfor jeg er motstander av Datalagringsdirektivet. Jeg bruker mobilen(e) (jeg har 3 iPhones + flere mobile bredbånd…), jeg bruker internett til omtrent alt jeg jobber med og også nesten alt jeg bedriver med av hobbyer.

Forskjellen på meg og andre, er at jeg vet hva slags spor jeg legger igjen, når jeg gjør det og hvor ofte jeg gjør det. Jeg vet også hvilke digitale spor politiet kan bruke i etterforskninger, og hvordan de kan gjøre det.

Alt dette er greit for meg, selv om jeg vet at disse sporene kan misbrukes av folk som eventuelt vil meg vondt. Det er greit fordi jeg vet at et eventuelt misbruk vil være et lovbrudd, samt at jeg vet hvordan unngå å legge igjen digitale spor når jeg ikke ønsker å legge det igjen.

Jeg vet at jeg kommer til å legge igjen digitale spor om hvor jeg er, hvor lenge jeg er der og med hvem – selv om jeg ikke kommer til å sende en eneste SMS i kveld. Min stille protest går kort og godt ut på å ikke legge igjen digitale spor om hvem jeg er glad nok i til å sende SMS til.

I dag vil denne informasjonen lagres for faktureringsformål, og så slettes når teleoperatørene ikke lengre trenger informasjonen.

Dersom Datalagringsdirektivet hadde vært implementert, ville informasjon om hvem som sendte SMS til hvem, og hvor alle nordmenn som sender SMS i kveld befinner seg – og dermed sammen med hvem, blitt lagret i 6 eller 12 måneder.

Det betyr at alle nordmenns vennskapsnettverk ville blitt lagret frem til nyttårsaften den 31. 12. 2011 dersom Arbeiderpartiets lovforslag bankes gjennom, eller “bare” frem til 30. juni 2011 dersom Høyre biter på agnet og “forhandler” lagringstiden ned til “bare” 6 måneder.

I så fall blir jeg neppe alene i min stille protest på nyttårsaften om ett år fra nå.

Til slutt vil jeg sende en hilsen til mine foreldre, min bror, eksen min, mine stesønner og andre slektninger og venner: Jeg er glad i dere alle, og jeg beklager at dere ikke får SMS fra meg i dag!

Ha et riktig godt nytt DLD-fritt år alle sammen!