Tag Archives: journalyse

Sølv til finansministeren på E24

Det er ingen overaskelse at finansminister Sigbjørn Johnsen er en av de mest omtalte ministerne på E24. De skriver jo tross alt om finans og næringsliv.

En rask journalyse av hvilke ministre som er mest omtalt, viser at finansministeren ikke var langt unna topplassering, men det var statsminister Jens Stoltenberg som stakk av med seieren som den mest omtalte.

Næringsminister Trond Giske fulgte opp med en respektabel bronsjemedalje. Deretter kom miljø- og bistandsminister Erik Solheim et godt stykke bak på fjerde plass, før kulturminister Anniken Huitfeldt kom i mål sammen med resten av feltet.

Selv om medaljekampen ikke ga de store overraskelsene, er det merkelig å se at utenriksminister Jonas Gahr Støre og fornyingsminister Rigmor Aasrud er nede i bunnstriden. Det er faktisk så overraskende at jeg velger å la denne journalysen bli stående med en liten merkelapp om at datagrunnlaget ikke er ferdig kvalitetssikret.

Fordelen med automatiserte datainnsamlinger er at det går fort, samt at man kan finne sammenhenger som i praksis er umulig å avdekke med kun manuell innsats. Samtidig må man alltid være klar over at feil kan oppstå, og at man derfor må ta en manuell kontroll før datagrunnlaget eventuelt brukes som beslutningsgrunnlag for eventuelle redaksjonelle endringer.

Når jeg gjør journalyser der jeg analyserer innhold i forskjellige nettaviser, tar jeg derfor alltid en manuell gjennomgang av funnene. Det tar jeg meg ikke tid til her og nå, da jeg med dette blogginnlegget har vært mest opptatt av å teste vår funksjon for automatisk oversikt over ministre.

Konklusjonen så langt er at vi har fått filtrert bort andre navn, men at vi må sjekke at alle tas med hver gang. Det skal jeg få sjekket ut til rapporter og eventuelt senere blogging, men her og nå nøyer jeg meg med en uformell utdeling av medaljer for mest omtale på E24 til statsministeren, finansministeren og næringsministeren.

Sogn og Fjordane mest aktive på NRK.no

Hvis vi ser bort fra artikler publisert under avdelingskategorien “NRK Nyheter Verden”, så er det avdelingskategorien Sogn og Fjordane som publiserer flest artikler på NRK.no.

I seg selv sier ikke dette så mye om innholdet på NRK.no, men det viser at regionskontorene er veldig aktive. At Oslo og områdene rundt mer sentrale strøk ikke blir like synlige skyldes nok i stor grad at nyhetene som produseres der trolig publiseres under mer generiske kategoriseringer.

Oversikten viser en fordeling basert på artiklene publisert hittil i år ut fra hvilken avdeling journalistene i NRK selv har satt.

Dette ble en kort journalyse, men det er tross alt søndag i dag. Jeg har andre ting å gjøre her i livet også, så dette får bli et eksempel på hvor raskt det går an å lage en journalyse som viser noe som (forhåpentligvis) er interessant.

Nyhetsdøgnet i nettavisene

Når på dagen publiseres artiklene?

Spørsmålet er interessant for både leserne og redaksjonen, og svaret på det kan med fordel ses i sammenheng med trafikkstatistikken som viser når leserne er innom.

Jeg sitter ikke på så detaljert informasjon om trafikkmønsteret til hver enkelt nettavis, men jeg har en viss formening etter egen erfaring, samt fra det som har blitt offentlig publisert. Dessuten sitter jeg nå med en oversikt som jeg tror nettavisene ikke har selv en gang. 😉

Ved å kjøre en journalyse av publiseringstidspunktene i et par nettaviser ved hjelp av Gravemaskinen, har jeg kommet frem til en enkel graf som viser antall artikler publiser pr. time gjennom det siste året. Det gir en slags profil som tydelig viser når nettavisene er mest produktive i sin publikasjon.

Slik ser nyhetsdøgnet ut i Dagbladet:

Som en av de største riksdekkende nettavisene har Dagbladet en relativt stor redaksjonell stab, og vi ser at det publiseres artikler gjennom hele døgnet.

Det starter med en liten minitopp etter midnatt. Dette er noe jeg ser er vanlig i mange nettaviser,  noe som trolig skyldes at mange nettaviser setter på autopublisering av saker som også kommer i papiravisen på morgenkvisten innenfor det samme døgnet.

Deretter er det ganske stille gjennom natten, men det publiseres faktisk artikler i en litt ujevn frekvens frem til morgenkvisten rundt 05:00. Da starter publiseringstrøkket, og det gjør et hopp 07:00. Så går det slag i slag før det når en topp i timen fra 11:00-12:00.

Etter lunsj faller det noe, men det er fortsatt et høyt publiseringstempo frem til timen som starter 16:00. At trøkket faller noe ned på ettermiddagen og kvelden er ganske naturlig, men det er fortsatt snakk om ganske stor produktivitet helt frem til døgnets siste time. Da faller antall artikler kraftig, men vi snakker fortsatt om 1-2 artikler om dagen i snitt her.

Som sagt er Dagbladet en stor nettavis, og nyhetsdøgnet ser litt anerledes ut i andre nettaviser. Tar vi f.eks. en titt på lokalavisen Budstikka, så ser nyhetsdøgnet slik ut:

Den skiller seg litt ut fra Dagbladet, men kanskje ikke så mye som man skulle tro. Budstikka har også en minitopp på starten av døgnet før publiseringsrushet starter på morgenkvisten. Lokalavisen er imidlertid ikke like tidlig i gang, for der Dagbladet trøkker på fra 05:00, begynner Budstikka 07:00.

Så blir det et kraftig trøkk 08:00, og dette er da også timen det publiseres flest artikler – sammen med 12:00. Den dype dalen er timen fra 11:00-12:00, noe som indikerer at Budstikkas redaksjon går til lunsj på omtrent samme tid. :-)

Publiseringstakten faller rundt 15:00, men så holder den seg ganske jevn utover ettermiddagen før Budstikka også får en dipp i døgnets siste time. At det publiseres såpass mange artikler på ettermiddagen viser at Budstikka har høyt fokus på å oppdatere lokalbefolkningen også på kvelden.

Det må vel tilføyes her at Budstikka neppe er en helt typisk lokalavis. Den er relativt stor, og den har utmerket seg med å være langt fremme på digitale innovasjoner. En tilsvarende publiseringsprofil for andre lokalaviser ser ganske anerledes ut!

Ettersom de to første eksemplene begge har publiseringsprofiler som klart viser at de har kveldsbemanning, tenkte jeg å ta med et eksempel på en nettavis som ikke har det.

ITavisen er en forbrukerorientert nettavis som retter seg mot de digitalt interesserte, og slik ser nyhetsdøgnet ut der:

Her ser vi nok en gang at det dukker opp noen få artikler like etter midnatt, men det er såpass få at det bærer preg av å være litt mer tilfeldig.

Det mest markante hos ITavisen er fokuset de har på å publisere mange artikler på morgenkvisten i timen fra 06:00-07:00, for så å ha veldig få artikler mellom 08:00-10:00.

Deretter kommer kjører de hardt på fra 10:00-12:00, og så faller det noe av. I timen som starter 15:00 har redaksjonen i praksis avsluttet dagens publisering, og resten av ettermiddagen og kvelden bærer preg av litt mer tilfeldig publisering. Volumet tilsier at det trolig er snakk nyheter i forbindelse med viktige lanseringer eller hendelser i USA.

Når vi kun ser på publiseringstidspunktene isolert kan vi kanskje stusse litt over profilene som kommer frem. Jeg mener det gir interessant informasjon på egenhånd, men at nyhetsdøgnet må ses i sammenheng med andre parametere. Det er f.eks. stor forskjell på hva slags kapasitet forskjellige nettaviser har, og det vil være meningsløst å prioritere et jevnt trykk hvis man ikke har ressurser til det.

Ved å vite hva man har av ressurser og hva man får ut av det, vet man om man prioriterer riktig i forhold til det man ønsker å prioritere. Hvis man f.eks. ønsker å prioritere publiseringene i samsvar med tilsvarende profilgrafer for trafikkdataene, så bør man sammenligne denne typen grafer fra Gravemaskinen med tilsvarende grafer fra måleverktøyene til TNS-Gallup eller Google Analytics.

Til syvende og sist dreier statistikk og grafer seg om å presentere nøytral faktainformasjon, og så får man gjøre en egen vurdering av om faktaopplysningene bør føre til justeringer eller ikke. Med en journalyse fra Gravemaskinen får man faktaopplysningene, men vurderingen må og bør man gjøre selv. 😉

Hvem siterer Regjeringen?

Pressemeldinger er ikke journalistikk, men det er likevel interessant å gjøre journalyser av hva Regjeringen sender ut.

Prinsippet og teknikken blir det samme som ved analyser av pressen. Vi gjør en automatisk innsamling av alle regjeringens pressemeldinger ved hjelp av Gravemaskinen, og så trekker vi ut den interessante informasjonen og presenterer den i et regneark. Der lager vi en graf eller to av informasjonen som vi finner interessant, som vi så presenterer som en del av en journalyserapport.

Her tenkte jeg å nøye meg med å presentere en liten oversikt over hvor mange kilder som siteres i Regjeringens pressemeldinger, samt hvem som siteres oftest.

La oss begynne med en titt på hvor mange forskjellige siterte kilder pressemeldingene inneholder:

Her ser vi at majoriteten av pressemeldingene har enten null eller én sitert kilder, og at det faktisk er flere pressemeldinger uten sitater enn med. Noen få pressemeldinger har to kilder, og de som har flere enn det er så få at de knapt synes i grafen.

Dette ville vært dårlig hvis det var snakk om kildebruken i pressen, men med tanke på at dette er pressemeldinger er det vel omtrent som man kan forvente. Det er derfor ikke mulig å si noe om hvorvidt det er bra eller dårlig.

I en slik vurdering er det nok mer interessant å se nærmere på antallet pressemeldinger for å se informasjonsmengden over tid, samt sammenligne med tidligere regjeringer. Det kan vi gjøre med Gravemaskinen, men jeg tar meg ikke tid til det her og nå.

Når vi først er inne på kildebruk, er det nok mer interessert å se hvem som siteres mest i Regjeringens pressemeldinger. Ettersom det er departementene selv som skriver de, gir det en liten indikasjon over hvem som har mest på hjertet:

Ut fra det jeg sitter igjen med inntrykk av fra mediebildet de siste månedene, så ser ikke dette så overraskende ut. Den bekrefter i hvert fall mitt inntrykk.

Jeg merker meg imidlertid at Trond Giske ikke er så markant som han var da han var Kulturminister, samt at noen ministre er litt mer aktive her enn i selve pressen…

I mine øyne er det også to ministre som er ekstra interessante i denne sammenheng.

At Erik Solheim som miljø- og bistandsminister er den nest mest hyppige siterte personen i Regjeringens pressemeldinger sier nok noe om hvor PR-kåt han er, men det sier nok også litt om disse departementenes natur. Det er viktige departement, men det blir gjerne mange småsaker fremfor noen store viktige.

Det er også interessant at Knut Storberget er så hyppig sitert på denne listen, ettersom han er i pappapermisjon og har vært det i hele januar, februar og mars. At han likevel inntar syvendeplassen, og også er hyppig sitert i Regjeringens pressemeldinger i disse månedene, sier litt om hans PR-fokus.

Pressemeldinger sier ikke så mye om hvem som gjør mest eller hvem som er viktigst, men de sier mye om hva de forskjellige ministerne ønsker å fortelle. Det er derfor mye interessant man kan finne når man gjør en litt mer dyptgående journalyse.

Fra et presseståsted er det også interressant å krysskoble Regjeringens pressemeldinger opp mot “eksklusive” oppslag i diverse medier. Det er jo gjerne sånn at en publikasjon (som regel en papiravis) får offisiell norsk informasjon fra Regjeringen eksklusivt, og så kommer pressemeldingen litt utpå dagen samme dag som avisen kjører saken.

Dette er noe jeg ser for meg å analysere litt mer i detalj etterhvert for å få en bedre oversikt over hvor nyhetene egentlig kommer fra. Jeg har en hypotese om at det er ganske markant hvor ofte slike saker kommer fra Regjeringen selv, og ikke fra journalister som har gravd frem saken på egenhånd.

Hvorvidt den hypotesen er riktig eller ikke er ikke så viktig. Det interessante er at med Gravemaskinen blir det endelig mulig å bekrefte eller avkrefte den.

Forhåpentligvis er det flere enn meg som er interessert i å se nærmere på det.

Hvordan skriver Teknisk Ukeblad?

I min lille serie med journalyser har jeg sett litt på forskjellige parametere som kan brukes til å måle og analysere journalistikken og innholdet i forskjellige nettaviser, og i dag har jeg kommet til Teknisk Ukeblad. Her skal jeg se litt på hvor lange tekstene deres er, samt hvor avansert språk journalistene i ingeniørenes blad bruker.

Tidligere har jeg sett litt på hvem digi.no skriver om, samt fordelingen mellom omtalte menn og kvinner i Bergens Tidende. Det finnes også flere blogginnlegg om dette som jeg har skrevet tidligere, men det er disse som er skrevet etter at journalysefunksjonene i Gravemaskinen ble klare for praktisk bruk.

Noen går fortsatt rundt i den villfarelse om at nettaviser bare skriver korte artikler, og at de ikke egner seg til annet. Det har vært riv ruskende galt lenge, og fra å være en vedtatt sannhet har dette i praksis blitt en “busted” myte. Jeg skal derfor ikke dvele så mye over det, men heller gi et eksempel på en journalyse der vi ser på fordelingen mellom korte notiser og lengre tekster.

Her ser vi fordelingen mellom korte og lange tekster i Teknisk Ukeblad de siste månedene:

Inndelingen baseres på følgende tekststørrelser målt i antall tegn inkludert mellomrom:

  • Notis (1-500 tegn)
  • Kort (501-1000 tegn)
  • Middels (1001-2500 tegn)
  • Lang (2501-5000 tegn)
  • Ganske lang (5001-10000 tegn)
  • Veldig lang (10001+)

Dette er en inndeling jeg har kommet frem til etter å ha studert diverse tekster i pressen de siste årene, og jeg tror den treffer rimelig godt. Jeg er imidlertid åpen for innspill dersom det kommer begrunnede forslag.

Som vi ser i denne grafen, så skriver Teknisk Ukeblad veldig få notiser. Selv korte artikler utgjør en veldig liten andel, og det er middels lange og lange tekster som utgjør brorparten av det redaksjonelle innholdet på TU.no. De fleste artiklene ligger altså på mellom 1000 og 5000 tegn.

I de fleste norske tekster utgjør et gjennomsnittsord mellom 4,5 og 5 tegn. Som tommelfingerregel kan vi derfor si at en typisk artikkel i Teknisk Ukeblad har mellom 200 og 1000 ord. Vi måler forøvrig både antall ord og antall setninger dersom det skulle være interessant å få nøyaktige tall på dette.

At Teknisk Ukeblad også har en ganske markant andel ganske lange artikler og noen veldig lange er ikke særlig overraskende. Som tidligere nettsjef merket jeg meg at det var mange omfattende reportasjer og profilintervjuer med artikler som gikk skikkelig i dybden.

Forøvrig må jeg vel komme med en liten disclaimer om at jeg fortsatt den dag i dag blir “mobbet” for mine lange artikler den gang jeg var der. Tror min lengste var på litt over 26.000 tegn, og det gikk vel ikke mange ukene uten at jeg skrev minst en artikkel på mer enn 10.000 tegn.

At Teknisk Ukeblad har et omfattende innhold med til dels lange tekster er ikke så rart med tanke på at dette er en fagpressepublikasjon med ingeniører som målgruppe. Det er mye teknisk informasjon som må presenteres korrekt, men det må ikke gå på bekostning av lesbarheten.

La oss derfor ta en titt på hvordan det står til på den fronten gjennom en lesbarhetsanalyse:

Dette er en enkel tekstanalyse basert på LIKS, en formel for å regne ut hvor komplisert språkbruken er.

Her ser vi at Teknisk Ukeblad i svært stor grad holder seg på det nivået teksten bør være, på tross av at de skriver om mange kompliserte temaer. Det er få artikler som er tungleste, og det er heller ikke mange artikler som har et overforenklet språk.

Nå jobber ikke jeg i Teknisk Ukeblad lengre, men ut fra denne analysen ville i hvert fall jeg konkludert med at Teknisk Ukeblad skriver akkurat passe lange artikler og med pass komplisert språk. De har sikkert andre ting som kan forbedres, men i denne lille introduksjonen til journalysemulighetene med Gravemaskinen har det ikke dukket opp noe vesentlig å sette fingeren på.

Selv om brorpartene av funksjonene som brukes til journalyse kun er tilgjengelig i den lukkede utgaven av Gravemaskinen eller gjennom journalyserapportene jeg lager, så er det mye som er gratis tilgjengelig for alle på Gravemaskinen.no og pfu.journalisten.no.