Tag Archives: blogger

Har dere prøvd dialog?

En nordmann på 21 år har fått sparken fordi han skrev nedsettende om sin sjef på sin private blogg.

Aktuell problemstilling

Jeg vil skrive litt om saken her på Teknisk Beta, fordi den er en av altfor mange eksempler på at vi har en stor kløft mellom unge og gamle, mellom de som skjønner internett og de som ikke gjør det, samt mellom de som mener det er “fritt frem” for alt og de som er opptatt av god folkeskikk.

dbsparketblogger

Fikk sparken

Han navnga ikke sjefen, men det var tydeligvis ganske lett å finne frem til hvem det var. Arbeidsgiveren Proffice kom med kontant reaksjon:

«Du avskjediges med øyeblikkelig virkning. (…) Årsaken til avskjeden er tekst som står på din blogg. Det likte vår kunde og vi særdeles dårlig,»

Dermed sto den unge arbeidstageren arbeidsledig i en tid det blir ekstra vanskelig å få ny jobb.

Vanskelig sak?

– Dette er en vanskelig, vanskelig sak – vi går nå gjennom dette på nytt sammen med våre juridiske rådgivere fra NHO; hvis vi har gjort noe feil, må vi rydde opp, sier Erik Nyhus, direktør for industri og logistikk i arbeidsgiveren Proffice til Dagbladet.no. 

Nei! Dette er ikke en vanskelig sak. Det er en ubehagelig sak, men det er noe helt annet.

21-åringen har gjort noe dumt, og jeg mener handlingen kvalifiserer til en oppsigelse. Det jeg reagerer på er at oppsigelsen kommer på direkten rett i posten uten noen som helst forvarsel.

Hvorfor har man ikke forsøkt dialog?

Jeg vil tro at det ikke er uvanlig at en 21-åring gjør dumme ting, og at vedkommende kan trenge å få høre at dette ikke er akseptabelt.

En leder må ta ubehagelige beslutninger, men det inkluderer også å ta ubehaglige samtaler før man gjør det.

I dette tilfelle har ledelsen vært feig. De har sendt en oppsigelse uten å se vedkommende i øynene, og uten å høre på en forklaring først.

En fornuftig leder ville kalt den ansatte inn til møte, spurt om vedkommende har tenkt over hva han har gjort, og gitt vedkommende mulighet til å beklage. Kanskje var det for grovt til at det kunne aksepteres uansett, men å ta en beslutning om å sparke noen uten å lytte først er IKKE ledelse.

Skjønner ikke internett

Internett er noe nytt og skremmende for mange, og for andre er det en boltreplass de ikke helt skjønner seg på. Det er ikke et fristed for kriminelle gærninger, men det er heller ikke et sted man kan gjøre ting uten at det får konsekvenser.

I alle andre sammenhenger oppmuntres det til dialog, men på internett er det tydeligvis anerledes. Hvorfor er det slik?

Oppdragelse

Jeg har jobbet mye med nettdebatt, og min viktigste erfaring er at det nytter med dialog på internett. Hvis noen går over streken, så må man si det til de slik at de får muligheten til å rette det opp.

Det er akkurat som med oppdragelse av unger. Alle barn kommer til å gjøre noe galt, og da må man gjøre det klart at man ikke aksepterer det. Å ty til oppsigelse på direkten når en ung mann skriver noe dumt på internett, er like dumt som å fysisk banke en unge som gjør noe galt.

Sluttresultatet blir ikke bra, og ingen av delene bør aksepteres av samfunnet vårt.

Håp for fremtiden

Selv om dette i mine øyne var en gal håndtering av saken, gir denne uttalelsen meg et glimt av håp for fremtiden:

– Arbeidstakeren har krav på rettferdig håndtering, og vi gjennomgår rutinene våre for å se om det er noe vi kunne eller burde gjort annerledes, sier Proffice-direktøren.

Oppskriften til IE6-kampanjen

IE6-kampanjen har fått stor fart, men er ikke en suksess ennå. Det blir den først når det blir store utslag på nettleserstatistikken.

Min definisjon av suksess for IE6-kampanjen er at andelen norske nettsurfere på landsbasis som bruker Internet Explorer 6 faller under 5 prosent.

Jeg håper også på internasjonal suksess, men det er strengt tatt ikke så viktig for meg i min jobb som nettsjef i Teknisk Ukeblad.

Det har kommet flere forespørsmål om jeg kan skrive litt om IE6-saken på engelsk, men foreløpig har jeg holdt igjen. Ikke fordi jeg ikke har lyst, men fordi jeg må prioritere tiden min. Dessuten er det viktig å ikke miste målet av synet.

Det er gøy å se all oppmerksomhet rundt saken, men vi kan ikke klappe oss på skulderen hvis alt vi oppnår er støy. Hvis vi ikke gjennomfører hele veien i Norge, så vil eventuell internasjonal “suksess” også bare bli støy. Det har vært flere IE6-kampanjer internasjonalt som ikke har kommet i mål. Vi kan skille oss ut ved å lykkes. Til syvende og sist er det kun resultater som teller.

Kampanjeoppskriften

Mange er begeistret over IE6-kampanjen og hva som er oppnådd så langt, men jeg sitter med inntrykk av at få har fått med seg hvordan dette fungerer, hvorfor det fungerer og hva som må til for at det fungerer hele veien. Jeg føler derfor for å komme med noen perspektiver, og litt om hvordan jeg har tenkt i denne kampanjen. Så kommer forhåpentligvis andre som deltar med sine observasjoner, og kanskje også meninger hvis vi er uenige om noe.

En slik oppskrift er ikke statisk, men kan være et godt grunnlag for senere kampanjer på andre områder, og det kan kanskje være med på å fremskynde en utvikling der vi som kunnskapsnasjonen Norge blir tettere integrert med internett – på alle måter. Oppskriften, dersom den oppfattes som korrekt beskrevet, vil trolig bli både brukt og misbrukt av organisasjoner og PR-folk, men det bør ikke være noe problem. Jo mer folk skjønner om slike kampanjer, jo bedre rustet står de til selv å vurdere om de ønsker å ta del i budskapet eller ikke.

Jeg tror også at en slik oppskrift er viktig for alle som er opptatt av journalistikkens fremtid. Dette er ikke et journalistisk prosjekt, men elementene her må forstås og brukes av journalister.

Suksessnøklene

Jeg mener følgende elementer er grunnlaget for farten IE6-kampanjen har oppnådd så langt:

  • Latent behov
  • Nettdebatt på tvers av nettaviser og blogger
  • Raus lenking og kreditering av de som bidrar

Med latent behov mener jeg at dette ikke er noe som noen har funnet på fordi de selv ønsker å bli kvitt IE6. Jeg anser meg selv for å være en IT-mann, med noen års fartstid i diverse IT-yrker. I tillegg til at jeg gjennom jobben som journalist og redaksjonssjef i digi.no kom i kontakt med mange webutviklere og andre som jobber med nettprosjekter, omgås jeg mange i samme yrke på fritiden. Som nettsjef her i Teknisk Ukeblad, ser jeg at vi raskt vil merke problemene på kroppen.

Mange går fortsatt rundt og tror nettdebatt og blogger bare er tull. Jeg mener derimot at de er noe av det mest interessante vi har på nettet, og at de også fungerer som en forlengelse av journalistikken. Vi implementerte Twingly for å kunne henvise våre lesere videre til interessant stoff, men også for å bli en mer integrert del av internett. Det blir rett og slett for dumt hvis nettdebatter skal begrenses til ett enkelt forum, eller til debattrådene under en enkelt artikkel. 

Det betyr ikke at man ikke skal delta på de små isolerte debattarenaene – tvert i mot. Jeg mener at alle innleggene rundt om på de forskjellige forumene er med på å skape interesse, forståelse og entusiasme, og har derfor prioritert å skrive flest mulig innlegg, flest mulig steder.

Vi har en svensk desksjef i Teknisk Ukeblad. Han kom med en interessant bemerkning for noen dager siden, og det gikk på at norske medier var mye dårligere til å kreditere hverandre med sitering, enn hva han opplevde i Sverige. eg tror han har rett. Selv om noen få unntak (Dagbladet.no) har vært flinke lenge, er norske medier gjerrige med siteringen. Det gjelder kanskje ikke spesielt nettaviser, men det er der det merkes best. Hvorfor lenker vi som nyhetsaktører aldri/sjeldent til konkurrenter? (Vi jobber med å skjerpe oss skikkelig, og retningslinjene vil bli publisert så fort vi har skrevet de ned.)

Mye av denne kampanjens tidlige suksess skyldes at de som gjorde noe, fikk æren for hva de gjorde gjennom en lenke. Det motiverte de til å yte litt ekstra, og det motiverte andre til å bli med. Mange, og sikkert de fleste, gjør en innsats fordi de mener det er viktig og riktig, men på veien bør de belønnes så motivasjonen opprettholdes når den første entusiasmen legger seg.

De viktige første trinnene

En kampanje må starte et sted, og det krever ganske mye å få snøballen til å rulle skikkelig. Her er punktene som jeg mener var de viktigste i startfasen:

  1. Latent revolusjon
  2. Erlend Schei skriver Twittermelding onsdag 11/2-09 10:05
  3. Kommentarartikkel på TU.no fredag 13/2-09 13:37
  4. FINN labs anbefaler IE6-brukere å oppgradere tirsdag 17/2-09 19:58
  5. VG.no og store deler av medie-Norge fulgte opp Onsdag 18/2-09
  6. Microsoft støttet IE6-kampanjen torsdag 19/2-09 14:56
  7. Wired skriver om kampanjen torsdag 19/2-09 17:19 (norsk tid?)

Dette er ikke en komplett liste over de første skrittene, men jeg mener at de er de viktigste for å få aksjonen i gang. For en oversikt over hva som er gjort, anbefaler jeg wikien til Børge og oversikten med skjermbilder hos Peter Haza.

Nettdebatt

De viktige trinnene nevnt ovenfor dro ikke lasset alene. De virket fordi det ble ført en intens nettdebatt rundt sakene. Alle artiklene lenket ut til andre nettaviser og blogger, og det førte til en nettdebatt som gikk på tvers av medie-Norge.

Slike debatter kan gå av seg selv, men det er en myte at det er vanlig i slike virale tilfeller. For å få snøballen til å rulle må man selv aktivt delta i alle debattene rundt om der det skrives om saken. Det sender nemlig et signal til den som har bidratt med ett blogginnlegg eller noe annet, om at det er viktig og at det skaper respons. Flere hiver seg også på når de ser at aktiviteten tar seg opp.

Det er forøvrig samme prinsipp som når nattklubbene er desperate etter å få kø utenfor inngangen. Hvis det ikke er folk utenfor, så regner de fleste med at det er tomt inne også.

Twitter har i det siste fått mye skryt når det har skjedd store ting, og det er fortjent denne gangen også. Microblogginen bidro til at budskapet raskt ble spredd, men den ville ikke fungert uten artiklene i nettavisene og på bloggene. Man kan på mange måter si at Twitter var og er limet i denne nettdebatten, eller navet om man vil. Selv Twitter går ikke av seg selv, og mye av suksessen skyldes at mange videreformidlet interessante meldinger og lenker (retweet).

Nettavisene

Mange nettaviser fulgte opp med varsel til brukerne, men relativt få har skrevet om selve aksjonen (listen er hentet fra Børges wiki, gå dit for oppdaterte utgaver):

Jeg må innrømme at jeg er litt skuffet over at ikke flere har omtalt kampanjen, når man ser at det er så mange som er med på den i form av å gi besøkende et varsel. Kampanjen får et løft opp mot suksess hver gang en ny avis dekker den.

Kommentatorer

De store mediehusene har kommentatorer som på fulltid skriver kommentarer der de analyserer nyheter, hendelser og saker som er på dagsorden. Det er ofte det beste stoffet, og jeg bruker mye tid på å lese slike kommentarer. Noen få, de som jobber på nett, har skjønt at en kommentator ikke kan stoppe i det artikkelen er ferdigskrevet, men folk som har sittet lenge i jobben tenker litt for gammeldags. 

Jeg mener kommentatorer på nett har en plikt til å minimum delta i sin egen debatt, og helst bør vedkommende være aktiv i nettdebatten på tvers av nettstedene. Uten det blir kommentarer bare “fire’n’forget” – interessante, men uten betydning. Kommentatorer som deltar aktivt har gode muligheter til å påvirke, og det gleder meg derfor spesielt at Jan Omdahl i Dagbladet.no skriver en kommentar om IE6-kampanjen.

Neste trinn

Tilbakemeldinger jeg har fått privat, som jeg har lest rundt om på nettet, som egentlig er “goes without saying” og som jeg vet av egen erfaring fra en karriere som IT-konsulent, er at det er IT-sjefene og IT-avdelingene som er flaskehalsene. De har standardisert på en nettleser fordi de må ha kontroll, og de tør ikke oppgradere fordi det er mange kompatibilitetshensyn å ta.

Jeg skal komme tilbake med mer om dette, og det håper jeg andre også gjør, men konklusjonen er gitt: Det kommer til å gjøre vondt, men det må gjøres!

I sammenheng med denne oppskriften, vil jeg poengtere at målet ikke er nådd selv om vi kan være fornøyd med responsen så langt. Hvis dette skal være en oppskrift for hvordan man skaper stor blest og ståhei, så er vi allerede i mål, men hele poenget må være å få til en skikkelig endring – så vi har mye igjen å gjøre.

Oppskriften for resten av veien er ikke klar, men stikkordene er enkle:

  • Spre budskapet videre på tvers av nettet
  • Still kritiske spørsmål til de som holder igjen
  • Hjelp IT-sjefene med å legge press på leverandørene deres
  • Dropp støtte for IE6 i alle nye nettprosjekter – og si det klart og tydelig
  • Delta i nettdebatten
  • Gi en lenke og en oppmuntring til alle som gjør noe
  • Si til Fornyingsminister Heidi Grande Røys at hun må erklære at ingen offentlige nettprosjekter får lov til å bruke tid og skattepenger på å teste eller tilpasse nye nettløsninger til IE6

Er det viktig å lenke til blogger?

Teknisk Ukeblad har implementert Twingly på TU.no, og det betyr at vi automatisk lenker til alle bloggere som lenker til oss.

Alt bloggerne trenger å gjøre, er å legge inn et ping (http://rpc.twingly.com/) i listen over pingtjenester som bloggen skal kontakte hver gang et nytt innlegg publiseres. Pål Joachim Olsen i DinSide Data har skrevet en god forklaring på hvordan man gjør det, og når man har gjort det en gang virker det på tvers av alle norske nettaviser som bruker Twingly. Etter det er det bare å lenke i vei.

Som vi skrev i et tidligere blogginnlegg her på Teknisk Beta, regner vi dette som et viktig skritt på veien for å gjøre Teknisk Ukeblad til en nettavis som er tett integrert med resten av internett. Det var da også hovedpoenget i en pressemelding som gikk ut til utvalgte medier med fokus på mediebransjen:

PRESSEMELDING:

Teknisk Ukeblad lenker til bloggere
– Nettaviser kan ikke bare være nettsteder man besøker på nettet. De må bli en integrert del av internett. Teknisk Ukeblad tar konsekvensen av det, og lenker nå til alle blogger som lenker til TU.no, sier Anders Brenna, nettsjef i Teknisk Ukeblad.

Teknisk Ukeblad implementerer den svenske nettjenesten Twingly som automatisk legger en lenke til bloggene under artiklene. Flere norske nettaviser har innført Twingly, blant annet Dagbladet, VG og nettstedene til Aller Internett.

– Vi har fulgt tett med på hva norske bloggere skriver om, og ser at nettaviser med seriøst faglig innhold tiltrekker seg en helt annen type bloggere enn lettere underholdningsnettsteder. I Teknisk Ukeblad skriver vi om teknologi, næringsliv og politikk, og vi tror mange seriøse bloggere vil sette pris på at vi legger tilrette for et godt samspill mellom vår journalistikk og deres kommentarer, sier Anders Brenna, nettsjef i Teknisk Ukeblad.

Han har vært en aktiv blogger siden 2003, og er ikke redd for at useriøse bloggere skal spamme TU.no med useriøse lenker.

– Jeg skal personlig lese alle bloggene som lenker til TU.no, og vil luke ut de useriøse. Dessuten skal jeg aktivt delta i nettdebatten, gjennom å kommentere på bloggene og ved å trekke frem gode kommentarer på bloggene som lenker til oss. En slik dialog med leserne er nøkkelen til en god nettdebatt, sier Anders Brenna, nettsjef i Teknisk Ukeblad.

Å lenke til bloggere er bare ett av flere grep Teknisk Ukeblad gjør for å integrere TU.no tettere med resten av internett. Nylig ble bedriftsbloggen Teknisk Beta lansert, etter inspirasjon fra NRKbeta, og leserne kan få de siste nyhetene fra TU.no på Twitter.

For ytterligere kommentar, kontakt Anders Brenna, nettsjef i Teknisk Ukeblad: 900 77 860 / anders.brenna@tu.no

Se også:
http://tu.no
http://tekniskbeta.no
http://twitter.com/teknisk

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg er uerfaren med å skrive pressemeldinger (come to the dark side luke). Etter å ha mottatt det som føles som millioner av dem, trodde jeg det skulle være ganske enkelt å skrive en egen. Det var det tydeligvis ikke, for ingen fattet interesse.

Det viktigste jeg har lært etter som journalist er å spørre, så jeg ringte noen av de og ba meg om den harde og brutale sannhet om hvorfor den ikke var interessant for dem. Dette er noe alle PR-folk gjør rutinemessig, men det kan være ganske irriterende til tider. Spesielt når man ringes opp fra folk som helt tydelig har en kvote på antall journalister de skal ringe for å dokumentere at de gjør jobben sin. Jeg unnskyldte meg med at det var min første pressemelding, og lovte at jeg ikke skal bli en masende idiot.

Det første svaret jeg fikk var at journalisten ikke har hatt tid til det i dag. Det kan være en standardunnskyldning, men jeg har brukt den selv i dag og vet at det kan være 100 prosent sant. Jeg velger derfor å tro derfor at det var grunnen.

Det andre svaret var at det ikke var spennende nok. Det var tamt og kjedelig, og nok en “vi er så flink på …”-sak. Brutalt og ærlig, og det liker jeg. Vi pratet imidlertid litt mer om det, og da jeg kom innpå hva jeg ser som det naturlige neste skrittet ble jeg spurt om å skrive en kronikk om det. Det er jo litt kult, og det tyder ihvertfall på at vi er på rett spor, selv om vi foreløpig ikke har kommet langt nok til at det har medieoffentlighetens interesse.

Å legge ut en pressemelding som ikke virker føles litt taper-aktig, men jeg er villig til å bli stemplet så lenge jeg lærer litt av det. Og fordi jeg ikke skjønner det, tillater jeg meg å spørre. Jeg innbiller meg fortsatt at dette burde være interessant stoff for mediebransjen, spesielt etter alle debattene om nettdebatt som har gått de siste dagene, ukene og månedene.

Som jeg skrev i mitt svarJohn O. Egelands kommentarartikkel om den nye medieøkonomien, så mener er jeg av den oppriktige oppfatning at journalistikken må kobles opp mot blogger og andre sosiale nettverk. Hvis det gjøres på den riktige måten, det vil si i dialog med lesere, bloggere og andre kommentatorer, så tror jeg det vil resultere i en kvalitetsfremmende og lærerik nettdebatt.

Jeg trodde derfor at utsagn som dette burde være aktuelt:

– I Teknisk Ukeblad skriver vi om teknologi, næringsliv og politikk, og vi tror mange seriøse bloggere vil sette pris på at vi legger tilrette for et godt samspill mellom vår journalistikk og deres kommentarer.

I mine øyne er det også litt spesielt at 156 år gamle Teknisk Ukeblad tar et slikt grep og satser så offensivt på noe “nytt” som mange andre medier kvier seg for.

Jeg trodde også at mitt løfte om å lese alle bloggene skulle vekke interesse:

– Jeg skal personlig lese alle bloggene som lenker til TU.no, og vil luke ut de useriøse. Dessuten skal jeg aktivt delta i nettdebatten, gjennom å kommentere på bloggene og ved å trekke frem gode kommentarer på bloggene som lenker til oss. En slik dialog med leserne er nøkkelen til en god nettdebatt.

Kanskje man tror at det bare er tomme ord? Det kan jo høres slik ut hvis man tenker på hvor mange innlegg det er på Hegnar Online eller i debatten på VGDebatt, men her må man huske på at situasjonen er litt annerledes for Teknisk Ukeblad, og det tok jeg også opp:

– Vi har fulgt tett med på hva norske bloggere skriver om, og ser at nettaviser med seriøst faglig innhold tiltrekker seg en helt annen type bloggere enn lettere underholdningsnettsteder. I Teknisk Ukeblad skriver vi om teknologi, næringsliv og politikk, og vi tror mange seriøse bloggere vil sette pris på at vi legger tilrette for et godt samspill mellom vår journalistikk og deres kommentarer.

Oi! Nå ser jeg at jeg har gjentatt alle sitatene mine. Jeg er nok litt selvopptatt (Vær snill å se på det som meta-meta ironi).

Poenget mitt er at jeg tror at det er viktig og riktig når en nettavis som Teknisk Ukeblad implementerer Twingly for å lenke til bloggere. Det gir nok ikke noe særlig økning i trafikken til nettavisene som gjør det, og selv om bloggene trolig for noe drahjelp på trafikksiden, så synes jeg ikke det er det viktigste for noen av partene. Den viktigste effekten er at nettavisene blir tettere integrert med resten av internett når de gjør det, og at bloggerne får økt status som en naturlig forlengelse av det journalistiske arbeidet som gjøres i redaksjonene.

Jeg synes dette er viktig. Hva synes du? Er det viktig å lenke til blogger?