Tag Archives: Datatilsynet

Rett mann skal lede Datatilsynet

Regjeringen har sendt ut en pressemelding om at ny sjef for Datatilsynet utnevnes i dag, og Aftenposten skriver at det er Bjørn Erik Thon.

Selv om det ikke er offisielt i det dette skrives, er det liten grunn til å tvile på at det er rett. Aftenposten skriver ikke slikt uten å ha svært god grunn for det, og sitatet gitt til digi.no er i praksis en bekreftelse.

Som en av 15 søkere som ikke nådde opp er jeg oppriktig glad for at det ble Thon. Personvernet og samfunnet står midt i den mest kritiske fasen i samfunnsutviklingen nå og de neste årene, og det er derfor ekstremt viktig for Norge at vi har et offensivt, kompetent og velfungerende Datatilsyn.

Selv om Thon var en opplagt kandidat, var det dessverre ikke opplagt at det skulle bli ham. Det har vært et par rare ting underveis, og en søker har spesielt utmerket seg som en merkelig kandidat. Vedkommendes bakgrunn var ikke en gang oppgitt på den utvidede søkerlisten som søkere har krav på å få se, og det var mye som tydet på at ble jobbet for å plassere ham i stillingen. Nå slipper vi heldigvis å måtte gå opp løypa for å finne ut av det.

Det hadde isåfall vært for sent. Det viser seg nemlig at det er umulig å klage på offentlige ansettelser hvis det er Kongen i statsråd som er klageinstans. Det betyr at en eventuell farlig feilansettelse på feilaktig grunnlag ikke kan påklages hvis stillingen er viktig nok(!?).

Men som sagt, rett mann blir sjef for Datatilsynet, og i denne omgang trenger vi derfor ikke å tenke mer på det. I dag nøyer vi oss med å gratulere Bjørn Erik Thon, Datatilsynet, Fornyingsdepartementet og alle som er opptatt av personvern med et svært godt valg av ny sjef for Datatilsynet!

Jeg fikk ikke danse

Det kommer ikke som en stor overaskelse, men jeg er ikke blant kandidatene som er tatt ut til intervju for stillingen som ny direktør for Datatilsynet. Jeg tillater meg likevel å være veldig skuffet over ikke en gang ha blitt vurdert som en seriøs kandidat.

Det var flere grunner, men en av de var at kandidatene som ble intervjuet hadde jobbet mer med personvernsspørsmålet. Det gjorde meg såpass irritert, at jeg påpekte at det var direkte feil, og at jeg faktisk har jobbet mer med dette enn de andre kandidatene.

Det hadde vært lettere å akseptere at andre kandidater var bedre hvis det kom etter et intervju, og uten en begrunnelse som til de grader avdekker manglende interesse for å sjekke hvem som har jobbet med hva innenfor personvernfeltet.

At andre kandidater har annerledes, bedre, lengre og mer omfattende utdannelse og erfaring fra politikk og offentlig sektor er ihvertfall begrunnelser som holder mål.

Her er forøvrig søknaden min:

Jeg viser til stillingsutlysning på regjeringen.no, og søker herved på stillingen som direktør for Datatilsynet.
Som samfunnsengasjert borger med bakgrunn fra pressen og IT-bransjen ser jeg at Datatilsynets nye leder vil spille en av det norske kunnskapssamfunnets mest sentrale nøkkelroller i kommende åremålsperiode, og jeg ønsker å bidra til at samfunnsutviklingen går både raskt og i riktig retning.
For tiden jobber jeg som selvstendig medieutvikler, og sammen med en tidligere Google-utvikler og en NTNU-forsker utvikler jeg redaksjonelle IT-systemer som skal gi samfunnet en bedre og mer omfattende kritisk og undersøkende presse. Jeg skriver også en analysespalte i fagbladet og nettavisen Kampanje der jeg forklarer hvordan pressen kan bruke ny teknologi til å utføre sitt samfunnsoppdrag, samt hvordan de skal tjene penger nok til å finansiere kvalitetsjournalistikk. Dette er fagfelt som henger direkte sammen med arbeidsoppgavene til Datatilsynet, og det er da også personvernproblematikken knyttet til internett som er hovedgrunnen til mitt engasjement for en bedre kvalifisert kritisk undersøkende presse.
Tross avtroppende direktørs imponerende innsats og ledelse, har Datatilsynet måtte erkjenne at mye av samfunnsutviklingen ikke går i riktig retning. Personvernet er på vikende front, og Datatilsynet har ved flere anledninger blitt skjøvet på sidelinjen med et ufortjent stempel som festbremsen som sier “nei til alt”. Med min bakgrunn som gründer fra IT-bransjen med fokus på nye muligheter har jeg kompetansen, erfaringen og evnen til å se fornuftige kompromiss i teknologiske nyvinninger der utviklingen går fremover samtidig som personvernet ivaretas på en god og troverdig måte.
Min lederstil kan best beskrives som en spillende trener. Jeg går foran med et godt eksempel, men fokuserer på lagets prestasjoner og forsøker alltid å spille mine medarbeidere i posisjon. Hvis noe går galt tar jeg ansvaret, og når ting går bra gir jeg ros og æren til den som har gjort jobben. Som leder er jeg avhengig av å jobbe med kvalifiserte personer med interesse for sin jobb og sitt fagfelt, noe jeg vet at det er mange av i Datatilsynet etter mye kontakt på flere nivåer både som journalist og IT-mann.
Jeg er en person med god selvinnsikt, og har evnen til å lære av mine feil. I et eventuelt intervju kan jeg gi konkrete eksempler på hvor og når jeg har vært en henholdsvis god og dårlig leder, samt hvorfor og hva jeg har lært av det.
Som gravende journalist og redaktør i Teknisk Ukeblad og digi.no har jeg delt informasjon og tips på tvers av redaksjoner og mediekanaler i kompliserte saker om personvernspørsmål. For meg er det viktigst at samfunnet beveger seg i riktig retning, og jeg fokuserer min innsats der ingen gjør noe, eller der de som gjør noe ikke kommer noen vei. Jeg er en energisk og utålmodig pådriver, men evner å anerkjenne tings iboende treghet så lenge utviklingen går i riktig retning.
Som person er jeg spontan og livsglad, men er samtidig analytisk av natur, og setter meg raskt inn i nye sakskomplekser og temaer. Jeg har evnen til å se små detaljer, sette dem i sammenheng og raskt etablere et godt overblikksbilde over kompliserte tverrfaglige samfunnsspørsmål.
Jeg har en dokumentarbar evne til inspirere og motivere mennesker med forskjellig bakgrunn fra forskjellige miljøer til å trekke lasset i riktig retning. Som eksempler vil jeg trekke frem at jeg fikk Microsoft’s toppsjef Steve Ballmer til å gi sin personlige støtte til en norsk IT-kampanje mot selskapets gamle nettleser IE6, at tidligere Google-utviklere og forskere med doktorgrad tok initiativ for å jobbe med meg for å løse pressens problemer, samt at webutviklere og andre IT-eksperter ved flere anledninger har bistått med arbeidsinnsats på sin fritid når jeg har tatt samfunnsorienterte IT-initiativ.
Min relativt unge alder, kombinert med min varierte yrkesbakgrunn og personlige erfaring som stefar for eldre barn, har gitt meg erfaring i å se den pågående samfunnsutviklingen gjennom brillene til generasjonene som er både eldre og yngre enn min egen. Jeg er ung nok til å henge med på den raske utviklingen, men samtidig gammel nok til å trekke på egne og andres erfaringer og kunnskap.
Som far (og stefar) har jeg f.eks. personlig erfaring med håndtering av nettbasert mobbing, samt misbruk og forfalskning av barns identitet på nettet, samt at jeg har jobbet med problemstillingen både som journalist og som utvikler av potensielt personvernskrenkende IT-systemer.
Som samfunnsdebattant er jeg alltid godt forberedt med god allmennkunnskap, evnen til å lytte og lære, samt finne gode kompromisser der teknologisk utvikling og samfunnsbehov kommer i konflikt med personvern. Jeg har et stort variert kontaktnett i blant annet pressen, IT-bransjen, luftfarten og helsevesenet, samt at jeg har evnen til raskt å finne og etablere nye kontakter ved behov. Som flerårig IT-konsulent i diverse departement, kommuner og andre offentlige institusjoner fikk jeg også en god forståelse for offentlig sektor og advokatbransjen.
Jeg er uredd i offentlige diskusjoner med ministere, redaktører, professorer og andre eksperter, men tar det aldri personlig og fokuserer alltid på saklige argumenter med grunnlag i fakta. Ved behov slår jeg hardt tilbake mot useriøs argumentasjon, men jeg hoverer aldri når meningsmotstandere snur og tar til fornuften. Som sosial fagmann blir jeg ofte bedt om å forklare problemstillinger rundt f.eks. opphavsrett og personvern på nettet, enten det er på radio, gjennom foredrag eller i kronikker ettersom jeg evner å formidle essensen i kompliserte tverrfaglige problemstillinger på en lettfattelig måte.
Foruten å følge opp og videreutvikle Datatilsynets eksisterende planer, vil jeg som eventuell ny direktør vil jobbe videre med tiltak som er igangsatt, følge opp de ansattes egne forslag og igangsette flere initiativ for å sikre en god samfunnsutvikling fremover. Det inkluderer blant annet å samle politiet, politikere, rettighetshavere og IT-bransjen til en kompetansedugnad for å sikre seriøs og effektiv etterforskning av alt fra pedofile til ulovlige fildelere på internett på en måte som ikke ødelegger personvernet, tiltak rundt blant annet elektroniske pasientjournaler, samt ett initiativ til utredning av nytt system for fødselsnummer og personlig autentisering til bruk i e-valg og andre offentlige nettprosjekter.
CV (på Engelsk hentet fra LinkedIn) og lenker til diverse relevante artikler og kronikker er vedlagt. Vitnemål og attester vil ble medbragt på et eventuelt intervju, og referansepersoner vil oppgis ved forespørsel.
Mvh
Anders Brenna

Nå blir det spennende å se hvem de velger. Det finnes noen godt kvalifiserte personer på søkerlisten, men det er også navn der som ikke har noe som helst i stillingen å gjøre.

Selv mener jeg fortsatt at jeg kunne bidratt mer til en konstruktiv samfunnsutvikling enn de andre kandidatene, og jeg kommer uansett til å fortsette å jobbe videre med personvernspørsmålene gjennom blant annet mitt arbeid med Gravemaskinen og Sitatsjekk.

Jeg ble ikke invitert til dansen denne gangen, men ved neste korsvei er det jeg som byr opp til dans. 😉

Kronikk i Farojournalen: Ikke bli en hatet bransje

Undertegnede har brukt mye tid på å følge opp #krevsvar, Simonsens konsesjon og andre problemstillinger relatert til opphavsrett, personvern, fildeling og piratjakt.

Farojournalen spurte om jeg ville skrive en kronikk om problemstillingene til bransjens eget fagblad, og jeg takket ja.

Dette er kompliserte problemstillinger, og hele forrige helg gikk med til å formulere det som etterhvert ble en ca 4.500 tegn lang kronikk. Den har blitt publisert i ukens utgave av bladet, og ble lagt ut på nett nå i dag:

Farokronikk

4.500 tegn alt for liten plass, og førsteutkastet mitt var da også på over 13.000 tegn. Når man kutter så kraftig må mye bort, og jeg håpet at forenklingene og forkortningene ikke skulle gjøre kronikken uforståelig eller misvisende.

Det kan dessverre se ut som at jeg ikke kom helt i mål, for det tok bare noen minutter fra jeg la ut en lenke til kronikken, før jeg fikk spørsmål om jeg gikk inn for en «HADOPI light»-løsning. La meg si det med en gang: Det gjør jeg ikke!

Selv om kronikken tydeligvis kan misforstås, legger jeg den likevel ut her:

Opphavsrett eller personvern?

Flere hundre tusen nordmenn piratkopierer filmer uten at verken politiet eller politikerne løfter en finger. Likevel er det filmbransjen som er piratkrigens «bad guys». Det føles nok blodig urettferdig, men slik er det, og det må dere gjøre noe med.

Opphavsrett og personvern står som motpoler i spørsmål rundt etterforskning av ulovlig fildeling på internett. Vi kan ikke velge enten eller, men hvor skal pendelen stå? Skal private aktører få kreve utlevering av IP-info fra bredbåndsleverandører uten å gå via politiet?

Den omstridte IPRED-loven åpner for dette i Sverige, og Teletilsynet åpnet muligens for dette i Norge gjennom sitt «Max Manus»-vedtak. Vi vet ikke fordi kjennelsen i Stavanger tingrett 5. mai ble hemmeligholdt, og den forblir hemmelig på ubestemt tid mens anken ligger på vent i Gulating lagmannsrett. Samtidig har Datatilsynet nektet å forlenge Simonsens midlertidige konsesjon, og nå er det opp til Personvernnemda å vurdere klagen på avslaget.

Vi må vente og se, og i slutten av august har svenske Antipiratbyråns private etterforskning ført til Europas største piratbeslag, med avgjørende opplysninger fra en norsk etterforskning.

Advokatfirmaet Simonsen har lov til å utveksle opplysninger med oppdragsgivere og partnere innenfor EØS, men Teletilsynet har gjort det ettertrykkelig klart at «Max Manus»-vedtaket ikke åpner for at IP-informasjon kan brukes i andre saker. Simonsen kjente da heller ikke til den svenske piratsaken, og det gjorde heller ikke norsk politi. Antipiratbyrån informerte ingen i Norge, og de vil ikke en gang svare på spørsmål om nordmenn er anmeldt i saken.

Det er ikke nødvendigvis gjort noe galt, men det er mange ubesvarte spørsmål knyttet til disse private piratetterforskningene. Før jeg gikk over til pressen, jobbet jeg med IT-drift og utvikling av IT-systemer. Jeg VET hva jeg kan finne ut om DEG hvis jeg får tilgang til din IP-adresse, og jeg vet hvordan personsensitiv IP-informasjon kan misbrukes.

For noen år siden tok skolen kontakt etter at en av mine barn skrev anonyme mobbeinnlegg på et nettforum. Min sønn blånektet, selv om IP-adressen beviste at det var ham. Tross en krass alvorsprat gikk det bare noen dager før han tilsynelatende gjorde det igjen. Skolen ringte, men etter den første hendelsen byttet jeg IP-adresse på bredbåndsrouteren, og kunne dermed avsløre at «mobbeofferet» hadde plantet vår IP-adresse på forumet for å gi mitt barn skylden.

«Max Manus»-kjennelsen er fortsatt hemmelig etter over 4 måneder. Det er problematisk at dommeren ikke en gang har svart på pressens krav om offentliggjøring, men tidsbruken viser også hvor ineffektiv den private etterforskningen har vært. Telenor får ca. 3.000 lignende henvendeler fra politiet i året, og de sier at det tar ca. 1 time å hente ut IP-info når politet ber om det. Politiets flaskehals er ikke IP-utleveringen, men eventuelle husransakelser og analyse av innholdet på beslaglagte PC-er og servere. Det har ikke Simonsen adgang til å gjøre uansett.

Bruk gjerne private piratetterforskere, men dropp alle krav om å slippe å gå via politiet. Krev heller at politikerne får på plass en politiavdeling som kan håndtere denne typen anmeldelser. De folkevalgte begynner å skjønne at de må gjøre noe, og hvis de får fornuftige forslag uten risiko for folkeopprør vil de trolig følge opp.

Dropp derfor snarest ekstreme tiltak som HADOPI-forslaget til Frankrike, der det åpnes for å straffe fildelere med utestengelser fra internett. Det er ikke gjennomførbart, og konsekvensene ville blitt tragikomiske. Hvordan skal for eksempel en tenåring uten internett gjøre sine lekser på skolens nettbaserte læringssystem?

I trafikksaker har uttrykningspolitiet muligheten til å skrive ut forenklede forelegg som ikke ender på rullebladet dersom vedkommende aksepterer overtredelsen på stedet. Den samme tilnærmingen kan med hell brukes for å marginalisere den ulovlige fildelingen, men det må komme fra politiet og ikke fra private aktører med tilgang til potensielt sensitiv personinfo.

Filmbransjens største problem er ikke dagens pirater, men at piratenes barn ikke får betalingsvilje inn som en del av sin oppdragelse. Det haster derfor å få på plass et lovlig nettbasert filmtilbud med minst like godt utvalg og fleksibilitet som The Pirate Bay. Dere trenger ikke å konkurrere på pris med piratene. Det holder at tenåringene opplever det som gratis når «pappa betaler». Gjør som NRK. Ta betalt av en i hver husstand mens det fortsatt er foreldre med betalingsvilje som ikke hater dere.

Begynn med meg. Piratkopiering er forbudt i mitt hjem, men tålmodigheten nærmer seg slutten. Jeg vil ha et godt lovlig nettbasert filmtilbud, og jeg betaler med glede for hele familien hvis jeg får se filmer på min Playstation, Nintendo, Xbox, PC eller Mac. De er alle koblet opp til internett og min 47 tommer store TV, og lommeboken åpnes for den første som leverer det jeg vil ha.

Observante lesere vil se at jeg foreslo en annen tittel enn Farojournalen brukte. Det er helt greit for meg, og jeg skal være ærlig nok til å innrømme at jeg synes deres tittel er bedre.

Jeg får se om jeg en gang får lagt ut en ferdigstilt lengre utgave ut fra kladden min, men denne helgen går med til å skrive ut Doctorow-intervjuet mitt. Den står nemlig øverst på min liste over dårlige samvittigheter, og også øverst på min liste over hva jeg har lyst til å ferdigstille nå. Dessuten er den ganske relevante til hele debatten som denne kronikken også er en del av.

I mellomtiden skal jeg forsøke å svare etter beste evne i debatten, enten den kommer her, på blogger, på Twitter eller i andre nettfora.

Det blir også interessant å se hva slags debatt det eventuelt blir på faro.no. Det er jo bransjens hjemmebane.

Vi spør: Når er det greit å bli overvåket av Google Latitude?

Tidligere denne uken ble Google Latitude lansert. Det er en tjeneste som lar venner få vite hvor du befinner deg ved hjelp av mobilen.

Det kan være både gøy og nyttig, men Ove Skåra i Datatilsynet er skeptisk

– Arbeidsgivere vil nok kunne falle for fristelsen til å bruke en slik tjeneste for å holde øye med medarbeiderne, mener informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet til Teknisk Ukeblad.

Han er skeptisk til at arbeidsgivere også kan bruke muligheten, og at det fort kan oppleves som et press å ha tjenesten på. Det og mer kan du lese om i saken som vår journalist Espen Zacharissen har skrevet.

advarer

Grunnen til at vi drar den frem her, er at dette er en av svært få saker der vi har åpnet opp for debatt. Dessuten er det trolig første gang, ihvertfall en av svært få ganger, at vi har stilt spørsmål til leserne om hva de synes. Det kommer allerede i ingressen.

Det jeg liker aller best med dette, er at dette ble gjort uten å spørre meg. Resten av redaksjonen hadde rett og slett lyst til å spørre leserne for å få til en dialog.

For mange er det opplagt, men jeg har fått meg meg at mange redaksjonelle miljøer rett og slett er skeptisk, og jeg har fått endel pepper for mine synspunkter om hvor viktig nettdebatten er for journalistikken. Skepsisen er ekstra stor hos journalister som kommer fra papirmedier, og man skal ikke lengre enn til Norsk Journalistlag (NJ) for å finne noen ganske markante motstandere av all nettdebatt som ikke er forhåndsmoderert. Men som jeg skrev i det korte innlegget om internseminaret, så er entusiasmen for dialog stor her i redaksjonen.

Utfordringen vår er at vårt nåværende debattsystem er elendig. 

vispc3b8r

Den tekniske løsningen er ikke alt, men den bør helst være god. Jeg tror derfor ikke at vi kan forvente så stor respons i denne saken, men det er en god anledning til også å be om innspill til debattforumet vi skal få på plass etterhvert.

Jeg kommer til å skrive et eget innlegg med hvordan vi mener et slikt debattsystem bør fungere, men kanskje har noen av dere som leser Teknisk Beta innspill allerede nå?

For bra til å siteres

Onsdag og torsdag denne uken var jeg i Tønsberg for å rapportere fra IT-tinget, ErgoGroups årlige konferanse for IT-ledere.

Det var en bra konferanse, og sammen med min kollega, Marius Jørgenrud, skrev vi 8 saker i løpet av de to dagene. Det var heller ikke snakk om korte notiser, men ganske lange og omfattende saker. I tillegg publiserte vi to artikler fra konferansen på fredag, og vi har noen på lur til mandag. 

Den ene av de to artikler vi publiserte i dag skrev vi ikke selv, og det var et tilfelle som jeg ihvertfall selv synes er interessant ut fra et medieobservasjonspunkt.

På onsdag tok jeg turen innom salen der Georg Apenes i Datatilsynet skulle holde foredraget “Når middelet håner målet…” Det skulle dreie seg om personvern, en oppgave som Datatilsynet er satt til å passe på.

Med Skatteetatens CD-tabbe friskt i minnet, og den svenske FRA-lovgivningen lå alt til rette for et interessant foredrag hvor det ikke burde være noe problem å få noen gode sitater og en interessant vinkling.

Interessen var da også stor, og det var ikke flere ledige plasser når jeg kom inn. Noen snudde i døra, mens andre sto langs veggen. Selv satte jeg meg på gulvet i midtgangen.

Jeg begynte å skrive notater, og det gikk ikke lange tiden før jeg fikk noen gode sitater.

– Har personvernet noen fremtid?

– Selvfølgelig har det en fremtid. Liksom pandaen utvilsomt vil overleve i zoologiske haver rundt om i verden.

Sitatene kom på løpende bånd:

– Her var både målet og middelet på hver sin ville vei.

– Derfor lar det seg gjøre å være prinsippielt veldig for og i praksis mot.

– Personvernets viktigste utfordrer er vårt behov for trygghet.

– For tiden vikarierer ’terroristen’ for ’døden’ i rollen som vett-skremmer og skepsis-lammer.

– Mens vi alle tar bestemt avstand fra ’Storebror’, har vi etter hvert kommet til å ha adskillig sans for ’Store Mor’.

– Store Mor er en storforbruker av personopplysninger. De er råstoff og byggestener, oksygen og proteiner.

Jeg skriver ganske raskt, og det ville ikke vært noe problem for meg å skrive en lang og omfattende sak med mange sitater. Jeg bestemte meg likevel for ikke å gjøre det. Den bærbare ble lagt til side, og jeg reiste meg isteden for å ta bilder og tok meg tid til å lytte uten å notere på resten av foredraget.

Da det var ferdig gikk jeg bort til Georg Apenes og sa at jeg ikke ønsket et “eksklusivt”1-til-1-intervju,slik noen andre journalister ville ha, men at jeg isteden ønsket å publisere foredraget i sin helhetdigi.no.

Det var greit for han, men han måtte først rydde litt i teksten sin ettersom den var skrevet for muntlig fremførelse, og ikke for å bli publisert. Etter å ha mast litt, så fikk vi det i sin helhet på fredag og da kjørte vi det som toppsak.

Toppsak på digi.no

Det å publisere en kronikk er alt annet enn noe nytt. De fleste mediene gjør det regelmessige. Det som er nytt, ihvertfall for meg, er at vi stilte som journalister og valgte å publisere foredraget vi skulle dekke i sin helhet, istedenfor å skrive en egen sak.

Noen vil sikkert si at det var latskap, men det var det ikke. Det tar faktisk lengre tid å tilrettelegge en ekstern persons kronikk enn å skrive saken selv. Når man har vært ute og rapportert fra flere hundre foredrag, så sitter det godt i fingrene. Hvis man kan litt om fagfeltet foredraget dreier seg om, så klarer man å skrive saken veldig raskt. I dette tilfellet brukte jeg lengre tid på å tilrettelegge foredraget til Apenes, enn jeg ville brukt på å skrive en egen sak der jeg bare siterte ham.

Foredraget, eller kåseriet som det egentlig er, var langt. Det endte på hele 21.260 tegn. pluss 130 tegn til tittel og ingress. Det tilsvarer cirka 6 tettskrevne A4-sider, og er definitivt lengre enn hva Aftenposten tar i mot til sine kronikksider.

Mange mener fortsatt at det lange artikler ikke hører hjemme på verken nettet generelt, eller nettavisene spesielt. Dette er derfor nok en spiker i kisten til den “sannheten”. Kronikken til Apenes ble godt lest, og når man ser på debattkommentarene så ser man også at de leste den i sin helhet selv om den var lang.

Ikke bare ble den godt lest, den ble også godt likt:

Applaus!!!

Stående applaus til Apenes!!

Stående applaus, personer som klarer å se helheten og kjemper så innbitt for mine og dine rettigheter og frihet burde vært reist på sokkel.

Fantastisk innlegg Georg Apenes

Henger meg på. Strålende, og all honnør til Apenes. Vi skylder denne mannen mye.

Tusen takk, kjære Georg Apenes.

Flere begynte også å diskutere hva som bør skje videre.

Jeg vil utfordre alle politiske partier før stortingsvalget neste år å tydelig definere hvor de står i forhold til personvern og individets frihet generelt sett. Hvis dette kunne blitt en av de viktige valgsakene ville det kunne bety mye for den fremtidige utviklingen, som vi vel alle er bekymret for.

Alle var ikke enige med Apenes:

Det er jo bare syting – ikke noe forslag til løsning.

Trygghet er viktig. Jeg er ikke interessert i å ta fly med terrorister.

At min fastlege ikke kan sende sykehuset livsviktig info pga taushetsplikt når jeg ligger i koma på akutten? Det er faktisk slik det er i dag, og det er skremmende. Det skal mye til før “liv og død” argumentet kan benyttes for utlevering av opplysninger. For “liv og død” betyr nettopp det, ikke “mulighet for liv kan gå tapt”. Enten dør du eller ikke.

Når vi snakker personvern i norge, så snakker vi kun om norge. Problemet er ikke norge. Problemet er at resten av verden driter hardt og brutalt i våre verdier.

Denne uenigheten er bra, og at den kommer frem når man får diskutere annonymt er en av grunnene til at jeg er begeistret for nettdebatten.

Det at vi i dette tilfellet valgte å publisere foredraget i stedenfor å skrive en egen sak, betyr ikke at vi har abdisert som journalister. Tvert i mot, jeg vil si at vi har lært å gå et journalistisk skritt videre.

Nettaviser er ikke begrenset av plass eller andre faktorer som hemmer papiravisene. Det er et konkurransefortrinn at vi kan gjøre slike grep, og så lenge det ligger en redaksjonell vurdering bak så mener jeg det er på sin plass å gjøre slik grep.

Georg Apenes’ foredrag var for bra til å siteres, og det fortalte vi også våre lesere i innledningen til artikkelen:

digi.no var tilstede for å rapportere, men etter å ha hørt foredraget, vurderte vi det som så interessant at vi mener våre lesere bør lese det i sin helhet. Derfor publiserer vi det her med tillatelse fra Georg Apenes.

Her kan du lese Georg Apenes’ foredrag/kronikk/kåseri i sin helhet. Det bør du ta deg tid til, enten du er enig eller uenig.