Hederlige journalister har et problem. Jo flinkere de er til å sitere, jo lettere beskyldes de for “bare” å bedrive sitatjournalistikk. Det er tragisk, det fører til gjerrig siteringspraksis og det truer nettavisenes eksistens.
Som jeg har nevt i tidligere innlegg her på bloggen er problemet ekstra stort for nettaviser. En sitathenvisning kan lett skjules i en tekst for de som vil, og det er det nok fortsatt mange som vil, men en lenket sitathenvisning skiller seg som regel ganske godt ut fra teksten. Dessuten er en sitatlenke en måte å sende leseren ut av din side og over til en annen. Det kan til og med være en konkurrent, og det er det ikke mange nettaviser som er så begeistret for å gjøre.
Heldigvis er dette en holdning som er på defensiven. Dagbladet.no bør nok en gang trekkes frem for å ha vært langt fremme og tidlig ute med å lenke, og etterhvert har det blitt flere. I digi.no har vi lenket litt sporadisk frem til sommeren i fjor, og konsekvent etter det. Erfaringene er utelukkende positive og jeg kan ikke se på statistikken vår at vi har tapt noe som helst på det.
Dessverre har vi heller ikke vunnet noe på det, og det er der problemet for videre utbredelse av praksisen ligger. Nettavisene som er flinke til å lenke til kilder får ikke betalt for det. Det gjør flinke bloggere. Wordpress og flere andre bloggesystemer har noe som heter trackbacks (jada, jeg vet at de fleste bloggere vet hva det er, men det er noen andre som av og til forviller seg inn på denne bloggen).
Kort forklart er trackbacks et system som gjør at det legges igjen en kommentar med lenke tilbake når man lenker til en artikkel på en annen blogg. Det betyr at man får “betalt” av den man siterer, eventuelt omtaler. Denne betalingen kommer både i form av Google Juice (økt “troverdighet” hos Google) og i form av lesere som følger lenken til din blogg.
Vi nettaviser har skjønt at dette er viktig, men det har ikke våre leverandører av publiseringssystemer. Dermed står døren åpen for svenske Twingly som kan selge en trackback-tjeneste til nettavisene slik at vi kan lokke bloggere til å lenke til oss. Foreløpig er det ikke så mange norske nettaviser som bruker det, men Dagbladet var tidlig ute og VG fulgte på litt senere. digi.no og vår søsterpublikasjon DinSide er i farta, men vi er litt forsinket med å få det på plass.
Problemet med Twingly er at det bare er mellom nettavis og blogg, og problemet med trackbacks er at det i praksis bare er mellom blogger. Vi trenger å få på plass det samme systemet direkte mellom de norske nettavisene.
Dersom alle norske nettaviser hadde implementert trackbacks eller en form for Twingly på tvers av hverandre, så ville problemet med gjerrig sitering trolig forsvunnet i løpet av kort tid. Det ville gjort det mer lønnsomt å investere i kvalitetsjournalistikk, som for eksempel tyngre gravesaker fordi de beste egenskaene ville blitt lenket til av alle.
Det ville trolig også ført til at selv de som jobber frem sin egen sak også tok seg bryderiet med å lenke til en konkurrent som har en nyttig tilleggsopplysning. Og når NTB sender ut en av sine mange sitatsaker, så ville nettavisene som bruker de sakene krevd å få med lenker til alle relevante kilder. Slik det er i dag, er det litt tilfeldig hvem NTB siterer i en sak. Det vil si, det er “tilfeldig” i favør av gamle etablerte papiraviser.
Jeg har stor tro på et slikt system, men det er noen åpenbare fallgruber. Trackbacks tiltrekker spammere, og selv om løsninger som Akismet håndterer den værste stormen, er det fortsatt nok å ta tak i for enhver som administrerer en blogg. Twingly-horer er et annet problem. Selv om Twingly håndterer spam som en del av tjenesten de leverer, så kan det være frustrerende med alle parasittbloggerne som hiver seg på enhver sak for å få litt trafikk. Dette problemet forsvinner nok ikke, men det er håndterbart.
Sannsynligvis vil det fungere best med et slikt system hvis man skiller mellom nettaviser og blogger. Det er et litt kunstig skille, og det bryter litt med mine egne meninger om hvor godt egnet bloggesystemer er som publiseringssystemer også for nettaviser, men skillet er nødvendig for å hindre at relativt få nettaviser drukner i mengden av små private blogger. Spørsmålet er hvor man skal sette grensen. Det kan for eksempel være å si at nettavisens som minstekrav må erklære at de følger både redaktørplakaten og Vær Varsom Plakaten.
Hvem vil tape og vinne dersom et slikt system blir gjennomført?
De største nettavisene vil tjene på det fordi de fortsetter å være forsiden/portalen for det som skjer av allmenne nyheter. Nisjenettstedene vil tjene på det fordi de i utgangspunktet er mindre kjent, og fordi de vil tiltrekke nye lesere når de har dybdestoff som får lenke fra en mer allmenn nasjonal nettavis som ikke kan besitte den kompetansen på samme måte. Lokale nettaviser vil tjene på det, fordi de vil få økt trafikk når det skjer noe som de kan dekke på en bedre måte med sin lokale tilstedeværelse og sin lokale ekspertise.
Taperne er de som ikke tilfører noe særlig av merverdi for leserne. Lesere gidder ikke å følge lenker til nettaviser som gang på gang ikke har noe mer å bidra med enn at de siterer en kilde. Dermed kan de økonomiske spillereglene forandres fra å favorisere parasittene som ikke gjør noenegenjournalistikk, til de som investerer litt av sin tid og kompetanse.
Saueflokkjournalistikken vil også få seg en knekk. Det vil ikke lengre nytte å følge i fotsporene og skrive de samme sakene med de samme spørsmålene til de samme kildene. Dette har blitt bedre nå, men for ikke lenge siden var det en utbredt praksis blant noen store papiraviser å gjøre slike intervjuer en uke etter oss i digi.no. Jeg kan vedde ganske mye på at mange andre journalister har opplevd det samme.
Viktigst av alt, er at leserne våre vil komme vinnende ut av en slik løsning. De vil få bedre saker, og nyhetsjunkiene vil slippe å lese samme sak i hver eneste nettleser de leser.
.