Tag Archives: journalyse

Kvinner og menn i BT.no

Skriver pressen mest om kvinner eller menn?

Dette er et spørsmål som opptar mange, og det gjøres en rekke undersøkelser for å se hva som er situasjonen. Svaret er ofte negativt – sett med likestillingsøyne. Aviser som har laget og levert såkalte redaksjonelle samfunnsregnskap, kommer gjerne frem til at fordelingen er svært skjev. Det er ikke uvanlig at 3/4 av de omtalte eller siterte personene er menn, noe som er litt for høyt til at det kan være tilfeldig.

Det tar tid å gjøre slike undersøkelser, og tid er penger. Det betyr at det bare er noen få redaksjoner som tar seg tid til å gjøre slike undersøkelser, og det er synd. Jo mer man vet om hva man skriver, jo bedre er man i stand til å vurdere om man skriver det man bør skrive i forhold til sitt redaksjonelle nedslagsfelt.

Dette er en av fagfeltene som Gravemaskinen skal gjøre noe med. Vi kaller det journalyse, et ord vi har satt sammen av journalistikk og analyse. Det består av mye mer enn å sjekke hva slags kjønn omtalte personer i pressen har, men i denne bloggen skal vi fokusere på nettopp det i en utvalgt norsk nettavis.

Bakgrunnen for det er at vi nå nettopp har fått på plass en funksjon som automatisk identifiserer kvinnelige og mannlige personnavn som omtales. Her og nå skal vi konsentrere oss om det, men jeg vil gjerne skryte litt og fortelle at vi har laget et tilsvarende skille også for siterte kilder og for journalistene som skriver i nettavisene.

En kjapp oversikt viser at BT.no (Bergens Tidende) har omtalt 2245 kvinnenavn fra juni 2010 til i dag (mars 2011). I samme periode noterer vi oss at de har omtalt 6871 guttenavn. Vi ser derfor allerede nå at BT.no på ingen måte skiller seg ut fra resten av presse-Norge.

Vi nøyer oss ikke helt med det, og tar derfor en titt på hvem som er mest omtalt og hvor ofte BT.no skriver om de. La oss begynne med kvinnene:

Her ser vi at de 30 mest omtalte kvinnene i BT.no har blitt omtalt i mellom 14 og 85 artikler de siste månedene. Fargene viser hvor ofte i hver enkelt måned.

Oppdatert: Erna Solberg kom ikke med i denne rapporten. Hun har tydeligvis et fornavn som er svært lite brukt, og som ingen har gitt sin datter det siste tiåret. Vi har lagt det inn i systemet nå, så til fremtidige rapporter vil det bli vist i riktig rapport. Hun ble forøvrig omtalt 53 ganger i BT.no i denne perioden, noe vi måtte inn i den generiske rapporten for personnavn for å finne. Der skal vi bruke litt tid, slik at vi finner eventuelle andre jente- eller guttenavn som ikke blir riktig klassifisert.

I utgangspunktet ser ikke dette så galt ut, men la os ta en titt på hvordan det er med de 30 mest omtalte mennene i BT.no:

Her ser vi helt andre tall. For å komme på denne listen må man ha blitt omtalt i minst 25 artikler, og får å toppe den må man ha blitt omtalt 203 ganger.

Selv om jeg ikke har bodd i Bergen siden jeg avtjente verneplikten min på Haakonsvern der i 1993-1994, sitter jeg ikke med et inntrykk av at befolkningen der er så skjevt fordelt mellom kvinner og menn. Det er vel en noenlunde jevn fordeling av kjønnene der som de fleste andre steder i Norge?

At det kan forekomme en såpass stor kjønnsskjevhet i nisjepublikasjoner innenfor forskjellige yrkesgrupper eller forbrukerpressen er ikke så rart, men som en regionsavis burde det ikke være så skjevt som på BT.no. Det er en teoretisk mulighet for at det står bedre til i papiravisen deres, men det har jeg vanskelig for å tro.

Etter min mening ga denne mini-journalysen et klart svar, og det er at BT.no har nå å jobbe med. Det er de neppe alene om. Jeg håper nå at både de og andre som jobber i pressen har fått en liten a-ha-opplevelse, og at dette er noe som blir tatt tak i.

Gravemaskinen er utviklet for å gjøre slike journalyser, og hvis det er noen som trenger å vite mer om innholdet på sin egen nettavis er det bare å ta kontakt. Jeg jobber som medieutvikler, og kan bidra med journalyser som både redaksjonene og salgsavdelingene i nettavisene bør ha glede av.

Og får ikke å avrunde denne bloggen med en salgspitch, vil jeg nok en gang nevne at deler av Gravemaskinens funksjonalitet er gratis tilgjengelig på Gravemaskinen.no, samt at hvem som helst kan analysere presseetikken på pfu.journalisten.no.

Hva skriver digi.no?

digi.no er IKT-bransjens nettavis, og min tidligere arbeidsplass. Jeg var journalist og redaksjonssjef der fra 2006-2009, noe som gjør at jeg har en ganske god oversikt over hvem som skriver der, samt hva og hvem de skriver om.

Den oversikten er det ikke alle som har, hverken for digi.no eller for andre norske nettaviser. Det er dessuten et utbredt problem at selv de som jobber i en nettavis har manglende oversikt over sitt eget innhold – til og med hva de selv skriver.

Hvorvidt det er et problem kan selvsagt diskuteres, men jeg har notert meg mange diskusjoner der lesere klager over at det skrives for lite eller for mye om forskjellige temaer og emner. Felles for alle disse diskusjonene er et de baserer seg på et inntrykk og en magefølelse.

Slike antagelser kan selvsagt være riktig, selv om de gjerne er basert på tilfeldige egne observasjoner, men hvis slik kritikk skal føre til noe så bør det undersøkes først. Hvem som gjør det er ikke så farlig, men jeg vil tro at det mest naturlige er at nettavisene gjør det selv. De har jo en egeninteresse i å avvise eventuell feilaktig kritikk med dokumenterbare fakta, eller eventuelt vurdere sine egne redaksjonelle prioriteringer dersom fakta viser seg å være noe annet enn det de selv trodde.

Ettersom nettavisene står foran noen betydelige utfordringer nå og de nærmeste årene, blir det stadig mer nødvendig å ha et godt overblikk over hvor man står, hva man er og hva man produserer av innhold. Hvis man skal komme seg raskt og trygt fra A til B, forutsettes det jo at man vet hvor A er før man peiler ut retningen til B.

Dette er noe av det vi skal bruke Gravemaskinen til, og denne uken overleverte jeg faktisk min første journalyserapport til en norsk nettavis. Den besto i en skriftlig rapport basert på en automatisk analyse av nettavisen, samt en tolkning av informasjonen Gravemaskinen kom frem til.

Mange av disse analyseelementene er generiske funksjoner som Gravemaskinen gjør på tvers av alle nettaviser som analyseres, mens andre funksjoner spesialtilpasses behovet til den enkelte nettavis og den enkelte rapport.

Ettersom jeg er litt stolt av hva vi har fått til på dette området, tenkte jeg å lage en liten mini-journalyse av en enkelt nettavis for å vise frem noen av disse generiske funksjonene. Jeg har valgt å gjøre det for digi.no fordi jeg kjenner ganske godt til den.

Før jeg viser noen utvalgte grafer, vil jeg be deg som leser om å først tenke gjennom spørsmålene som rapportene er ment å besvare:

  • Hvor mange journalister skriver for digi.no, og hvem av de skriver mest?
  • Hvem er den mest omtalte personen i digi.no de siste månedene?
  • Hvilke IT-selskaper får mest omtale i digi.no?

Ut fra hva jeg har hørt enkelte personer uttale seg om, tror jeg at tallene nedenfor vil overaske noen. 😉

La oss begynne med å se på hvor mange journalister som skriver for digi.no, og hvem de er:

Her ser vi 7 forskjellige bylines, hvorav 1 er nyhetsbyrået NTB. I den komplette oversikten er det flere, men det er stort sett kronikkforfattere med 1 artikkel hver.

Totalt for de siste 10 månedene er det Eirik Rossen og Harald Brombach som skriver flest artikler. Akkurat nå ligger Rossen et par artikler foran, men det er så få at det egentlig er ganske tilfeldig. Deretter følger Marius Jørgenrud et lite stykke bak på tredjeplass. Han skriver cirka 2/3 av volumet til Rossen og Brombach.

Så kommer NTB, men oversikten her viser at digi.no ikke har veldig utstrakt bruk av nyhetsbyrået. Bruken er ganske jevn, og jeg vil tro at den er i tråd med avtalen de har gjort med nyhetsbyrået.

På femte plass finner vi Tore Neset, som er redaktør for både digi.no og ITavisen. Han skriver mellom 12 og 27 artikler i måneden. Totalt skriver han nok mye mer, men i denne omgangen har vi ikke sett på ITavisen.

Til slutt på denne begrensede listen finner vi Arild Haraldsen som skriver en rekke kommentarartikler for digi.no. Han hadde en pause, men fra august i fjor har han skrevet 1-5 artikler i måneden.

For å besvare det første spørsmålet, så ser vi her at digi.no i praksis har cirka 3,5 journalister. En litt mer omfattende analyse med flere parameter ville vist flere kvalitetsindikatorer, men jeg tror uansett at dette tallet kan gi en liten a-ha-opplevelse til flere lesere.

Nå er jeg selvsagt ikke helt objektiv ettersom jeg kjenner disse personene, men jeg tillatter meg å si at jeg synes digi.no får mye god journalistikk ut av en så liten redaksjon.

La oss nå gå videre til det neste spørsmålet, og se hvem digi.no omtaler mest.

Det er kanskje ingen overaskelse at Steve Jobs er på topp?

At Arild Haraldsen dukket opp her skyldes måten hans navn føres opp i artiklene som automatisk analyseres, samt at jeg ikke oppdaget det før nå. Jeg gidder derfor ikke endre det før dette blogginnlegget publiseres. :-)

Resten av listen synes jeg er en god indikasjon i forhold til inntrykket jeg satt med. At det er såpass jevnt blant de mest omtalte og de nest mest omtalte, tolker jeg som et tegn på at variasjonen er der den skal være.

Hvorvidt noen vesentlige personer mangler tar jeg ikke stilling til her og nå, men det vil være en naturlig vurdering å gjøre for en redaksjon. For å forenkle den jobben henter vi ut komplette lister over absolutt alle som er omtalt, slik at det blir lett å finne underomtalte personer uten å måtte huske alle navn.

Det tredje spørsmålet går på hvilke IT-selskaper som er mest omtalt:

Her tror jeg det er flere som blir overasket. Jeg vil tro at mange gjettet Apple, og at de ble sikrere i troen da de så at Steve Jobs utkonkurrerte de andre IT-kjendisene. Nå som fakta ligger på bordet har vi fått fasiten, og den viser at det er feil.

Apple er på pallen, men de er bare på tredjeplass. Dessuten omtales de markant mindre enn Google og Microsoft på digi.no. At Google omtales mer enn Microsoft er trolig også noe som har skjedd det siste året. Før jeg eventuelt tar meg tid til å sjekke, har jeg en hypotese om at det definitivt var Microsoft som ble mest omtalt for 1-2 år siden.

At Facebook er på fjerdeplass overasker ikke, men ettersom digi.no er et bransjenettsted, er det en bekreftelse på hvor viktig Facebook har blitt. Når digi.no skriver mer om de enn f.eks. Intel og IBM, så sier det litt.

Dette ble en enkel journalyse med et begrenset utvalg rapporter, men jeg synes vi likevel fant mye interessant.

Nå jobber vi med å analysere en rekke norske nettaviser, og Gravemaskinen er klar til å levere kontinuerlige analyse for de som ønsker å gjøre det selv. Det gjøres gjennom et eget grensesnitt som ligner mye på det vi bruker i PFU-analyse, og det skal være enkelt nok å bruke for de fleste.

Ettersom det alltid er slik at noen ikke har tid selv, eller at de ønsker å finne noe som ikke er tilgjengelig rett fra webgrensesnittet, satser vi også på å levere spesialiserte journalyserapporter på konsulentbasis. Dette er et godt og billig alternativ for de som trenger informasjonen raskt, samt de som ikke helt vet hva de bør se etter i en journalyse.

Med en automatisert analyse kan vi raskt gi et godt overblikk med en rekke interessante detaljer, samtidig som vi kan gjøre en manuell jobb med å trekke ut det redaksjonelt mest interessante. Det er forøvrig i tråd med det samme prinsippet for hva vi mener er journalistikkens fremtid: Kombiner manuelt redaksjonelt arbeid med automatiserte algoritmer som tar seg av rutineoppgavene.

Ta gjerne kontakt hvis du ønsker en journalyse av din nettavis eller har andre analysebehov relatert til norske nettaviser.

Og dere som ikke er interessert i det, men som bare er nysgjerrige, kan prøve ut en begrenset utgave av Gravemaskinen eller analyse presseetikken her.

Sex-titler i norske nettaviser

Er nettavisene for tabloide? Skrives det for mye om sex bare for å pumpe opp antall sidevisninger? Hvem er de verste klikkhorene i norsk presse? Hvem vet?

Vi synser om det meste uten utgangspunkt i fakta, noe som denne grinebiteren alltid irriterer seg over. Jeg har derfor brukt Gravemaskinen til å hente ut litt sex-statistikk…

Denne grafen viser antall artikler der forskjellige nettaviser har brukt ordet sex i tittelen pr. uke f.o.m. uke 30 t.o.m. uke 40. Fargene viser antall artikler for hver individuelle uke.

Det kan være forskjellige grunner til det, og alle er ikke nødvendigvis useriøse klikkhoreri av den grunn. Det er fullt mulig å skrive seriøse og viktige artikler om sex, f.eks. når pressen skriver om ulovlig sex-trafikk.

Og før noen anklager meg for å være en overivrig betjent i moralpolitiet, vil jeg også understreke at seriøs sex-journalistikk ikke begrenser seg til omtale av ulovlig virksomhet. Det er nok av muligheter for kvalitetsjournalistikk om dette private fagfeltet(?). Her er det på sin plass å sitere Fagpressens styreleder Marit Aschehoug:

“Hvis noen mener at Cupido ikke driver vesentlig journalistikk, ja da har nasjonen et problem!”

Når det er sagt, og med et siste forbehold om korrelasjonen mellom statistikk og løgn, er det på sin plass å påpeke at grafen faktisk indikerer at bruken av ordet sex i titler på norske nettaviser nok er litt i overkant tabloid motivert.

Hvis noen lurer på hvorfor jeg blogger så mye om grafer og tabeller fra Gravemaskinen nå for tiden, så har det sin naturlige forklaring.

Gravemaskinen AS er etablert med eget organisasjonsnummer i Brønnøysundsregistrene, og vi jobber nå på spreng med å forbedre grensesnittet til verktøyet vårt. Det inkluderer blant annet et redesign av webgrensesnittet for å få det mer oversiktlig og mer intuitivt for brukere som ikke har vært med på utviklingen, mer relevant gruppering og presentasjon av faktaopplysninger og bruk av statiske og interaktive grafer for å illustrere underliggende faktaopplysninger på en lettforståelig måte.

Etterhvert som vi finner frem til hvilke grafer som egner seg til hvilke rapporter, vil de bli inkludert i Gravemaskinen.

Slik ser den forøvrig ut da jeg gjorde søket som hentet dataene grafen i denne artikkelen bruker:


(Klikk på bildet for større versjon)

Til slutt må jeg bare spørre:

Er dere overasket over hvilke nettaviser som inntar de øverste plassene på denne sex-fikserte topplisten?