Tag Archives: Gravemaskinen

SKUP 2011

662 journalister samles denne helgen i Tønsberg for å få med seg 75 seminarer med 99 forelesere, samt finne ut hvem av de 66 bidragene som vinner årets SKUP.

Selv er jeg med som deltager, foreleser og en av de 66 konkurrentene, og alle mine tre personligheter gleder seg veldig.

I forbindelse med SKUP setter vi opp en egen midlertidig utgave av Gravemaskinen som vi kaller for SKUP-maskinen. Den er ikke helt ferdig konfigurert ennå, men jeg regner med å få den på plass i løpet av morgendagen.

Den vil bli brukt både under mitt foredrag 15:30-16:30 på lørdag, samt på diverse ad-hoc analyser og graveprosjekter jeg tenkte å sysle litt med under konferansen.

Det kan gå hardt for seg når meningsbærende journalister møtes til dyst, og for å være på den sikre siden pakket jeg ned litt ekstra utstyr til konferansen:

Det var nok ikke så dumt tenkt, men likevel ikke godt nok

Jeg har som ambisjon å både blogge og tvitre aktivt gjennom hele helgen, så hvis du er interessert i journalistikk kan du følge med her eller på Twitter gjennom knaggen #skup2011.

Redaksjonelt regnskap for BT’s leserombud

Terje Angelshaug var tidligere leserombud i Bergens Tidende (BT). Han har lang presseerfaring, og er ikke redd for å si hva han mener.

Nå har han skrevet en omfattende analyse av pressen sett i forhold til mediestøtte, og den vil jeg anbefale på det sterkeste til alle med interesse for journalistikk.

For meg inneholder analysen hans også elementer som er direkte relatert til meg og Gravemaskinen. Angelshaug tar opp behovet for redaksjonelle regnskap, noe jeg jobber med i mine journalyser basert på data fra Gravemaskinen, samt i min masteroppgave på BI der jeg skriver om nettopp redaksjonelle samfunnsregnskap.

På den positive siden er jeg glad for at Angelshaug peker på hvor viktig det er med slike redaksjonelle regnskap.

Basert på BT-lesernes mange spørsmål om og kommentarer til kvalitet i journalistikken, er det naturlig å etterlyse redskaper som kan brukes for måling av journalistisk kvalitet

Samtidig er jeg frustrert over at han trolig har rett i at interessen ikke er så stor som den burde være.

For å motivere sine nølende medlemmer har Redaktørforeningen tilbudt dem hjelp og tips til slike regnskap, men knapt noen sjefredaktører skal ha meldt sin interesse.

Jeg tror den manglende interessen hos norske redaktører kan sammenlignes med en guttunge som står og ser på et rotete rom som skal ryddes. Det er så mye å ta tak i at han ikke skjønner hvor han skal starte, og han orker ikke å sette i gang.

Det hadde hjulpet hvis redaktørene ikke måtte starte med blanke ark når et slikt redaksjonelt regnskap skal lages, og det er en av premissene som ligger bak vårt arbeid med å lage automatiserte journalyser av redaksjonelt innhold ved hjelp av Gravemaskinen.

Vi tror ikke at automatiserte analyser kan erstatte jobben som må gjøres, men vi tror den kan forenkles og effektiviseres, samt at det blir lettere å motivere seg for resten av jobben når man har fått drahjelp i form av et datagrunnlag.

Som et raskt eksempel, skal jeg her lage et slags miniregnskap for Terje Angelshaugs artikler på BT.no i 2010. Det blir ikke helt riktig, ettersom Angelshaug ikke bedriver journalistikk i ordets rette forstand, men det ilustrerer forhåpentligvis verdien av å automatisere deler av jobben med Gravemaskinen.

Ettersom dette er en kjapp analyse jeg gjør mellom et par deadlines på andre skriveoppdrag og et telefonintervju jeg må gjøre i løpet av dagen, så er ikke informasjonen kvalitetssikret på samme måte som jeg pleier å gjøre når jeg lager en journalyserapport for forskjellige nettaviser. Det er litt dumt, men samtidig viser det jo også at det går an å raskt få et overblikk selv når man har dårlig tid.

Det første jeg ser på i min journalyse av Terje Angelshaugs artikler er at han er en morgenfugl. De fleste artiklene hans publiseres klokken 06:00 i følge Gravemaskinen.

En nærmere titt er ikke nødvendig for de som vet litt om publisering i nettaviser, men klokkeslettet viser tydelig at det er snakk om artikler som er skrevet dagen i forveien og som er satt på autopublisering.

Det gjelder imidlertid langt fra alle, så det er tydelig at Angelshaug også publiserer fortløpende i løpet av dagen når han er ferdig med å skrive sine artikler.

Ettersom vi ikke har en strukturert tilnærming til denne journalysen, hopper vi fra punkt til punkt basert på hva som faller oss inn.

Øverst i den bunken ligger en oversikt over mannlige og kvinnelige personer som Angelshaug har omtalt. Her viser rapporten 38 forskjellige herrenavn og 9 forskjellige damenavn. Vi skal ikke legge for mye i det, men det er en indikasjon på at også BT’s leserombud har en skjev kjønnsfordeling – på samme måte som BT.no har i sin helhet.

En kjapp titt på antall personer leserombudet pleier å omtale, viser at mer litt under halvparten inneholder ett personnavn, og litt færre enn det er tekster uten et eneste personnavn. I resten av artiklene omtales mellom 2 og 6 personnavn.

En kjapp analyse av artiklenes tekstlengde tyder på at BT’s leserombud har en fast tekstlengde satt av til sine tekster. På oversiktsrapporten er så og si alle artiklene definert som lange, noe som vil si en tekstlengde på mellom 2500 og 5000 tegn. Kun 3 artikler er definert som middels med 1000-2500 tegn. En oversikt over hver enkelt ville vist et mer nøyaktig tall, men det er ikke så viktig i denne sammenhengen.

Ettersom leserombudet var lesernes kontaktpunkt, er det ekstra viktig at Angelshaug ikke skrev for komplisert. En kjapp analyse av LIKS-verdier viser at han stort sett har et passe avansert språk. Med unntak av 2 artikler som klassifiseres som “barneboknivå” og 1 “tunglest” artikkel, ligger artiklene godt fordelt mellom “lettlest” og “lesbart”.

Som leserombud må Angelshoug svare for journalistikken i Bergens Tidende, men han omtaler også andre norske medier. Det inkluderer blant annet VG, Dagbladet, Aftenposten, Klassekampen, Adresseavisen, Dagens Næringsliv og Journalisten.

At BT’s leserombud for det meste omtaler Bergen by er neppe overaskende, men som alle andre bergensere er også Angelshaug ivrig i å omtale Oslo. Hvorvidt det er i negative eller positive vendinger skal vi ikke se på i denne omgang, men slikt er også mulig å automatisere.

Det er ikke så mange kommuner som får leserombudets blikk rettet mot seg, men noen er det. Foruten Bergen og Oslo, blir også Tromsø, Stokke, Samnaner, Granvin, Lærdal, Vik, Kvam, Eide, Ulvik og Førde omtalt.

Av land som Angelshaug har vist interesse for i sin omtale topper selvsagt Norge. Deretter følger Afghanistan, Tyskland, Sverige, Polen, Litauen, Danmark, Somalia, Pakistan, Irak, Nederland, Iran, Tsjekkia, India, Thailand, Haiti, Frankrike, Østerike, Island, USA og Israel. Vi kan derfor anta at Angelshaug er interessert i hva som skjer i det internasjonale samfunnet, samt at leserne av BT også er det ettersom det er tema i leserombudets spalte.

Når det gjelder ministre, så er ikke leserombudet så veldig opptatt av dem. Av dagens regjering, er det kun Audun Lysbakken som er omtalt i denne spalten. Det var i juli.

I sin meget gode analyse på Vox Publica er Angelshoug veldig flink til å legge inn lenker i teksten, men fullt så ivrig var han ikke i egen spalte. Der er det knapt lenker til andre enn BT.no, og det er ikke så mange lenker til interne artikler heller. Noe av det skyldes sikkert de autopubliserte artiklene på morgenkvisten, men en krysskobling for å sjekke det tar vi oss ikke tid til her og nå.

Dette var tross alt bare en introduksjon til Gravemaskinen hvor poenget mitt er å vise at det går an å automatisere ganske mye. Alle disse opplysningene er hentet direkte ut fra standardrapporter som er tilgjengelig nå, og det er mange flere som er relevante på tvers av alle norske medier.

Gravemaskinen er designet for rask spesialtilpasning, så ved lokale behov kan det raskt legges inn egne innsamlings- analyseregler for det som måtte dukke opp.

Og med det avslutter jeg her og nå, og gir nok en gang anbefalningen om å lese Terje Anglehougs meget gode analyse. Der står det om mye mer enn “bare” redaksjonelle regnskap.

 

PS! Hele denne journalysen tok ca 50 minutter. Det inkluderer både tiden det tok å hente ut informasjonen fra Gravemaskinen, og tiden det tok å skrive dette blogginnlegget. (Jeg er stolt av systemet, og tillater meg derfor å skryte litt av det….)

Drammens Tidende skriver mest om Drammen

Ikke akkurat noen stor overraskelse, men ettersom dette er en blogg tar jeg meg friheten til å vinkle på det helt opplagte.

I går blogget jeg om Aftenpostens favorittbyer, og i dagens journalyse skal jeg ta for meg omtalen av kommuner i Drammens Tidende. Dette henger sammen med ny funksjonalitet i Gravemaskinen som nå har blitt til journalyserapporter som kan hentes ut for alle nettavisene vi analyserer.

Drammens Tidende skriver mest om Drammen kommune, men de skriver også mye om hovedstaden. Dessuten er det mange artikler som omtaler nabokommuner, og som en følge av alt fra idrett til nasjonale saker, så er den geografiske spredningen ganske stor.

I denne grafen har jeg tatt med alle kommuner som er omtalt i minst 200 artikler i Drammens Tidende det siste året, og sortert resten under kategorien “andre kommuner”:

Her er oversikten over kommuneomtale sortert etter antall artikler i Drammens Tidende:

  1. drammen
  2. oslo
  3. lier
  4. modum
  5. nedre eiker
  6. bergen
  7. øvre eiker
  8. hurum
  9. asker
  10. sande
  11. tromsø
  12. røyken
  13. trondheim
  14. bærum
  15. stavanger
  16. kongsberg
  17. svelvik
  18. sigdal
  19. kristiansand
  20. molde
  21. sandefjord
  22. haugesund
  23. fjell
  24. skien
  25. bodø
  26. fredrikstad
  27. krødsherad
  28. lillehammer
  29. tønsberg
  30. åmot
  31. kongsvinger
  32. sarpsborg
  33. ringerike
  34. larvik
  35. hamar
  36. moss
  37. ålesund
  38. elverum
  39. sogndal
  40. arendal
  41. alta
  42. horten
  43. notodden
  44. ski
  45. holmestrand
  46. sandnes
  47. halden
  48. grimstad
  49. porsgrunn
  50. lund
  51. harstad
  52. førde
  53. nannestad
  54. mandal
  55. narvik
  56. stord
  57. gjøvik
  58. voss
  59. kristiansund
  60. rana
  61. hole
  62. os
  63. jevnaker
  64. strand
  65. røros
  66. eidsvoll
  67. ål
  68. sola
  69. hemsedal
  70. volda
  71. ås
  72. flesberg
  73. verdal
  74. lørenskog
  75. gol
  76. steinkjer
  77. stokke
  78. oppegård
  79. rygge
  80. oppdal
  81. søgne
  82. kragerø
  83. råde
  84. giske
  85. flå
  86. hol
  87. hammerfest
  88. trysil
  89. odda
  90. vefsn
  91. sørum
  92. lyngen
  93. levanger
  94. samnanger
  95. vestby
  96. risør
  97. karmøy
  98. lunner
  99. lillesand

 

Aftenpostens favorittbyer

At Oslo troner suverent på topp som mest omtalte norske by i Aftenposten kommer neppe som en overraskelse, men hvordan ligger det an på plassene bak?

Det er utgangspunktet for denne journalysen der jeg har hentet ut statistikk over hvilke norske byer som er mest omtalt det siste året:

  1. oslo
  2. bergen
  3. trondheim
  4. stavanger
  5. kristiansand
  6. tromsø
  7. lillehammer
  8. drammen
  9. tønsberg
  10. bodø
  11. ski
  12. larvik
  13. fredrikstad
  14. sandefjord
  15. haugesund
  16. skien
  17. grimstad
  18. arendal
  19. hamar
  20. elverum
  21. ålesund
  22. sandnes
  23. molde
  24. mandal
  25. sarpsborg
  26. kongsvinger
  27. halden
  28. lillestrøm
  29. sandvika
  30. hammerfest
  31. kongsberg
  32. førde
  33. horten
  34. alta
  35. moss
  36. gjøvik
  37. narvik
  38. florø
  39. harstad
  40. porsgrunn
  41. steinkjer
  42. kristiansund
  43. lillesand
  44. kirkenes
  45. notodden
  46. levanger
  47. egersund
  48. holmestrand
  49. verdal
  50. mosjøen
  51. stord
  52. flekkefjord
  53. odda
  54. hønefoss
  55. lyngdal
  56. askim
  57. kragerø
  58. drøbak
  59. stokmarknes
  60. brønnøysund
  61. risør
  62. namsos
  63. stjørdal
  64. svolvær
  65. sandnessjøen
  66. farsund
  67. langesund
  68. vadsø
  69. fauske
  70. rjukan
  71. tvedestrand
  72. brevik
  73. mysen
  74. vardø
  75. sortland
  76. sauda
  77. otta
  78. bryne
  79. brumunddal
  80. moelv
  81. leknes
  82. honningsvåg
  83. kopervik
  84. ulsteinvik
  85. fagernes
  86. åndalsnes
  87. hokksund
  88. jørpeland
  89. kolvereid
  90. svelvik
  91. finnsnes
  92. fosnavåg
  93. stathelle
  94. måløy
  95. brekstad

Slik ser fordelingen ut:

Sølv til finansministeren på E24

Det er ingen overaskelse at finansminister Sigbjørn Johnsen er en av de mest omtalte ministerne på E24. De skriver jo tross alt om finans og næringsliv.

En rask journalyse av hvilke ministre som er mest omtalt, viser at finansministeren ikke var langt unna topplassering, men det var statsminister Jens Stoltenberg som stakk av med seieren som den mest omtalte.

Næringsminister Trond Giske fulgte opp med en respektabel bronsjemedalje. Deretter kom miljø- og bistandsminister Erik Solheim et godt stykke bak på fjerde plass, før kulturminister Anniken Huitfeldt kom i mål sammen med resten av feltet.

Selv om medaljekampen ikke ga de store overraskelsene, er det merkelig å se at utenriksminister Jonas Gahr Støre og fornyingsminister Rigmor Aasrud er nede i bunnstriden. Det er faktisk så overraskende at jeg velger å la denne journalysen bli stående med en liten merkelapp om at datagrunnlaget ikke er ferdig kvalitetssikret.

Fordelen med automatiserte datainnsamlinger er at det går fort, samt at man kan finne sammenhenger som i praksis er umulig å avdekke med kun manuell innsats. Samtidig må man alltid være klar over at feil kan oppstå, og at man derfor må ta en manuell kontroll før datagrunnlaget eventuelt brukes som beslutningsgrunnlag for eventuelle redaksjonelle endringer.

Når jeg gjør journalyser der jeg analyserer innhold i forskjellige nettaviser, tar jeg derfor alltid en manuell gjennomgang av funnene. Det tar jeg meg ikke tid til her og nå, da jeg med dette blogginnlegget har vært mest opptatt av å teste vår funksjon for automatisk oversikt over ministre.

Konklusjonen så langt er at vi har fått filtrert bort andre navn, men at vi må sjekke at alle tas med hver gang. Det skal jeg få sjekket ut til rapporter og eventuelt senere blogging, men her og nå nøyer jeg meg med en uformell utdeling av medaljer for mest omtale på E24 til statsministeren, finansministeren og næringsministeren.