Tag Archives: ITavisen

Nyhetsdøgnet i nettavisene

Når på dagen publiseres artiklene?

Spørsmålet er interessant for både leserne og redaksjonen, og svaret på det kan med fordel ses i sammenheng med trafikkstatistikken som viser når leserne er innom.

Jeg sitter ikke på så detaljert informasjon om trafikkmønsteret til hver enkelt nettavis, men jeg har en viss formening etter egen erfaring, samt fra det som har blitt offentlig publisert. Dessuten sitter jeg nå med en oversikt som jeg tror nettavisene ikke har selv en gang. 😉

Ved å kjøre en journalyse av publiseringstidspunktene i et par nettaviser ved hjelp av Gravemaskinen, har jeg kommet frem til en enkel graf som viser antall artikler publiser pr. time gjennom det siste året. Det gir en slags profil som tydelig viser når nettavisene er mest produktive i sin publikasjon.

Slik ser nyhetsdøgnet ut i Dagbladet:

Som en av de største riksdekkende nettavisene har Dagbladet en relativt stor redaksjonell stab, og vi ser at det publiseres artikler gjennom hele døgnet.

Det starter med en liten minitopp etter midnatt. Dette er noe jeg ser er vanlig i mange nettaviser,  noe som trolig skyldes at mange nettaviser setter på autopublisering av saker som også kommer i papiravisen på morgenkvisten innenfor det samme døgnet.

Deretter er det ganske stille gjennom natten, men det publiseres faktisk artikler i en litt ujevn frekvens frem til morgenkvisten rundt 05:00. Da starter publiseringstrøkket, og det gjør et hopp 07:00. Så går det slag i slag før det når en topp i timen fra 11:00-12:00.

Etter lunsj faller det noe, men det er fortsatt et høyt publiseringstempo frem til timen som starter 16:00. At trøkket faller noe ned på ettermiddagen og kvelden er ganske naturlig, men det er fortsatt snakk om ganske stor produktivitet helt frem til døgnets siste time. Da faller antall artikler kraftig, men vi snakker fortsatt om 1-2 artikler om dagen i snitt her.

Som sagt er Dagbladet en stor nettavis, og nyhetsdøgnet ser litt anerledes ut i andre nettaviser. Tar vi f.eks. en titt på lokalavisen Budstikka, så ser nyhetsdøgnet slik ut:

Den skiller seg litt ut fra Dagbladet, men kanskje ikke så mye som man skulle tro. Budstikka har også en minitopp på starten av døgnet før publiseringsrushet starter på morgenkvisten. Lokalavisen er imidlertid ikke like tidlig i gang, for der Dagbladet trøkker på fra 05:00, begynner Budstikka 07:00.

Så blir det et kraftig trøkk 08:00, og dette er da også timen det publiseres flest artikler – sammen med 12:00. Den dype dalen er timen fra 11:00-12:00, noe som indikerer at Budstikkas redaksjon går til lunsj på omtrent samme tid. :-)

Publiseringstakten faller rundt 15:00, men så holder den seg ganske jevn utover ettermiddagen før Budstikka også får en dipp i døgnets siste time. At det publiseres såpass mange artikler på ettermiddagen viser at Budstikka har høyt fokus på å oppdatere lokalbefolkningen også på kvelden.

Det må vel tilføyes her at Budstikka neppe er en helt typisk lokalavis. Den er relativt stor, og den har utmerket seg med å være langt fremme på digitale innovasjoner. En tilsvarende publiseringsprofil for andre lokalaviser ser ganske anerledes ut!

Ettersom de to første eksemplene begge har publiseringsprofiler som klart viser at de har kveldsbemanning, tenkte jeg å ta med et eksempel på en nettavis som ikke har det.

ITavisen er en forbrukerorientert nettavis som retter seg mot de digitalt interesserte, og slik ser nyhetsdøgnet ut der:

Her ser vi nok en gang at det dukker opp noen få artikler like etter midnatt, men det er såpass få at det bærer preg av å være litt mer tilfeldig.

Det mest markante hos ITavisen er fokuset de har på å publisere mange artikler på morgenkvisten i timen fra 06:00-07:00, for så å ha veldig få artikler mellom 08:00-10:00.

Deretter kommer kjører de hardt på fra 10:00-12:00, og så faller det noe av. I timen som starter 15:00 har redaksjonen i praksis avsluttet dagens publisering, og resten av ettermiddagen og kvelden bærer preg av litt mer tilfeldig publisering. Volumet tilsier at det trolig er snakk nyheter i forbindelse med viktige lanseringer eller hendelser i USA.

Når vi kun ser på publiseringstidspunktene isolert kan vi kanskje stusse litt over profilene som kommer frem. Jeg mener det gir interessant informasjon på egenhånd, men at nyhetsdøgnet må ses i sammenheng med andre parametere. Det er f.eks. stor forskjell på hva slags kapasitet forskjellige nettaviser har, og det vil være meningsløst å prioritere et jevnt trykk hvis man ikke har ressurser til det.

Ved å vite hva man har av ressurser og hva man får ut av det, vet man om man prioriterer riktig i forhold til det man ønsker å prioritere. Hvis man f.eks. ønsker å prioritere publiseringene i samsvar med tilsvarende profilgrafer for trafikkdataene, så bør man sammenligne denne typen grafer fra Gravemaskinen med tilsvarende grafer fra måleverktøyene til TNS-Gallup eller Google Analytics.

Til syvende og sist dreier statistikk og grafer seg om å presentere nøytral faktainformasjon, og så får man gjøre en egen vurdering av om faktaopplysningene bør føre til justeringer eller ikke. Med en journalyse fra Gravemaskinen får man faktaopplysningene, men vurderingen må og bør man gjøre selv. 😉

Intervjuet om OLPC på KLiKK TV

For første gang var jeg denne uken med på en episode av KLiKK TV.

Det er et TV-lignende program som kun distribueres over internett, og som leveres av ITavisen, Dingz og DinSide. Vi i digi.no har valgt å ikke være med fordi vi fokserer mer mot næringslivsteknologi og bransjenytt, mens KLiKK TV er mer et underholdningsprogram rettet mot forbrukere og folk som er mer enn gjennomsnittlig interessert i teknologi.

Selv om vi i digi.no har gjort noen forsøk med video, har vi ikke kommet ordentlig i gang. Det håper jeg imidlertid å få gjort noe med. Vi har tilgang til dyktige videofolk med avanserte videokameraer, men jeg er først og fremst ute etter løsninger der vi journalister selv kan håndtere alt som trengs.

Jeg har derfor sørget for å kjøpe inn et lite HD-kamera som vi alltid kan ta med oss. Det har tatt litt tid, fordi vi ventet til Canon HF10 ble tilgjengelig. Det er et kjekt lite videokamera som får plass i bukselommen om det trengs, men som likevel gjør opptakk i full HD-kvalitet på en innebygd minnebrikke. Den har også muligheten for ekstern mikrofon, og den kommer til og med med et lite innebygget lys.

Det første opptaket jeg gjorde med den, var i forbindelse med at jeg kjøpte en OLPC-maskin av Håkon Wium Lie, i Opera Software. Selv om jeg neppe holdt kameraet helt riktig, synes jeg kvaliteten be ganske bra. Deler av opptaket ble derfor tatt med i sendingen som ble vist på KLiKK TV.

Rollebytte

Selve intervjuet var en uvant opplevelse for meg. Jeg har vært på TV tidligere, men jeg er langt fra vant til det.  Spesielt uvant er det at min daglige rolle er snudd opp/ned. Som journalist er det jeg som stiller spørsmålene og på den måten styrer samtalen, mens jeg i denne rollen må spille mer på lag med programlederen/journalisten Martin Sivertsen.

De fungerte i og for seg greit, selv om jeg selv synes at jeg blir litt mr tørrpinn enn jeg pleier å være. Uansett er det en god erfaring å ta med seg videre til mine egne videointervjuer. Det blir jo noe nytt det også.

Video erstatter ikke tekst

Video er i ferd med å ta av i norske medier. Det er bra, men jeg er ikke helt begeistret. Altfor mange bruker det som en erstatning for vanlige reportasjer, og det blir litt for mye “talking heads”. Jeg foretrekker stort sett å lese nyheter fordi man da kan få med seg mye mer på kortere tid. Video egner seg godt til å vise ting, og det er det det bør brukes til.

Vi kommer derfor ikke til å gjøre mange rene intervjusaker på video, og til å begynne med blir det neppe så mange selvstendige reportasjer heller. Videokamerae blir med oss så og si hver gang vi drar ut på intervjuer, og så drar vi det frem hvis det er noe som egner seg for filming.

Ett eksempel på det er fra vår fotoreportasje om Opera Mini. Det var primært foto og tekst, men så trengte vi en bedre illustrasjon av applikasjonen som viste bruken av Opera Mini rundt om i verden. Applikasjonen viste pulserende lys på en jordklode, og det er vanskelig å få inntrykk av hvordan det ser ut hvis man bare bruker foto pluss tekst.