Tag Archives: Knut Storberget

Sex, løgn og Datalagringsdirektivet

Fikk du napp på byen i helga? Det var spørsmålet jeg stilte i min kronikk om Datalagringsdirektivet som ble publisert i Dagbladet (papir og nett) mandag for 2 uker siden.

Det var en ekstremt tabloid vinklet kronikk, der jeg blant annet forklarte hvordan Datalagringsdirektivet kan brukes til å lage “morsomme” Skattelistelignende artikler med lister over “Norges mest utro politikere” og “Kjendisene som ligger med flest”. Merk dog, at på tross av at dette trolig er den mest tabloide kronikken som er trykket i en avis i Norge i år, så inneholdt den ingen faktafeil!

Det gjorde derimot svaret, som kom fra stortingsrepresentantene Arve Kambe fra Høyre og Håkon Haugli fra Arbeiderpartiet. De har frekkhetens nådegave, og presterte i fullt alvor å skrive at “Datalagringsdirektivet styrker personvernet”. Der gjentok de sin løgn om at bare politiet skal få tilgang til dataene, en løgn jeg enkelt dokumenterte i min oppfølger: Her burde ikke Storberget vært overasket

Jeg fikk også anledningen til å tilbakevise deres latterlige argument om at dataene skulle sikres mot misbruk, da jeg møtte Arve Kambe til radiodebatt på politisk kvarter onsdag 24. november på P2. Der poengterte jeg blant annet at politikerne ikke kan “vedta at dataene er sikre” samtidig som de ignorerer alle advarslene fra alle ekspertene i IT-bransjen som faktisk jobber med dette.

Her er innslaget fra Politisk Kvarter. Debatten om Datalagringsdirektivet er fra ca 08:35 og ut sendingen. Jeg ble litt sint, men jeg kan ikke skjønne hvordan jeg ikke skulle blitt det med tanke på løgnen som ble servert av min meningsmotstander – nok en gang.

Det er nå 2 uker siden min første kronikk sto på trykk, og justisminister Knut Storberget har ennå ikke svart på noen av de jeg skrev. Han er travelt opptatt med å forberede seg på å banke Datalagringsdirektivet gjennom i Stortinget før jul – og før WikiLeaks (nok en gang) dokumenterer at hans påstander om at bare politiet skal ha tilgang er en løgn.

Det har vært skremmende å følge politikernes tankeløse fremgangsmåte for å implementere Datalagringsdirektivet. Nå er Høyre den norske rettsstatens siste skanse, men så langt har ledelsen deres fremstått som like prinsippløse som vår justisminister.

Jeg håper jeg tar feil, men jeg frykter at Høyre ikke har den ryggraden som kreves av politikere som vil det beste for Norge.

Etterettningstjenesten krever papirsøknader

I dag er siste frist for å søke på en jobb som IT-sikkerhetskoordinator i den norske Etterretningstjenesten.

Jeg vil tro at det bor en liten James Bond i mange av landets innbyggere, men stillingsannonsen til Etterretningstjenesten slår fast at det ikke akkurat er mye hitech i den norske utgaven:

Koordinatorstilling IT-sikkerhet

Etterretningstjenesten søker ny medarbeider innen IT-sikkerhet – koordinatorstilling.

Arbeidsoppgavene vil være av både administrativ og teknisk karakter.

Vi tilbyr et ungt, men teknisk svært tungt, miljø med faglig spennende oppgaver.

Stillingen lønnes etter Statens lønnsregulativ som rådgiver (kode 1434) i lønnstrinn 60-67 avhengig av kvalifikasjoner og erfaring. Det trekkes 2 % som pliktig innskudd i Statens pensjonskasse.

Krav til utdanning/tjenesteerfaring:

Det kreves teknisk kompetanse og erfaring innen nettverkssikkerhet og/eller operativsystemssikkerhet. Erfaring med koordineringsoppgaver, prosjektarbeid eller utarbeidelse av teknisk dokumentasjon vil være en fordel.

Særskilte krav:
Det kreves gode engelskkunnskaper.

Søkerne må tilfredsstille kravene til høyeste sikkerhetsklarering, og det presiseres at man ikke kan inneha annet statsborgerskap enn norsk.

Merknad:
Personlige egenskaper som vurderingsevne, samarbeidsevner, skriftlig og muntlig fremstillingsevne, initiativrikhet og kreativitet vurderes ved tilsetting.

For generell informasjon om Etterretningstjenesten henvises til www.mil.no/etjenesten.

Søknadsfrist: 1 juni 2010

Kontakt for faglige spørsmål: post.etterretningstjenesten@mil.no

Skriftlig søknad vedlagt CV, kopier av vitnemål, kursbevis og attester skal merkes 12/10, og sendes per post til:

Etterretningstjenesten  Postboks 193, Alnabru bedriftssenter 0614 Oslo

Søknader uten kopier av vitnemål, kursbevis og attester vil ikke bli vurdert.

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke, men det presiseres at man må være norsk statsborger. Som IA-virksomhet legger Forsvaret vekt på å legge til rette arbeidsforholdet for personer med redusert funksjonsevne.

Legg merke til følgende setning: “Skriftlig søknad vedlagt CV, kopier av vitnemål, kursbevis og attester skal merkes 12/10, og sendes per post”.

Etterretningstjenesten krever at søknader sendes på papir med posten!

Det er så gammeldags og utdatert at det er vanskelig å finne ord for det. I resten av landet blir søknader sendt i posten kastet i søpla uten å se på de. Det gjelder både i privat og offentlig sektor, men tydeligvis ikke i den norske Etterretningstjenesten. Hvor gammeldags er det mulig å bli?

Det er heller ikke en tilfeldig glipp. For noen år siden ringte jeg de for å gjøre et intervju om det samme da jeg jobbet i digi.no. Som en følge av at jeg fikk latterkrampe på telefonen under intervjuet når jeg hørte begrunnelsene, følte jeg det ville være direkte uetisk å sette det på trykk. Jeg valgte derfor å la være. Et av svarene var forøvrig at “det er så kjekt å slippe å skrive ut søknadene…”.

Hvis noen tror det er et sikkerhetsargument må de tro om igjen. Det er fullt mulig å sikre elektronisk mottak av digitale søknader. Det er imidlertid mye verre å sikre post.

Jeg vil tro at det kan være av stor interesse for eventuelle spioner i fremmede stater å finne ut hvem som søker på jobber i Etterretningstjenesten. Selv om jeg ikke har vært på akkurat Alnabru bedriftssenter, har jeg vært inne på diverse postkontor. De låste skapene der bedriftsposten hentes kjennetegnes ved at de har låste luker på siden der brukerne kommer, men på baksiden er det en helt åpen hylle. Det betyr at en eventuell spion kan sjekke ut posten til Etterretningstjenesten ved å ta seg en jobb i postverket. Det er selvsagt ulovlig, men det er ikke akkurat noe nytt for spioner.

For meg er dette nok et eksempel på at norske etater som har i oppgave å beskytte Norge og innbyggerne er fylt til randen med mennesker som burde vært fjernet fra sine stillinger. PST har enda ikke sikret sin e-post, politiet har fortsatt null kontroll på sine utrangerte IT-systemer, Kripos har fortsatt en nesten fraværende kapasitet til å etterforske nettkriminalitet og kunnskapsløsminister Knut Storberget turer fortsatt videre med sin «lat som om du gjør noe»-tilnærming til ethvert alvorlig samfunnsproblem.

Det finnes heldigvis unntak, og i disse etatene har jeg møtt mange enkeltpersoner som gjør en fantastisk jobb på tross av organisasjonen de er ansatt i. Jeg vil også trekke frem NorCERT og FOST som to etater som fortsatt har min tillit. Sistnevnte fikk dessverre svarteper av politikerne etter at en ansatt i justisdepartementet surfet porno i arbeidstiden i fjor høst. Slik går det i et samfunn der den politiske ledelsen ikke har forstått hva som egentlig menes med uttrykket «blind justice».

Jeg er blant de som mener vi må ha et sterkt politi, et kompetent PST, et ressurssterkt Kripos og en oppegående Etterretningstjeneste som kan beskytte landet. Det har vi dessverre ikke, og det er lite som tyder på at vi kommer til å få det. Verken evnen eller viljen er tilstede.

OPPDATERT: Her har vi forøvrig en dokumentar om den norske Etterretningstjenesten:

Justisministerens hemmelige paneldebatt

Knut Storberget har nok en gang demonstrert at han er uskikket til å lede Norges justisdepartement.

Denne invitasjonen til paneldebatt om Datalagingsdirektivet ligger nå på justisdepartementets hjemmeside:

Høringsseminar om EUs datalagringsdirektiv

Justis- og politidepartementet arrangerer et åpent seminar om arbeidet med forslag til innføring av datalagringsdirektivet i norsk rett. Seminaret avholdes mandag 31. mai 2010 kl. 09.00 – 12.30, i Plenumssalen (R4), Einar Gerhardsens plass 1.

Siktemålet med seminaret er å belyse betydningen av datalagring for justissektoren med utgangspunkt i høringsuttalelsene fra politi og påtalemyndighet. Vi har invitert høringsinstansene til å delta med én person. Påmeldingsfrist er fredag 21. mai.

Seminaret vil starte med innlegg fra Riksadvokaten, Politiets sikkerhetstjeneste, Politidirektoratet, Det nasjonale statsadvokatembetet og Kripos. Innleggene vil omhandle de sentrale punktene i vedkommende etats høringsuttalelse. Etter disse innleggene blir det en pause (ca kl. 10.30). Deretter blir det en paneldebatt med de fem innlederne, der det også vil bli åpnet for innspill og spørsmål fra salen. Seminaret vil være åpent for pressen, og vil bli overført i sin helhet på www.regjeringen.no. Justisminister Knut Storberget vil åpne og avslutte seminaret.

Justisdepartementet er i ferd med å opprette en egen nettside for seminaret på Justisdepartementets nettside: http://www.regjeringen.no/jd/dldseminar. Her vil endelig program og annen informasjon om seminaret bli lagt ut. Vi ber om at påmelding skjer på denne siden.

Her er det mye som skurrer.

For det første er det bare etatene som er FOR Datalagringsdirektivet som sitter i panelet.

For det andre er invitasjonen så og si hemmeligholdt. Det er ingen lenker til denne invitasjonen fra justisdepartementets forside, den er ikke listet opp blant pressemeldingene, det står ingenting om dette på justisdepartementets Twitter-konto,  justisministerens offentlige kalender er tom den 31. mai, og det er i det hele tatt vanskelig å finne spor til den.

Jeg vet om den kun fordi Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge la ut en Twitter-melding med lenke til den. Det sier litt om hemmeligholdet, ettersom jeg gjennom Gravemaskinen aktivt følger med på alt som kommer av pressemeldinger og informasjon fra Regjeringen. Nå ser jeg at den må inkludere mer omfattende indeksering for også å finne det justisministeren ønsker å skjule.

Kan hemmeligholdet skyldes en glipp?

Tvilsomt, med tanke på justisministeren og justisdepartementets tidligere historikk. Jeg har hatt litt med de å gjøre da jeg jobbet med #krevsvar-saken, og den gang presterte de til og med å nekte å ringe meg tilbake en gang.

Invitasjonen er forøvrig ikke datostemplet, men jeg tok en titt på kildekoden og der står datoen:

<meta name=”creation_date” content=”Fri, 14 May 2010 11:18:00 GMT” />
<meta name=”LAST-MODIFIED” content=”Fri, 14 May 2010 11:19:50 GMT” />
<meta name=”REVISED” content=”Fri, 14 May 2010 11:19:50 GMT” />

Det betyr altså at invitasjonen ble publisert fredag 14. mai, men at ingen har fått vite om den. Her er det tydeligvis ikke ønskelig at meningsmotstandere skal bli hørt.

Det må være lov å være både for og mot Datalagringsdirektivet, men dette er både en uetisk og uærlig fremgangsmåte av en folkevalgt politiker.

Gå av justisminister Knut Storberget. Du er uskikket til å lede landets justisdepartement.