Tag Archives: leserombud

Redaksjonelt regnskap for BT’s leserombud

Terje Angelshaug var tidligere leserombud i Bergens Tidende (BT). Han har lang presseerfaring, og er ikke redd for å si hva han mener.

Nå har han skrevet en omfattende analyse av pressen sett i forhold til mediestøtte, og den vil jeg anbefale på det sterkeste til alle med interesse for journalistikk.

For meg inneholder analysen hans også elementer som er direkte relatert til meg og Gravemaskinen. Angelshaug tar opp behovet for redaksjonelle regnskap, noe jeg jobber med i mine journalyser basert på data fra Gravemaskinen, samt i min masteroppgave på BI der jeg skriver om nettopp redaksjonelle samfunnsregnskap.

På den positive siden er jeg glad for at Angelshaug peker på hvor viktig det er med slike redaksjonelle regnskap.

Basert på BT-lesernes mange spørsmål om og kommentarer til kvalitet i journalistikken, er det naturlig å etterlyse redskaper som kan brukes for måling av journalistisk kvalitet

Samtidig er jeg frustrert over at han trolig har rett i at interessen ikke er så stor som den burde være.

For å motivere sine nølende medlemmer har Redaktørforeningen tilbudt dem hjelp og tips til slike regnskap, men knapt noen sjefredaktører skal ha meldt sin interesse.

Jeg tror den manglende interessen hos norske redaktører kan sammenlignes med en guttunge som står og ser på et rotete rom som skal ryddes. Det er så mye å ta tak i at han ikke skjønner hvor han skal starte, og han orker ikke å sette i gang.

Det hadde hjulpet hvis redaktørene ikke måtte starte med blanke ark når et slikt redaksjonelt regnskap skal lages, og det er en av premissene som ligger bak vårt arbeid med å lage automatiserte journalyser av redaksjonelt innhold ved hjelp av Gravemaskinen.

Vi tror ikke at automatiserte analyser kan erstatte jobben som må gjøres, men vi tror den kan forenkles og effektiviseres, samt at det blir lettere å motivere seg for resten av jobben når man har fått drahjelp i form av et datagrunnlag.

Som et raskt eksempel, skal jeg her lage et slags miniregnskap for Terje Angelshaugs artikler på BT.no i 2010. Det blir ikke helt riktig, ettersom Angelshaug ikke bedriver journalistikk i ordets rette forstand, men det ilustrerer forhåpentligvis verdien av å automatisere deler av jobben med Gravemaskinen.

Ettersom dette er en kjapp analyse jeg gjør mellom et par deadlines på andre skriveoppdrag og et telefonintervju jeg må gjøre i løpet av dagen, så er ikke informasjonen kvalitetssikret på samme måte som jeg pleier å gjøre når jeg lager en journalyserapport for forskjellige nettaviser. Det er litt dumt, men samtidig viser det jo også at det går an å raskt få et overblikk selv når man har dårlig tid.

Det første jeg ser på i min journalyse av Terje Angelshaugs artikler er at han er en morgenfugl. De fleste artiklene hans publiseres klokken 06:00 i følge Gravemaskinen.

En nærmere titt er ikke nødvendig for de som vet litt om publisering i nettaviser, men klokkeslettet viser tydelig at det er snakk om artikler som er skrevet dagen i forveien og som er satt på autopublisering.

Det gjelder imidlertid langt fra alle, så det er tydelig at Angelshaug også publiserer fortløpende i løpet av dagen når han er ferdig med å skrive sine artikler.

Ettersom vi ikke har en strukturert tilnærming til denne journalysen, hopper vi fra punkt til punkt basert på hva som faller oss inn.

Øverst i den bunken ligger en oversikt over mannlige og kvinnelige personer som Angelshaug har omtalt. Her viser rapporten 38 forskjellige herrenavn og 9 forskjellige damenavn. Vi skal ikke legge for mye i det, men det er en indikasjon på at også BT’s leserombud har en skjev kjønnsfordeling – på samme måte som BT.no har i sin helhet.

En kjapp titt på antall personer leserombudet pleier å omtale, viser at mer litt under halvparten inneholder ett personnavn, og litt færre enn det er tekster uten et eneste personnavn. I resten av artiklene omtales mellom 2 og 6 personnavn.

En kjapp analyse av artiklenes tekstlengde tyder på at BT’s leserombud har en fast tekstlengde satt av til sine tekster. På oversiktsrapporten er så og si alle artiklene definert som lange, noe som vil si en tekstlengde på mellom 2500 og 5000 tegn. Kun 3 artikler er definert som middels med 1000-2500 tegn. En oversikt over hver enkelt ville vist et mer nøyaktig tall, men det er ikke så viktig i denne sammenhengen.

Ettersom leserombudet var lesernes kontaktpunkt, er det ekstra viktig at Angelshaug ikke skrev for komplisert. En kjapp analyse av LIKS-verdier viser at han stort sett har et passe avansert språk. Med unntak av 2 artikler som klassifiseres som “barneboknivå” og 1 “tunglest” artikkel, ligger artiklene godt fordelt mellom “lettlest” og “lesbart”.

Som leserombud må Angelshoug svare for journalistikken i Bergens Tidende, men han omtaler også andre norske medier. Det inkluderer blant annet VG, Dagbladet, Aftenposten, Klassekampen, Adresseavisen, Dagens Næringsliv og Journalisten.

At BT’s leserombud for det meste omtaler Bergen by er neppe overaskende, men som alle andre bergensere er også Angelshaug ivrig i å omtale Oslo. Hvorvidt det er i negative eller positive vendinger skal vi ikke se på i denne omgang, men slikt er også mulig å automatisere.

Det er ikke så mange kommuner som får leserombudets blikk rettet mot seg, men noen er det. Foruten Bergen og Oslo, blir også Tromsø, Stokke, Samnaner, Granvin, Lærdal, Vik, Kvam, Eide, Ulvik og Førde omtalt.

Av land som Angelshaug har vist interesse for i sin omtale topper selvsagt Norge. Deretter følger Afghanistan, Tyskland, Sverige, Polen, Litauen, Danmark, Somalia, Pakistan, Irak, Nederland, Iran, Tsjekkia, India, Thailand, Haiti, Frankrike, Østerike, Island, USA og Israel. Vi kan derfor anta at Angelshaug er interessert i hva som skjer i det internasjonale samfunnet, samt at leserne av BT også er det ettersom det er tema i leserombudets spalte.

Når det gjelder ministre, så er ikke leserombudet så veldig opptatt av dem. Av dagens regjering, er det kun Audun Lysbakken som er omtalt i denne spalten. Det var i juli.

I sin meget gode analyse på Vox Publica er Angelshoug veldig flink til å legge inn lenker i teksten, men fullt så ivrig var han ikke i egen spalte. Der er det knapt lenker til andre enn BT.no, og det er ikke så mange lenker til interne artikler heller. Noe av det skyldes sikkert de autopubliserte artiklene på morgenkvisten, men en krysskobling for å sjekke det tar vi oss ikke tid til her og nå.

Dette var tross alt bare en introduksjon til Gravemaskinen hvor poenget mitt er å vise at det går an å automatisere ganske mye. Alle disse opplysningene er hentet direkte ut fra standardrapporter som er tilgjengelig nå, og det er mange flere som er relevante på tvers av alle norske medier.

Gravemaskinen er designet for rask spesialtilpasning, så ved lokale behov kan det raskt legges inn egne innsamlings- analyseregler for det som måtte dukke opp.

Og med det avslutter jeg her og nå, og gir nok en gang anbefalningen om å lese Terje Anglehougs meget gode analyse. Der står det om mye mer enn “bare” redaksjonelle regnskap.

 

PS! Hele denne journalysen tok ca 50 minutter. Det inkluderer både tiden det tok å hente ut informasjonen fra Gravemaskinen, og tiden det tok å skrive dette blogginnlegget. (Jeg er stolt av systemet, og tillater meg derfor å skryte litt av det….)