Tag Archives: ledelse

Kan du stave IT?

I så fall ligger du et hestehode foran.

Det er skremmende at vi i 2012 fortsatt har folk i ledende stillinger som nærmest skryter av at de ikke er “så god på sånn derre data”.

Jeg sier ikke at alle må kunne programmering eller vite hvordan man feilsøker nettverksproblemer på jobben, men uten en grunnleggende forståelse av hvordan datasystemer fungerer er man rett og slett ikke kompetent nok til å jobbe som leder. IT er ikke noe man “bare bestiller”.

IT-prosjekter har en lei tendens til å gå til helvete. Hvis man ikke vet bedre, er man ikke i stand til å forstå hvorfor. Da skylder man på leverandøren, klager over manglende kompetanse hos sine ansatte og lærer absolutt ingen ting. Sannheten er at hvis leverandøren gjør en dårlig jobb, så er det lederen som valgte leverandøren som ikke har gjort jobben sin.

Vi ser utallige eksempler på dette i alt fra mindre IT-innkjøp i mediebransjen til store nasjonale IT-satsinger i politikken. De fleste beslutninger tas på magefølelsen, og faktaopplysninger er egentlig ikke noe mer enn en slags sjekkliste med punkter som skal understøtte beslutningen slik at den tas med en skikkelig godfølelse.

Når disse sjekklistene lages av folk uten grunnleggende forståelse av hvordan IT-systemer fungerer, så ender man opp med en sjekkliste som like gjerne kunne vært skrevet av en poet.

Som leder må man forstå nok til å skjønne hvem som vet hva de prater om. Hvis ikke lar man seg lure av selgere med fin dress, men med lite i toppen. De svarer gjerne “ja” på et hvert spørsmål som kunden måtte ha. De er som regel gode på en ting, og det er å fortelle deg det du vil høre.

At noe er mulig, er langt fra ensbetydende med at det er lurt. IT er komplisert, og de som vet hva de driver med gjør alt de kan for å holde ting så enkelt som mulig.

Lederen trenger ikke å være den smarteste personen i rommet, men lederen må være smart nok til å skjønne hvem som er det. De som kan stave IT vet at det som regel er den irriterende personen som alltid svarer “ja, men…”.

Dessverre foretrekker de fleste å høre på personen som sier “ikke noe problem”, og det er der problemene starter.

(Tidligere publisert i papirutgaven av Kampanje.)

Har dere prøvd dialog?

En nordmann på 21 år har fått sparken fordi han skrev nedsettende om sin sjef på sin private blogg.

Aktuell problemstilling

Jeg vil skrive litt om saken her på Teknisk Beta, fordi den er en av altfor mange eksempler på at vi har en stor kløft mellom unge og gamle, mellom de som skjønner internett og de som ikke gjør det, samt mellom de som mener det er “fritt frem” for alt og de som er opptatt av god folkeskikk.

dbsparketblogger

Fikk sparken

Han navnga ikke sjefen, men det var tydeligvis ganske lett å finne frem til hvem det var. Arbeidsgiveren Proffice kom med kontant reaksjon:

«Du avskjediges med øyeblikkelig virkning. (…) Årsaken til avskjeden er tekst som står på din blogg. Det likte vår kunde og vi særdeles dårlig,»

Dermed sto den unge arbeidstageren arbeidsledig i en tid det blir ekstra vanskelig å få ny jobb.

Vanskelig sak?

– Dette er en vanskelig, vanskelig sak – vi går nå gjennom dette på nytt sammen med våre juridiske rådgivere fra NHO; hvis vi har gjort noe feil, må vi rydde opp, sier Erik Nyhus, direktør for industri og logistikk i arbeidsgiveren Proffice til Dagbladet.no. 

Nei! Dette er ikke en vanskelig sak. Det er en ubehagelig sak, men det er noe helt annet.

21-åringen har gjort noe dumt, og jeg mener handlingen kvalifiserer til en oppsigelse. Det jeg reagerer på er at oppsigelsen kommer på direkten rett i posten uten noen som helst forvarsel.

Hvorfor har man ikke forsøkt dialog?

Jeg vil tro at det ikke er uvanlig at en 21-åring gjør dumme ting, og at vedkommende kan trenge å få høre at dette ikke er akseptabelt.

En leder må ta ubehagelige beslutninger, men det inkluderer også å ta ubehaglige samtaler før man gjør det.

I dette tilfelle har ledelsen vært feig. De har sendt en oppsigelse uten å se vedkommende i øynene, og uten å høre på en forklaring først.

En fornuftig leder ville kalt den ansatte inn til møte, spurt om vedkommende har tenkt over hva han har gjort, og gitt vedkommende mulighet til å beklage. Kanskje var det for grovt til at det kunne aksepteres uansett, men å ta en beslutning om å sparke noen uten å lytte først er IKKE ledelse.

Skjønner ikke internett

Internett er noe nytt og skremmende for mange, og for andre er det en boltreplass de ikke helt skjønner seg på. Det er ikke et fristed for kriminelle gærninger, men det er heller ikke et sted man kan gjøre ting uten at det får konsekvenser.

I alle andre sammenhenger oppmuntres det til dialog, men på internett er det tydeligvis anerledes. Hvorfor er det slik?

Oppdragelse

Jeg har jobbet mye med nettdebatt, og min viktigste erfaring er at det nytter med dialog på internett. Hvis noen går over streken, så må man si det til de slik at de får muligheten til å rette det opp.

Det er akkurat som med oppdragelse av unger. Alle barn kommer til å gjøre noe galt, og da må man gjøre det klart at man ikke aksepterer det. Å ty til oppsigelse på direkten når en ung mann skriver noe dumt på internett, er like dumt som å fysisk banke en unge som gjør noe galt.

Sluttresultatet blir ikke bra, og ingen av delene bør aksepteres av samfunnet vårt.

Håp for fremtiden

Selv om dette i mine øyne var en gal håndtering av saken, gir denne uttalelsen meg et glimt av håp for fremtiden:

– Arbeidstakeren har krav på rettferdig håndtering, og vi gjennomgår rutinene våre for å se om det er noe vi kunne eller burde gjort annerledes, sier Proffice-direktøren.