Tag Archives: Dag og Tid

Hvem er verst av Facebook og Datalagringsdirektivet?

For noen er det tydeligvis vanskelig å forstå forskjellen på et fritt valg og tvungen statlig overvåkning.

Jeg har ikke tillit til Facebook men jeg bruker det likevel. Samtidig har jeg tillit til at det norske politiet ikke har til hensikt å misbruke Datalagringsdirektivet, men jeg kjemper likevel i mot innføring av denne overvåkningsloven.

Facebook er en kommersiell tjeneste. Den er gratis å bruke, men til gjengjeld brukes informasjonen du legger igjen om deg selv. Det er da også ganske opplagt, i hvert fall for meg. Jeg har ført opp at jeg er singel, og den informasjonen gjort meg til blink for alle verdens datingtjenester som annonserer på Facebook.

Det er ikke så rart at noen reagerer, men husk at Facebook bare vet det du velger å fortelle dem. Når jeg skriver om mitt liv på Facebook, er det som å gå til sengs med en elskerinne. Jeg forteller henne det jeg vil at hun skal få vite om meg, men jeg slipper henne ikke ordentlig inn på livet mitt.

Slik er det ikke med Datalagringsdirektivet. Det pålegger loggføring av hvem jeg snakker med, hvor lenge jeg gjør det og hvor jeg til enhver tid er. Alt lagres for eventuell senere bruk – mot meg.

I motsetning til Facebook gjør ikke Datalagringsdirektivet noe for meg. Det er utelukkende et inngrep mot meg. Påstandene om at det vil bidra i kampen mot terrorisme og alvorlig kriminalitet er urealistisk ønsketenkning fra myndighetspersoner som knapt kan stave IT.

Terrorister og organiserte kriminelle planlegger sine handlinger, og de har fått med seg at det er noe som heter Datalagringsdirektivet. Dermed vet de at det er noe de må ta høyde for, og det er skremmende enkelt for de som vet litt om IT. For de kriminelle er Datalagringsdirektivet intet mer enn ett irritasjonsmoment de må ta høyde for før, under og like etter sine ugjerninger. For meg og deg er det et alvorlig inngrep i vårt daglige personvern.

Når det gjelder personvern stoler jeg faktisk mer på et kommersielt selskap som Facebook enn på politikerne våre. Når Facebook og andre kommersielle aktører har problemer med å sikre brukernes data blir det forsideoppslag i avisene over hele verden, og det får konsekvenser. Kommersielle selskaper straffes på børsen, og de får problemer når de skal forhandle frem nye avtaler og lokke til seg flere brukere.

Slik er det ikke for politikere. De kan vedta i hytt og gevær, de kan ignorere enhver faglig ekspertise som advarer mot konsekvensene, men det får sjeldent eller aldri reelle konsekvenser. Når det går galt holder det å “legge seg flat”, og vente til stormen går over. Det er derfor vår justisminister i ro og mak ignorerer alle advarsler fra Datatilsynet, hele IKT-bransjen, ledende jurister og alle andre som advarer mot Datalagringsdirektivet.

Facebook lever av å gi oss en tjeneste vi liker å bruke, for så å selge informasjon om våre liv til annonsørene sine. Det er en ærlig sak, men jeg er enig med kritikerne deres i at brukernes personvern er for dårlig ivaretatt. Facebook fortjener all kritikken de kan få, og den kritikken vil nå frem hvis den er omfattende nok.

Som et kommersielt selskap er det “bad for business” for Facebook å måtte kjempe mot det norske Forbrukerrådet og andre aktører som krever bedre personvern.

For myndighetene er det “business as usual” når de raserer personvernet gjennom å banke gjennom Datalagringsdirektivet.

Det er ikke et paradoks at debatten om Datalagringsdirektivet er større enn debatten om Facebook. Forskjellen er ganske enkel. Jeg kan velge å droppe Facebook, men jeg kan ikke velge å droppe Datalagringsdirektivet.

(Innlegget har tidligere vært på trykk i papiravisen Dag og Tid)