Politiets avhørsteknikk som journalistisk metode

Politiavhør og journalistiske intervjuer er ikke det samme, men de har endel fellestrekk.

SKUP’s graveskole lærer vi diverse metoder for å bli bedre på etterforskende journalistikk. Da var det kanskje ikke så unaturlig at kurset startet med en innføring i hvordan politiet jobber i avhørssituasjoner.

Politioverbetjent og doktorgradsstipendiat Asbjørn Rachlew, foreleste om hvordan politiet nå jobber med politiavhør. Det var et imponerende foredrag, og jeg lot meg imponere over hvor systematisk og gjennomtenkt dagens norske avhørsmetoder er i dag.

Rachlew var imidlertid klar på at det ikke alltid har vært slik, og at tidligere avhørsteknikker har vært både fraværende og til tider manipulatoriske. Han har jobbet mye med å systematisere de norske avhørsmetodene, både for å få bedre resultater og for å sikre mistenktes rettssikkerhet.

På foredraget presenterte han politiets avhørsprogram K.R.E.A.T.I.V. Det er en seks trinns modell:

  1. Planlegging
  2. Kontaktetablering / introduksjon
  3. Fri forklaring
  4. Sondering / konfrontering
  5. Avslutning
  6. Evaluering

Modellen er dynamisk, men strukturen er hensiktsmessig oppbygd og tilpasset politiets behov. Jeg vil ikke gjøre en nøye gjennomgang av den, da jeg ikke tror det er hensiktsmessig i forhold til hva mistenkte og siktede “trenger” å vite på forhånd. Dessuten er mange av punktene selvforklarende.

Det viktigste momentet er fri forklaring. Det vil si at vitnet eller den mistenkte skal ta seg tid til å snakke fritt og uavbrutt. Det er først etterpå at vedkommende skal konfronteres med eventuelle motstridende opplysninger.

Dette er viktig for at momentene skal komme kunne legges frem på en god måte. Mange vil oppleve det å bli avhørt som en stressende situasjon, og det vil ikke være til hjelp om politiet hele tiden avbrøt med aggressive spørsmål

Avhengig av hvem som intervjues, som for eksempel om det er et vitne eller en mistenkt, så vil politiet legge en taktikk for avhøret. Det er imidlertid viktig i planleggingen av taktikken at mulighetene for alternative forklaringer hele tiden holdes åpen. Uten å røpe noen detaljer, så kan jeg si at jeg lot meg imponere over måten politiet jobber på i forbindelse med intervjuene.

– Konspirasjonsteorier er stort sett det eneste som står igjen når vi har lykkes med taktikken, sier Rachlew.

Som journalist kjente jeg igjen endel av teknikkene, selv om jeg ikke har vært like strukturert i mine intervjuer. På et times langt fagintervju pleier jeg som regel å la de første 10 minuttene gå med til fri prat fra den jeg intervjuer. Da spør jeg gjerne noe sånt som: “Hva vil du fortelle meg?”

Så begnner jeg å stille spørsmål etterhvert som samtalen utvikler seg. Forskjellen mellom slike journalistiske intervjuer og politiavhør er imidlertid til tider ganske stor, spesielt på rene fagintervjuer. Da er jeg stort sett bare ute etter informasjon. På litt mer aggressive intervjuer, der intervjuobjektet mistenkes for å ha gjort noe galt eller uetisk, kan jeg imidlertid være litt hardere.

Neste gang jeg gjør et sånt intervju, skal jeg prøve å bruke politiets avhørsmodell. Det kan bli gøy. er det noen som har noen forslag til sak og person jeg bør prøve det ut på? :-)

  • http://www.efn.no Thomas Finneid

    Du kan jo forsøke å spørre Erna Solberg om grunnlaget hennes for å mene at datalagringsdirektivet bør innføres, spesielt påstanden om at EØS avtalen står på spill.

    Videre kan du spørre Helga Pedersen og Knut Storeberget og utenriskministerne, om noe av de samme spørsmålene og prøve å finne ut hva de faktisk legger til grunn for sine følende påstander om at dirketivet absolutt må innføres. Men ikke spør Jens, han tør nok ikke svare selv, eller så kommer han med generiske svar som ikke betyr noe spesielt.

  • Ronny N

    Etter 22 juli tragedien så var det en artikkel i dagbladet som beskrev teknikken nærmere. Jeg lenker derfor til den her. http://www.dagbladet.no/2011/09/16/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18168090/