Tag Archives: fildeling

Kronikk i Farojournalen: Ikke bli en hatet bransje

Undertegnede har brukt mye tid på å følge opp #krevsvar, Simonsens konsesjon og andre problemstillinger relatert til opphavsrett, personvern, fildeling og piratjakt.

Farojournalen spurte om jeg ville skrive en kronikk om problemstillingene til bransjens eget fagblad, og jeg takket ja.

Dette er kompliserte problemstillinger, og hele forrige helg gikk med til å formulere det som etterhvert ble en ca 4.500 tegn lang kronikk. Den har blitt publisert i ukens utgave av bladet, og ble lagt ut på nett nå i dag:

Farokronikk

4.500 tegn alt for liten plass, og førsteutkastet mitt var da også på over 13.000 tegn. Når man kutter så kraftig må mye bort, og jeg håpet at forenklingene og forkortningene ikke skulle gjøre kronikken uforståelig eller misvisende.

Det kan dessverre se ut som at jeg ikke kom helt i mål, for det tok bare noen minutter fra jeg la ut en lenke til kronikken, før jeg fikk spørsmål om jeg gikk inn for en «HADOPI light»-løsning. La meg si det med en gang: Det gjør jeg ikke!

Selv om kronikken tydeligvis kan misforstås, legger jeg den likevel ut her:

Opphavsrett eller personvern?

Flere hundre tusen nordmenn piratkopierer filmer uten at verken politiet eller politikerne løfter en finger. Likevel er det filmbransjen som er piratkrigens «bad guys». Det føles nok blodig urettferdig, men slik er det, og det må dere gjøre noe med.

Opphavsrett og personvern står som motpoler i spørsmål rundt etterforskning av ulovlig fildeling på internett. Vi kan ikke velge enten eller, men hvor skal pendelen stå? Skal private aktører få kreve utlevering av IP-info fra bredbåndsleverandører uten å gå via politiet?

Den omstridte IPRED-loven åpner for dette i Sverige, og Teletilsynet åpnet muligens for dette i Norge gjennom sitt «Max Manus»-vedtak. Vi vet ikke fordi kjennelsen i Stavanger tingrett 5. mai ble hemmeligholdt, og den forblir hemmelig på ubestemt tid mens anken ligger på vent i Gulating lagmannsrett. Samtidig har Datatilsynet nektet å forlenge Simonsens midlertidige konsesjon, og nå er det opp til Personvernnemda å vurdere klagen på avslaget.

Vi må vente og se, og i slutten av august har svenske Antipiratbyråns private etterforskning ført til Europas største piratbeslag, med avgjørende opplysninger fra en norsk etterforskning.

Advokatfirmaet Simonsen har lov til å utveksle opplysninger med oppdragsgivere og partnere innenfor EØS, men Teletilsynet har gjort det ettertrykkelig klart at «Max Manus»-vedtaket ikke åpner for at IP-informasjon kan brukes i andre saker. Simonsen kjente da heller ikke til den svenske piratsaken, og det gjorde heller ikke norsk politi. Antipiratbyrån informerte ingen i Norge, og de vil ikke en gang svare på spørsmål om nordmenn er anmeldt i saken.

Det er ikke nødvendigvis gjort noe galt, men det er mange ubesvarte spørsmål knyttet til disse private piratetterforskningene. Før jeg gikk over til pressen, jobbet jeg med IT-drift og utvikling av IT-systemer. Jeg VET hva jeg kan finne ut om DEG hvis jeg får tilgang til din IP-adresse, og jeg vet hvordan personsensitiv IP-informasjon kan misbrukes.

For noen år siden tok skolen kontakt etter at en av mine barn skrev anonyme mobbeinnlegg på et nettforum. Min sønn blånektet, selv om IP-adressen beviste at det var ham. Tross en krass alvorsprat gikk det bare noen dager før han tilsynelatende gjorde det igjen. Skolen ringte, men etter den første hendelsen byttet jeg IP-adresse på bredbåndsrouteren, og kunne dermed avsløre at «mobbeofferet» hadde plantet vår IP-adresse på forumet for å gi mitt barn skylden.

«Max Manus»-kjennelsen er fortsatt hemmelig etter over 4 måneder. Det er problematisk at dommeren ikke en gang har svart på pressens krav om offentliggjøring, men tidsbruken viser også hvor ineffektiv den private etterforskningen har vært. Telenor får ca. 3.000 lignende henvendeler fra politiet i året, og de sier at det tar ca. 1 time å hente ut IP-info når politet ber om det. Politiets flaskehals er ikke IP-utleveringen, men eventuelle husransakelser og analyse av innholdet på beslaglagte PC-er og servere. Det har ikke Simonsen adgang til å gjøre uansett.

Bruk gjerne private piratetterforskere, men dropp alle krav om å slippe å gå via politiet. Krev heller at politikerne får på plass en politiavdeling som kan håndtere denne typen anmeldelser. De folkevalgte begynner å skjønne at de må gjøre noe, og hvis de får fornuftige forslag uten risiko for folkeopprør vil de trolig følge opp.

Dropp derfor snarest ekstreme tiltak som HADOPI-forslaget til Frankrike, der det åpnes for å straffe fildelere med utestengelser fra internett. Det er ikke gjennomførbart, og konsekvensene ville blitt tragikomiske. Hvordan skal for eksempel en tenåring uten internett gjøre sine lekser på skolens nettbaserte læringssystem?

I trafikksaker har uttrykningspolitiet muligheten til å skrive ut forenklede forelegg som ikke ender på rullebladet dersom vedkommende aksepterer overtredelsen på stedet. Den samme tilnærmingen kan med hell brukes for å marginalisere den ulovlige fildelingen, men det må komme fra politiet og ikke fra private aktører med tilgang til potensielt sensitiv personinfo.

Filmbransjens største problem er ikke dagens pirater, men at piratenes barn ikke får betalingsvilje inn som en del av sin oppdragelse. Det haster derfor å få på plass et lovlig nettbasert filmtilbud med minst like godt utvalg og fleksibilitet som The Pirate Bay. Dere trenger ikke å konkurrere på pris med piratene. Det holder at tenåringene opplever det som gratis når «pappa betaler». Gjør som NRK. Ta betalt av en i hver husstand mens det fortsatt er foreldre med betalingsvilje som ikke hater dere.

Begynn med meg. Piratkopiering er forbudt i mitt hjem, men tålmodigheten nærmer seg slutten. Jeg vil ha et godt lovlig nettbasert filmtilbud, og jeg betaler med glede for hele familien hvis jeg får se filmer på min Playstation, Nintendo, Xbox, PC eller Mac. De er alle koblet opp til internett og min 47 tommer store TV, og lommeboken åpnes for den første som leverer det jeg vil ha.

Observante lesere vil se at jeg foreslo en annen tittel enn Farojournalen brukte. Det er helt greit for meg, og jeg skal være ærlig nok til å innrømme at jeg synes deres tittel er bedre.

Jeg får se om jeg en gang får lagt ut en ferdigstilt lengre utgave ut fra kladden min, men denne helgen går med til å skrive ut Doctorow-intervjuet mitt. Den står nemlig øverst på min liste over dårlige samvittigheter, og også øverst på min liste over hva jeg har lyst til å ferdigstille nå. Dessuten er den ganske relevante til hele debatten som denne kronikken også er en del av.

I mellomtiden skal jeg forsøke å svare etter beste evne i debatten, enten den kommer her, på blogger, på Twitter eller i andre nettfora.

Det blir også interessant å se hva slags debatt det eventuelt blir på faro.no. Det er jo bransjens hjemmebane.

Cory Doctorow på Litteraturhuset

Jeg tilbragte valgkvelden på Litteraturhuset for å høre Cory Doctorow snakke om blant annet fildeling og opphavsrett.

Etter et foredrag der han gikk gjennom mange av problemstillingene, stilte han i paneldebatt med Bjarne Buset, Eirik Newth, Bente Kalsnes., under ledelse av Martin Grüner Larsen.

Jeg tok mine notater, men skal ikke referere de her ettersom jeg skal intervjue Doctorow i morgen, tirsdag.

I mellomtiden nøyer jeg med å legge ut et bilde av ham:
Cory Doctorow

Bildet er fritt tilgjengelig under en CC-BY-lisens. Det betyr at det fritt kan brukes av hvem som helst, til hva som helst. Det er forøvrig er tatt med mitt gamle Canon 30D, og jeg må si at jeg virkelig merker forskjellen etter å ha brukt 5D mark II en stund.

Jeg har gjort meg mine tanker om hva jeg akter å spørre Doctorow om, men hvis det er noen som lurer på noen spesielt, får jeg tid til å slenge inn et spørsmål eller to ekstra. Send meg en e-post, Twitter-melding eller foreslå spørsmål her i debatten.