Tag Archives: mobbing

Nettmobbingens store fordel

Denne uken har vi fått en forsmak på hva som skjer når ungdommer har fått nok av hetsing og mobbing på nettet. Reportasjene fra ungdomsopprøret i Gøteborg er skremmende, og jeg vil tro at mange frykter tilsvarende her hjemme i Norge.

hetsemeldingene

Mobbing er, og har alltid vært, en fryktelig ting. Å bli hetset og utstøtt i barne- og ungdomsårene er noe som kan sette spor som varer livet ut. Om ikke konsekvensene var store nok i utgangspunktet, kan også internett og sosiale medier fremstå som en ekstra byrde som gjør det hele uutholdelig for de som rammes. Med noen tastetrykk, noen ord og kanskje også noen bilder blir gapestokken spredd som ild i tørt gress, og det er tilsynelatende lite mobbeofferet eller foreldre kan gjøre med det.

Jeg vil likevel argumentere for at nettmobbing er bedre enn vanlig mobbing. Ikke fordi det er noe positivt i seg selv, men fordi nettmobbing er den første formen for mobbing som virkelig gjør det mulig å gjøre noe med mobbingen.

6av10nettmobbing

Vanlig mobbing på skolen, i skolegården eller på veien til og fra skolen har nemlig et stort problem. Den er vanskelig å avsløre. Med mindre en lærer eller en annen voksen ser hva som skjer, er det vanskelig å avsløre mobbingen. Mobbeofferet har mye å tape på å “være en sladrehank”, og selv om det er riktig å si i fra er det vanskelig for lærere og andre voksne å vite hva som egentlig har skjedd. I de fleste tilfeller må læreren spørre barna, og så vurdere situasjonen ut fra det han eller hun for høre. Det skaper en enorm utfordring, for i en mobbesituasjon er det gjerne en som står mot mange, og da får gjerne læreren høre at det var mobbeofferet som startet. Det blir dermed vanskelig for læreren å slå fast at det faktisk dreier seg om mobbing.

Slik er det ikke på internett. Der blir hetsen og mobbingen liggende godt synlig, og dermed er det mye lettere å fastslå at mobbing faktisk finner sted. Det betyr at lærere og foreldre får muligheten til å ta grep, og det kan gjøres selv om avsenderen er anonym. For så lenge man kan slå fast at noen blir mobbet kan man ta det opp med både klassen og foreldrene for å få en slutt på det.

Så lenge kan huske har det blitt kjørt antimobbekampanjer på skolene, og ved jevne mellomrom kommer det også nye politiske initiativ for å få slutt på mobbingen. Det er mulig at det har hatt en effekt, men jeg tror det er mange barn som ikke merker noe til det. Problemet er som regel at det blir for vagt, og at ingen får en følelse av at det er noe som angår dem selv, sine barn, klassen eller skolen. Som med alt annet ubehagelig her i livet, er mobbing “noe som skjer med andre”.

Jeg er derfor glad for at nettmobbingen i all sin grusomhet faktisk kan føre noe godt med seg. Internett avslører at noen blir mobbet, og hvem de er. I mange tilfeller også hvem som mobber. Det gjør det mulig for oss som foreldre, samt lærerne på skolen, å være vårt ansvar bevisst og ta grep.

For første gang i historien kan vi faktisk få gjort noe med mobbingen. Det er nettmobbingens store fordel.

 

Om Twitter-mobbing

Jeg leste et godt blogginnlegg om Twitter-mobbing, men var uenig i tilnærmingen til problemet og skrev en kommentar.

Den ble litt lang, men jeg synes dette er viktig så jeg republiserer mitt innspill også her:

Dette er et bra innlegg, og du har mange gode poeng, men jeg mener du bommer litt i vinklingen din.
Ja, det kommer noen kraftsalver på Twitter, men det er bra at det er der det kommer. De færreste er anonyme der, og det betyr at man må stå inne for det man har tvitret.

Hvis man har tråkket over streken, så må man velge å stå for det eller beklage. Hvis en unge blir mobbet på skolen, så vet ikke andre om det. Dessuten er det jo alltid et flertall av vitnene (mobberne) som kan fortelle læreren hvem sin skyld det var…

På Twitter kan man se hvem som har mobbet, når og hva de har tvitret. Det betyr at man kan gå rett til vedkommende og be vedkommende utdype sin “kritikk”.Med mindre du er en psykopat, så vil  du med all sannsynligvis beklage din oppførsel hvis du har skjelt ut en person.

Puls BØR bruke Twitter. Det vil gi en oppdragende effekt. Ingen liker å legge igjen et inntrykk av at de er mobbere. De fleste mobbere er jo flinke til å skjule sine spor.

Dessuten er det alltid lett å slenge dritt bak ryggen på noen, men det krever ryggrad å si det samme ansikt til ansikt – hvis man faktisk mener det man sier.
Den svenske tolletaten hadde et teknologisk eksempel som forklarer denne delen av menneskets psykologi. De hadde en webside der de besøkende kunne komme med tilbakemeldinger, og tollvesenet er ikke akkurat verdens mest populære.

Så la de ut et tegneserieansikt, og mer skulle ikke til. Oppførselen ble markant bedre fordi de besøkende følte at de snakket med noen (noe).

Dette blir enda bedre når man snakker med et ekte menneske, og det er da også dette som er oppskriften for å få til gode nettdebatter i forumet under nyhetsartikler. Irriterte lesere som blir hørt, roer seg ned. Det hender til og med at de beklager oppførselen sin etterpå.

Søk på “Nettdebatten er samfunnsdebatten” for en av mine lengre artikler om dette.

Twitter er et viktig middel for å løfte kvaliteten på nettdebatten. Hvis Puls og andre velger å ignorere den i frykt, blir det på samme måte som når lærere ikke orker å snakke til barneskolepøbler når de gjør noe galt.

Twitter og all annen nettdebatt trenger en dose oppdragelse, og den må gis gjennom deltagelse og synliggjøring.

Mvh
Anders Brenna
Medieutvikler