Tag Archives: Kulturdepartementet

Slik kan IP-adressen avsløre dine sexpreferanser

Det er ikke uten grunn at vi som bruker internett er motstandere av overvåkningstiltak som Datalagringsdirektivet. Jo mer du bruker internett, jo mer skjønner du at du har å skjule.

At de politikerne som er minst aktive på internett, er de som ivrer mest for å overvåke de som bruker nettet er dessverre et resultat av både manglende respekt og manglende kunnskap. Det dokumenterer de nok en gang i dag, når Kulturdepartementet nå legger frem forslag til ny åndsverkslov.

Det gikk altså ikke to hele måneder en gang fra 4. april 2011 da 89 representanter fra Høyre og Arbeiderpartiet stemte for å innføre DLD og 6 måneders lagring av (blant annet) IP-adresser, til Kulturdepartementet i dag, 19. mai 2011, foreslår lovendring som gir private etterforskere lov til å lagre sensitiv informasjon om IP-adresser til mistenkte fildelere.

Jeg har mange ganger forklart hvordan telefonlogger kan brukes til å avsløre både legning og hvem som er utro uten å vite innholdet i kommunikasjonen. Alt som trengs er trafikkloggene fra Datalagringsdirektivet lastet inn i et Excel-ark, og så analysere det der omtrent som når en revisor sjekker regnskapstall.

I dag skal jeg ta for meg hvordan IP-adresser kan brukes til å avsløre folks seksuelle preferanser. Det forutsetter et par ting, blant annet at vedkommende ser på porno på internett. Ettersom “alle” gjør det, men ingen innrømmer det, så må jeg for eksempelets skyld stå frem og innrømme at jeg har sett porno på internett.

Det betyr at mine seksuelle preferanser (eventuelt drømmer om det jeg ikke får…) kan avdekkes gjennom krysskobling av min IP-adresse og besøkslogg fra et pornonettsted. Dette er ikke et søkt eksempel, og for å illustrere det kan jeg vise til at Side3 skrev tidligere i vår om et slikt eksempel:

Ved å krysskoble IP-adressers geografiske posisjon med nettstedets egen besøkslogg, har et dansk nettsted med erotiske noveller analysert seg frem til hva slags sex forskjellige lands innbyggere liker å lese om.

På et slikt overordnet nivå er det ufarlig og morsomt, men interessant nok til å anses nyhetsverdig.

Noen vil sikkert bli flaue på sin nasjons vegne, og jeg får i hvert fall et veldig negativt inntrykk av britene basert på disse funnene. At det danske nettstedet tydeligvis har “erotiske” noveller om voldtekt synes jeg er forkastelig! Hva de egentlig inneholder vet jeg ikke, men bare det å selv kategorisere innholdet som “voldtekt” vitner i mine øyne om et skrudd syn på både menneskeverd og sex.

Hensikten her er imidlertid ikke å fokusere på hvaslags sex forskjellige nasjoner tenner på, men på det faktum at dette lar seg avsløre via IP-adresser når informasjonen krysskobles med en besøkslogg på et nettsted.

Ved å krysskoble IP-informasjonen på denne måten trenger vi ikke å nøye oss med hva et lands innbyggere har av sexuelle preferanser. Vi kan sjekke hver enkelt person hvis vi får tilgang til både IP-informasjonen og besøksloggen til et populært pornonettsted.

Slike besøkslogger har alle rettighetshaverne på sine nettsteder, og rettighetshavere inkluderer flere enn Disney for å si det sånn…

Dette er vanskelig å forstå for våre folkevalgte. De ser ikke problemet, og i sin naivitet overleverer de vårt personvern og dermed vårt privatliv til private etterforskere.

Det behøver heller ikke å være snakk om porno. Det er mye annet som kan være “interessant” å “etterforske” folk for på nettet. Det er derfor det er så viktig at IP-informasjon lagres kortest mulig, og når den først skal lagres er det helt kritisk at det er politiet som alene har monopol på å kunne kreve å få informasjonen utlevert.

Ulovlig fildeling er et problem, og det bør etterforskes. Hvis politiet vårt ikke har kapasitet eller kompetanse nok, så er ikke svaret å privatisere politioppgavene. For det er nettopp det det er snakk om, og dersom dette lovforslaget vedtas blir det mange flere hendelser som dette med etterforskninger av nordmenn uten at norsk politi blir informert en gang.

Kulturdepartementets lovforslag er en privatisering av politiets oppgaver. At politiet ikke reagerer kraftig er bare en bekreftelse av hvor lite de skjønner om hvordan IP-adresser fungerer og hvordan IP-informasjon kan brukes og misbrukes.

Men er det et problem at vi nå åpner for privatisert politi på nettet? Det er vel bare de som har noe å skjule, som har noe å frykte, eller hva?

Ifølge Kulturministerens pressemelding, er jo dette også et forslag som ivaretar personvernet vårt:

– Med dette gir vi rettighetshaverne verktøyet de trenger for å følge opp krenkelser av opphavsretten på nett, samtidig som vi ivaretar personvernet, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.

Metoderapport til SKUP

Gravemaskinens første graveprosjekt ble gjennomført i fjor høst, og bidraget var en av 66 som konkurrerte om SKUP-prisen.

Vi nådde ikke opp i år, men det tar vi ikke så tungt. Gravemaskinen er et langsiktig prosjekt, og for oss var det viktigste å komme med et bidrag slik at vi signaliserer hva slags ambisjoner vi har med dette redaksjonelle verktøyet.

Nå har SKUP lagt ut alle metoderapportene for både vinnerne og resten av bidragene, og de finner du her på SKUP’s hjemmeside.

For de som er spesifikt interessert i Gravemaskinens bidrag, publiserer jeg det i sin helhet her:

SKUP Metoderapport

 

1. Journalist

Anders Brenna

2. Prosjektnavn

Gravemaskinen.no: Kulturdepartementet somler med journalføringen

3. Publiseringer

Kulturdepartementet somler med journalføringen
http://blogg.abrenna.com/kulturdepartementet-somler-med-journalf%C3%B8ringen/
12. oktober 2010

4. Redaksjon

blogg.abrenna.com

v/Anders Brenna
Solhaugveien 77
1337 Sandvika
Mobil: 90077860
abrenna@gmail.com
twitter.com/abrenna
blogg.abrenna.com

Gravemaskinen AS

PB 227
1300 Sandvika
abrenna@gravemaskinen.no
gravemaskinen.no

5. Kontaktinfo

Anders Brenna
Solhaugveien 77
1337 Sandvika
Mobil: 90077860
abrenna@gmail.com

6. Arbeidet

A: Slik startet det

Ulovlig fildeling på nettet er et stort problem for innholdsbransjene (musikk, film, programvare etc) og de ønsker derfor både en strengere lovgivning og tilgang til flere virkemidler for å få bukt med problemet.

Mange av disse tiltakene kan imidlertid enkelt misbrukes dersom de blir implementert som en del av norsk lovgivning, og det finnes mange internasjonale eksempler på at dette ikke bare er en teoretisk problemstilling.Meningene er derfor sterke, og partene står steilt mot hverandre i samfunnsdebatten rundt hva som kan og bør gjøres.

Fredag 8. oktober 2010 sendte borgerrettsorganisasjonen Elektronisk Forpost Norge (EFN) ut en pressemelding der de vedla et notat sendt fra “Dele – ikke stjele”-kampanjen til Kulturdepartementet. De beskrev det som et “Hemmelig retthaversk notat” som vil “amputere person- og rettsvernet”.

Bransjenyhetsnettstedende Computerworld og digi.no fulgte opp med pressedekning. De intervjuet notatets avsendere – som nektet for at det var forsøkt hemmeligholdt på noe som helst vis.Undertegnede bestemte seg for å sjekke om notatet var tilgjengelig på Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP.no).

Det var det ikke, men etter å ha søkt forgjeves på flere forskjellige relevante nøkkelord ble det etterhvert klart Kulturdepartementets journal ikke var særlig oppdatert. Det var på det tidspunktet ingen dokumenter som var nyere enn en måned gamle.Noen stikkprøver på journalene til andre departement viste at enkelte departement hadde relativt ferske oppdateringer av sine journalføringer, mens andre var tregere. Det var imidlertid ingen av de andre departementene som var så dårlig oppdatert som Kulturdepartementets journalføringer.

Konklusjonen ble derfor at “Dele ikke stjele”-kampanjen ikke hadde hemmeligholdt notatet, og at det var den trege journalføringen som forårsaket et unødvendig ekstra konfliktnivå i en allerede betent samfunnsdebatt.Utover å informere om dette på Twitter og gjennom ytterligere nettdebatt ble det ikke laget noen redaksjonell sak om selve hemmeligholdet.

B: Den sentrale problemstillingen

Den interessante redaksjonelle problemstillingen lå i å sjekke hvorvidt treg journalføring var et systematisk problem eller en tilfeldighet, samt om det var store forskjeller mellom hvordan departementene håndterte journalføringen.

Hver journalføring har lagt ut informasjon om virksomhet, sak, dokumenttittel, saksnummer, dokumentnummer, dokumenttype, avsender, dokumentdato, journaldato, publiseringsdato, unntaksgrunnlag og kontaktpunkt med telefonnummer og e-post. Denne informasjonen er publisert som en webside, og den er ikke tilgjengeliggjort i et regenark eller i noen form for maskinlesbart dataformat. Det betyr at man må besøke hver eneste side, klippe ut hvert enkelt informasjonsfelt og legge det inn i et regneark. Ettersom det legges ut mange tusen journalføringer på OEP.no ville det vært en uoverkommerlig jobb å gjøre arbeidet manuelt.

C: Dokumentasjon av systematisk journalsommel

Resultatet av det redaksjonelle gravearbeidet ble en oversikt som avslørte at Kulturdepartementet i snitt brukte 28,3 dager på å offentliggjøre sin journalførte kommunikasjon. Det var nesten 3 ganger så lang tid som departementenes snitt på 9,2 og markant mye lengre enn Miljøverndepartementets snitt på 3,5 dager.Flere skal tidligere ha påpekt at det somles med journalføringen i diverse departementer, men det redaksjonelle arbeidet som ble gjort i dette graveprosjektet ga ubestridelig dokumentasjon på departementenes sviktende journalføringspraksis.

Med faktagrunnlaget fra blogginnlegget fikk Presseforbundet endelig ubestridte fakta som Kulturdepartementet måtte forholde seg til. Dette ble da også fulgt opp i et radioinnslag på NRK Kulturnytt hvor undertegnede primært bidro med å forklare hvordan datagrunnlaget ble innhentet og analysert.Etter blogginnlegget og dette graveprosjektet har Kulturdepartementet skjerpet sin praksis. Stikkprøver viser at de ligger på rundt en ukes forsinkelse nå, og ytterligere dokumentasjon på dette vil foreligge i løpet av våren når datasystemet Gravemaskinen blir klar med kontinuerlig analyse av journalføringen i tilnærmet sanntid.

D: Gravemaskinen

Som nevnt ville det vært en uoverkommerlig oppgave å samle inn og strukturere informasjon om alle journalføringer manuelt. Det ville også vært for tidkrevende å lage et nytt dedikert dataprogram eller et automatisert script fra bunnen av, ettersom det er snakk om både en komplisert innsamlingsprosess og en ressurskrevende analyse.Graveprosjektet var imidlertid et perfekt pilotprosjekt for Gravemaskinen.no, et redaksjonelt IT-system som utvikles for journalister av undertegnede i samarbeid med tildligere ansatte i Google som har erfaring fra utvikling av avansert søketeknologi.

Gravemaskinen.no er en redaksjonell søkemotor som finner, identifiserer og strukturerer faktaopplysninger i store tekstmengder. Mens tradisjonelle søkemotorer som Google, Bing m.fl. viser de 10 mest relevante dokumentene som inneholder faktaopplysningene man leter etter, presenterer Gravemaskinen de mest relevante faktaopplysningene som finnes i disse dokumentene.

Gravemaskinen er delvis utviklet som en generell søkemotor for å kunne tilby basisinformasjon når journalister søker etter faktaopplysninger på tvers av datakilder, men er primært utviklet for å raskt kunne tilpasses journalistiske graveprosjekter i utvalgt kildemateriale. Dette innebærer blant annet å lage automatiserte journalistiske algoritmer som leter på samme måte som en journalist.En tradisjonell søkemotor bygger en indeks med alle ordene som finnes i tekster for så å la brukerne søke raskt gjennom alt etterpå. Slike søkemotorer vet ikke hva de leter etter, men legger i steden tilrette for brukerne som vet hva de søker etter.Journalister derimot, vet hva de ser etter når de manuelt leter etter informasjon i en tekst. I dette tilfellet ville en journalist lett etter alle journalføringer på OEP.no der journaldato og publiseringsdato er oppført for så å klippe ut informasjonen og legge den inn i et regneark.

Dette arbeidet ble i steden overlatt til Gravemaskinenmgjennom å raskt lage noen spesialiserte digitale “journalister” som hentet ut informasjonen og la den inn i et regneark. Totalt tok det noen få timer å konfigurere systemet, samt å hente ut informasjonen fra OEP.no.Deretter ble dataene manuelt analysert i et regneark. Det innebar stort sett enkle grep som å sortere datoene pr. departement, samt regne ut snitt og andre relevante statistiske beregninger.

Ettersom langt fra alle er komfortable med tabeller og regneark, og med tanke på at de er visuelt kjedelige, ble det eksperimentert med en rekke forskjellige grafer for å illustrere faktaopplysningene om journalføringen som ble dokumentert. Det inkluderte blant annet søylediagrammer, speedometerdiagrammer og såkalte radardiagrammer. Hvilke grafer som egnet seg best er fortsatt usikkert, men resultatet ble solid dokumentasjon presentert på en enkel visuell måte som er lett å forstå for alle som leser blogginnlegget.Ettersom dette var et pilotprosjekt med ny datateknologi ble det brukt mye tid på å gå gjennom deler av datasettet manuelt for å sjekke at ikke programvarefeil forårsaket feil i datagrunnlaget.

Det ble ikke utført intervjuer i forbindelse med dette graveprosjektet. Målet var å finne frem redaksjonelt interessante faktaopplysninger om departementenes journalføringspraksis ved hjelp av datastøttet journalistikk, og det lykkes.

7. Spesielle erfaringer

Hele prosjektet må i seg selv anses som en spesiell erfaring. Foruten det er det to momenter som undertegnede ønsker å trekke frem. Det første går på redaksjonell interesse for datastøttet journalistikk, og det andre går på Offentlig Elektronisk Postjournals tekniske praktisering av offentlige journaler.

Før blogginnlegget ble publisert ble flere redaksjoner tilbudt saken på frilansbasis, og etter publisering på bloggen ble det sendt ut tips til en rekke redaksjoner. Foruten Kristine Foss i Norsk Presseforbund – som fant blogginnlegget på eget initiativ og fulgte opp med eget innlegg på offentlighet.no – var det ingen interesse.OEP.no er laget for å bidra til meroffentlighet, men gjør det på en lite hensiktsmessig måte. Det burde ikke være nødvendig å måtte bygge et produkt som Gravemaskinen for i det hele tatt å kunne gjøre en systematisk analyse av OEP.no. Det ligger jo til og med i navnet at dette er en “offentlig” postjournal.

8. Sted & dato

Anders Brenna
Sandvika, 15. januar 2010

Her kan du laste metoderapporten ned som et PDF-dokument.

Kulturdepartementet somler med journalføringen

Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) er en tjeneste fra Fornyingsdepartementet som skal gjøre det enkelt for pressen og andre interesserte borgere å få innsyn i kommunikasjon til og fra departementene og offentlige etater.

Tjenesten er relativt ny, og erstatter en lukket “prøvetjeneste” som pressen har hatt tilgang til gjennom mange år. Den har sine feil og mangler, og søket er litt ustabilt, men det blir nok bedre etterhvert.

Akkurat nå er jeg mer opptatt av problemet med somlete journalføring. Med det mener jeg offentlige etater eller departementer som bruker for lang tid på å journalføre dokumenter og gjøre informasjon om korrespondansen offentlig tilgjengelig gjennom oep.no.

Problemet ble svært aktuelt sist fredag, da Elektronisk Forpost Norge (EFN) hadde mottatt et lekket dokument om forslag til ny lovgivning. Det dreide seg om tiltak for å få bukt med ulovlig piratkopiering av åndsverk, sendt fra “Dele ikke stjele”-kampanjen til Kulturdepartementet.

Jeg skal ikke gå inn på innholdet her nå, bortsett fra å bemerke at forslagene som presenteres representerer en farlig samfunnsutvikling. Så får jeg heller komme tilbake til hvorfor – nok en gang – på et senere tidspunkt.

EFN sendte ut pressemelding og la ut dokumentet natt til fredag. Både Computerworld og digi.no fulgte opp med pressedekning.

Det viste seg imidlertidig at dokumentet på ingen måte ble forsøkt hemmeligholdt. Det fremsto bare slik fordi ingen kunne finne det når de søkte på OEP.no. På fredag 8. oktober var dokumentet ikke publisert på OEP.no av Kulturdepartementet, selv om det i følge Bjarne Buset i Gyldendal ble sendt 17. september.

Dette gjorde meg nysgjerrig, og jeg betemte meg derfor for å bruke Gravemaskinen til å finne ut hvor lang tid det normalt tar før journalen for et dokument til og fra Kulturdepartement blir tilgjengelig på OEP.no.

Jeg konfigurerte opp Gravemaskinen, og lot den jobbe i helgen. Så sjekket jeg tallene den hentet ut i et regneark på søndag kveld. De viste at det i snitt var 28,3 dager fra journaldato til publiseringsdato i Kulturdepartementet.

Det er veldig lenge med tanke på at noe av hensikten med offentlige journaler er at journalister og andre skal ha muligheten til å følge med på saksganger mens de pågår, og ikke være henvist til å “leke historikere” som rapporterer saken lenge etter at den er avgjort.

Kulturdepartementets somling med journalføringen er således et demokratisk problem, og jeg må si meg både skuffet og irritert. Dette forventer jeg at de rydder opp i ASAP!

Neste spørsmål er hvorvidt Kulturdepartementet er unntaket eller regelen med slik treg journalføring?

Ifølge tallene fra Gravemaskinen er de unntaket. Snittet for samtlige departement, samt Statsministerens Kontor, er 9,2 dager. Det betyr at Kulturdepartementet er mer enn tre ganger så treg som gjennomsnittet!

De troner også alene på topp, og godt er det. Nest dårligst er Forsvarsdepartementet med 18,0 dager i snitt. Det er dårlig, men Kulturdepartementet bruker nesten dobbelt så lang tid.

Det er heller ikke mye formildende å finne ut at Miljøverndepartementet, som er best i departementsklassen, har et snitt på 3,5 dager.

Her er forøvrig listen:

  1. Kulturdepartementet (KUD): 28,3 dager
  2. Forsvarsdepartementet (FD): 18,0 dager
  3. Olje- og energidepartementet (OED): 13,3 dager
  4. Fiskeri- og kystdepartementet (FKD): 10,0 dager
  5. Utenriksdepartementet (UD): 8,8 dager
  6. Finansdepartementet (FIN): 8,0 dager
  7. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD): 7,8 dager
  8. Kunnskapsdepartementet (KD): 7,6 dager
  9. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD): 7,3 dager
  10. Arbeidsdepartementet (AD): 7,2 dager
  11. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD): 7,0 dager
  12. Statsministerens kontor (SK): 7,0 dager
  13. Landbruks- og matdepartementet (LMD): 7,0 dager
  14. Nærings- og handelsdepartementet (NHD): 6,9 dager
  15. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD): 6,7 dager
  16. Justis- og politidepartementet (JD): 6,7 dager
  17. Samferdselsdepartementet (SD): 5,2 dager
  18. Miljøverndepartementet (MD): 3,5 dager

Samfunnsdebatten om piratkopiering og krav om å åpne for private mottiltak er konfliktfylt nok som den er, om ikke Kulturdepartementet skal bidra med ved til bålet gjennom treg journalføring som skaper begrunnet mistanke om hemmelig kommunikasjon om nye lovforslag.

Hvis poenget med offentlige journaler skal være noe mer enn ett bidrag til hyggelige festtaler, må det tas grep, og det raskt. Jeg oppfordrer derfor alle som leser dette om å kreve at dette må forbedres.

Samtidig er jeg litt stolt, ettersom dette er et godt redaksjonelt case for mitt prosjekt Gravemaskinen. Ved å kombinere automatisk analyse av innholdet på OEP.no med en redaksjonell bearbeidelse av dataene, var det mulig å finne disse tallene relativt raskt. Dette viser litt av potensialet til datastøttet journalistikk med Gravemaskinen. Og nå som løypa er gått opp, går det fort å lage en oppdatert statistikk ved neste korsvei – for å se om Kulturdepartementet har skjerpet journalføringen sin.

Bloggere, journalister eller andre som ønsker å skrive om saken – og gjerne følge den opp – kan fritt bruke dataene og grafene herfra.

Trond «vil ikke svare» Giske

Arbeiderpartiet svarer «vet ikke» på spørsmål om datalagringsdirektivet og krevsvar, men partiet har en minister som har en klar – men skjult – mening om hva partiet praktiserer.

Lørdag ble det arrangert debatt om «Vår felles digitale fremtid» i regi av FriBit. Eirik Newth ledet debatten, og med unntak av Høyre stilte alle partier opp for å diskutere fildelig, opphavsrett, datalagringsdirektivet, krevsvar og relaterte IT-politiske spørsmål.

FriBit har klart å få nesten alle partiene til å svare på en rekke spørsmål lagt ut på krevsvar.no, og selv om det er mange vage svar, er dette et godt skritt videre fra den totale fraværende interessen som de fleste politiske partiene har vist frem til nå.

Jeg stilte uten kamera, og uten intensjoner om å skrive verken nyhetsartikkel eller kommentar fra debatten, men velger her å skrive et lite blogginnlegg for å gjenta noen saksopplysninger og et spørsmål jeg stilte til Arbeiderpartiet på lørdag.

Krevsvar.no

På krevsvar.no gikk ett av spørsmålene på den hemmelige «Max Manus»-kjennelsen:

Er deres parti for at opplysninger som kan knytte en person til en IP-adresse skal utleveres til andre enn politiet (ja/nei)?

Arbeiderpartiet har delvis svart, selv om redaksjonen på krevsvar.no har bemerket at dette egentlig ikke er et svar på spørsmålet:

Når det gjelder IP-adresser må vi gjøre vanskelige avveininger mellom to helt legitime interesser, personvern og opphavsretten. Målet må være å finne løsninger som ivaretar begge på en klok måte. Disse problemstillingene er drøftet av den bredt sammensatte Personvernkommisjonen, som har kommet med et konkret forslag til en nemndmodell. Dette forslaget har vært ute på høring siden januar, med frist 20.august. Denne runden er veldig nyttig for oss i arbeidet med ny og oppdatert åndsverkslov, der vi legger fram et forslag i 2010.Det er nødvendig at rettighetshavere har muligheten til å forfølge brudd på åndsverksloven. Dersom folk skal kunne stoppe at deres åndsverk blir spredt i store mengder uten at de får betalt for det, er de avhengige av å kunne dokumentere det. Det gjelder enten politiet får en anmeldelse og skal etterforske saken eller at man skal foreta seg noe sivilrettslig. Det er denne dokumentasjonen på at noe ulovlig skjer som rettighetshaverne, representert ved Simonsen, nå har hatt konsesjon til å samle inn. Dette skjer f.eks ved at det tas skjermbilder av piratsider, der IP-adresser framkommer. Opplysningene er imidlertid pseudonyme, eventuell identifisering av IP-adressene krever vurdering av post- og teletilsynet og individuell domstolsprøving. Rettighetshaverne har altså ikke særlige fullmakter. De er til stede på piratsidene og dokumenterer det rettsstaten krever som grunnlag for en strafferettslig reaksjon eller en sivil sak. Oppfølgingen av personvernkommisjonen er ikke ferdig og arbeidet med en ny åndsverkslov er ikke sluttført.

Innvendingene mot dette svaret, og også mot svaret i lørdagens debatt, er at dette ikke er et svar. Arbeiderpartiet har ikke bestemt seg.

Eller har de det?

Hemmelig kjennelse

Undertegnede har jobbet mye med denne hemmelige kjennelsen, og da jeg skrev de første Twitter-meldingene med #krevsvar-knaggen trodde jeg vi bare måtte vente et døgn eller en uke før den ble offentlig kjent.

Slik gikk det ikke. Da debatten ble arrangert lørdag var datoen 5. september 2009, altså nøyaktig 4 måneder siden kjennelsen 5. mai. Vi venter fortsatt på offentliggjøring.

Kjennelsen har gått sin byråkratiske gang gjennom utallige tilsvarsrunder, prosesskriv og behandling i Stavanger tingrett før den i sommer ble sendt videre til Gulating lagmannsrett etter en anke på en kjennelse som ingen har fått vite utfallet av. Der går den nye byråkratiske runder, og det vil trolig ta lang tid før noen får vite noe som helst.

Hva mener politikerne?

Den samme treneringen møtes også når vi prøver å få politikere til å uttale seg om saken. Vi må «vente og se» er omkvedet, og dermed er treneringen særdeles vellykket. Frem til nylig har så og si alle politikere holdt seg unna, og nå er det bare de små utfordrerpartiene som har begynt å heve sine stemmer.

Nevnte Arbeiderpartiet er tilsynelatende fortsatt i tenkeboksen. «Ingen» vet hva de mener om hvorvidt andre enn politiet bør kunne kreve utlevering av IP-info fra bredbåndsleverandører ved mistanke om ulovlige aktiviteter på nettet.

Støtter privat etterforskning

– Simonsen bør få forlenget konsesjon, skrev Teknisk Ukeblad i en artikkel publisert 16. juni 2006. Der har vi sitert Trond Giskes høyre hånd, statssekretær Wegard Harsvik i Kulturdepartementet, på følgende:

– Kultur- og kirkedepartementet står fortsatt bak anmodningen fra november 2007 om at advokatfirmaet Simonsen bør få forlenget konsesjon, sier statssekretær Wegard Harsvik (Ap) til Teknisk Ukeblad.

Anmodningen han siktet til er et dokument som advokatfirmaet Simonsen viste til i sin argumentasjon for at Datatilsynet burde forlenge deres konsesjon til loggføring av personopplysninger i forbindelse med piratjakt på nettet.

Dette er meg bekjent den eneste gangen Kulturdepartementet har uttalt seg om saken, og jeg tenkte å legge frem hva som måtte til for i det hele tatt å få den uttalelsen. Det var ikke lett, og selv Datatilsynet fikk ikke svar da de spurte Kulturdepartementet om nye retningslinjer mandag 14. juni.

Det viste seg imidlertid at Simonsen hadde fått svar fra Kulturdepartementet. I deres søknad om forlenget konsesjon viste advokatfirmaet til Kulturdepartementets støtte fra 2006:

KUD

Dette var nye ukjente opplysninger.

Ville ikke svare

Undertegnede forsøkte å ringe Kulturdepartementet for å spørre, men ble bedt om å sende spørsmålene skriftlig. Det gjorde jeg i følgende e-post sendt tirsdag 15. juni 2009 13:11:

Hei!

Viser til telefonsamtale, og oversender spørsmål:

I advokatfirmaet Simonsens sin søknad til Datatilsynet om forlenget midlertidig konsesjon til loggføring av IP-info i forbindelse med jakt på pirater som bedriver ulovlig fildeling, henvises det til anmodning fra departementet:
“Som vist til i “Søknad om forlengelse av konsesjon” 21.12.2007, anmodet Kultur- og kirkedepartementet i sitt brev “Antipiratarbeid – k krav om konsesjon” 01.10.2007 (Departementets referanse 2006/07381 ME/ME1 TMB:elt) om at den midlertidige konsesjonen til SIMONSEN forlenges ut 2009.”

Dette fremstår som det bærende argument i søknaden om forlengelse, og Teknisk Ukeblad ønsker svar på følgende spørsmål:

Har Kulturdepartementet kommet med innspill til Datatilsynet om denne tredje forlengelsen av konsesjonen?

Står Kulturdepartementet fortsatt bak anmodningen fra november 2007?
(Der det bes om at Simonsen får midlertidig konsesjon frem til revisjon av åndsverklovgivningen – som er utsatt ett år til 2010)

Mener kulturdepartementet at Simonsen bør få forlenget sin konsesjon frem til 31/12-2010?

Vi ber om rask tilbakemelding idag.

Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad
900 77 860

Svaret kom 15:37 samme dag, og inneholdt kun 1 svar:

Du kan sitere statssekretær Wegard Harsvik på følgende:

”KKD står fortsatt bak anmodningen fra november 2007 om at advokatfirmaet Simonsen bør få forlenget konsesjon.”

Mvh
Karen Moe Møllerop
Informasjonsrådgiver,
Kultur- og kirkedepartementet

Mer enn dette har vi aldri fått ut av Kulturdepartementet og kulturminister Trond Giske.

Hva mener Arbeiderpartiet?

Arbeiderpartiets Andreas Halse, som stilte på lørdagens debatt kjente ikke til saken, og spørsmålet om hvorvidt dette er Arbeiderpartiets offisielle syn eller ikke står derfor fortsatt ubesvart.

Oppdatert: Sondre Bjellås har også blogget om debatten

Oppdatering 2: Jan Omdahl i Dagbladet spør hva det norske kulturfolket mener nå som McCartney m.fl. protesterer mot britisk heksejaktmot fildelere.