Tag Archives: #krevsvar

Artikler om #dld og #krevsvar

Jeg skrev en svært tabloid kronikk om Datalagringsdirektivet som Dagbladet publiserte mandag 22. november 2010. Det er en av svært mange artikler jeg har skrevet, og jeg tenkte jeg skulle lage en liten oversikt over relaterte artikler.

Ettersom jeg har blogget aktivt siden 2003, og vært journalist siden 2006, har det blitt mange artikler totalt. Temaene jeg har skrevet om varierer, men jeg synes det blir litt for snevert å bare ta med de som direkte nevner Datalagringsdirektivet. Jeg har derfor valgt å også ta med de som omhandler #krevsvar, som er en relevant sak, samt andre artikler som dreier seg om internett og personvern.

Listen er sikkert ikke komplett, og jeg skal forsøke å oppdatere den når jeg finner artikler som har blitt utelatt. Uansett, her er den:

Artiklene er ikke sortert etter dato, men etter når jeg fant lenken til de. :-)

Jeg har valgt å bare ta med kommentarartikler, blogginnlegg og kronikker. Dersom jeg skulle inkludert “vanlige” journalistiske artikler ville det rett og slett blitt for mange. Det er likevel en jeg ønsker å ta med, og det er denne feature-artikkelen jeg skrev i digi.no: Bli med på et ekte hacker-angrep

Den hemmelige norske rettsstaten

De som sier at Datalagringsdirektivet sikres gjennom domstolene aner ikke hva de prater om.

Jeg har jobbet lenge med #krevsvar-saken, både da jeg var nettsjef i Teknisk Ukeblad, og i tiden etterpå.

Kort fortalt dreier det seg om en hemmelig kjennelse i en svært viktig prinsippsak der Post- og teletilsynet har gitt advokatfirmaet Simonsen tillatelse til å kreve utlevering av kundeinformasjon fra Lyse Tele for en gitt IP-adresse som ble brukt til å laste opp en piratkopi av Max Manus til et fildelingsnettverket – uten å gå via politiet.

Alle som har jobbet med internett vet hvor personsensitivt slike opplysninger er, og i debatten om Datalagringsdirektivet påpekes det gang på gang av tilhengerne at tilgangen skal begrenses og at politiet kun skal få tilgang når de trenger det. Dessuten skal det godkjennes av en domstol…

Vel, dette er den andre sommeren der vi lurer på hva kjennelsen egentlig endte med. Den har gått runden gjennom tingretten og lagmannsretten, men det er fortsatt ingen som vet, ettersom kjennelsen fortsatt hemmeligholdes.

Og ikke nok med det! Gulating lagmannsrett nøyer seg ikke med å hemmeligholde kjennelsen. 16. desember nektet de en journalist innsyn i saken, og hemmeligholdt avslaget på journalistens krav om innsyn!

Bildet over er av forsiden til dette hemmelige avslaget.

Det tok forøvrig flere uker før det i det hele tatt ble kjent at saken var behandlet, og grunnen ser dere nederst. Der står det:

Retten har forbudt offentlig gjengivelse av hele avgjørelsen jf. Domstolloven§ 130 første ledd

At dommere kan prestere en så hinsides tolkning av loven kan skremme vannet av enhver. I tilfelle det ikke er klart nok for menigmann, så skal jeg stave det ut her:

Domstolen hemmeligholder at de har avslått en journalists krav om innsyn, og gjør det ulovlig å publisere kjennelsen der de nekter journalisten innsyn

Det er sommerferie nå, så det kan være et godt tidpunkt å sjekke passet ditt. Hvis du er som meg, så får du bekreftet det du trodde. Du er en nordmann, og dette skjer i den norske rettsstaten.

Men hva kan man forvente i et land der justisministeren forsøkte å hemmeligholde sin ensidige paneldebatt?

God sommer kjære landsmenn!

PS! Norsk Redaktørforening har klaget på hemmeligholdet, og en foreløpig vurdering av det juridiske tilsier at jeg ikke risikerer noe som helst ved å publisere denne kjennelsen i sin helhet ettersom det er en så opplagt feiltolkning av norsk lov. Jeg velger likevel å vente litt…

Opphavsrett vs personvern @ ITAKT

Jeg holdt et foredrag på ITAKT‘s medlemsmøte tirsdag 20. oktober. Her er presentasjonen for de som eventuelt er interessert:

Som alltid med slike presentasjoner, kan det være vanskelig å få med seg helheten bare ved å lese slides. Sånn er det bare. :-)

ITAKT

ITAKT er forøvrig en forkortelse for Internett- og Telebransjens Anti-Kriminalitets Tiltak. Medlemmene består av bedrifter som jobber med internett, og som vet litt mer enn gjennomsnittspersonen om hvordan ting faktisk fungerer.

Advokatfirmaet Simonsen var også på plass med foredrag av piratjeger og advokat Rune Ljostad. Han var dessverre ikke tilstede på mitt foredrag, noe jeg hadde håpet på ettersom jeg mener at han kunne lært en ting eller to. Dessuten ville han i såfall fått med seg at folk ikke har «gjemt seg i skyttergravene», slik han hevdet.

Selv har jeg for eksempel stor forståelse for mange av argumentene som piratjegerne i Simonsen bruker på vegne av sine klienter. Hovedbudskapet mitt er at metodene og midlene de ønsker å bruke ikke vil løse noe som helst, og at de i praksis ødelegger internett og dermed samfunnet vårt.

Vi lever i «kunnskapssamfunnet», sies det. Jeg har begynt å tvile.

Krevsvar

PS! Jeg ringte Gulating lagmannsrett igjen på mandag.

– Den er ikke ferdig, svarte saksbehandler Jannicke Vognstølen.

Nok en gang…

Hvis flere har lyst til å følge opp, er saksnummeret 09-105319. Ansvarlig dommer er Kjell Frønsdal, og saksbehandler Vognstølen har direktenummer 55 69 95 27.

Kronikk i Farojournalen: Ikke bli en hatet bransje

Undertegnede har brukt mye tid på å følge opp #krevsvar, Simonsens konsesjon og andre problemstillinger relatert til opphavsrett, personvern, fildeling og piratjakt.

Farojournalen spurte om jeg ville skrive en kronikk om problemstillingene til bransjens eget fagblad, og jeg takket ja.

Dette er kompliserte problemstillinger, og hele forrige helg gikk med til å formulere det som etterhvert ble en ca 4.500 tegn lang kronikk. Den har blitt publisert i ukens utgave av bladet, og ble lagt ut på nett nå i dag:

Farokronikk

4.500 tegn alt for liten plass, og førsteutkastet mitt var da også på over 13.000 tegn. Når man kutter så kraftig må mye bort, og jeg håpet at forenklingene og forkortningene ikke skulle gjøre kronikken uforståelig eller misvisende.

Det kan dessverre se ut som at jeg ikke kom helt i mål, for det tok bare noen minutter fra jeg la ut en lenke til kronikken, før jeg fikk spørsmål om jeg gikk inn for en «HADOPI light»-løsning. La meg si det med en gang: Det gjør jeg ikke!

Selv om kronikken tydeligvis kan misforstås, legger jeg den likevel ut her:

Opphavsrett eller personvern?

Flere hundre tusen nordmenn piratkopierer filmer uten at verken politiet eller politikerne løfter en finger. Likevel er det filmbransjen som er piratkrigens «bad guys». Det føles nok blodig urettferdig, men slik er det, og det må dere gjøre noe med.

Opphavsrett og personvern står som motpoler i spørsmål rundt etterforskning av ulovlig fildeling på internett. Vi kan ikke velge enten eller, men hvor skal pendelen stå? Skal private aktører få kreve utlevering av IP-info fra bredbåndsleverandører uten å gå via politiet?

Den omstridte IPRED-loven åpner for dette i Sverige, og Teletilsynet åpnet muligens for dette i Norge gjennom sitt «Max Manus»-vedtak. Vi vet ikke fordi kjennelsen i Stavanger tingrett 5. mai ble hemmeligholdt, og den forblir hemmelig på ubestemt tid mens anken ligger på vent i Gulating lagmannsrett. Samtidig har Datatilsynet nektet å forlenge Simonsens midlertidige konsesjon, og nå er det opp til Personvernnemda å vurdere klagen på avslaget.

Vi må vente og se, og i slutten av august har svenske Antipiratbyråns private etterforskning ført til Europas største piratbeslag, med avgjørende opplysninger fra en norsk etterforskning.

Advokatfirmaet Simonsen har lov til å utveksle opplysninger med oppdragsgivere og partnere innenfor EØS, men Teletilsynet har gjort det ettertrykkelig klart at «Max Manus»-vedtaket ikke åpner for at IP-informasjon kan brukes i andre saker. Simonsen kjente da heller ikke til den svenske piratsaken, og det gjorde heller ikke norsk politi. Antipiratbyrån informerte ingen i Norge, og de vil ikke en gang svare på spørsmål om nordmenn er anmeldt i saken.

Det er ikke nødvendigvis gjort noe galt, men det er mange ubesvarte spørsmål knyttet til disse private piratetterforskningene. Før jeg gikk over til pressen, jobbet jeg med IT-drift og utvikling av IT-systemer. Jeg VET hva jeg kan finne ut om DEG hvis jeg får tilgang til din IP-adresse, og jeg vet hvordan personsensitiv IP-informasjon kan misbrukes.

For noen år siden tok skolen kontakt etter at en av mine barn skrev anonyme mobbeinnlegg på et nettforum. Min sønn blånektet, selv om IP-adressen beviste at det var ham. Tross en krass alvorsprat gikk det bare noen dager før han tilsynelatende gjorde det igjen. Skolen ringte, men etter den første hendelsen byttet jeg IP-adresse på bredbåndsrouteren, og kunne dermed avsløre at «mobbeofferet» hadde plantet vår IP-adresse på forumet for å gi mitt barn skylden.

«Max Manus»-kjennelsen er fortsatt hemmelig etter over 4 måneder. Det er problematisk at dommeren ikke en gang har svart på pressens krav om offentliggjøring, men tidsbruken viser også hvor ineffektiv den private etterforskningen har vært. Telenor får ca. 3.000 lignende henvendeler fra politiet i året, og de sier at det tar ca. 1 time å hente ut IP-info når politet ber om det. Politiets flaskehals er ikke IP-utleveringen, men eventuelle husransakelser og analyse av innholdet på beslaglagte PC-er og servere. Det har ikke Simonsen adgang til å gjøre uansett.

Bruk gjerne private piratetterforskere, men dropp alle krav om å slippe å gå via politiet. Krev heller at politikerne får på plass en politiavdeling som kan håndtere denne typen anmeldelser. De folkevalgte begynner å skjønne at de må gjøre noe, og hvis de får fornuftige forslag uten risiko for folkeopprør vil de trolig følge opp.

Dropp derfor snarest ekstreme tiltak som HADOPI-forslaget til Frankrike, der det åpnes for å straffe fildelere med utestengelser fra internett. Det er ikke gjennomførbart, og konsekvensene ville blitt tragikomiske. Hvordan skal for eksempel en tenåring uten internett gjøre sine lekser på skolens nettbaserte læringssystem?

I trafikksaker har uttrykningspolitiet muligheten til å skrive ut forenklede forelegg som ikke ender på rullebladet dersom vedkommende aksepterer overtredelsen på stedet. Den samme tilnærmingen kan med hell brukes for å marginalisere den ulovlige fildelingen, men det må komme fra politiet og ikke fra private aktører med tilgang til potensielt sensitiv personinfo.

Filmbransjens største problem er ikke dagens pirater, men at piratenes barn ikke får betalingsvilje inn som en del av sin oppdragelse. Det haster derfor å få på plass et lovlig nettbasert filmtilbud med minst like godt utvalg og fleksibilitet som The Pirate Bay. Dere trenger ikke å konkurrere på pris med piratene. Det holder at tenåringene opplever det som gratis når «pappa betaler». Gjør som NRK. Ta betalt av en i hver husstand mens det fortsatt er foreldre med betalingsvilje som ikke hater dere.

Begynn med meg. Piratkopiering er forbudt i mitt hjem, men tålmodigheten nærmer seg slutten. Jeg vil ha et godt lovlig nettbasert filmtilbud, og jeg betaler med glede for hele familien hvis jeg får se filmer på min Playstation, Nintendo, Xbox, PC eller Mac. De er alle koblet opp til internett og min 47 tommer store TV, og lommeboken åpnes for den første som leverer det jeg vil ha.

Observante lesere vil se at jeg foreslo en annen tittel enn Farojournalen brukte. Det er helt greit for meg, og jeg skal være ærlig nok til å innrømme at jeg synes deres tittel er bedre.

Jeg får se om jeg en gang får lagt ut en ferdigstilt lengre utgave ut fra kladden min, men denne helgen går med til å skrive ut Doctorow-intervjuet mitt. Den står nemlig øverst på min liste over dårlige samvittigheter, og også øverst på min liste over hva jeg har lyst til å ferdigstille nå. Dessuten er den ganske relevante til hele debatten som denne kronikken også er en del av.

I mellomtiden skal jeg forsøke å svare etter beste evne i debatten, enten den kommer her, på blogger, på Twitter eller i andre nettfora.

Det blir også interessant å se hva slags debatt det eventuelt blir på faro.no. Det er jo bransjens hjemmebane.

Trond «vil ikke svare» Giske

Arbeiderpartiet svarer «vet ikke» på spørsmål om datalagringsdirektivet og krevsvar, men partiet har en minister som har en klar – men skjult – mening om hva partiet praktiserer.

Lørdag ble det arrangert debatt om «Vår felles digitale fremtid» i regi av FriBit. Eirik Newth ledet debatten, og med unntak av Høyre stilte alle partier opp for å diskutere fildelig, opphavsrett, datalagringsdirektivet, krevsvar og relaterte IT-politiske spørsmål.

FriBit har klart å få nesten alle partiene til å svare på en rekke spørsmål lagt ut på krevsvar.no, og selv om det er mange vage svar, er dette et godt skritt videre fra den totale fraværende interessen som de fleste politiske partiene har vist frem til nå.

Jeg stilte uten kamera, og uten intensjoner om å skrive verken nyhetsartikkel eller kommentar fra debatten, men velger her å skrive et lite blogginnlegg for å gjenta noen saksopplysninger og et spørsmål jeg stilte til Arbeiderpartiet på lørdag.

Krevsvar.no

På krevsvar.no gikk ett av spørsmålene på den hemmelige «Max Manus»-kjennelsen:

Er deres parti for at opplysninger som kan knytte en person til en IP-adresse skal utleveres til andre enn politiet (ja/nei)?

Arbeiderpartiet har delvis svart, selv om redaksjonen på krevsvar.no har bemerket at dette egentlig ikke er et svar på spørsmålet:

Når det gjelder IP-adresser må vi gjøre vanskelige avveininger mellom to helt legitime interesser, personvern og opphavsretten. Målet må være å finne løsninger som ivaretar begge på en klok måte. Disse problemstillingene er drøftet av den bredt sammensatte Personvernkommisjonen, som har kommet med et konkret forslag til en nemndmodell. Dette forslaget har vært ute på høring siden januar, med frist 20.august. Denne runden er veldig nyttig for oss i arbeidet med ny og oppdatert åndsverkslov, der vi legger fram et forslag i 2010.Det er nødvendig at rettighetshavere har muligheten til å forfølge brudd på åndsverksloven. Dersom folk skal kunne stoppe at deres åndsverk blir spredt i store mengder uten at de får betalt for det, er de avhengige av å kunne dokumentere det. Det gjelder enten politiet får en anmeldelse og skal etterforske saken eller at man skal foreta seg noe sivilrettslig. Det er denne dokumentasjonen på at noe ulovlig skjer som rettighetshaverne, representert ved Simonsen, nå har hatt konsesjon til å samle inn. Dette skjer f.eks ved at det tas skjermbilder av piratsider, der IP-adresser framkommer. Opplysningene er imidlertid pseudonyme, eventuell identifisering av IP-adressene krever vurdering av post- og teletilsynet og individuell domstolsprøving. Rettighetshaverne har altså ikke særlige fullmakter. De er til stede på piratsidene og dokumenterer det rettsstaten krever som grunnlag for en strafferettslig reaksjon eller en sivil sak. Oppfølgingen av personvernkommisjonen er ikke ferdig og arbeidet med en ny åndsverkslov er ikke sluttført.

Innvendingene mot dette svaret, og også mot svaret i lørdagens debatt, er at dette ikke er et svar. Arbeiderpartiet har ikke bestemt seg.

Eller har de det?

Hemmelig kjennelse

Undertegnede har jobbet mye med denne hemmelige kjennelsen, og da jeg skrev de første Twitter-meldingene med #krevsvar-knaggen trodde jeg vi bare måtte vente et døgn eller en uke før den ble offentlig kjent.

Slik gikk det ikke. Da debatten ble arrangert lørdag var datoen 5. september 2009, altså nøyaktig 4 måneder siden kjennelsen 5. mai. Vi venter fortsatt på offentliggjøring.

Kjennelsen har gått sin byråkratiske gang gjennom utallige tilsvarsrunder, prosesskriv og behandling i Stavanger tingrett før den i sommer ble sendt videre til Gulating lagmannsrett etter en anke på en kjennelse som ingen har fått vite utfallet av. Der går den nye byråkratiske runder, og det vil trolig ta lang tid før noen får vite noe som helst.

Hva mener politikerne?

Den samme treneringen møtes også når vi prøver å få politikere til å uttale seg om saken. Vi må «vente og se» er omkvedet, og dermed er treneringen særdeles vellykket. Frem til nylig har så og si alle politikere holdt seg unna, og nå er det bare de små utfordrerpartiene som har begynt å heve sine stemmer.

Nevnte Arbeiderpartiet er tilsynelatende fortsatt i tenkeboksen. «Ingen» vet hva de mener om hvorvidt andre enn politiet bør kunne kreve utlevering av IP-info fra bredbåndsleverandører ved mistanke om ulovlige aktiviteter på nettet.

Støtter privat etterforskning

– Simonsen bør få forlenget konsesjon, skrev Teknisk Ukeblad i en artikkel publisert 16. juni 2006. Der har vi sitert Trond Giskes høyre hånd, statssekretær Wegard Harsvik i Kulturdepartementet, på følgende:

– Kultur- og kirkedepartementet står fortsatt bak anmodningen fra november 2007 om at advokatfirmaet Simonsen bør få forlenget konsesjon, sier statssekretær Wegard Harsvik (Ap) til Teknisk Ukeblad.

Anmodningen han siktet til er et dokument som advokatfirmaet Simonsen viste til i sin argumentasjon for at Datatilsynet burde forlenge deres konsesjon til loggføring av personopplysninger i forbindelse med piratjakt på nettet.

Dette er meg bekjent den eneste gangen Kulturdepartementet har uttalt seg om saken, og jeg tenkte å legge frem hva som måtte til for i det hele tatt å få den uttalelsen. Det var ikke lett, og selv Datatilsynet fikk ikke svar da de spurte Kulturdepartementet om nye retningslinjer mandag 14. juni.

Det viste seg imidlertid at Simonsen hadde fått svar fra Kulturdepartementet. I deres søknad om forlenget konsesjon viste advokatfirmaet til Kulturdepartementets støtte fra 2006:

KUD

Dette var nye ukjente opplysninger.

Ville ikke svare

Undertegnede forsøkte å ringe Kulturdepartementet for å spørre, men ble bedt om å sende spørsmålene skriftlig. Det gjorde jeg i følgende e-post sendt tirsdag 15. juni 2009 13:11:

Hei!

Viser til telefonsamtale, og oversender spørsmål:

I advokatfirmaet Simonsens sin søknad til Datatilsynet om forlenget midlertidig konsesjon til loggføring av IP-info i forbindelse med jakt på pirater som bedriver ulovlig fildeling, henvises det til anmodning fra departementet:
“Som vist til i “Søknad om forlengelse av konsesjon” 21.12.2007, anmodet Kultur- og kirkedepartementet i sitt brev “Antipiratarbeid – k krav om konsesjon” 01.10.2007 (Departementets referanse 2006/07381 ME/ME1 TMB:elt) om at den midlertidige konsesjonen til SIMONSEN forlenges ut 2009.”

Dette fremstår som det bærende argument i søknaden om forlengelse, og Teknisk Ukeblad ønsker svar på følgende spørsmål:

Har Kulturdepartementet kommet med innspill til Datatilsynet om denne tredje forlengelsen av konsesjonen?

Står Kulturdepartementet fortsatt bak anmodningen fra november 2007?
(Der det bes om at Simonsen får midlertidig konsesjon frem til revisjon av åndsverklovgivningen – som er utsatt ett år til 2010)

Mener kulturdepartementet at Simonsen bør få forlenget sin konsesjon frem til 31/12-2010?

Vi ber om rask tilbakemelding idag.

Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad
900 77 860

Svaret kom 15:37 samme dag, og inneholdt kun 1 svar:

Du kan sitere statssekretær Wegard Harsvik på følgende:

”KKD står fortsatt bak anmodningen fra november 2007 om at advokatfirmaet Simonsen bør få forlenget konsesjon.”

Mvh
Karen Moe Møllerop
Informasjonsrådgiver,
Kultur- og kirkedepartementet

Mer enn dette har vi aldri fått ut av Kulturdepartementet og kulturminister Trond Giske.

Hva mener Arbeiderpartiet?

Arbeiderpartiets Andreas Halse, som stilte på lørdagens debatt kjente ikke til saken, og spørsmålet om hvorvidt dette er Arbeiderpartiets offisielle syn eller ikke står derfor fortsatt ubesvart.

Oppdatert: Sondre Bjellås har også blogget om debatten

Oppdatering 2: Jan Omdahl i Dagbladet spør hva det norske kulturfolket mener nå som McCartney m.fl. protesterer mot britisk heksejaktmot fildelere.