Pressens topp 5 synder

I går lanserte Journalisten PFU-analyse, og allerede i dag har vi lagt ut den første oppgraderingen.

Det er en ny rapport som viser antall PFU-kjennelser sortert på hvilke punkter i Vær Varsomplakaten som oftest klages inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Den kan sorteres på måneder eller år, samt at den kan kombineres med hvilke som helst av de andre filtreringsparameterne.

Her viser den en oversikt over de mest innklagede punktene fra Vær Varsomplakaten for alle redaksjoner sortert på år:

Ikke overraskende er det 4.14 som ligger på topp. Den lyder forøvrig slik:

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

Man skulle kanskje tro at dette ikke skulle være så vanskelig, men det er det faktisk. Jeg har selv blitt innklaget på det punktet da jeg jobbet som redaksjonssjef i digi.no, men ble frikjent. Den gangen måtte jeg bruke lang tid på å manuelt gå gjennom alle relevante kjennelser på pfu.no, noe som var bakgrunnen for at vi ønsket å få på plass denne PFU-analysen.

Jeg får komme tilbake med flere og mer detaljerte gjennomganger av hvorfor 4.14 er et så stort problem, og det er forhåpentligvis noe flere tar seg ordentlig tid til å finne ut av.

I denne bloggposten har jeg i steden lyst til å rette fokus mot hvilke punkter som inntar topp 5 listen over pressens synder:

  1. 4.14 (samtidig imøtegåelse)
  2. 3.2 (kildevalg)
  3. 4.1 (saklighet og omtanke)
  4. 4.4 (tittelbruk og henvisninger)
  5. 4.7 (identifisering)

Selv med bare noen få stikkord ser vi raskt hva som tilsynelatende er pressens største synder. Så kan det selvsagt diskuteres om klagernes syn bør ligge til grunn for en evaluering av pressen, men vi kan enkelt gå mer detaljert til verks for å identifisere hvem klagerne er, hvem de klager på, hvorvidt de når frem, samt hvorfor de eventuelt når frem. Det skal jeg ikke komme inn på her i denne omgang.

Hele hensikten med denne første analysen av pressen ved hjelp av PFU-analyse er jo ikke å gi dere svaret, men å inspirere dere til å finne svarene på det dere lurer på. Nå er det sikkert mange av dere som “vet” at det er slik, men det er ikke godt nok. Nå får dere muligheten til å verifisere eller avkrefte deres egne vedtatte sannheter, og jeg håper dere benytter den.

Målet med analyseverktøyene vi lager med Gravemaskinen er å gi objektive fakta. Så kan vi få en faktabasert diskusjon der vi diskuterer hva som er årsaker og konsekvenser av faktaene vi legger på bordet. Jeg garanterer ikke at det vil gjøre oss mer enige, men det vil i hvert fall avsløre de som argumenterer uten rot i virkeligheten.

Hva tror så du om pressens topp 5 synder? Stemmer de? Hvorfor/hvorfor ikke?

Sjekk ut pfu.journalisten.no og kom med din egen analyse.