Tag Archives: Frithjof Jacobsen

Kommentatoren som ikke kan skrive

Jeg trodde min irritasjon over de håpløse kommentarartiklene til Frithjof Jacobsen i papiravisen VG var et resultat av at jeg sjeldent er enig med ham.

Det ligger jo i menneskets natur å like de vi er enige med, og mislike de som mener noe annet enn oss. Ingen liker å innrømme dette, og jeg er på ingen måte unntaket som bekrefter regelen.

I mine øyne er Frithjof Jacobsen en av Norges mest kunnskapsløse kommentatorer, og jeg har flere ganger lurt på om det i det hele tatt er noen som leser gjennom det han skriver. Om det ikke gjøres før papiravisen går i trykken, så burde i hvert fall noen i VG-huset ta seg tid til å lese det etterpå.

Med et slikt negativt utgangspunkt, er det ikke overraskende at jeg også i dag er kritisk til hans siste publiserte kommentarartikkel. Han er jo en meningsmotstander, og meningsmotstandere må jo nødvendigvis være på bærtur.

Eller må de det?

I dag er jeg faktisk 100 prosent enig i alt Frithjof Jacobsen skriver. Han kritiserer måten utenriksminister Jonas Gahr Støre “snur seg i salaten”, og jeg er helt eni…

Stopp! Vent litt…

Heh?!? “snur seg i salaten”?

Hva mener han med det?

Jeg tror jeg må google dette uttrykket:

8 treff i Google. Alle er Frithjofs. Selv toppresultatet i debattsidene hos Aftenposten er en henvisning til Frithjofs blogg.

Jeg tror jeg skjønner det nå. Frithjof har tråkket i salaten.

Det var kanskje ikke det han mente, men det var det han gjorde.

Jeg skal ikke dermed ty til en forhastet konklusjon om at hans kommentar i dag ikke inneholder interessante betraktninger. Tvert i mot.

Når jeg holder hånden over tittelen, og leser teksten synes jeg den er både god og interessant. Frithjof har gjort en god jobb med å plukke relevante sitater, og sette de opp mot hverandre. Det er leservennlig, og poengene kommer særdeles klart frem.

Det er først når jeg kommer til setningen Frithjof selv har skrevet, at det går i ball:

Det kunne vært fristende å stoppe denne kommentaren her.

Allerede i neste setning, før avsnittet er slutt, begynner jeg å lure på det noen sier om “led meg ikke inn i fristelsen” er et godt råd. Etter å ha lest resten av kommentaren er i hvert fall ikke jeg i tvil om at Frithjof burde gitt etter for sin egen fristelse.

Folk får lese det selv, men jeg reagerer i hvert fall på det platte språket og fraværet av momenter i resten av teksten. Dessuten lurer jeg på hva “ekte Størister” er for noe, men jeg er ikke nysgjerrig nok til å gidde å google det.

At Frithjof ikke kan skrive, er jo noe jeg “vet” fra før. Han er jo en meningsmotstander, og meningsmotstandere skjønner jo ingenting.

Det var sannsynligvis bare derfor jeg reagerte da han kalte Georg Apenes for et “vandrende syrebad” i en av sine kommentarartikler like før jul.

At det var i en kommentarartikkel om hvor ufin språkbruk vi DLD-motstandere brukte mot de stakkers tilhengerne av Datalagringsdirektivet, har nok også påvirket min negative innstilling til Frithjof og det han skriver.

Jeg erkjenner derfor at jeg muligens “snur meg i salaten” når jeg nå endrer syn og skryter poengene i dagens VG-kommentar signert Frithjof Jacobsen.

Det sitter langt inne å innrømme at jeg har tatt feil av Frithjof, men rett skal være rett. Han har evnen til å skrive noe med substans, og dagens artikkel viser jo at selv han kan komme med en gjennomtenkt mening. At han ikke kan skrive, får så være.

Selv om det gleder meg å se at denne logrende puddelen evner å bjeffe litt mot sin utenriksminister, så blir jeg samtidig litt trist av tanken på at han i denne saken står på min side. Det kjennes litt ubehagelig, og det gjør meg usikker på om jeg har tenkt nøye nok gjennom hva jeg mener om utenriksministeren.

Forhåpentligvis finner Frithjof Jacobsen raskt veien tilbake til “fienden”. Så fort Støre og de “ekte Støristene” har kommet seg ut av salaten og gitt ham et skikkelig bein med litt kjøtt på, så begynner begynner vel denne puddelen å logre igjen.