Tag Archives: NTB

Dagsavisens meningsbærende NTB-meldinger

Dagsavisen er en av landets såkalte meningsbærende aviser. Fordi “den er så viktig” får den rundt 40 millioner kroner i pressestøtte hvert eneste år. Forstå det den som kan.

For den summen burde det være mulig å lage mye bra journalistikk, men det skjer ikke. Dagsavisen setter sjeldent dagsorden, og de har ikke en gang råd til å lage en skikkelig nettavis. De prioriterer papiravisen sin, og nettavisen består stort sett bare av NTB-meldinger.

Et søk med Gravemaskinen på Dagsavisen’s artikler i september viser en svært variert listen med personnavn som har byline på nettutgaven, men de fleste har bare noen ytterst få artikler, og det er nok snakk om mange kronikker og debattinnlegg.

Grafen nedenfor viser kun artikler publisert på dagsavisen.no:


(Grafen er interaktiv. Klikk på den for å se navnene på skribentene og for å få opp antall artikler de har skrevet.)

Den store blå bolken viser andelen NTB-artikler. Det er totalt snakk om 244 artikler, eller 52,8%. Det betyr at Dagsavisen.no er det nærmeste vi kommer en ren NTB-avis.

Hvis det er hensikten med pressestøtten, hadde det vært bedre om NTB fikk pengene direkte. Det ville jo kommet alle redaksjoner tilgode.

Forøvrig skjønner jeg godt at Dagsavisen kun fokuserer på papir. Det er jo nettet som er journalistikkens fremtid, og Dagsavisen har ikke noe i fremtiden å gjøre.

Legg ned Dagsavisen, og bruk pressestøtten på journalistikk!

Oppdatert: Det er flere som rapporterer at de ikke ser noen interaktiv graf. Her er den derfor som bilde:


Artikler om statsbudsjettet 2011

Statsbudsjettet for 2011 ble lagt frem i går, og jeg jobber nå med statistikk rundt den journalistiske dekningen av det.

Gjennom dagen fulgte jeg med på hvor mange artikler som ble publisert i forskjellige nettaviser, og la ut Twitter-meldinger med skjermdumper fra Gravemaskinen.

Nå er det dagen derpå, og selv om det fortsatt renner inn artikler om statsbudsjettet, tenkte jeg å legge frem en graf over hvem som publiserte flest artikler om statsbudsjettet dagen det ble lagt frem:

Statistikk fra Gravemaskinen.no

Statsbudsjettet angår alle, og det er mye overlappende journalistikk. Det er nok uunngåelig, men jeg håper på et redusert omfang. Det hjelper i hvertfall litt at NTB tar seg av mange felles artikler slik at redaksjonene får frigjort egne redaksjonelle ressurser til sine egen saker.

Her er forøvrig en oversikt over hvor mange artikler forskjellige nettaviser brukte der NTB enten skrev hele artikkelen eller er sitert/kreditert for intervju eller deler av teksten:

Noen medier jobber fortsatt med mer grundig journalistikk om statsbudsjettet, men svært mange er allerede i ferd med å gå videre til andre saker.

For min del har arbeidet med statsbudsjettet bare så vidt begynt. Dette er et av de viktigste dokumentene nordmenn og pressen bør forholde seg til, og jeg skal derfor bruke Gravemaskinen til å analysere det i detalj i dagene og ukene fremover.

Etterhvert som arbeidet blir klart, vil detaljer fra statsbudsjettet også bli tilgjengelig i strukturert form presentert som grafer, tabeller og utvalgte nøkkelopplysninger gjennom Gravemaskinen.

Hvem skrev hva om e-valg i 2011?

Torsdag 19. februar 2009 klokken 07:12 publiserte vi en artikkel om e-valg

tue-valg

Det var en artikkel som var journalist hadde jobbet litt med, og jeg syntes den var så interessant som sak at jeg skrev en tilhørende kommentar der jeg blant annet dro frem hvor viktig det er at dette prosjektet lykkes.

Dette er en typisk god IT-sak for Teknisk Ukeblad, og jeg regnet derfor med at den ville bli tatt videre i medie-Norge. Saken ble da også plukket opp, og ifølge et søk på Sesams nyhetstjeneste ble den publisert 37 ganger i diverse norske nettaviser. 

Dessverre for oss og vårt ego, var det ikke vi som ble sitert, men en pressemelding fra kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa som ble sendt ut samme dag. Vi kan ikke si konkret når, ettersom pressemeldingen ikke har et klokkeslett, men vi konstaterer at de 37 NTB-meldingene ble publisert mellom14:29 og 17:26.

Nå spiller ikke det egentlig noen rolle, for selv om vi journalister alltid synes det er gjevt å bli sitert, er det ingen lesere som merker noe så lenge det ikke kommer med en lenke. NTB sender ut sine saker uten det, og det er ikke så mange norske nettaviser som tar seg bryet med å selv legge lenker inn før de publiserer. Synd, men slik er det.

Som de optimistene vi er, velger vi uansett å se den positive vinklingen. Vi regner selvsagt med at Kleppa er en flittig leser av TU.no, og at hun kjørte ut pressemeldingen så fort hun hadde lest saken hos oss.

Dessuten synes vi fortsatt av vår artikkel er mange hakk bedre enn pressemeldingen og NTB-notisen :-).

En kur for siteringsvegring

Hederlige journalister har et problem. Jo flinkere de er til å sitere, jo lettere beskyldes de for “bare” å bedrive sitatjournalistikk. Det er tragisk, det fører til gjerrig siteringspraksis og det truer nettavisenes eksistens.

Som jeg har nevt i tidligere innlegg her på bloggen er problemet ekstra stort for nettaviser. En sitathenvisning kan lett skjules i en tekst for de som vil, og det er det nok fortsatt mange som vil, men en lenket sitathenvisning skiller seg som regel ganske godt ut fra teksten. Dessuten er en sitatlenke en måte å sende leseren ut av din side og over til en annen. Det kan til og med være en konkurrent, og det er det ikke mange nettaviser som er så begeistret for å gjøre.

Heldigvis er dette en holdning som er på defensiven. Dagbladet.no bør nok en gang trekkes frem for å ha vært langt fremme og tidlig ute med å lenke, og etterhvert har det blitt flere. I digi.no har vi lenket litt sporadisk frem til sommeren i fjor, og konsekvent etter det. Erfaringene er utelukkende positive og jeg kan ikke se på statistikken vår at vi har tapt noe som helst på det.

Dessverre har vi heller ikke vunnet noe på det, og det er der problemet for videre utbredelse av praksisen ligger. Nettavisene som er flinke til å lenke til kilder får ikke betalt for det. Det gjør flinke bloggere. WordPress og flere andre bloggesystemer har noe som heter trackbacks (jada, jeg vet at de fleste bloggere vet hva det er, men det er noen andre som av og til forviller seg inn på denne bloggen).

Kort forklart er trackbacks et system som gjør at det legges igjen en kommentar med lenke tilbake når man lenker til en artikkel på en annen blogg. Det betyr at man får “betalt” av den man siterer, eventuelt omtaler. Denne betalingen kommer både i form av Google Juice (økt “troverdighet” hos Google) og i form av lesere som følger lenken til din blogg.

Vi nettaviser har skjønt at dette er viktig, men det har ikke våre leverandører av publiseringssystemer. Dermed står døren åpen for svenske Twingly som kan selge en trackback-tjeneste til nettavisene slik at vi kan lokke bloggere til å lenke til oss. Foreløpig er det ikke så mange norske nettaviser som bruker det, men Dagbladet var tidlig ute og VG fulgte på litt senere. digi.no og vår søsterpublikasjon DinSide er i farta, men vi er litt forsinket med å få det på plass.

Problemet med Twingly er at det bare er mellom nettavis og blogg, og problemet med trackbacks er at det i praksis bare er mellom blogger. Vi trenger å få på plass det samme systemet direkte mellom de norske nettavisene.

Dersom alle norske nettaviser hadde implementert trackbacks eller en form for Twingly på tvers av hverandre, så ville problemet med gjerrig sitering trolig forsvunnet i løpet av kort tid. Det ville gjort det mer lønnsomt å investere i kvalitetsjournalistikk, som for eksempel tyngre gravesaker fordi de beste egenskaene ville blitt lenket til av alle.

Det ville trolig også ført til at selv de som jobber frem sin egen sak også tok seg bryderiet med å lenke til en konkurrent som har en nyttig tilleggsopplysning. Og når NTB sender ut en av sine mange sitatsaker, så ville nettavisene som bruker de sakene krevd å få med lenker til alle relevante kilder. Slik det er i dag, er det litt tilfeldig hvem NTB siterer i en sak. Det vil si, det er “tilfeldig” i favør av gamle etablerte papiraviser.

Jeg har stor tro på et slikt system, men det er noen åpenbare fallgruber. Trackbacks tiltrekker spammere, og selv om løsninger som Akismet håndterer den værste stormen, er det fortsatt nok å ta tak i for enhver som administrerer en blogg. Twingly-horer er et annet problem. Selv om Twingly håndterer spam som en del av tjenesten de leverer, så kan det være frustrerende med alle parasittbloggerne som hiver seg på enhver sak for å få litt trafikk. Dette problemet forsvinner nok ikke, men det er håndterbart.

Sannsynligvis vil det fungere best med et slikt system hvis man skiller mellom nettaviser og blogger. Det er et litt kunstig skille, og det bryter litt med mine egne meninger om hvor godt egnet bloggesystemer er som publiseringssystemer også for nettaviser, men skillet er nødvendig for å hindre at relativt få nettaviser drukner i mengden av små private blogger. Spørsmålet er hvor man skal sette grensen. Det kan for eksempel være å si at nettavisens som minstekrav må erklære at de følger både redaktørplakaten og Vær Varsom Plakaten.

Hvem vil tape og vinne dersom et slikt system blir gjennomført?

De største nettavisene vil tjene på det fordi de fortsetter å være forsiden/portalen for det som skjer av allmenne nyheter. Nisjenettstedene vil tjene på det fordi de i utgangspunktet er mindre kjent, og fordi de vil tiltrekke nye lesere når de har dybdestoff som får lenke fra en mer allmenn nasjonal nettavis som ikke kan besitte den kompetansen på samme måte. Lokale nettaviser vil tjene på det, fordi de vil få økt trafikk når det skjer noe som de kan dekke på en bedre måte med sin lokale tilstedeværelse og sin lokale ekspertise.

Taperne er de som ikke tilfører noe særlig av merverdi for leserne. Lesere gidder ikke å følge lenker til nettaviser som gang på gang ikke har noe mer å bidra med enn at de siterer en kilde. Dermed kan de økonomiske spillereglene forandres fra å favorisere parasittene som ikke gjør noenegenjournalistikk, til de som investerer litt av sin tid og kompetanse.

Saueflokkjournalistikken vil også få seg en knekk. Det vil ikke lengre nytte å følge i fotsporene og skrive de samme sakene med de samme spørsmålene til de samme kildene. Dette har blitt bedre nå, men for ikke lenge siden var det en utbredt praksis blant noen store papiraviser å gjøre slike intervjuer en uke etter oss i digi.no. Jeg kan vedde ganske mye  på at mange andre journalister har opplevd det samme.

Viktigst av alt, er at leserne våre vil komme vinnende ut av en slik løsning. De vil få bedre saker, og nyhetsjunkiene vil slippe å lese samme sak i hver eneste nettleser de leser.