Startskuddet som vekket pressen?

Gårdagen var en viktig dag for alle som er opptatt av personvern.

For min del startet den veldig bra med et kjempebra frokostmøte om personvern og Datalagringsdirektivet på Cafe Christiania i regi av Civita. Det var smekkfullt der, og innspillene fra panelet var fantastisk gode.

Georg Apenes imponerte som alltid, men jeg vil trekke frem tidligere høysterettsdommer Ketil Lund og Dagbladets kommentator John O. Egeland som de største lyspunktene for min del.

Lund dro frem argumentet om at Datalagringsdirektivet truer pressens kildevern, en problemstilling jeg er veldig opptatt av, og som også skulle gi meg et høydepunkt på slutten av gårsdagen.

Min Kampanje-analyse: Datalagringsdirektivet truer pressens kildevern

John O. Egeland er en mann jeg ofte er uenig med, og jeg har skrevet flere innlegg om det her på bloggen, men i går var han eksepsjonelt god. Han dro f.eks. frem eksempelet fra Nokas-dommen der ikke et eneste minutt av den massive overvåkningen ble lagt frem i rettsaken, og poengterte at det selvsagt skyldes at Nokas-ranerne forventet å bli avlyttet.

Det er da også et av argumentene jeg har prøvd å forklare til politiet. Hvis Datalagringsdirektivet implementeres, så blir deres etterforskning vanskeligere.

Min kommentar i Teknisk Ukeblad: Datalagringsdirektivet virker ikke

Senere på dagen kom nedturen min. Jeg ringte for å spørre om status for prosessen med Datatilsynet, og fikk bekreftet min mistanke om at jeg ikke en gang ble tatt ut til intervju. Begrunnelsen om at de andre kandidatene “hadde jobbet mer med personvern” var tung å svelge, og den har gjort meg svært skeptisk til ansettelsesprosessen.

Jeg har sjekket ut de andre kandidatene, og det er spesielt en kandidat som jeg rett og slett ikke skjønner hvorfor er på søkerlisten. Litt undersøkende journalistikk på nettet viser at vedkommende har et svært spesielt syn på Datatilsynet, og jeg lurer derfor på om vedkommende har søkt, eller blitt bedt om å søke?

(Verden er ikke sort/hvit. Erik Nadheim har gjort mye bra, spesielt i saker om kvinner og vold m.m. Han har også bakgrunn som statssekretær (Ap) i justisdepartementet under landsmoderen. Min innvending mot hans kandidatur er at han har feil bakgrunn (KRÅD rapporterer til justisminister Knut Storberget, og at han er uegnet til å lede Datatilsynet med den rollen de har og skal ha.)

Heldigvis kom det en opptur litt senere på dagen. Etter å ha vært fraværende i enhver sammenheng, og etter noen skikkelig hårreisende dårlig journalistiske mikrofonstativartikler om Datalagringsdirektivet, kom Norsk Journalistlag på banen i går med flengende kritikk av Datalagringsdirektivet.

Jeg har skrevet om dette ved flere anledninger, stilt spørsmål om det på diverse journalistseminarer og møter, samt diskutert det i diverse sosiale medier, men lite har skjedd. Nå håper jeg at gårsdagen er startskuddet for en presse som begynner å stille kritiske undersøkende spørsmål til politiet om Datalagringsdirektivet.

Kripos er tilsynelatende på offensiven med leserbrev, høringsuttalelse og aktiv PR, men jeg har sett flere tegn på at det begynner å gå opp for mange i politiet at de er på tynn is. Selv deres offensive publisering av argumentasjon for Datalagringsdirektivet på politiets hjemmeside bærer preg av en forsiktig retrett.

Vi ønsker oss alle et effektivt politi, men vi som har kunnskap om dette fagfeltet må si tydelig i fra når politiet ikke vet hva de snakker om og tyr til populistisk skremselspropaganda. Politikere kan slippe unna med slikt, men det kan ikke en fagetat som politiet.

“Er dere ikke med oss, så er dere mot oss”, har vært mottoet så langt. Jeg har hørt det før et sted…

Enhver som har fulgt med på nettet det siste året vet at saken jeg har engasjert meg mest av alt i, er en sak der jeg har jobbet for at politiet skal stå for etterforskning på nett istedenfor å overlate det til private aktører. Å bli stemplet som en motstander av politiet opplever jeg derfor som både kunnskapsløst og uredelig.

Jeg vet hva som kan gjøres, hvordan det kan gjøres, og jeg har avdekket hvordan det kan misbrukes. Jeg er derfor skuffet over å bli avfeid som “for lett for Datatilsynet” når jeg er den eneste som har dokumentert evnen til å se problemstillingene (og løsningene) på tvers av alle fagfelt som berører personvern.

Det er heldigvis to andre kandidater på søkelisten som er godt kvalifisert for jobben i Datatilsynet. Vi får håpe på det beste.

Nå håper jeg at gårsdagens mange hendelser er startskuddet som vekker pressen, slik at de nødvendige kritiske undersøkende spørsmålene blir stilt i den videre dekningen av Datalagringsdirektivet.