Tag Archives: Budstikka

De kan ikke engang stave IT

Dagen etter at 89 stortingsrepresentanter stemte for å innføre Datalagringsdirektivet i Norge den 4. april 2011 ble jeg ringt opp av min lokalavis Budstikka.

De stilte et relevant spørsmål: Hva nå?


Det er det mange som har lurt på, men Budstikka har vært forutseende nok til å ha en egen spalte med utgangspunkt i det spørsmålet, og intervjuet med meg ble satt på trykk i papiravisen lørdag den 9. april.

På tross av at jeg gjerne prater litt for fort når jeg blir engasjert fikk journalisten med seg så og si rubbel og bit av hva jeg sa, og jeg føler at artikkelen på mange måter fikk frem det jeg mener på en bedre måte enn når jeg skriver selv.

Dessverre ble intervjuet kun publisert i papiravisen. Det er jo litt dumt for en person med slagordet som jeg har på denne bloggen, men hvis jeg skal ta en ørliten avsporing her så har jeg faktisk stor forståelse for det strategiske grepet med å skille denne typen artikler ut. En medieanalyse av den strategiens fordeler og ulemper får imidlertid vente til en annen gang…

Jeg sendte en e-post til redaksjonen i Budstikka med forespørsel om jeg kunne få publisere artikkelen her på bloggen min slik at andre DLD-interesserte kan lese den, og det fikk jeg. Forutsetningen var at den ikke brukes kommersielt, noe som selvsagt ikke er aktuelt, men det er en fornuftig standardklausul når en redaksjon yter slik ekstraservice.

Her er artikkelen i sin helhet (PDF) hvis det er noen som har lyst til å lese den.

Nyhetsdøgnet i nettavisene

Når på dagen publiseres artiklene?

Spørsmålet er interessant for både leserne og redaksjonen, og svaret på det kan med fordel ses i sammenheng med trafikkstatistikken som viser når leserne er innom.

Jeg sitter ikke på så detaljert informasjon om trafikkmønsteret til hver enkelt nettavis, men jeg har en viss formening etter egen erfaring, samt fra det som har blitt offentlig publisert. Dessuten sitter jeg nå med en oversikt som jeg tror nettavisene ikke har selv en gang. 😉

Ved å kjøre en journalyse av publiseringstidspunktene i et par nettaviser ved hjelp av Gravemaskinen, har jeg kommet frem til en enkel graf som viser antall artikler publiser pr. time gjennom det siste året. Det gir en slags profil som tydelig viser når nettavisene er mest produktive i sin publikasjon.

Slik ser nyhetsdøgnet ut i Dagbladet:

Som en av de største riksdekkende nettavisene har Dagbladet en relativt stor redaksjonell stab, og vi ser at det publiseres artikler gjennom hele døgnet.

Det starter med en liten minitopp etter midnatt. Dette er noe jeg ser er vanlig i mange nettaviser,  noe som trolig skyldes at mange nettaviser setter på autopublisering av saker som også kommer i papiravisen på morgenkvisten innenfor det samme døgnet.

Deretter er det ganske stille gjennom natten, men det publiseres faktisk artikler i en litt ujevn frekvens frem til morgenkvisten rundt 05:00. Da starter publiseringstrøkket, og det gjør et hopp 07:00. Så går det slag i slag før det når en topp i timen fra 11:00-12:00.

Etter lunsj faller det noe, men det er fortsatt et høyt publiseringstempo frem til timen som starter 16:00. At trøkket faller noe ned på ettermiddagen og kvelden er ganske naturlig, men det er fortsatt snakk om ganske stor produktivitet helt frem til døgnets siste time. Da faller antall artikler kraftig, men vi snakker fortsatt om 1-2 artikler om dagen i snitt her.

Som sagt er Dagbladet en stor nettavis, og nyhetsdøgnet ser litt anerledes ut i andre nettaviser. Tar vi f.eks. en titt på lokalavisen Budstikka, så ser nyhetsdøgnet slik ut:

Den skiller seg litt ut fra Dagbladet, men kanskje ikke så mye som man skulle tro. Budstikka har også en minitopp på starten av døgnet før publiseringsrushet starter på morgenkvisten. Lokalavisen er imidlertid ikke like tidlig i gang, for der Dagbladet trøkker på fra 05:00, begynner Budstikka 07:00.

Så blir det et kraftig trøkk 08:00, og dette er da også timen det publiseres flest artikler – sammen med 12:00. Den dype dalen er timen fra 11:00-12:00, noe som indikerer at Budstikkas redaksjon går til lunsj på omtrent samme tid. :-)

Publiseringstakten faller rundt 15:00, men så holder den seg ganske jevn utover ettermiddagen før Budstikka også får en dipp i døgnets siste time. At det publiseres såpass mange artikler på ettermiddagen viser at Budstikka har høyt fokus på å oppdatere lokalbefolkningen også på kvelden.

Det må vel tilføyes her at Budstikka neppe er en helt typisk lokalavis. Den er relativt stor, og den har utmerket seg med å være langt fremme på digitale innovasjoner. En tilsvarende publiseringsprofil for andre lokalaviser ser ganske anerledes ut!

Ettersom de to første eksemplene begge har publiseringsprofiler som klart viser at de har kveldsbemanning, tenkte jeg å ta med et eksempel på en nettavis som ikke har det.

ITavisen er en forbrukerorientert nettavis som retter seg mot de digitalt interesserte, og slik ser nyhetsdøgnet ut der:

Her ser vi nok en gang at det dukker opp noen få artikler like etter midnatt, men det er såpass få at det bærer preg av å være litt mer tilfeldig.

Det mest markante hos ITavisen er fokuset de har på å publisere mange artikler på morgenkvisten i timen fra 06:00-07:00, for så å ha veldig få artikler mellom 08:00-10:00.

Deretter kommer kjører de hardt på fra 10:00-12:00, og så faller det noe av. I timen som starter 15:00 har redaksjonen i praksis avsluttet dagens publisering, og resten av ettermiddagen og kvelden bærer preg av litt mer tilfeldig publisering. Volumet tilsier at det trolig er snakk nyheter i forbindelse med viktige lanseringer eller hendelser i USA.

Når vi kun ser på publiseringstidspunktene isolert kan vi kanskje stusse litt over profilene som kommer frem. Jeg mener det gir interessant informasjon på egenhånd, men at nyhetsdøgnet må ses i sammenheng med andre parametere. Det er f.eks. stor forskjell på hva slags kapasitet forskjellige nettaviser har, og det vil være meningsløst å prioritere et jevnt trykk hvis man ikke har ressurser til det.

Ved å vite hva man har av ressurser og hva man får ut av det, vet man om man prioriterer riktig i forhold til det man ønsker å prioritere. Hvis man f.eks. ønsker å prioritere publiseringene i samsvar med tilsvarende profilgrafer for trafikkdataene, så bør man sammenligne denne typen grafer fra Gravemaskinen med tilsvarende grafer fra måleverktøyene til TNS-Gallup eller Google Analytics.

Til syvende og sist dreier statistikk og grafer seg om å presentere nøytral faktainformasjon, og så får man gjøre en egen vurdering av om faktaopplysningene bør føre til justeringer eller ikke. Med en journalyse fra Gravemaskinen får man faktaopplysningene, men vurderingen må og bør man gjøre selv. 😉