Tag Archives: Knut Yrvin

Ikke nok å være først

Jeg har tidligere skrevet at det å være først ute med en sak bare er en av nettavisenes mange fordeler. Dessverre er det ikke nok å være først, selv når det er det man sikter mot.

Selv om jeg fortsatt er på ferie, så titter jeg innom våre sider. Jeg liker også å følge med på debatten slik at jeg får et innblikk i hva våre lesere mener om det vi skriver. Det er lærerikt og ofte også morsomt.

En av våre mest ivrige debattanter er Knut Yrvin, en person med stort engasjement og ofte sterke meninger. Det er alltid artig å lese hans debattinnlegg, blant annet fordi han alltid skriver under fullt navn og fordi han som regel lenker til kildene for sine argumenter.

Ofte lenker han også til artikler hos våre konkurrenter. Det synes jeg er helt greit, men i dag kjente jeg at jeg ble litt irritert. I ett debattinnlegg lenket han til en “avsløring” som var konkurrent IDG.no kjørte like før sommerferien:

Re: Frivillig brannmenn
Dato: 13.08.2008 / 14:29
13.08.2008 13:37 skrev Per Politi
> Vi venter fortsatt på at dugnadsbrannfolkene
> skal dukke opp. Men folk som jobber gratis er litt treige.

Brannfolk i Norge blir betalt av oss alle over skatten. Jeg regner med at Freecode skatter i Norge. Skulle brannfolkene være treige, kan det jo hende de mangler penger. Slike ting kan jo skje når selskap med milliardinntekter som Microsoft overfører inntektene til Irland. Som mange vet er Irland et skatteparadis for programvareselskap:

http:/ / www.idg.no/ pcworld/ article101279.ece

Det er en god sak, men den er gammel. Vi kjørte saken allerede i 2005.
Re: Frivillig brannmenn
Dato: 13.08.2008 / 23:19
IDG hadde denne 27.06.2008 kl 07:49, og her er saken i digi.no onsdag 9. nov 2005 kl 09:34:
http:/ / www.digi.no/ php/ art.php?id=279572

Mvh
Anders Brenna
Redaksjonssjef
digi.no
(fortsatt på ferie ut denne uken)

Vi var altså nesten 3 år forran IDG.no. Isolert sett er ikke dette noe problem, og det er egentlig ingen grunn til å hisse seg opp. Når jeg likevel lar meg irritere så skyldes dette at dette ikke er noe enkeltstående problem for journalistiske aktører iNorge.

Det er dessverre slik at det ikke er nok å være først. Man må også markedsføre det. Som markedsføringsguruene Jack Trout og Al Ries skrev om “positioning” en gang på 70-tallet, må man være “first in the mind of the prospect”.

Med det menes det at man må være den første til å plante ideen, avsløringen eller nyskapingen i hodet på leseren/tilhøreren/lytteren. Det store publikum har en forutinntatt holdning til hvem som er først, og etter årelang markedsføring har de gjort seg opp en mening om hvem som bedriver “ekte” journalistikk (papiraviser) og hvem som “bare” skriver sitatsaker (nettaviser).

I denne spesifikke saken har vi en stor fordel, og det er at vi er markant større enn IDG.no. Selv om det inkluderer flere redaksjonelle produkter som blant annet Computerworld, PC World, CIO, Nettverk og kommunikasjon samt flere andre IDG-publikasjoner, så er vi større på nett enn IDG.no ifølge den offisielle statistikken til TNS-Gallup.

Verre er det i forhold til et par andre aktører. Etablerte papiraviser har et stort overtak på dette med “in the mind of the prospect”, spesielt hvis vi snakker om andre medier.

Når jeg ikke har ferie, så liker jeg å vekkes av nyhetene på radio. Det gir meg 5 til 10 minutter med nyheter i halvsøvne mens jeg kjemper for å åpne øyelokkene klokken 06:00.

Å vekkes av nyheter kan være en brutal affære. Spesielt ille var det for noen år siden da de rapporterte at Stovnerbakken barnehage stod i brann. Da spratt jeg opp for å titte ut av vinduet og kunne bare konstatere at minstemanns barnehage ble nedlagt på kort varsel.

Fullt så ille er det ikke å vekkes av IT-nyheter, selv om de som regel gir meg en skikkelig dårlig start på dagen. Jeg vet ikke hvor mange ganger det er snakk om, men det har vært flere tilfeller hittil i år der jeg har blitt vekket av gamle IT-nyheter som vi har skrevet om en uke eller en måned i forveien.

Da har en eller annen papiravis gjort et stort oppslag som er mer eller mindre helt likt det vi har kjørt frem på egenhånd en stund i forveien. Sist gang det skjedde var 30/6-08 da Aftenposten rapporterte at 80 offentlige nettsteder var infisert av virus. Den saken hadde vi en måned før, 28/5-08. En kjapp telefon til en av kildene avslørte at det var nøyaktig samme sak det var snakk om.

Som fagpubliksasjon har vi en fordel i slike tilfeller, og det er at vi kan gjøre gode oppfølgninger. “Gidder ikke å fikse sikkerhetshull” og “Ett Google-søk avslører hvem som er infisert” var eksempler på det.

Det er ikke et stort problem, men det er et stort irritasjonsmoment. Andre medier vil liksom ikke annerkjenne at det har blitt utført et godt stykke journalistisk arbeide hvis det “bare” er en nettavis som står bak.

I ett tilfelle der jeg jobbet med en ganske avansert sak som jeg klarte å avsløre før papiravisene, fikk jeg i ettertid høre fra en av kildene mine at en stor norsk papiravis regelrett droppet saken fordi vi hadde kjørt den først. Det ga en bitter ettersmak etter å ha gledet meg over å vinne kappløpet.

Saken døde rett og slett ut fordi det “bare” var en nettavis som kjørte den. I ettertid skulle jeg nesten ønske at papiravisen hadde vunnet kappløpet, slik at den ville fått større konsekvenser.

Min konklusjon er journalistikk til syvende og sist er mer et spørsmål om merkevarebygging enn journalistikk. Hvem som avslører saken er rett og slett viktigere enn selve avsløringen. Dette er forøvrig ikke unikt for nettaviser. Lokal-  og regionalaviser opplever dessverre det samme.

Min oppmuntring er at jeg merker at det er et skifte på gang. Ikke blant de etablerte medieaktørene, men blant leserne og kildene. Stadig flere forteller meg at de opplever at vi og andre nettaviser har gjort et kvalitetsløft og at de nå foretrekker å lese nyhetene på nettaviser.

Det teknologiske skiftet fra papiravis skjedde for 10-12 år siden. Det kommersielle og redaksjonelle skiftet skjer nå.

Kilder som har gitt saker eksklusivt til papiraviser skjønner tegninga når vi avviser deres saker etter at de først ga de til papiravisene. De merker raskt at vi er mer relevante for leserne, og at står det ikke på nett så har det ikke skjedd.

Oppdatering: Jeg lenket til feil sak i både kommentarfeltet på digi.no, og lengre opp i dette blogginnlegget. Artikkelen jeg egentlig skulle henvise til var: Programbransjen avgjør skatten selv, som ble publisert 31. oktober 2006. Se også debatten nedenfor for mer informasjon.