Aftenposten skriver nå at borettslaget skal ha ekstraordinært møte for å diskutere saken på nytt. Styret ser også ut til å forstå at deres forbud var et tråkk i salaten.

Barnelek ute sammen med andre barn er noe av det beste som er. Alle som har barn merker fort kampen for å få ungene til å være ute i fysisk utfoldelse vs. TV, video og dataspill passivt alene. Når vi får ungene ut, kan det ikke være sånn at andre jager dem inn.

I de fleste borettslag og andre boligområder har det som regel vært en stor lekeplass for ungene. Denne plassen har vært et samlingspunkt for alle ungene i området, og har som regel vært plassert slik at ingen av beboerne kommer ufordelaktig ut med tanke på “skrik og skrål”.

Slik verden har blitt står lekeplassene i dag stort sett tomme og forlatt, mens ungene leker i sine respektive hager. Så istedet for en lekeplass, så vil et boligfelt nå gjerne ha 10-20. Vel og bra det, og helt sikkert trygt for foreldrene som nå kan følge med på poden ekstra nøye (vi lever i en veldig farlig verden).

Jeg tilhører de som ser frem til å nyte en bedre bok utendørs når været tillater meg å sprade rundt i t-skjorte og shorts. Jeg ser frem til denne perioden hele året, da jeg kan slappe av på verandaen i go’stolen med en kald farris.

I den varme perioden vi hadde i slutten av juni og frem til midten av juli var dette ikke mulig. Det var fult mulig å være på verandaen, men med 6 unger kun 5-6 meter unna hoppende på en trampoline fra 8 om morgenen til veldig sent om kvelden, så har jeg måtte se langt etter de “stille” stundene på min egen veranda. For det har vært veldig mye “skrik og skrål” Anders. Det er grining, roping, kjefting og mer grining. Jeg har selvfølgelig litt “folkeskikk” så jeg har ikke tatt dette opp med naboen ennå, men jeg har vært på nippet til å ta turen over mange ganger - spesielt på søndagene.

Nå som regnet pøser ned er det selvføleglig helt stille…ikke en lyd og ikke en eneste trampoline i bruk og ingen unger å se. Skal vedde for at samtlige skrikerunger sitter inne med en godtepose og spiller Playstation eller ser på en Disneyfilm. Grunnen til at jeg nevner dette med godtepose er at det er slik foreldre gjerne “kjøper” litt stillhet i heimen. Da sitter poden og mumler fornøyd i 20-30 minutter før helvete er løs igjen. Rart det der at foreldre ennå ikke har skjønt hva for mye sukker gjør med ungene.

Når du nevner at dine naboer noen ganger har vært litt “småirritert” så skjønner jeg de veldig godt. De er nok mer enn bare litt irritert, fordi skriking og skråling time etter time tar på - og det tror jeg du skjønner.

Jeg skulle ønske at foreldre med unger og trampoline hadde tenkt litt på omgivelsene og innført noen få enkle regler for ungene sine. For eksempel innført noen pauser nå og da, og kanskje tatt det litt mer med ro på søndagene?

Men det er kanskje for mye forlangt?