Svaret som endrer journalistikken

En NTB-melding om kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og Facebook skapte litt besvær etter at desken på VG Nett dro vinklingen litt lengre enn det var dekning for.

Sånt skjer, men det var dumt og kunnskapsministeren reagerte. Måten han reagerte på er imidlertid noe jeg har ventet på, selv om flere har gjort lignende før. Han skrev et blogginnlegg der han tok for seg saken, og forklarte hva han egentlig hadde sagt.

På veg i seng oppdagar eg på framsida av VG.no overskrifta “Facebook på skolen kan bli forbudt” under eit bilete av meg sjølv. Som politikar er du vant til litt av kvart, så eg les roleg artikkelen. Dette er eit interessant døme på mediedynamikken som eg kan smile litt av, fordi det truleg ikkje blir den heilt store saka. Litt om det:

VG.no har “facebook på skolen kan bli forbudt” på framsida. I artikkelen er overskrifta “Vil straffe facebook-bruk i skoletida”. Eg er sitert slik; – Vi må få elevene til å forstå at vi må sette klare grenser for bruk av Facebook i skolen og ha sanksjoner. Men det skal være lokal handlingsfrihet. Den enkelte skole og lærer må avgjøre.

Selv om andre har gjort det før, er det ikke alle som får den samme responsen – hittil. Noe av det skyldes at han er en minister, men jeg tror et mye viktigere poeng er at han er en minister som har skjønt at han må ta nettdebatten på alvor, gjennom å delta i den.

Det ble en interessant debatt på bloggen hans, og jeg skrev litt om hvor bra det var at han skrev et slikt blogginnlegg:

Fordelen med å være aktiv i nettdebatten, er at vi som leser hva du skriver når du deltar i den, skjønte at VG tok feil.

Det var godt at du skrev et blogginnlegg om denne tabben, og det er et eksempel på hva nettaviser må forholde seg til på en måte som tvinger frem bedre journalistikk.

På nettet slipper du ikke unna med å skrive en sak der du feilsiterer eller på annen måte vinkler det hele feil.

VG og journalisten har derfor bare ett alternativ: Rette feilen, beklage og ta lærdom til neste gang.

Over litt tid vil dette tvinge frem journalistikk 2.0, en kvalitetsjournalistikk ingen tidligere har opplevd.

Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad

Til min store glede fikk kunnskapsministeren svar fra VG Nett. Det kom til og med direkte fra ansvarlig redaktør, Espen Egil Hansen.

Han har gitt meg (og alle andre) tilatelse til å publisere svaret i sin helhet:

Først en rettele til ditt innlegg:

Artikkelen er ikke skrevet av en VG Nett-journalist men av Norsk Telegrambyrå. Jeg kjenner ikke til hvordan NTB har arbeidet med denne saken, men det kan virke som at den er basert på en artikkel skrevet av NRK-journalist Roy Hilmar Svendsen.

Tittelen på selve artikkelen er: ”Vil straffe Facebook-bruk i skoletiden”. På vår nyhetsdesk er dette blitt til “Facebook på skolen kan bli forbudt”.
Denne tittelen er det jo åpenbart ikke dekning for, så her må jeg på vegne av VG Nett beklage!

Dette er et godt eksempel på hvordan sosiale medier og nettpublisering tvinger fram bedre kvalitet – bedre journalistikk. Du som kilde kan påpeke feil, og du kan dokumentere det du faktisk sa fordi arrangøren av konferansen har lagt ut videoopptak av hele talen. I tillegg bidrar deltakere på konferansen med egne blogginnlegg og synspunkter. Ditt blogginnlegg blir plukket opp på Twitter fordi du har et relevant poeng, og slik når saken meg.

Vi har på få år gått fra en virkelighet hvor noen få medier, og noen få politikere, eksperter organisasjoner etc hadde tilnærmet monopol på å tale i det offentlige rom. Den tiden er forbi. Nå er vi alle deler av en stor samtale.

Jeg er overbevist om at det er en god utvikling. Det er en absolutt demokratisering av muligheten til å ytre seg. Hvis ytringsfrihet er et gode, må det være et større gode at flere får muligheten til å ytre seg! Jeg er derfor glad for at vår tittel ”Facebook på skolen kan bli forbudt” ikke er dekkende for hva du som kunnskapsminister mener. Skolen kan ikke lukke Nettby (70% av norske tenåringer er medlem) og Facebook ute uten samtidig å lukke ute en viktig del av virkeligheten. Skolen må sette barn i stand til å bruke sosiale medier på en god måte – ikke lukke øynene for dem!

Hvis kvelden er god skal jeg skrive litt mer om sosiale medier og hvordan de påvirker de tradisjonelle.

PS: Det heter VG Nett – ikke vg.no

Espen Egil Hansen
Sjefredaktør VG Nett
Twitter: @eghan

Dette svaret er som musikk i mine ører, og jeg tror det er et historisk vendepunkt for nettjournalistikken. Tenk litt over disse momentene i svaret:

  • Ansvarlig redaktør ble kjent med tabben gjennom sosiale nettverkstjenester
  • Ansvarlig redaktør svarte på kritikken
  • Kritikken ble besvart på kritikerens egen blogg
    (Dette er Journalisten-redaktør Helge Øgrim’s store kjepphest)
  • Tabben ble erkjent
  • Feilen ble forklart

Det aller beste med svaret er denne setningen:

Dette er et godt eksempel på hvordan sosiale medier og nettpublisering tvinger fram bedre kvalitet – bedre journalistikk.

Dette svaret er allerede en viktig del av journalistikk 2.0, fremtidens journalistikk. Når ansvarlig redaktør for Norges soleklart største medie kan gjøre det, så kan alle gjøre det.

Av ren latskap henviser jeg til et innlegg jeg skrev om nettjournalistikkens i fjor, og klipper inn mitt svar som jeg skrev rett etterpå i debatten på bloggen til kunnskapsministeren:

Les svaret fra Espen Egil Hansen i VG Nett og nyt øyeblikket. Dette er et forvarsel for hva vi kan forvente av fremtidens journalistikk.

Ansvarlig redaktør i Norges største publikasjon svarer på kritikk på en omtalt kildes egen blogg. Han forklarer hva som har skjedd, beklager og forteller at de skal ta lærdom til fremtiden. Dessuten skriver han at dette skal gjøre mediene bedre.

Jeg håper at Bård Vegar, de andre som har kommentert, og alle som ha lest blogginnlegget biter seg merke i dette svaret. Det varsler starten på en ny tid med en journalistikk som skal bli mye bedre til glede for alle.

Vi i mediene kommer til å gjøre mange flere feil (jeg har gjort flere slike feil selv), men vi evner nå å lytte og ta lærdom for å bli bedre.

Dette synes jeg er et stort skritt i riktig retning, og det gjør at jeg gleder meg til fremtiden vår, selv om vi står foran en turbulent tid.

Mvh
Anders Brena
Nettsjef
Teknisk Ukeblad

Nå gjenstår det bare å si tusen takk til Espen Egil Hansen, og å få hans svar inn på pensumlisten til dagens og fremtidens journaliststudenter. Det skader heller ikke om mange «utlærte» journalister også får lese det.

OPPDATERT: Ta deg tid til å lese Espen Egil Hansens innlegg om hvorfor sosiale medier gjør journalistikken bedre.

  • http://www.intensedebate.com/people/Saekhow Nareas Sae-Khow

    Vet du vad, jag delar helt din entusiasm för möjligheterna nätet skapar för oss – allmänna läsare och tänkare, men också för oss journalister.

    Är personligt överbevisad om, att det är mycket bättre (alltså samhällsnyttigt) att ärligt och tillsammans korrigera oss fram genom olika problem och frågor i sakerna – än att varje dag liksom förkunna Den Ena Och Fulla Sanningen till folket i spaltraderna.

    Nätet är knappast det som dödar journalistiken. Det är ignoranta och lata journalister som gör det.

    @saekhow
    reporter i @p3banden

  • http://idaaalen.wordpress.com @idaaa

    Det jeg lurer mest på var om @eghan så blogposten selv, eller om jeg og flere andre tipset han om det?

    • http://intensedebate.com/people/abrenna Anders Brenna

      Det spiller ingen rolle. Poenget med det sosiale nettet er at det sprer ideer og meldinger. Poenget er at det nådde frem til riktig person, og at han reagerte riktig.

  • Pingback: IKT i læring » Blog Archive » NRK.no: Kunnskapsministeren mener skolene bør kunne straffe elever som bruker for mye tid på Facebook og lignende i skoletiden.()

  • http://www.coltpr.no Theodor @skipet Tollefsen

    et annet viktig poeng man kan dra ut fra saken syntes jeg er verdien av å ha en kanal man kan kommunisere gjennom uten et “redaksjonelt filter”. At bardvegar er aktiv i sosiale medier og har et stort nettverk av lesere til bloggen sin og på twitter, gir ham muligheten til å ha en ren dialog med omverdenen der han kan styre sin kommunikasjon slik han selv vil. Syntes det er merkelig hvor få norske politikere, kjendiser, toppledere, osv. som ikke ser hvor verdifullt nettopp dette er!

  • Fredrik Mandal

    Jeg vet ikke helt om jeg er enig i at dette er et nytt «hvor var du da»-øyeblikk, men det er så absolutt et steg i riktig retning. En retning hvor god journalistikk ikke lenger er synonymt med trykksverte, og en retning hvor journalistikken er mer utsatt for «hugg». Som Espen Egil Hansen skriver vil disse «angrepene» tvinge fram bedre journalistikk.

    Fremtiden kan du lese om på internett, og vi som fortsatt elsker lukten av papiravis kan lese om den i papirutgaven dagen derpå.

    • http://intensedebate.com/people/abrenna Anders Brenna

      Papiravisene kan overleve mye lengre ved å ikke late som de er noe de ikke er. De bør satse på å bruke sin slagkraft til å promotere hele merkevaren, og selge seg selv som den kvalitetsredigerte utgaven av hva som har skjedd av nyheter det siste døgnet.

      Profilintervjuer, analyser, kommentarer og annet aktualitetsstoff som er mer gjennomtenkt kan fylle resten av papiravisen. Det kan publiseres senere på nettet til de som ikke betaler, men umiddelbart til de som betaler abonnement.

      Brikkene er ferdig laget, men det tar litt tid før de faller på plass. Det kan vi i mediene bidra til å fremskynde, istedenfor å forsinke.

      Jeg satt i sofaen hjemme og hadde nettopp åpnet en ny tegneseriebok jeg skulle lese. Den ble lagt tilside.

      Dette er ikke nytt i seg selv. Jeg og flere andre har gjort dette i flere år. Det nye er at det er ansvarlig redaktør for Norges soleklart største publikasjon som gjorde det. Det gir en signaleffekt til andre medier, til kilder og til lesere. Wait and see…

      • http://intensedebate.com/people/fmandal Fredrik Mandal

        (Trodde jeg skrev et svar på denne kommentaren i går, men gjorde tydeligvis ikke det…)

        En løsning med umiddelbar publisering til abonnenter og forsinket publisering til resten av verden høres forlokkende ut, men var det ikke omtrent en slik modell NYTimes gikk bort fra i september 2007? Jeg skrev om dette i bloggen min i går (http://fmandal.com/2009/05/fremtidens-medier/). Der lurte jeg på hva som vil skje med den første nettavisa som prøver denne modellen. Frykten min er at leserne flykter som rotter fra et synkende skip.

  • http://idaaalen.wordpress.com @idaaa

    Egentlig er det MER interessant om han ikke så det selv – og ble tipset – for i så fall er det et eksempel på hvor gode digitale nettverk er til å spre infomrasjon, nettopp fordi de er så løse og sammensatte.

  • Pingback: Anbefalt lesing: Svaret som endrer journalistikken | Nedrelid.com()

  • Pingback: Alb*Aab » Blog Archive » Utrolig interessant om journalistikk()

  • Åshild Losnegard

    Det er vel og bra at VG Nett-sjefen beklager på bloggen til den som kritiserer saken, men så lenge saken ikke dementeres i papir- og nettutgaven av avisa, fjerner det neppe oppfattelsen blant folk flest om at ministeren mener at Facebook må forbys i skolen. Selv om det etter hvert er mange som leser bloggen til Bård Vegard Solhjell, er det mange flere av de som så oppslaget på VGs førsteside som ikke gjør det. Jeg tenker at det relativt sett koster lite å beklage i kommentarfeltet på en blogg, men kanskje mer å publisere beklagelsen i sin egen publikasjon.

  • http://intensedebate.com/people/fmandal Fredrik Mandal

    «Merverdiavgiften» er spennende, men er vel prøvd før? NYTimes avviklet den i september 2007…

    Skrev forøvrig et litt lenger svar på bloggen min, http://fmandal.com/2009/05/fremtidens-medier/

  • Pingback: Sitter vi igjen på nittitallet? « Mors beste barn()

  • http://intensedebate.com/people/fuglum fuglum

    Vi står foran mye spennende når det gjelder nett, journalistikk og debatt. Dette er ett eksempel på muligheter som vi ikke hadde før.

    Samtidig: At sjefredaktør i VG Nett beklager til Solhjell er ikke noe å skryte av, det skulle bare mangle. Dette var jo ikke en gang en gråsonesak men et tilfelle der det åpenbart ikke var dekning for overskriften i teksten. Åshild Losnegard har et veldig godt poeng i at en forsvinnende liten andel av alle de som fikk med seg VGs opprinnelige oppslag fikk med seg korrigeringen. Hvor mye ofrer egentlig avisen for å rette opp det svært ufordelaktige, usanne bildet de først tegnet…?

    Så blir jeg fristet til å spørre hvorfor ingen her tar opp det grunnleggende problemet; at tabloide medier daglig strekker sannheten til den blir syltynn ("like butter, scraped over too much bread" kanskje?) i jakten på overskrifter som skaper lesertall på papir og mange klikk på nett, konstruerer eller forsterker konflikter som knapt nok finnes og… ja, ser her og nå at jeg er i ferd med å starte en off-topic rant. Får heller komme tilbake til temaet i min egen blogg etter hvert.

    Uansett: Det er herlig spennende å følge med på hva som er i ferd med å skje 😉

  • Pingback: Svaret som endrer journalistikken | Dag Otters blogg()