Tag Archives: Canon

Bloggekonferanse

Jeg blir invitert til mange pressekonferanse i og med at jeg er en journalist, men i går var første gang jeg ble invitert til en bloggekonferanse i regi av å være en blogger.

Alt i alt tror jeg det var 12 bloggere som var invitert, deriblant Jo Christian Other House, Martin Bekkelund, Andreas Lunde og Eirik Solheim.

I motsetning til pressekonferanser, der jeg oftere sier nei enn ja takk, har jeg foreløpig en track record på 100 prosent ja til å stille på bloggekonferanser. Å få  prøve 5D Mark II og få skrevet ut et eget bilde på en av Canons storformatskrivere,  var bestikkelsene i boks. Da denne invitasjonen kom, takket jeg straks ja.

Hei Anders Brenna,

Canon vet at du er interessert i teknologi, og følger med på bloggen din fra tid til annen.

Canon vil veldig gjerne invitere deg til å delta på et eksklusivt men uformelt Canon-arrangement for bloggere onsdag 19. november.

Hensikten med kvelden er å vise deg hvilke muligheter som ligger innen utskrift av bilder med noen av Canons storformatskrivere. Du får se hvordan slike skrivere kan brukes, samt når de kommer best til sin rett.

Marcel Lelienhof, en av fotografene som Canon samarbeider med, har blant annet skrevet ut en hel utstilling på Canons storformatskrivere, og han vil være tilstede for å vise og fortelle om sine erfaringer når det gjelder bruk av slike maskiner. I tillegg får du muligheten til å  teste den nye toppmodellen Canon EOS 5D Mark II. Etterpå kan du se resultatet av testingen i stort format. Etter presentasjonen vil det være anledning til å ta en prat med Canon-folk på stedet. Det vil også være mulig å skrive ut egne bilder på en av storformatskriverne. De som ønsker det, kan ta med seg ett av sine favorittbilder i JPG-format på en USB-stick for å oppleve storformat på sitt beste!

I utgangspunktet er ikke printere interessant. Fra min tid i IT-bransjen har jeg lært at det er tre ting man bør snike seg unna når man jobber med IT-drift: Printere, backup og lisenser. Dum som jeg er har jeg jobbet med to (printere og lisenser) av de, mens min samboer i mange år var ansvarlig for den tredje (backup) på sin jobb.

Med storformatskrivere er det imidlertid litt annerledes. Det er en mulighet til å realisere målet om å ta noen bilder som er gode nok til at jeg kan være fornøyd med å ha de hengende på veggen. Det nivået er jeg ennå ikke på, men det er nå uansett gøy å prøve.

Jeg valgte derfor ut et bilde av minstemann fra en dag i sommer da vi tok en fototur på det nye Opera-bygget:

FotografenCarl Andreas

Med mindre du er blind, så ser du de sjenerende runde flekkene. Jeg så ikke de. Det skyldes nok at jeg hadde litt dårlig tid da jeg plukket ut bildet, men det var også en aha-opplevelse å se hvor proffe fotografer alle de andre bloggerne var. De hadde alle full kontroll på sine bilder, mens jeg stilte med ett som ikke var sjekket ordentlig en gang.

Bildet skal opp på veggen uansett. Nå sliter jeg bare med å få tak i en passende ramme, ettersom “alle” fotobutikker er lagt ned. Det beste tipset jeg fikk var å forsøke møbelforretninger, men det orket jeg ikke i dag.

Det var forøvrig fascinerende å se Canons skrivere i aksjon. Det går ikke fort sammenlignet med laserskriverne som spytter ut store dokumenter, men de er store. Den minste utgaven kunne skrive ut i 17 tommers bredde, og så langt som papirrullen strakk seg til. 17 tommer er nok til å skrive ut bilder i A2-størrelse, og skriverne i denne serien gikk helt opp til 60 tommer, noe som tilsvarer cirka halvannen meter.

 

Marcel Lelienhof (jeg sliter med å stave etternavnet, men jeg tror det er riktig) viste oss flere serier med bilder. Det er fascinerende å se hva man kan få til med noe så enkelt som et fotoapparat. Han hadde også noen gullkorn om personer og episoder han har vært borti i sin karriere. Jeg skal la være å sitere han på hva han sa om noen av sine “fotomodeller”, og isteden nøye meg med et mer generelt sitat:

– Jeg fotograferer mest kvinner, og de ber alltid om retusjering.

Sitatet er ekstra interessant fordi SV dagen før hisset seg kraftig opp over bruken av billedredigering, og at de vil ha en lovendring for å kreve at det alltid skal merkes.

Tilslutt kom det vi alle ventet på, 5D Mark II.

Jeg overlater til de andre å gi en ordentlig gjennomgang av det, og nøyer meg med å si at jeg ønsker meg et slikt. Problemet er at det koster litt mer enn hva jeg har av penger for tiden. Jeg argumenterte for at Canon burde inkludere en telefonsamtale for å overbevise min samboer,men jeg fikk gehør for det. Uten det må jeg nok vente litt.

De fleste har fått med seg spesifikasjonene til kameraet, men en opplysning som jeg ikke hadde fått med meg er at kameraet har en innebygd database. Den inneholder informasjon om mange av Canons objektiver slik at kameraet skjønner hviklet som er koblet på, slik at den automatisk kan justere for bildesvakheter i ytterkantene av bildet. Det er nødvendig for proffene, fordi det rett og slett ikke lar seg gjøre å lagge perfekte objektiver uten at de blir gigantiske og svinedyre.

Arrangementet ble holdt i FotoVideo’s lokaler i Oslo, og det var første gang Canon gjorde noe sånt. Jeg opplevde det som et kult initiativ, s elv om jeg kanskje sitter igjen med et inntrykk av at mange av oss bloggerne ble håndplukket fordi vi har en eller annen tilknytning til mediebransjen. Det er forståelig, men også litt synd.

Jeg vil likevel gi de skryt for å prøve det ut, og jeg håper de og andre gjør noe lignende også i fremtiden.