Tag Archives: BT.no

Redaksjonelt regnskap for BT’s leserombud

Terje Angelshaug var tidligere leserombud i Bergens Tidende (BT). Han har lang presseerfaring, og er ikke redd for å si hva han mener.

Nå har han skrevet en omfattende analyse av pressen sett i forhold til mediestøtte, og den vil jeg anbefale på det sterkeste til alle med interesse for journalistikk.

For meg inneholder analysen hans også elementer som er direkte relatert til meg og Gravemaskinen. Angelshaug tar opp behovet for redaksjonelle regnskap, noe jeg jobber med i mine journalyser basert på data fra Gravemaskinen, samt i min masteroppgave på BI der jeg skriver om nettopp redaksjonelle samfunnsregnskap.

På den positive siden er jeg glad for at Angelshaug peker på hvor viktig det er med slike redaksjonelle regnskap.

Basert på BT-lesernes mange spørsmål om og kommentarer til kvalitet i journalistikken, er det naturlig å etterlyse redskaper som kan brukes for måling av journalistisk kvalitet

Samtidig er jeg frustrert over at han trolig har rett i at interessen ikke er så stor som den burde være.

For å motivere sine nølende medlemmer har Redaktørforeningen tilbudt dem hjelp og tips til slike regnskap, men knapt noen sjefredaktører skal ha meldt sin interesse.

Jeg tror den manglende interessen hos norske redaktører kan sammenlignes med en guttunge som står og ser på et rotete rom som skal ryddes. Det er så mye å ta tak i at han ikke skjønner hvor han skal starte, og han orker ikke å sette i gang.

Det hadde hjulpet hvis redaktørene ikke måtte starte med blanke ark når et slikt redaksjonelt regnskap skal lages, og det er en av premissene som ligger bak vårt arbeid med å lage automatiserte journalyser av redaksjonelt innhold ved hjelp av Gravemaskinen.

Vi tror ikke at automatiserte analyser kan erstatte jobben som må gjøres, men vi tror den kan forenkles og effektiviseres, samt at det blir lettere å motivere seg for resten av jobben når man har fått drahjelp i form av et datagrunnlag.

Som et raskt eksempel, skal jeg her lage et slags miniregnskap for Terje Angelshaugs artikler på BT.no i 2010. Det blir ikke helt riktig, ettersom Angelshaug ikke bedriver journalistikk i ordets rette forstand, men det ilustrerer forhåpentligvis verdien av å automatisere deler av jobben med Gravemaskinen.

Ettersom dette er en kjapp analyse jeg gjør mellom et par deadlines på andre skriveoppdrag og et telefonintervju jeg må gjøre i løpet av dagen, så er ikke informasjonen kvalitetssikret på samme måte som jeg pleier å gjøre når jeg lager en journalyserapport for forskjellige nettaviser. Det er litt dumt, men samtidig viser det jo også at det går an å raskt få et overblikk selv når man har dårlig tid.

Det første jeg ser på i min journalyse av Terje Angelshaugs artikler er at han er en morgenfugl. De fleste artiklene hans publiseres klokken 06:00 i følge Gravemaskinen.

En nærmere titt er ikke nødvendig for de som vet litt om publisering i nettaviser, men klokkeslettet viser tydelig at det er snakk om artikler som er skrevet dagen i forveien og som er satt på autopublisering.

Det gjelder imidlertid langt fra alle, så det er tydelig at Angelshaug også publiserer fortløpende i løpet av dagen når han er ferdig med å skrive sine artikler.

Ettersom vi ikke har en strukturert tilnærming til denne journalysen, hopper vi fra punkt til punkt basert på hva som faller oss inn.

Øverst i den bunken ligger en oversikt over mannlige og kvinnelige personer som Angelshaug har omtalt. Her viser rapporten 38 forskjellige herrenavn og 9 forskjellige damenavn. Vi skal ikke legge for mye i det, men det er en indikasjon på at også BT’s leserombud har en skjev kjønnsfordeling – på samme måte som BT.no har i sin helhet.

En kjapp titt på antall personer leserombudet pleier å omtale, viser at mer litt under halvparten inneholder ett personnavn, og litt færre enn det er tekster uten et eneste personnavn. I resten av artiklene omtales mellom 2 og 6 personnavn.

En kjapp analyse av artiklenes tekstlengde tyder på at BT’s leserombud har en fast tekstlengde satt av til sine tekster. På oversiktsrapporten er så og si alle artiklene definert som lange, noe som vil si en tekstlengde på mellom 2500 og 5000 tegn. Kun 3 artikler er definert som middels med 1000-2500 tegn. En oversikt over hver enkelt ville vist et mer nøyaktig tall, men det er ikke så viktig i denne sammenhengen.

Ettersom leserombudet var lesernes kontaktpunkt, er det ekstra viktig at Angelshaug ikke skrev for komplisert. En kjapp analyse av LIKS-verdier viser at han stort sett har et passe avansert språk. Med unntak av 2 artikler som klassifiseres som “barneboknivå” og 1 “tunglest” artikkel, ligger artiklene godt fordelt mellom “lettlest” og “lesbart”.

Som leserombud må Angelshoug svare for journalistikken i Bergens Tidende, men han omtaler også andre norske medier. Det inkluderer blant annet VG, Dagbladet, Aftenposten, Klassekampen, Adresseavisen, Dagens Næringsliv og Journalisten.

At BT’s leserombud for det meste omtaler Bergen by er neppe overaskende, men som alle andre bergensere er også Angelshaug ivrig i å omtale Oslo. Hvorvidt det er i negative eller positive vendinger skal vi ikke se på i denne omgang, men slikt er også mulig å automatisere.

Det er ikke så mange kommuner som får leserombudets blikk rettet mot seg, men noen er det. Foruten Bergen og Oslo, blir også Tromsø, Stokke, Samnaner, Granvin, Lærdal, Vik, Kvam, Eide, Ulvik og Førde omtalt.

Av land som Angelshaug har vist interesse for i sin omtale topper selvsagt Norge. Deretter følger Afghanistan, Tyskland, Sverige, Polen, Litauen, Danmark, Somalia, Pakistan, Irak, Nederland, Iran, Tsjekkia, India, Thailand, Haiti, Frankrike, Østerike, Island, USA og Israel. Vi kan derfor anta at Angelshaug er interessert i hva som skjer i det internasjonale samfunnet, samt at leserne av BT også er det ettersom det er tema i leserombudets spalte.

Når det gjelder ministre, så er ikke leserombudet så veldig opptatt av dem. Av dagens regjering, er det kun Audun Lysbakken som er omtalt i denne spalten. Det var i juli.

I sin meget gode analyse på Vox Publica er Angelshoug veldig flink til å legge inn lenker i teksten, men fullt så ivrig var han ikke i egen spalte. Der er det knapt lenker til andre enn BT.no, og det er ikke så mange lenker til interne artikler heller. Noe av det skyldes sikkert de autopubliserte artiklene på morgenkvisten, men en krysskobling for å sjekke det tar vi oss ikke tid til her og nå.

Dette var tross alt bare en introduksjon til Gravemaskinen hvor poenget mitt er å vise at det går an å automatisere ganske mye. Alle disse opplysningene er hentet direkte ut fra standardrapporter som er tilgjengelig nå, og det er mange flere som er relevante på tvers av alle norske medier.

Gravemaskinen er designet for rask spesialtilpasning, så ved lokale behov kan det raskt legges inn egne innsamlings- analyseregler for det som måtte dukke opp.

Og med det avslutter jeg her og nå, og gir nok en gang anbefalningen om å lese Terje Anglehougs meget gode analyse. Der står det om mye mer enn “bare” redaksjonelle regnskap.

 

PS! Hele denne journalysen tok ca 50 minutter. Det inkluderer både tiden det tok å hente ut informasjonen fra Gravemaskinen, og tiden det tok å skrive dette blogginnlegget. (Jeg er stolt av systemet, og tillater meg derfor å skryte litt av det….)

Kvinner og menn i BT.no

Skriver pressen mest om kvinner eller menn?

Dette er et spørsmål som opptar mange, og det gjøres en rekke undersøkelser for å se hva som er situasjonen. Svaret er ofte negativt – sett med likestillingsøyne. Aviser som har laget og levert såkalte redaksjonelle samfunnsregnskap, kommer gjerne frem til at fordelingen er svært skjev. Det er ikke uvanlig at 3/4 av de omtalte eller siterte personene er menn, noe som er litt for høyt til at det kan være tilfeldig.

Det tar tid å gjøre slike undersøkelser, og tid er penger. Det betyr at det bare er noen få redaksjoner som tar seg tid til å gjøre slike undersøkelser, og det er synd. Jo mer man vet om hva man skriver, jo bedre er man i stand til å vurdere om man skriver det man bør skrive i forhold til sitt redaksjonelle nedslagsfelt.

Dette er en av fagfeltene som Gravemaskinen skal gjøre noe med. Vi kaller det journalyse, et ord vi har satt sammen av journalistikk og analyse. Det består av mye mer enn å sjekke hva slags kjønn omtalte personer i pressen har, men i denne bloggen skal vi fokusere på nettopp det i en utvalgt norsk nettavis.

Bakgrunnen for det er at vi nå nettopp har fått på plass en funksjon som automatisk identifiserer kvinnelige og mannlige personnavn som omtales. Her og nå skal vi konsentrere oss om det, men jeg vil gjerne skryte litt og fortelle at vi har laget et tilsvarende skille også for siterte kilder og for journalistene som skriver i nettavisene.

En kjapp oversikt viser at BT.no (Bergens Tidende) har omtalt 2245 kvinnenavn fra juni 2010 til i dag (mars 2011). I samme periode noterer vi oss at de har omtalt 6871 guttenavn. Vi ser derfor allerede nå at BT.no på ingen måte skiller seg ut fra resten av presse-Norge.

Vi nøyer oss ikke helt med det, og tar derfor en titt på hvem som er mest omtalt og hvor ofte BT.no skriver om de. La oss begynne med kvinnene:

Her ser vi at de 30 mest omtalte kvinnene i BT.no har blitt omtalt i mellom 14 og 85 artikler de siste månedene. Fargene viser hvor ofte i hver enkelt måned.

Oppdatert: Erna Solberg kom ikke med i denne rapporten. Hun har tydeligvis et fornavn som er svært lite brukt, og som ingen har gitt sin datter det siste tiåret. Vi har lagt det inn i systemet nå, så til fremtidige rapporter vil det bli vist i riktig rapport. Hun ble forøvrig omtalt 53 ganger i BT.no i denne perioden, noe vi måtte inn i den generiske rapporten for personnavn for å finne. Der skal vi bruke litt tid, slik at vi finner eventuelle andre jente- eller guttenavn som ikke blir riktig klassifisert.

I utgangspunktet ser ikke dette så galt ut, men la os ta en titt på hvordan det er med de 30 mest omtalte mennene i BT.no:

Her ser vi helt andre tall. For å komme på denne listen må man ha blitt omtalt i minst 25 artikler, og får å toppe den må man ha blitt omtalt 203 ganger.

Selv om jeg ikke har bodd i Bergen siden jeg avtjente verneplikten min på Haakonsvern der i 1993-1994, sitter jeg ikke med et inntrykk av at befolkningen der er så skjevt fordelt mellom kvinner og menn. Det er vel en noenlunde jevn fordeling av kjønnene der som de fleste andre steder i Norge?

At det kan forekomme en såpass stor kjønnsskjevhet i nisjepublikasjoner innenfor forskjellige yrkesgrupper eller forbrukerpressen er ikke så rart, men som en regionsavis burde det ikke være så skjevt som på BT.no. Det er en teoretisk mulighet for at det står bedre til i papiravisen deres, men det har jeg vanskelig for å tro.

Etter min mening ga denne mini-journalysen et klart svar, og det er at BT.no har nå å jobbe med. Det er de neppe alene om. Jeg håper nå at både de og andre som jobber i pressen har fått en liten a-ha-opplevelse, og at dette er noe som blir tatt tak i.

Gravemaskinen er utviklet for å gjøre slike journalyser, og hvis det er noen som trenger å vite mer om innholdet på sin egen nettavis er det bare å ta kontakt. Jeg jobber som medieutvikler, og kan bidra med journalyser som både redaksjonene og salgsavdelingene i nettavisene bør ha glede av.

Og får ikke å avrunde denne bloggen med en salgspitch, vil jeg nok en gang nevne at deler av Gravemaskinens funksjonalitet er gratis tilgjengelig på Gravemaskinen.no, samt at hvem som helst kan analysere presseetikken på pfu.journalisten.no.

Nå kan IE6-dugnaden starte

IE6-kampanjen har satt problemet på dagsorden, og nå er vi snart klare for å ta fatt på selve jobben.

Staten støtter IE6-kampanjen

Fredag kom Fornyingsminister Heidi Grande Røys med sin støtte til IE6-kampanjen:

 

fadforsideie6

 

3 artikler

Teknisk Ukeblad…

 

turc3b8ysie6

 

… og digi.no

 

digirc3b8ysie6

 

kjørte saken på topp. Bergens Tidene skrev også en sak.

 

btrc3b8ysie6

 

Stille i media-Norge

Bortsett fra det, var det helt stille i norske nettaviser.

Det kan ha flere årsaker, og jeg skjønner det hvis det skyldes at andre redaksjoner ikke forstår hvor viktig dette faktisk er. Jeg må imidlertid innrømme at jeg er skuffet over at ikke IT-faglige nettpublikasjoner som Dagens IT, Computerworld, ITpro.no og Hardware.no fant dette interessant nok til å skrive om det.

I sin pressemelding skrev fornyingsdepartementet blant annet dette:

 I følge kampanjen er  en av hovedårsakene til treg utfasing at mange store virksomheter ikke oppgraderer nettlesere i takt med markedsutviklingen. Dagbladet.no, Teknisk ukeblad og partiet Rødt har derfor oppfordret fornyingsministeren til å sørge for at det offentlige slutter å etterspørre tilpasning av sine nettløsninger til den utdaterte nettleseren.

Rent egoistisk synes jeg at dette var en hyggelig gest fra fornyingsdepartementet, men jeg frykter litt for at henvisningen til oss (og to andre) gjorde det mindre interessant for noen å skrive om saken. Jeg håper det ikke var tilfelle, men i tilfelle det var det så tror jeg det er best at andre bedrifter og offentlige etater som kommer på banen isteden henviser til IE6-kampanjen som nett-Norge startet. Det er da også et samlet nett-Norge som kjører denne kampanjen.

To bloggere

Det har heller ikke akkurat tatt av i bloggosfæren. Et kjapt søk viser at to bloggere har skrevet om statens støtteerklæring. 

Najs.no spør om IE7 er noe bedre, og Altamagazin skriver at kampanjen fortsetter.

Nå håper jeg flere tar seg tid til å ta dette et skritt videre.

Aktiv nettdebatt

Selv om nettavisene og bloggerne har vært litt passive på denne saken, raser nettdebatten.

Harald Brombach i digi.no har skrevet en god artikkel om hvordan ansatte kan bytte til en ny nettleser uten å være administrator på PC-en sin. På tross av at han i et uthevet avsnitt gjør det klinkende klart at man bør sjekke dette med IT-avdelingen…

Selv om man som vanlig Windows-bruker altså på egenhånd har muligheten til å ta i bruk en annen nettleseren enn den IT-avdelingen har utstyrt pc-en med, bør man innhente tillatelse til å gjøre dette hos IT-avdelingen. Spesielt hvis man kun har IE6 tilgjengelig, bør det være forholdsvis enkelt å argumentere for hvorfor dette er en god idé.

… så får han mye pepper i debatten:

Som driftsansvarlig for et større firma må jeg bare innse at skribentene bak digi.no burde holde seg til hjemme PC.

Det er tydelig at de ikke skjønner hva drift er.

Det er ofte ikke IT avdelingene som begrenser hvilke versjoner som skal benyttes, det er ofte store systemer som krever visse versjoner.

Før alle driftssystemer kan kjøre ny versjon er man låst til forrige.

Dette netstedet tror tydeligvis at det er om å “lure” sine egne IT avdelinger er bra artikler, detter er bare den siste i en rekke slike artikler.

Det nytter ikke å klage på at man ikke får det som man vil ,og at det tar for lang tid å implementer nye versjoner, når man som bruker stjeler tiden IT avdelingen skulle brukt til implementering og testing av nye versjoner, fordi de må rette feil og problemer på grunn av “lure” triks funnet på digi.

Brukere som har så mye tid til overs i arbeidsdagen at de må teste alt mulig bør kansje gå i seg selv, de medfører dårligere systemer for sine kollegaer da IT avdelingen må rette opp feil som brukeren selv har laget.

Dårlige svartider på grunn av “lure” programmer som stjeler resurser på terminalservere, økt nettverkstraffikk.

Alle disse tingene medfører økte utgifter for bedriften. Var det noen som var redd for jobbene side i disse finanskrisetider ?

Jeg trodde denne siden var interestessert i å gi god informasjon, råd, tips og nyheter for alle IT interesserte.

Artikler som denne er i beste fall umoralsk, i verste fall krimminet for brukeren.

Å bruke artikler som går ut på å lure din egen arbeidsgiver kan få deg sparket fra jobben da en del bedrifter faktisk har begrensninger i hva du har lov til å gjøre på datautstyret nedfelt i personalhånbøker m.m. 

Digi bør kansje se på hva slags websted de ønsker å være, vis det er “undergrunns” informasjon eller seriøs informasjon.

Ja jeg vet at det ikke er vanskelig å finne slik informasjon, men disse artiklene er på grensen til oppfordrie brukere til å bryte med regler fastsatt av sin egen arbeidsgiver.

En jobb PC er et verktøy IKKE leketøy, kos deg med å teste alt du vil på din hjemme pc, ikke ødelegg for deg selv og andre i bedriften.

 

Jeg følte meg forpliktet til å svare:

Harald Brombach skjønner ganske mye. Jeg har hatt gleden av å jobbe med ham i tre år, og kan gå god for at han vet hva han snakker om. I tillegg til å skrive artikler om teknologi, bruker han ganske mange timer i uken på programmering.

Før jeg begynte i media jobbet jeg med IT-drift og med utvikling av programmer for automatisert installasjon, oppgradering og vedlikehold av programvare. Jeg har blant annet jobbet i Snow Software, som lagde Snow Distribution, et verktøy som mange norske bedrifter brukte, og som fortsatt er i bruk mange steder. Jeg har også hatt “gleden” av å jobbe mye med IEAK (Internet Explorer Administration Kit) fra IE4.

Både jeg og Harald vet godt at det ikke er “bare å oppgradere” fra IE6 i bedrifter. Det er derfor vi forsøker å løfte IE6-kampanjen over til å bli en IE6-dugnad.

Nå som IE6-kampanjen har fått mye oppmerksomhet, og viktig symbolsk støtte fra Microsoft Norge, Steve Ballmer og fornyingsministeren, er vi straks klare for å ta større grep.

Vi vet det skaper mye arbeid, men innsatsen vil betale seg for alle. Ikke vær en del av problemet, bli heller en del av løsningen.

Mvh
Anders Brenna
Nettsjef 
Teknisk Ukeblad

Høna eller egget?

Debatten raser videre, og skillelinjene ser ut til å gå mellom webutviklere og IT-driftere. Jeg har en fot i begge leire, og ser selvsagt at det er gode poenger både for og mot.

Problemet er at dette er en “høna eller egget”-situasjon. Hva kom først? Oppgraderingen av IE6-installasjonene eller oppgraderingen av IE6-nettløsningene?

Vi må få en løsning for ikke å stoppe helt opp i utviklingen, og den løsningen bør komme raskt så vi kan utnytte internett maksimalt i den kommende finanskrisen. En av partene må bøye av, og det må bli IT-drift. 

De har i praksis to alternativer:

  1. IE8
  2. IE6 + Firefox / Opera / Chrome /Safari

(Jeg har skrevet mer om alternativene mange ganger, blant annet på TU.no, så jeg gjentar det ikke her.)

Viktig symbolsk støtte

Jeg skulle ønske at fornyingsministeren gikk litt lengre, og fulgte vår oppfordring:

Nå håper vi at du følger opp, og gjør det klinkende klart at webutviklere som jobber på nettprosjekter i offentlig sektor ikke skal bruke verdifull tid og skattebetalernes penger på å tilpasse nettsidene til Internet Explorer 6.

Likevel er jeg takknemmelig, og godt fornøyd med at ministeren er på banen med sin klare erklæring.

Sammen med god støtte fra Microsoft Norge og toppsjefen Steve Ballmer, ligger alt tilrette for å ta IE6-kampanjen et skritt videre.

IE6-dugnad

IT-sjefer og IT-avdelinger står foran en oppgradering enten de vil eller ikke. Det er kun et spørsmål om tid, og hvordan, men det er lite hensiktsmessig å bare kjøre IE6-kampanjen videre som et ytre press.

Vi må bidra med konkret hjelp. Dette er en felles dugnad, og alle må bidra.

Jeg har noen konkrete forslag, men vil helst ha flere innspill og kommentarer først, slik at vi kan prioritere innsatsen vår der vi får best resultater raskest. Mitt håp er at vi kan starte med å samle IE6-kampanjens mange entusiaster, støttespillere og bidragsytere til en mini-samling for å diskutere hva vi gjør videre.

Teknisk Ukeblad kan stille med lokaler hvis vi ikke blir for mange…. Tidspunkt kan vi avgjøre gjennom en åpen nettdiskusjon. Kom med forslag!

Saken om saken

Det har vært en hektisk dag som startet tidlig, og som ble avsluttet sent.

Etter at jeg skrev kommentaren om at Internett trenger din hjelp på fredag, kom reaksjonene raskt i blogger og på Twitter. Det tok litt lengre tid før andre nettaviser hang seg på, men det gikk fort når de gjorde det. Når vi snakker om litt tid, så er da også bare snakk om dager.

Mange har fulgt opp, og nå melder behovet for en oversiktsside seg for fullt. Jeg forsøkte med en ny komentar der jeg tar for meg litt av utviklingen, og litt om hva som blir neste hinder, men nye kommer til hele tiden. 

Jeg vil derfor oppfordre noen til å lage en liste, gjerne på en wiki, der vi kan få full oversikt. I mellomtiden kan jeg anbefale listen til Peter Haza der han samler alle skjermdumper fra nettstedene som gir IE6-brukere beskjed om at de bør oppgradere eller bytte.

Vi trenger en tilsvarende liste over alle som har skrevet en oppfordring til sine lesere, og en liste over nettaviser som har omtalt aksjonen. Sistnevnte er det foreløpig ikke så mange av, men BT.no intervjuet meg om saken, og den dukket også opp på Aftenposten.no. digi.no har også en gjennomgang av kampanjen der de har intervjuet Erlend Schei i Finn.no. Det samme har Harstad Tidene gjort.

En engelskspråklig artikkel om hva nett-Norge gjør har også blitt lagt ut på Digg. Den har fått 43 stemmer i det dette skrives, og jeg vil anbefale alle som bruker Digg om å gå dit og gi sin stemme.

Jeg er veldig glad for utviklingen så langt, og jeg er positivt overasket over at det kom så langt, så fort. Det betyr at vi har fått god fart, men vi må utnytte det.

I Teknisk Ukeblad vil vi skifte fokuset mot IT-sjefer og hva som må til for å få de til å oppgradere bedrifts-PC-ene. Det er nok en fordel om flere tar tak i dette, og så er det fint om ikke all luften ebber ut på resten av de norske nettstedene som ennå ikke har kommet med verken varselscript eller oppfordring. Kanskje vi skal være så slemme å oppfordre til en egen wiki-liste over disse også? 😉

Selv når IE6 har kommet ned på en ubetydelig andel vil det være behov for flere trinn i en lengre prosess for å utnytte internetts potensiale. Jeg har tenkt endel på dette, og har nettopp publisert en ny kommentar der jeg tar for meg behovet for at vi som kunnskapsnasjon må integrere oss tettere med internett.