I dagens artikkel om kraftselskapene som sponser 11 av 16 Tippeliga-klubber med cirka 40 millioner kroner totalt, gjorde vi et nytt lite skritt på veien til det vi tror og mener er en vesentlig del av fremtiden til nettjournalistikken. Vi lenket til andre nettaviser som gjorde oppfølgere til vår artikkel.
Tanken vår er at vi har gjort et stykke journalistisk arbeide som andre medier bør kunne ta videre. Vi er Teknisk Ukeblad, og det er derfor ikke så mange aktuelle vinklinger for oss innen fotballjournalistikken, men det bør være interessant for andre medier å følge opp.
Det gjorde da også flere region- og lokalaviser. De skrev egne saker der de siterte oss med lenke, og så oppfordret de leserne sine til å diskutere saken i fohrold til den lokale klubben og det lokale kraftverket.
Vi setter selvsagt pris på å få en lenke fra de når de siterer, og vi lenket også tilbake til de som siterte oss. Nederst i artikkelen la vi en punktliste under mellomtittelen “Les oppfølgere”:
Lenkene ble manuelt satt opp etter et søk gjennom Sesams nyhetstjeneste. Det er selvsagt ikke holdbart i lengden, og det er da heller ikke meningen.
Vi ønsker oss et system med automatiserte trackbacks mellom norske nettaviser. Ideellt sett ville det vært et generelt system for alle, men de fleste medier er veldig konservative. Det er fortsatt stor motstand mot å i det hele tatt lenke ut, og ihvertfall til konkurrenter.
Det er misforstått, og det er en stor tabbe, men sånn er det – nå.
Dersom praksisen ikke endres, vil nettavisene i praksis bli utkonkurrert av de som gjør dette – bloggerne.
Gode bloggere lenker til hverandre, enten det er venner, konkurrenter eller til og med fiender. Det er så Google-optimalisert som det er mulig å få det, og det var en av flere viktige grunnene til at amerikansk IT-presse mer eller mindre ble utradert og erstattet av blogger. De som overlevde, var de som selv begynte å blogge og aktivt tok i bruk verktøyene og tankesettene derfra.
Her i Norge, og også i pressen generelt, ligger utviklingen litt bak det som skjedde i den amerikanske IT-pressen. Noen tror også at det er lenge til noe slikt skje herr. Det er totalt misforstått.
For det første er ikke dette noe som skjer over natta en gang i fremtiden. Det er en kontinuerlig prosess som skjer “as we speak”, og enn så lenge foregår det under radaraen for de fleste. Dessverre vil det nok ikke bare være under radaren heller etterhvert.
Det er mer regelen enn unntaket at norsk presse får utviklingstrekkene og tendensene presentert med teskje rett foran ansiktet, men at de som en vrang baby snur seg vekk og gjør alt for ikke å ta i seg realitetene.
Når de først skjønner hva som skjer, er tomrommet fylt av noe annet. Historien er ikke unik. Det er noe av det samme som skjedde med IFPI/musikkbransjen/filmbransjen og fildeling/Napster/Kazaa/The Pirate Bay.
Vi ler av de, men gjør samme type feil, selv om vi ihvertfall har rotet oss bort på riktig jorde. IFPI er ikke engang på galt jorde. De er i en annen dimmensjon.
Jeg tror norske nettaviser må lære av bloggerne hvis vi skal klare å tilpasse oss og overleve. Og når jeg mener bloggerne, så mener jeg ikke de stereotype moteidiotene som mange forbinder med blogging. Hvis det er det du forbinder med blogging, så har du ikke skjønt det.
Det er mange ting vi kan plukke opp fra bloggerne, men det mest akutte er lenkepraksisen og trackbacks. Sistnevnte er et enkelt system som gjør at man automatisk lenker tilbake.
Vi i Teknisk Ukeblad og flere andre norske nettaviser gjør dette gjennom Twingly, et eksternt system som har fått fritt spillerom fordi leverandørene av publiseringsløsningene lytter til sine viktigste (og mest uvitende) kunder. De (fleste) store nettavisene ser ikke poenget, så de ønsker ikke at disse leverandørene skal prioritere dette.
Med Twingly, eller eventuelt gratis og velfungerende trackbacks som er en integrert og enkel del av alle bloggeplattformer, får vi som nettavis en automatisert lenkeutveksling mellom oss og bloggosfæren. Det fungerer ganske godt, og så lenge man følger litt med på hva slags blogger som kobler seg opp, så gir det leserne en merverdi som forlenger våre saker.
Problemet er at dette er en 1-til-mange relasjon fra hver enkelt av oss til dem. Vi har ikke noe tilsarende oss imellom, og det er en svakhet. I praksis er det nå blogger, som for eksempel denne, som blir limet mellom forskjellige norske nettaviser.
Jeg har for eksempel surfet litt rundt på norske blogger som skriver om IE6-dugnaden, og gjennom de har jeg kommet til andre nettaviser som har omtalt problemet.
Hvorfor er det slik?
Hvorfor er vi nettaviser så dumme at vi gir bort fremtiden vår?
Hvorfor må vi sende leserne gjennom blogger for å komme til andre nettaviser og tilbake igjen?
Vår silo-tankegang gjør oss gradvis mindre og mindre relevante for våre lesere, og dermed også annonsørene på sikt. Vi overlater til bloggere og automatiserte tjenester, fra for eksempel Google, å være samfunnsdebattens nav.
Ja, vi er den fjerde statsmakt, men vi er også samfunnets nav. Det er gjennom pressen at mesteparten av informasjonen har gått. Dessuten er det pressen som har vært samfunnsdebattens plattform.
De to posisjonene er vi iferd med å rote bort.
“Vi”vil ikke ha nettdebatt, som i praksis er samfunnsdebatten, og vi vil ikke at “våre” saker skal stjeles av konkurrentene (selv om vi alle er stolte av å bli sitert).
Problemet er stort, men løsningen er enkel. Vi må lenke mer.
Først må vi lære oss å lenke ut (og på riktig måte), deretter må vi lære oss å bruke lenker når vi siterer “konkurrenter” (veldig vanskelig…) og så må vi lære oss å lenke til de som følger opp “våre” saker.
Sistnevnte gjorde vi idag, men det var ikke første gangen. Vi har gjort det en gang med Aftenposten og en gang med NA24.no tidligere denne måneden.
Erfaringene er bare positive, og det eneste problemet er at det er for tidkrevende å gjøre det manuelt. Vi ønsker derfor å automatisere prosessen gjennom bruk av trackbacks.
I dag har vi i praksis to bolker under våre artikler: Twingly-lenker til bloggere og en debattløsning.
Vi har med vilje lagt lenkene til bloggerne over debatten, og den lastes også tidligere.
Prioriteringen er et signal om hvor viktig vi synes de to bolkene er. Vi er glad i debatt på vår side, men vi synes det er viktigere å lenke videre til bloggere som er så aktive skribenter og deltagere i samfunns-/nettdebatten at de driver sin egen blogg.
En trackback-løsning for norske nettaviser kan til å begynne med følge samme modell som Twingly-lenkingen til bloggerne, men jeg vil helst ha de to atskilt.
Jeg ser derfor for meg en løsning med tre bolker under artiklene:
- Trackbacks på tvers av norske nettaviser
- Trackbacks/Twingly fra og til bloggerne
- Nettdebatt
Jeg har flere slike bolker på lur, men Ting Tar Tid. Selv om jeg sjeldent beskrives som et tålmodig menneske, så har jeg ihvertfall fått meg meg teorien bak det å gjøre et grep av gangen.
Siden vi neppe får et jublenda JA til dette på våre første forsøk, må vi nok skalle hodet gjennom en vegg av gangen.
Jeg tror derfor at vi må begynne med individuelle avtaler med litt mindre lokalaviser, og så jobbe oss oppover i pressehierarkiet frem til alle skjønner at dette er et godt grep for oss alle.
Når det skjer, kan vi kanskje kaste avtalene i søpla, og heller bruke energien på god journalistikk. Det er jo det som til syvende og sist avgjør om journalistikken overlever eller ikke.
VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)
VN:F [1.9.3_1094]
Deretter kom utfordringen om å sette opp et slikt regneark, og det er det jeg gjør her nå:
Bruk denne koden hvis du vil legge ut sprsmålene på egen blogg eller annet nettsted:
Jeg har oversatt spørsmålene til norsk, og her er lenken til regnearket der svarene vil dukke opp.
Selv har jeg gjort meg opp en klar mening om at å låse ned innhold er feil vei å gå for så og si alle nettaviser, men jeg har likevel tro på flere betalingsmodeller som vi jobber med. Det blir nok litt prøving og feiling, og kritikerne vil lenge ha rett i at det bare genererer småpenger, men ting tar tid. Jeg er ganske sikker på at vi har flere bærekraftige betalingsbaserte nettaviser på plass om 3-5 år, selv om innholdet også blir gratis tilgjengelig for de som ikke vil eller ikke kan betale.
I mellomtiden skader det ikke å bygge opp noen eksempler som får hjernene våre til å spinne litt. Del dine eksempler og tanker i regnearket, og så får vi forhåpentligvis en fruktbar nettdebatt etterpå.
PS! Alle svarene deles ut under en CC-BY lisens. Det vil si at hvem som helst kan klippe de ut og bruke de til hva som helst så lenge de krediterer den som skrev svaret.