Anders Brenna

Sint i dag?

Nei, jeg har faktisk en veldig god dag.

Veldig klokt. Veldig riktig. VI velger våre venner som ellers i livet. Og er det noen vi ikke liker så er det bare å slutte å ha kontakt med dem.

En annen ting er at de fleste rådene de sosial medieekspertene gir, handler om hvordan bedrifter skal komme i kontakt med vanlige folk gjennom Twitter etc. Og da blir saken litt annerledes. Blir spennende å se Statoil twitre i fylla:)

Du uttrykker deg i tabloide ordlag, Anders og setter ting på spissen. Men jeg er tildels enig med deg. Jeg tror også på at det å bruke helt vanlig sunt vett i sosiale medier funker. Personlig tror jeg også det er vanskelig å lykkes for bedrifter som overlater sin opptreden i sosiale medier til eksterne konsulenter. Folk og bedrifter uten personlighet blir fort kjedelige – i sosiale medier og IRL.

Amen! Dette innlegget må deles – sosiale medier er mennesker som snakker sammen, strengt tatt svært lite skummelt.

Jeg tror du egentlig mener antisosial når du skriver asosial. Eller?

Glimrande. Og ein fin apropos til ei sak som kjem i BT i morgon.

Eg deler denne med studentane mine eg =)

Mange gode poeng!

Dog kan synes jeg det være interessant å følge bedrifter på Twitter, men bare hvis de har en personlig touch på det.

Som for eksempel @netcom_ks og @nsb_no. Vil kanskje spesielt vektlegge @netcom_ks som omtrent alltid kvitterer sine tvitringer med fornavnet sitt.

[...] Anders Brenna konkluderer med at det riktigste man kan gjøre er å slutte å høre på alle sosiale-medier-eksperters pekefingre om faremomenter, og heller være et helt menneske og forholde seg til mennesker på sosiale medier på samme måte som man ellers forholder seg til til omverdenen: Mine 4.000 Twitter-venner vet hvem jeg er. De har sett at jeg er en ekte person med brennende engasjement og sterke meninger, og at jeg har krøpet til korset og bedt om unnskyldning når jeg har skrevet noe dumt. [...]

Er både veldig enig og veldig uenig, Anders!

Enigheten først: Ja, svært mange eksperter kommer med masse råd om hva man skal gjøre og ikke gjøre. Og det å være personlig og rett fram er for mange noe man ikke skal gjøre. “Vær profesjonell” sies det. Og så blir mange så proffe at det blir som en grå murvegg. Som journalisten som bruker Twitter og Facebook BARE til å poste om sine egne saker.

Men så skriver du:

“Ikke la dere lure. Det finnes ingen eksperter på sosiale medier. Her er vi bare vanlige mennesker som vil prate med hverandre, og de sosiale antennene utvikler vi gjennom sosial omgang.”

Tull. Selvsagt finnes det eksperter på sosiale medier. Som med ALT ANNET her i verden finnes det noen som har jobbet veldig mye mer med noe enn andre.

Noen er f eks. kanonflinke til å lage mat. De kalles kokker, og det finnes både gode og dårlige. De beste har fine restauranter og egne tv-programmer.

Det finnes gode fotballspillere, sjåfører, konsulenter, advokater, trenere og ledere.

Så finnes det dessverre en god del folk som kaller seg eksperter på sosiale medier – akkurat som det finnes en god del folk som sier de selger gode produkter, som sier de er gode advokater, som sier de er gode trenere, gode konsulenter, gode ditt og datt.

De fleste avslører seg når man ser på hva de gjør. En fotballspiller er lett å avsløre. En ekspert på strategiske prosesser ikke så enkel kanskje.

Så derfor mener jeg det er tull når du sier at det ikke finnes eksperter på sosiale medier. Her i Norge kan jeg lett lage en liste på 10-15 personer som jeg kunne kalt “ekspert på sosiale medier”. Og jeg kunne lagd en tre ganger så lang liste med folk som kaller seg eksperter på sosiale medier, men som etter min mening ikke er det.

Jeg tror ikke sosiale medier er verre enn andre når det gjelder mengden mennesker som “juger” på seg ekspertise. Det er bare så i vinden nå – derfor er det mer synlig.

Bra svar! Vår gjenværende uenighet lever jeg godt med.

Nå er jeg mest nysgjerrig, og det jeg lurer mest på er følgende: Hva slags råd gir en ekte “sosial ekspert”?

Da må du først fortelle meg spørsmålet? Råd om hva?

Nå har jeg vel et aldri så lite bias, ettersom jeg muligens vil kunne falle inn under omtalte kategori, men min oppfatning er at en spesialist bør kunne gi råd, og identifisere hva som er viktig for en bedrift, og hvordan dette – eventuelt – kan oppnås via sosiale medier.

Kanskje finnes det et hav av muligheter for den aktuelle bedrift. Kanskje de kun har én ting de bør gjøre, men bli fryktelig gode på. Eller kanskje dere ikke bør være på sosiale medier i det hele tatt.

Hva slags råd trenger man for å bruke sosiale medier?

De “sosiale ekspertene” jeg kritiserer forteller oss jo om alt vi ikke må gjøre, alt vi ikke må si, og hvor viktig det er å fremstå som en seriøs kjedelig dott.

Er det det som kalles catch 42?

Kan vel bare si min personlige mening, da jeg selv akkurat har begynt med å skape synlighet i sosiale medier, og blogge for Cision, og det er vel at ærlighet går en lang vei. De jeg har rådført meg med før jeg begynte på dette, sa alltid at hvis man pyntet på sannheten for å virke mer interessant, vil det komme tilbake til deg/firmaet. Jeg bruker vel mest bare sunn fornuft og prøver å fortelle om nyheter fra firmaet samt generelle tips som jeg finner andre steder. Samt at jeg må skille litt mellom å twitre/blogge som privatperson eller om det er for jobben. De fleste firmaer har stort sett retningslinjer man må følge når det kommer til sosiale medier, og det er de jeg følger. Men å være morsom og åpen, hjelper jo alltid på med å tiltrekke lesere – som åpenbart er målet

Ja, her traff hofteskuddene noe som minner om en blink i hvert fall!

Du har jo rett i noen av grunnantakelsene: det er mer engasjerende å snakke med deg enn med en logo. Mennesker vinner over selskaper any day når det kommer til spennende samtalepartnere. Du har også rett i at sosiale medier ikke er farlige. Og jeg tror ingen som lever av å selge tjenester innen fagfeltet (som jeg) prøver å skape et unødvendig skremmende bilde av hvordan det er der ute. Kanskje er det ikke noe “der ute” i det hele tatt og mye av jobben vår går med på å vise kunder hvordan verdier og sosial interaksjon fra det “vanlige” livet er fullt oversettbare til sosiale medier.

På den andre siden har vi en hel haug med svært nettkyndige og sosialt intelligente superbrukere av sosiale medier som uttaler seg om hvor enkelt det er å hoppe uti og bare sette i gang. Noen bedrifter gjør også det og det går greit med de aller fleste. Det betyr likevel ikke at det er det beste for alle.

Kundene kommer til oss for å få hjelp til å nå deres kommunikasjonsmessige og forretningsmessige mål med bruk av sosiale medier. Det gjøres sjelden med noe annet enn reell dialog. Derfor må det være mennesker der, det er vi helt enige i.

Men ikke alle er som deg, Anders. Og mange som driver på der ute i sosiale medier representerer bedrifter og merkevarer og dermed har de et helt andre ansvarsforhold og utfordringer. Din rolle er ikke er ikke nødvendigvis noe bedrifter bør titte på når de skal ut i sosiale medier.

Jeg argumenterer ikke for at folk bør bli som meg eller gøre som meg. Mitt argument er at man må forsøke å være sosial på nettet på samme måte som man er sosial i andre sammenhenger.

I januar var jeg på besøk hos Wall Street Journal i regi av et BI-studie. Da vi spurte de hva slags regler de hadde for sine journalister når de deltok i sosiale medier var regelen enkel: Don’t be stupid

Vanskeligere trenger det ikke å være for journalistene i WSJ, og vanskeligere trenger det ikke å være for nordmenn i norske bedrifter heller.

Velplassert spark rett i solar plexus på “sosiale medier”-ekspertene. Herlig underholdende, Anders!

At du klarte å provosere noen av dem til å forsvare sin eksistens og ekspertise i kommentarfeltet her gir deg en ekstra gullstjerne i boka.

Solstad må gjerne insistere på at han (og andre) er en ekspert på sitt område. Men om vi trenger dem er en annen ting. Det er nok heller symptomatisk at halvdesperate bedriftskunder *tror* at de trenger slike eksperter enn at de faktisk gjør det. En hype og en fad, tror jeg.

Det finnes helt sikkert også eksperter på fax eller på e-post eller eksperter på å velge rett undertøy til enhver anledning. Men trenger vi slike eksperter? De færreste gjør…

[...] den annen side skrev journalist Anders Brenna et innlegg på sin blogg 15. februar under tittelen Sosiale idioter der han tar til orde for å ikke være så redd for å trå feil. Han argumenterer med at sosiale [...]

[...] ting. Mens førstnevnte trenger liten forklaring, er sistnevnte litt vanskeligere å få tak på. Anders Brenna illustrerer forskjellen så inderlig vel: “Når jeg er frustrert må jeg få det ut, og jeg sier gjerne [...]

Men Anders da, hvis ingen vil snakke med personer – og ikke med en merkevare – hvorfor har organisasjonen du leder laget Twitter-kontoen @StoppDLD? Og hvis ingen vil snakke med en merkevare, hvorfor har den da 2000 følgere?

Liten formuleringsfeil, skulle stå; “hvis folk bare vil snakke med personer – og ikke en merkevare”

Hei. Jeg har ikke fulgt debatten forut for dette innlegget, men temaet sosiale medier og IRL (går ut fra at det betyr in real life?), får meg til å lure på hva folk egentlig mener med såkalt sosial intelligens. Hvem har sosial intelligens? Er det de som er dominerende og som prater mye i sosiale sammenhenger, eller er det de som har gode antenner for hvordan andre har det og som er flinke observatører og lyttere? I sosiale sammenhenger IRL har begge typene personligheter selfølgelig noe å bidra med, men den førstnevnte vil dominere den sosiale arenaen. På nettet kan det virke som om rollene blir snudd litt om. Der kommer de mindre dominerende personlighetene til orde, og kanskje er det observatøren, grubleren, den lydhøre personligheten, som har mest å bidra med der?

[...] må være sosiale på sosiale medier, messes det over alt. Jeg er ikke uenig i det, men jeg mener (nok en gang) at de såkalte “sosiale ekspertene” er på bærtur. Bedrifter er ikke sosiale, de vil [...]

[...] Vinneren er Anders Brenna for innlegget Sosiale idioter. [...]