Tag Archives: nettdebatt

Blogglenker på forsiden

Vi har hatt Twingly en stund nå, og erfaringen så langt er at det er seriøse bloggere som lenker til TU.no i sine innlegg.

Som sagt da vi implementerte Twingly, har undertegnede sjekket ut samtlige blogger som lenker til oss. Det er derfor en enkel beslutning å nå trekke frem bloggene også på forsiden vår. Det gjør vi gjennom en enkel widget som viser de 10 siste blogglenkene:

TwinglyWidget

Dette gir oss ingen ekstra trafikk, og vi skal også være ærlige nok til å si at vi ikke tror det vil gi stort utslag for bloggene som lenker til våre artikler. Vi tror og mener uansett at dette er det riktige å gjøre i forhold til vår visjon for internettsatsingen vår:

Internett skal ikke bli en integrert del av Teknisk Ukeblad. Teknisk Ukeblad skal bli en integrert del av internett.

Dessuten er vi opptatt av å løfte frem en nettdebatt som går på tvers av nettaviser, blogger og andre nettsteder. Jeg gjentar derfor også vår lille kvasiformel:

Nettdebatt = Samfunnsdebatt

Samfunnsdebatt = Nettdebatt

På vår widget får leserne muligheten til å gå direkte til innlegget, til bloggens forside eller til et utvidet søk etter flere blogger som lenker til TU.no. Leserne kan også plukke opp bloggernes RSS-feed direkte herfra.

Dersom dette tiltaket fører til utbredt klikkoreri med useriøse lenker fra «Twinglyhorer», vil vi fjerne henvisningen fra forsiden. «Ooh, behave», som Austin Powers ville sagt.

Nettdebatt om gravende nettjournalistikk

Tord Nedrelid har skrevet et meget bra blogginnlegg om nettjournalistikk: Kokkvold roter om gravejournalistikk på nettet

Jeg skrev et debattinnlegg der etter at Per Edgar Kokkvold selv svarte på bloggen til Nedrelid. Overaskende nok ble det litt langt, og jeg bestemte meg for at jeg legger inn en kopi av innlegget mitt her:

@Kokkvold

Jeg stiller meg bak Nedrelids kritikk her på bloggen, men jeg synes du gjør et godt skritt fremover i måten du deltar i nettdebatten her. Det setter jeg veldig pris på, og det tror jeg også at resten av nettentusiastene her gjør.

Vi er alle bekymret for fremtidens journalistikk, men av forskjellige grunner. Jg er bekymret fordi viljen til å forstå er for fraværende hos veldig mange journalister.

Dine uttalelser om nettjournalistikk, og reaksjonene på dem fra nettentusiaster, kommer av at mange journalister tar deg og alle de andre på ordet når det uttales meninger om at nettet av en eller annen grunn ikke egner seg til kvalitetsjournalistikk. Gamle papirjournalister tror på den slags.

Jeg vil også trekke frem et av dine argumenter her i nettdebatten:
“Jo, jeg mener at nye medier ennå ikke er klar til å overta den gravende journalistikken fra trykt presse og fjernsyn.”

Selvsagt er ikke nettmediene klare til å ta over ennå. Brorparten av presse-Norge går jo rundt og forteller hvor dårlig nettjournalistikken er. Det har blitt en vedtatt sannhet som selv redaktører i nettaviser stilltiende aksepterer.

Fremtiden ser heller ikke lys ut når journaliststudentene tilsynelatende lærer at nettaviser er elendige når de tar sin utdannelse, eller når MBL presterer å foreslå gratis distribusjon av papiraviser til nordmenn under 25 år og til innvandrere med norskproblemer (Jeg leser av og til papiraviser, og da leser jeg ikke bare tittelen og ingressen. DN gjemte denne godt uten mellomtittel i forrige uke).

Dessuten sliter alle nettaviser med mange kilders (inkludert Fornyingsdepartementet) tilbud om eksklusive saker til papiraviser. Selv journalister gir saker eksklusivt til papirutgaven av Dagens Næringsliv fordi de «vet at nettavisene bare siterer DN» (Blant annet erfart på SKUPs graveskole før SKUP-konferansen i fjor).

Det sier seg selv at det er vanskeligere for nettaviser å lykkes med kvalitetsjournalistikk når pressens egne sannheter er opplest og vedtatt av vårt yrkes yppersteprester (Når NJ-ledelsen sier nei til laptop på årsmøtet er det bare å slå opp i salmeboka og synge med).

Nettjournalistikken er allerede bedre enn papirjournalistikken på mange områder, og den vil bli bedre enn papirjournalistikken noensinne har vært.

Hvor? Et spørsmål ingen egentlig vil ha svar på. Det brukes mest som et retorisk grep, og de som spør har ikke vist særlig interesse for svaret. Det kan kanskje forklare noe om hva som av og til ender på trykk…

Hvis du ikke har sett noe til denne utviklingen, så har du ikke fulgt godt nok med. Isåfall kan du slappe helt av. Det kommer nok som en nyhet i papiravisene og på Dagsrevyen etterhvert.

Hvis du ikke kan vente, er det bare å surfe litt rundt og delta litt i nettdebattene rundt omkring. Det er utrolig hva en undersøkende journalist kan finne i det som av noen har blitt beskrevet som «kloakken»…

“The future is already here. It’s just unevenly distributed.”
– William Gibson

Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad

Lønnsdebatt på TU.no

Lønn er noe som opptar de fleste, og ingeniører er intet unntak. Alle er nysgjerrige på hvordan de selv ligger an i forhold til andre med tilsvarende alder, utdanning og bakgrunn.

På en av våre nettartikler om hvilke yrkesgrupper som har vært lønnsvinnerne det siste året, tok en leser med brukernavnet Rhesus, initiativ til å legge ut anonymiserte eksempler på lønnsbetingelser:

Hva tjener folk her inne egentlig? Jeg utfordrer alle til å kort ramse opp årsinntekt, stilling/grad og kjønn/alder. Er jo anonymt for de fleste likevel.

Her er mine tall:
400 000 kr
siv.ing.
mann
31 år

I seg selv er ikke dette mye informasjon, men med 125 anonyme innlegg der mange også lagt inn andre tilleggsopplysninger, ble dette raskt en både morsom og nyttig nettdebatt.

Undertegnede har gjort tilsvarende initiativ da jeg jobbet i digi.no, og jeg takket vedkommende med et lite svar og noen henvisninger i debatten.

Artig at du dro i gang en diskusjon om dette.

Jeg dro i gang slike diskusjoner i min forrige jobb i digi.no, og det var utrolig interessant å lese eksemplene der.

Se for eksempel:
Forventer du lønnsfest i år? (2008)
http://www.digi.no/515382/forventer-du-lonnsfest-…

Jobber du ubetalt overtid? (2007)
http://www.digi.no/497770/jobber-du-ubetalt-overt…

Hva er timeprisen for en norsk IT-konsulent? (2007)
http://www.digi.no/491336/hva-er-timeprisen-for-e…

I de sakene, samt noen andre, gjorde vi først en runde med research før vi ba om innspill. Det har vi planlagt å gjøre her også, men du kom oss i forkjøpet. :-)

Takk for det!

Vi kommer uansett med mer funksjonalitet rundt dette etterhvert. I mellomtiden får dere diskutere videre her. Jeg leser de også med stor interesse.

Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad

PS! Vi kjører dette som toppsak nå i kveld. :-)

Teknisk Ukeblad har nylig implementert nytt forsidesystem som gir oss mer fleksibilitet, og vi brukte muligheten til å løfte frem debatten på forsiden til TU.no. Den første kvelden satte vi sågar lønnsdebatten som toppsak.

HvaTjener

Vi har ambisjoner om å legge bedre tilrette for flere slike debatter, men ivrige ingeniører kom oss i forkjøpet. Det setter vi pris på, og vi vil fortløpende følge opp med bedre tilrettelegging. Gode nettdebatter er jo en av våre fanesaker:

Nettdebatt = Samfunnsdebatt
Samfunnsdebatt = Nettdebatt

Sjekk ut lønnsdebatten på TU.no, og bidra gjerne med ditt eget anonymiserte eksempel.

Nettdebatt på tvers av nettet

I dag har vi slått på muligheten for å bruke brukerkontoen fra Twitter eller Facebook i nettdebatten under våre artikler på TU.no.

Det er et enkelt lite grep, ettersom dette er innebygd funksjonalitet i IntenseDebate, det nettskybaserte debattsystemet vårt.

IntenseDebate er laget for å kunne følge nettdebatter på tvers av nettsteder, enten det er blogger eller nettaviser eller andre nettsteder. Det har også muligheten for å abonnere på debatter fra enkeltpersoner eller fra enkeltsaker gjennom RSS.

«Vi gir alt, alt for Norge»

En #fotballmetafor for politikken.

Etter et tips om en interessant artikkel i Ny Tid, der Herman Friele tok til orde for et regjeringssamarbeid mellom Arbeiderpartiet og Høyre, fikk vi en interessant Twitter-diskusjon.

Friele argumenterte for et slikt regjeringssamarbeide «i morgen» hvis finanskrisen forverres. Det er interessante tanker som flere tenker, men som få sier høyt.

Tanken bør ikke bare sies høyt, men også tas noen skritt lengre. Ny internettbasert kommunikasjonsteknologi har åpnet for en samfunnsdebatt som går på tvers av miljøer, partier og ideologier, og det åpner for et politisk samarbeid på en helt ny måte.

I en Twitter-melding ble det skrevet at det Norge egentlig trenger i disse krisetider er en samlingsregjering bestående av Ap+Sv+Sp+KrF+V+H+Frp. Tanken var at verden og Norge står foran store utfordringer, og at det må være mulig å legge «små uenigheter» bak seg for å gjøre et felles løft.

Ideen er «coopetition», et Silicon Valley begrep for å beskrive en markedssituasjon der man både konkurrerer og samarbeider om hverandre. Modellen brukes bare delvis i politikken, men kan og bør utvides.

En sammenligning med idretten kan forklare hvordan. Der konkurreres det intenst, men med respekt og beundring for konkurrentenes prestasjoner når de er gode. I tillegg trener man ofte sammen til tross for at målet er å vinne over treningskameraten.

For å illustrere det hele brukes en #fotballmetafor fordi den største idretten i Norge er fotballen. Hvis man sammenligner, så kan man si at:

  • Politiker = fotballspiller
  • Parti = fotballklubb
  • Regjering = landslag
  • Statsminister = lagkaptein/spillende trener
  • Storting = fotballting, presiserer spillereglene.
  • Borger = tilskuer
  • Partimedlem = klubbfan

Ideen er at en klubbfan også er en landslagsfan. Når Norge spiller, heier alle laget frem, og spillere som konkurrerer i ligaen og i cupen, samarbeider om et felles mål. Dessuten tas landslagstroppen ut fra det som antas å være de beste spillerne til de forskjellige posisjonene, uavhengig av hvilken klubb spilleren kommer fra.

Ved å se på regjeringen som vårt landslag, kan vi se forbi smålige hensyn som lagtilhørighet (parti) og sette sammen et lag av de spillerne som er best egnet. Det som i fotballen er helt innlysende, har vært tabu i politikken.

Det vil det nok fortsatt være en stund fremover, men som velgere har de fleste av oss evnen til å se at det er både fornuftige og inkompetente politikere i alle partier.

Det er et paradoks at alle regjeringer, uavhengig av hvilke partier den springer ut ifra, sjeldent har plukket ut sine beste spillere. Samtlige regjeringer de siste 10-20 årene, og sikkert også før det, har blitt bemannet med en blanding av A- og B-spillere.

Taktiske hensyn kan være greit, men ikke nå. Vi vil ha en politisk ledelse av landet som tar oss gjennom finanskrisen, ved å ta beslutninger som demper nedturen og tar oss raskest mulig ut av den.

Nettdebatten er genial av flere årsaker, men en viktig grunn er at den gir oss muligheten til å lytte til meningsmotstandere når de argumenterer for sitt syn. Ved å få lytte til diskusjoner i miljøer man ikke omgås til vanlig, kan vi få en bedre forståelse for hvorfor meningsmotstandere mener det de mener.

Denne forståelsen gir oss bedre argumenter for våre syn, men den åpner også for en forståelse for at vi kan bli enige om mye tross forskjellige utgangspunkt. Vi ser for eksempel at man kan argumentere godt for Wikipedia-modellen fra både kapitalistisk og kommunistisk grunnsyn.

Sånt er veldig gledelig, og vi mener vi må ta med oss dette over i politikken. Noen få politikere har allerede gjort det, men fortsatt krangler de mest om de små bagatellene. Det blir det ikke slutt på, men i krisetider er det en fordel om vi får politikere som prioriterer det vi er enige om.

I Norge kunne dette fungere fordi de politiske uenighetene egentlig er svært små. Husk at debatten rundt statsbudsjettet vanligvis går på fordelingen av rundt en prosent av det totale budsjettet. De resterende nittini prosentene er man enige om. Selv debatten om privat og offentlig eierskap er ikke en enten/eller diskusjon. Vi diskuterer egentlig bare hvor pendelen skal stå.

Så hvem ville du hatt i en regjering dersom du kunne velge fritt fra partiene? Og hvilke departementer ville egentlig blitt problematiske på grunn av politisk uenighet?

Poenget må jo være å få landslaget til å virke. Det beste er om alle partier er med, men på landslaget gjelder ikke likhetsprinsippet. Landslaget må ha de beste spillerne i de riktige posisjonene.

I fotballen er det viktig å ha spillere som først og fremst tenker på laget som helhet, og slik bør også et medlem av regjeringen tenke. Det er også viktig å ha spillere som kan løpe og ha oversikt over hvor ballen er til enhver tid – de beste spillerne kjennetegnes tross alt for nettopp denne evnen.

Med dagens modell har regjeringene (uansett hvilke partier de springer ut fra)  spillere som kun ser ballen når den blir sparket til dem, og slik kan vi ikke ha det. Regjeringen er tross alt landslaget vårt, og selv fotballhatere støtter landslaget når det går bra.

Om denne artikkelen:
Dette er en metafor for å få frem poenget om at det politiske spillet snart må endres.

Artikkelen er et eksperiment der vi har brukt den nye nettjenesten EtherPad til å skrive en artikkel sammen i sanntid.

Bidragsytere:
Anders Brenna
Hanne Løvik Kirknes (Katcho)
Tormod Klingenberg
Kristin K. Wangen
Ove Ragnar O.
Bjørn Helge Græsli
+2 helt anonyme

Artikkelen er lisensiert under Creative Commons Attribution-lisensen. Det betyr at hvem som helst kan gjøre hva som helst med artikkelen, så lenge det henvises til hvem som har skrevet dette førsteutkastet.

Her er innlegget:
http://etherpad.com/9pfrfLNC7T

Det er lagret noen revisjoner underveis, og det er mulig å skrive videre på det for de som ønsker å gjøre det.

Her er artikkelen i Ny Tid som inspirerte til både nettdebatten, fotballmetaforen og dette eksperimentet:
http://www.nytid.no/nyheter/artikler/20090430/vil-ha-regjering-med-ap-og-hoyre/

Her kan du følge #fotballmetafor på Twitter:
http://search.twitter.com/search?q=fotballmetafor
(Mange innlegg ble skrevet før Erik Kruse foreslo hashtaggen (til gruppering av diskusjonen))

Oppdatert: ABC Nyheter publiserte også felleskommentaren.