Anders Brenna

Etter en lang kamp og et møte som strakk seg langt på overtid, så skar Standard Norge gjennom og bestemte at Norge skal stemme ja til at Microsofts OOXML-format skal godkjennes som åpen ISO-standard.

Norge bestemmer ikke dette alene, men signaler fra andre land tyder på at de får nok ja-stemmer til at den går gjennom.

Jeg begynte på jobb 06:05 i morges, og har hatt en litt lang og stresset dag. Etter å ha kommet hjem har jeg sittet og fulgt med på hva besluttningen ble, slik at jeg skulle være klar til å skrive en sak om dette emnet.

17:53 kom pressemeldingen. 4 timer og 53 minutter på overtid. “Pressemelding: Norge sier ja til dokumentformatet OOXML” var tittelen. Det var nok til å skrive en sak, men denne gangen gjorde jeg det litt annerledes enn tidligere.

Jeg skrev en twittermelding først: “ Norge sier ja til OOXML, pressemelding kom 17:52″ (bommet med et minutt). Deretter skrev jeg inn saken, og publiserte den med en tekst om at den ble oppdatert fortløpende.

Så gjaldt det å skrive for harde livet. I denne nettbaserte verdenen er det litt gøy å være tidlig ute. Jeg oppdaterte fortløpende, og så fort informasjonen fra pressemeldingen var prosesert, var det på tide med å fylle på med ekstrainformasjon. Mye av det kom fra tidligere saker, og jeg la da også inn lenker til mange av de tidligere sakene.

Underveis la jeg ut oppdaterte twittermeldinger med lenker. Nå er jeg spent på om dette fenomenet av en miniteknologi har blitt såpass stort at det gir utslag for vår trafikk til saken. Det er nok tvilsomt, men morro er det.

Jeg har bare holdt på med twitter i omtrent en uke, men jeg må innrømme at jeg har blitt hektet. Her er forøvrig hva jeg skrev om den rett etter å ha kommet i gang.

Ca 18:30 var jeg ferdig med saken.Den kom litt sent for å bli mye lest, men dette er et tema som opptar mange så det var verdt å bruke litt av fritiden på fredag ettermiddag for å skrive den ut. Dessuten var det en artig erfaring å bruke twitter i en nyhetssammenheng. Det frister til mer.

Her kan du gå inn på min twitter-profil for å følge den.

I morgen, fredag, fra 10:00 til 13:00 skal Standard Norge avgjøre om Norge skal si ja eller nei til å godkjenne Microsofts Office Open XML-format som en åpen ISO-standard.

Dette er en sak vi har skrevet ganske mye om. Så mye at det nesten er håpløst å legge inn lenker tilbake til alle tidligere saker vi har hatt. Den kanskje viktigste, var da vi skrev om de 37 likelydende brevene som Microsoft hadde fått diverse partnere og kunder til å sende inn.

Den gikk rundt i alle medier, men fordi vi “bare” er en nettavis, presterte de store mediene å heller sitere en papiravis (som siterte oss) på saken. Microsoft har fått mye kritikk for dette, og anklagene om uheldig påvirkning har til tider vært kraftige. Senere publiserte vi følgebrevet som Microsoft sendte ut for å oppfordre partnerne til å sende inn støtteerklæringen, for å få frem hvordan Microsoft faktisk ordla seg i sin oppfordring.

OOXML-striden er vanskelig for IKT-bransjen. Det er sterke synspunkter på begge sider, og selv ikke interesseorganisasjonen IKT-Norge, som normalt er alt annet enn redd for å uttale seg, valgte å ikke være verken for eller i mot.

For oss i digi-redaksjonen er OOXML en god sak. Den engasjerer våre lesere, og det er et viktig spørsmål som skal avgjøres. Vi har fulgt saken tett, men det er ikke vår oppgave å ha en mening om den. Vi skal dekke saken så godt som mulig, og presentere både argumenter som er for og argumenter mot. Så får det bli opp til leserne å selv avgjøre hva de mener.

Dette ble ekstra viktig i dag. Vi fikk et åpent brev til Standard Norge fra en rekke av motstandardene. Det var det selvsagt viktig å skrive noe om, og det resulterte i artikkelen: Krever at Standard Norge sier nei til OOXML.

Å la en slik sak stå alene dagen før avgjørelsen ville ikke vært riktig, så vi lagde også en sak som oppsummerte de viktigste argumentene fra tilhengerne av å godkjenne OOXML som ISO-standard: Mener Norge må si ja til OOXML.

Normalt flyter artiklene fortløpende nedover forsiden etterhvert som nye saker blir publisert. Det kan gi stort utslag for hvilken sak som blir mest lest, og vi valgte derfor å feste disse to sakene ved siden av hverandre, slik at de begge lå like høyt oppe.

Journalistisk objektivitet er en myte (som sikkert bare vi journalister selv tror på). Etter å ha fulgt saken ganske tett over lang tid, har jeg selvsagt gjort meg opp en mening. Den velger jeg imidlertid å holde privat, og jeg nøyer meg med å konstatere at jeg har hørt gode argumenter både for og i mot.

Så er det bare å håpe at jeg og resten av redaksjonen i digi har klart å få frem begge sider av saken på en god måte, slik at alle selv kan gjøre opp sin egen selvstendige mening ut fra alle opplysningene som foreligger.

Vi får uansett en ny spennende sak i morgen, når besluttningen foreligger.

I går skrev jeg en artikkel om nettlesere og la frem statistikk fra digi.no og ITavisen. Samtidig så oppfordret jeg andre til å legge frem statistikk fra sine nettsteder. Det var det flere som gjorde, og i dag kom det statistikk fra en av Norges mest besøkte nettsteder.

Erlend Schei i finn.no la inn tall hentet ut fra cirka 20 millioner sidevisninger i på rubrikknettstedet i mars i år. De viser at en overveldende stor andel av brukerne allerede har oppgradert til IE7:

E 7.x 52.1%
IE 6.x 30.9%
Firefox 2.x 10.5%
Opera 9.x 3.0%
Safari 3.x 1.6%

Finn.no er Norges femte mest besøkte nettside, ifølge offisielle tall fra TNS-Gallup. I den relativte svake påskeuken, var hele 1,1 millioner unike besøkende innom for å se etter ny jobb, bil, hus, båt, reise eller andre ting. Det er imponerende tall for et nettsted som tar betalt av andre som vil ha innholdet sitt plassert der.

Jeg er i det hele tatt svært imponert over finn.no. I fjor gjorde jeg et omfattende intervju med selskapets finans- og forretningsdirektør, Frode Nordseth. Det var utrolig lærerikt og interessant for meg, og etter tilbakemeldingene å dømme var det mange lesere som følte det samme.

Når de deler sin statistikk i debattforumet på digi.no, så synes jeg det er ganske kult. Statistikk er alfa og omega for nettbaserte tjenester og publikasjoner, og mye av det hemmeligholdes av konkurransehensyn. Det er viktig å ikke gi konkurrentene detaljerte innsikt i hva som fungerer bra og hva som ikke gjør det.

Samtidig så er det mye statistikk som ikke er konkurransesensitivt, men som likevel kan være interessant for andre. Hva slags nettlesere som benyttes er et eksempel på det, og da er det artig å se tallene fra flest mulige nettsteder.

I dag skrev jeg en artikkel om nettlesere på digi.no. I tillegg til å skrive litt om konkurransestatusen, så la jeg frem besøks-statistikk fra både digi.no og ITavisen.

Her er de mest brukte nettleserne blant digi’s lesere:

• IE 7.x: 36.3%
• Firefox 2.x: 28.4%
• Opera 9.x: 13.5%
• IE 6.x: 12.9%
• Firefox 3.x: 3.0%
• Safari 3.x: 3.0%

Tilsvarende ser tallene slik ut for ITavisen:

• Firefox 2.x: 33.6%
• IE 7.x: 31.0%
• Opera 9.x: 14.2%
• IE 6.x: 10.7%
• Safari 3.x: 4.2%
• Firefox 3.x: 3.2%

Ingen av disse to nettstedene kan sies å ha et representativt utvalg av norske websurfere, og jeg oppfordret derfor våre lesere til å komme med tall fra sine nettsteder. Da kom det raskt ett innlegg fra Roar. Han har samlet tall fra 1.200 norske nettsteder i september i 2007:

1. IE 6.0 - 47,38%
2. IE 7.0 - 29,38&
3. Firefox 2.0 - 10,89%
4. Opera 9.23 - 1,28%
5. Firefox 1 - 0,56%

Internet Explorer 6 dominerer fortsatt blant befolkningen, selv om IT-interesserte lesere enten har oppgradert eller byttet nettleser. Det kan by på store problemer for webutviklere i tiden fremover. Så store, at noen har dratt i gang en kampane for å gjøre noe med det: Save the developers

De oppfordrer alle besøkende til å enten oppgradere til IE7, eller bytte til Opera, Safari eller Firefox.

Så får vi se om det hjelper. Hvis vi deler statistikk med hverandre om en måned eller to.

Etter 354 innlegg på abrenna.blogspot.com siden oppstarten 11. mai 2003, har jeg nå flyttet min norske blogg over på en Wordpress-blogg på mitt nye domene abrenna.com.

Dette er et domene som jeg eide for flere år siden, men som jeg etterhvert droppet. Nå har jeg imildertid kommet frem til at jeg trenger mitt eget personlige nettsted, og har derfor leid meg  inn på Mediatemple.com. De har en grid-basert tjeneste, så de burde være bedre egnet enn andre hostingsleverandører som bare gir deg en plass på en tilfeldig server.

I første omgang kommer jeg ikke til å  bruke mitt nye domene til annet enn blogging, på både norsk og engelsk. Jeg ser imidlertid for meg å bruke dette domenet til flere ting etterhvert, blant annet for mellomlagring av større filer som jeg ønsker å dele med slekt og venner, samt som et nettsted der jeg kan eksperiementere med diverse nettbaserte tjenester. Jeg ser heller ikke bort fra at det kommer et fotoalbum her etterhvert, ettersom det har blitt en av mine fritidsinteresser.

Flyttingen fra abrenna.blogspot.com til blogg.abrenna.com gikk veldig greit. Det var både raskt og enkelt. Noen få klikk, og alt var på plass.

De som har vært innom min Blogspot-blogg i det siste, vil se at den har et veldig primitivt grensesnitt. Det skldes både Blogger’s begrensede utvalg, men også mitt ønske om å at den skal være lett tilgjengelig fra mobiler. Det ble løst ved å bruke en enkel mal uten kolonner på siden. Dermed kan en mobil nettleser tilpasse bredden uten at det blir forstyrrelser.

På min engelske blogg har jeg installert en plug-in som automatisk tilpasser siden til det mobile formatet. Den ser ikke helt bra ut, og den legger inn en litt uønsket mobilannonse, men jeg tror jeg vil fortsette å bruke den en liten stund til.

Utseendet på denne bloggen vil trolig også forandre seg hyppig i tiden fremover. Jeg kommer til å eksperimentere med forskjellige themes, samt teste ut hva som er naturlig å legge ved av widgets, gadgets eller hva de nå heter.

Den gamle bloggen vil trolig bli liggende urørt. Dersom det dukker opp en grunn til å videreføre den, så vil den bli oppdatert, men i skrivende stund ser jeg ikke noen grunn til det. Det eneste må være å legge inn ett innlegg om at jeg har flyttet bloggen min over hit. I tillegg så vil Twitter-meldingene øverst på bloggen bli oppdatert. De kommer jeg trolig også til å legge inn her.

Innholdsmessig kommer jeg trolig til å tralte i det samme sporet her. Det vil si fokus på IT, innovasjon og teknologiske trender og fenomener som interesserer meg.

Etter å ha fulgt med på fenomenet Twitter litt fra avstand, har jeg nå registrert meg med brukerkontoen abrenna og begynte å twitte.

Twitter er et microbloggingsverktøy med en innebygget begrensning på 140 tegn, det vil si litt mindre enn hva vi kan skrive i en enkel norsk SMS fra mobiltelefonen. Dette setter en kraftig bremse for hvor omfattende innleggene kan være, og det er mye av poenget med tjenesten.

Hva gjør du nå?

Det er spørsmålet som Twitter stiller, og så er det opp til deg å svare eller ikke.

I utgangspunktet var spørsmålet en turnoff for meg. Jeg er ivrig etter å være tidlig ute med å prøve nye teknologier, produkter og nettjenester, men jeg er ikke begeistret for sosialie tjenester ment for privat bruk. Jeg er derfor ingen stor fan av verken Facebook eller MySpace, eller andre lignende tjenester.

Jeg liker LinkedIn fordi det er en litt passiv tjeneste, og fordi den er for såkalt profesjonell bruk. Det samme er forøvrig tilfellet med bloggingen. Den appelerte til meg fordi det var et potensiale for å bruke den til å lage sitt eget nettsted. Blogger kan selvsagt også brukes til å skrive private dagbøker, men det har jeg ingen sans for.

De som har lest bloggen min over mange år, har sikkert fått med seg at jeg er samboer og at jeg har tra gutter. Jeg har imidlertid vært bevist på å ikke oppgi navnene deres, eller legge ut for mye identifiserende informasjon. Ett lite unntak fra dette er eldstemann, som ved flere ganger har lagt ut ting på nettet som jeg synes det har vært artig å fortelle om.

Så når Twitter spør meg: “Hva gjør du nå?”, så er ikke jeg så interessert i å legge ut detaljer om mitt privatliv. Jeg er kun villig til å legge ut informasjon som teoretisk sett kan være interessant for andre (selv om det som regel ikke er det).

Jeg har begynt å bruke Twitter fordi jeg har lyst til å se hva mer man kan gjøre med det. I USA har det blitt vanlig på teknologikonferanser å bruke det som et verktøy for å følge med på hva andre i salen mener om det pågående foredraget, noe foredragsholderen enten kan bruke for forbedre foredraget i sanntid, eller til å få fullstendig panikk. Foreløpig har jeg ikke merket noe til den formen for bruk her i Norge, men jeg ser frem til å prøve det ut.

Et annet felt der Twitter i mine øyne er interessant, er i mediaverden. Det korte formatet tvinger avsenderen til å korte ned informasjonen til et minimum. Det gjør at man ikke får vite så mye som man kanskje er interessert i, men man kan få plass til mye interessant på en enkelt oversiktsside.

Et eksempel:

Alexander Dale Oen kom til EM-finale nummer tre med 27,99 på 50m bryst. Det var sjette beste tid. Fra før har han et gull og et sølv.

Utfordringen er at man ikke får lenket til kilden med Twitter. Dermed får jeg ikke lenket til artikkelen på Svomming.no der det finnes mer informasjon, samt bilder.

Dette kunne vært en naturlig feature-request, men hvis det følges opp så bryter man raskt med prinsippet om å lage en begrenset tjeneste for ikke å fylle opp med alt annet som vanlige blogger har av funksjonalitet.

Noe av det interessante med Twitter er at det kan integreres med alt mulig annet. Jeg har valgt å legge inn mine Twitter-meldinger på toppen av denne bloggen, over det første innlegget. Det blir imidlertid bare synlig for de som besøker bloggen, og ikke de som bare leser den gjennom RSS.

Hvis noen ønsker å følge med på mine Twitter-meldinger uten å gå innom denne bloggen, kan de gå direkte til min Twitter-side: twitter.com/abrenna. Der er det også mulig å abonnere på mine eller andres meldinger.

Som mange har observert, og noen har bemerket, så har jeg en liten forkjærlighet for å skrive lengre innlegg. Twitter står således for noe av det motsatta av hva jeg til daglig gjør. Samtidig så føles det som en naturlig måte for meg å komme med meldinger på. Istedenfor å droppe et innlegg fordi jeg ikke har tid, eller ikke orker å skrive det ut, så kan jeg kjapt logge meg på til m.twitter.com med mobilen, og skrive “innlegget” mitt der.

Det er selvsagt også mulig å sende innleggene som SMS, men jeg surfer uansett så mye på mobilen at jeg foretrekker å gå den veien. Dessuten har jeg en mobil med fullt Qwerty-tastatur, noe som gjør at det er ganske greit å skrive tekst på den.

Vel, jeg er i gang med Twitter. Hva med deg? Hva gjør du nå?

Avisen er død som nyhetsformidler, skrev jeg 20. mai 2006. Det har ikke helt skjedd ennå, men det tar jo litt tid fra man kjenner at man er sulten til man dør av sult.

Jeg er i hvertfall ikke i tvil om at det vil skje. Papiravisene kan mase så mye de vil om at folk liker å holde en del av et dødt tre i hendene. Kostnadene er for høye. Det er for dyrt og tidkrevende å produsere en papiravis med trykkeri, avisbud og mye mer. Pengene kunne heller vært brukt på journalistikk.

digi.no, der jeg jobber, er konsekvent mer lest enn Dagsavisen.no. Vi ligger som regel cirka 10 prosent over de på statistikken til TNS Gallup, Norges offisielle liste over besøkstall på nettavisene. Dagsavisen mottar 41 millioner hvert år i pressestøtte!

Nå er vel ikke akkurat nettavisen deres mest prioriterte område, men det burde vært det. Tenk hva slags nettjournalistikk vi kunne fått for 41 millioner kroner!

Papiravisene er i ferd med å dø ut. Det tar bare litt lengre tid enn det burde, og det er ikke nettavisene alene som kommer til å slå de ut. Det vil si, det er nettavisene, men ikke i det tradisjonelle formatet som leses på en PC.

Papiravisenes bøddel er mobilen. Det er faktisk veldig behagelig å lese nyheter på en mobil, på tross av at få eller ingen nettaviser har laget gode mobilaviser.

Jeg har vel brukt mobilen til å lese nyhetene i cirka ett år nå, og jeg synes det er veldig behagelig. Skjermen er liten, men den er passe stor sammenlignet med en spalte i en papiravis. Bilder er sjeldent noe problem, da det er de aller færreste bildene man trenger å se i størrelsen som VG og Dagbladet ofte blåser ut over 2 A3-sider. Det er bare når det er et bilde med viktige detaljer at man trenger store bilder, og selv da fungerer det godt med et utsnitt.

Jeg er nok en bruker som sitter litt mer enn gjennomsnittlig forran en PC. Jeg har imidlertid forbedret meg, selv om jeg er avhengig av å kontinuerlig følge med på hva som skjer i nyhetsbildet - både nasjonalt og internasjonalt (lokalt på kommuneplan klarer jeg ikke å interessere meg for).

Nå bruker jeg mindre tid forran PC-en, takket være at et raskt surf via mobilen holder meg oppdatert på alt av nyheter.

Når jeg tar toget leser jeg oppdaterte nyheter fra flere kilder, mens mine medpassasjerer leser gårdagens nyheter, som regel produsert før 17:00.

Hvis jeg stopper for å fylle bensin på ettermiddagen, ser jeg forsiden av VG og Dagbladet. De har rukket å bli gamle. Jeg kan ta frem mobilen for å sjekke nyhetene, men det gjør jeg ikke. Hvis derimot avisstativet hadde blitt byttet ut, så kunne jeg kanskje vært interessert i å gjøre det.

En tabloidavis i A3 tilsvarer omtrent en 20 tommers widescreen PC-skjerm i portrait-modus. Hvis de store mediehusene hadde utplassert hver sin skjerm på Narvensen, bensinstasjonene og andre steder der papiraviser gjerne selges, så kunne de vist en spesialtilpasset oppdatert digital forside.

Ingen av lenkene trenger å være klikkbare. Det holder at forsiden er innbydende, samt en liten tekst om at “Oppdaterte nyheter leser du på mobilen”. Hvis det var noe interessant på denne forsiden, så ville jeg (og alle andre med 3G på mobilen) koblet oss opp for å lese oppdaterte nyheter, istedenfor nyheter fra formiddagen dagen i forveien.

Narvesen og andre lar ikke papirstativene stå der for å være snille. De får betalt for hver avis de selger. Hvos mye vet jeg ikke, selv om jeg har spurt flere av de som står i kassene. Det er imidlertid ingen ting i veien for at Narvesen og andre kunne fått en andel av reklameinntektene som blir generert.

Foreløpig går det imidlertid litt tregt med mobilsurfingen. Jeg får mine kostnader dekket av jobben, men mobiloperatørenes grådighet holder utbredelsen tilbake. Vi kjørte for kort tid siden en sak om at mobilsurfingen faktisk har stagnert som en følge av mobiloperatørenes prisingsmodeller: Mobilt internett står nesten stille.

Det er et problem som må løses, men det vil skje. Så fort prisingen kommer ned på et fornuftig nivå, og mobiltelefonene blir gode nok så vil det gå fort.

Sistnevnte ser også ut til å ha kommet på plass i Apples iPhone, så nå er det bare å smøre seg med litt tålmodighet. Papiravisene vil dø ut, og de har kjent sulten en stund. Nettavisenes tilgjengelighet på både PC-er og på mobiler vil gi papiravisene nådestøtet.

Et stramt arbeidsmarked tilsier lønnsfest, mens finanskrisen i USA tilsier festbrems.

Usikkerheten er stor, og selv om jeg er optimist på vegne av det norske markedet, ser jeg ikke bort fra at jeg kan ta feil. Jeg heller imidlertid fortsatt til at Norge “står den av”, som de pleier å si i Nord-Norge.

Spørsmålet er uansett interessant, og jeg har derfor stilt det til så mange som mulig, ved å invitere leserne av digi.no til å komme med sine synspunkter.

Denne typen “spør leserne”-saker har vi gjort ved et par anledninger:

• Hva er timeprisen til en norsk IT-konsulent?
• Jobber du ubetalt overtid?
• Bruker du åpen kildekode?

Responsen har som regel vært veldig god, og jeg har tidligere fått tilbakemeldinger om at disse sakene har vært på agendaen internt i flere norske IT-bedrifter.

Vi la ut den siste spørresaken i går, men på tross av at det er et viktig tema, så har ikke responsen vært like stor som før. Det kan skyldes at interessen for denne typen saker kanskje ikke er like stor lengre, eller det kan skyldes påskeferien.

I det jeg skriver dette innlegget, er det 14 debattinnlegg. Forhåpentligvis blir det mange flere i løpet av påskeferien.

Samtidig så ser jeg av statistikken at mange velger å følge lenkene til de gamle spørresakene, og at de leser mange av innleggene der, fremfor å legge inn sine synspunkter i den nyeste spørresaken. Det kan jo tyde på at interessen er der, men at dette spørsmålet ikke opptar like mange som de foregående spørsmålene.

Denne typen “spør leserne”-saker er et eksperiment. Jeg har vurdert å ta det et stykke lengre, blant annet ved å bruke spørreundersøkelsesverktøy som Questback og lignende, men jeg tror ikke det helt gir den ønskede effekt. Vi er ikke ute etter et statisk svar der leserne velger ja/nei, eller krysser av på en skala fra 1-5. Vi er ute etter meninger og synspunkter.

På tross av at mange kritiserer nettavisenes debattforumer, mener jeg fortsatt at mye av det mest interessante innholdet ligger i debattene. Man må selvsagt mentalt sett filtrere bort de mange trollene som fyller det opp med søppel, men det er mer enn nok av godt gjennomtenkte innspill til at det er verdt innsatsen å lese gjennom alle innleggene.

Jeg leser derfor alle innlegg til artiklene som jeg skriver på digi.no, samt at jeg titter litt innom de andre journalistenes debatter. Dessverre har jeg ikke tid til å delta så mye som jeg selv ønsker, men jeg prøver å kommentere et par ganger i uken, samt når det fremkommer saklig kritikk eller ting som jeg må gjøre debatantene oppmerksomme på. Usaklig kritikk velger jeg som regel å ignorere.

Ved flere ganger har jeg endt opp med å gjøre journalistisk research etter å ha lest debattinnlegg på digi.no, og det har også endt opp i diverse publiserte saker.

Det er da også litt av ønsket mitt med denne “spør leserne”-saken. Jeg vet gjennom samtaler med mange i bransjen, at mange på tross av gode tider har blitt avspist med latterlig lave tillegg. Dersom jeg får en pekepinn om hvor landet ligger, og om det er mange som har opplevd det, så kan jeg og mine kolleger bruke den informasjonen til å spørre ut arbeidsgiverne i bransjen.

Samtidig så er det viktig å presisere at vi ikke er ute etter annonymt angiveri. Derfor er vi nøye med å påpeke overfor våre lesere at de trolig har signert en taushetsplikt hos sin arbeidsgivere. Vi trenger uansett ikke å vite navnene på bedriftene det er snakk om, for å ta en journalistisk ringerunde. Alt vi trenger er et stort utvalg av eksempler, og så kan vi spørre om de kjenner seg igjen i eksemplene som er oppgitt.

Deretter kan vi skrive en artikkel, og hvis noen lyver, så kommer det raskt frem i debatten.

Dette bringer meg inn på et moment som jeg tror at mange lesere ikke forstår. Ofte får journalister kritikk for å la bedrifter komme alt for mye til ordet med sitt syn. Den kritikken er litt misforstått. Ved å la aktørene komme til ordet med så mye informasjon som mulig, så blir det mer informasjon som kan ettergås. Vi journalister vet endel, men aldri like mye som den totale informasjonssummen våre lesere sitter på.

Hvis et intervjuobjekt ramser opp den ene løgnen etter den andre, så er det kanskje vanskelig for oss å vite det, men vedkommende blir raskt avslørt i debatten. I motsetning til i papiravisene, forblir ingen feilaktige påstander uimotsagt i nettaviser med debattforum.

Heller ikke journalister slipper unna, for den saks skyld. Jeg har blitt skjelt ut i debattene våre en rekke ganger, og selv om jeg ikke akkurat kan påstå at jeg liker det, så er det en god korreksjon. Utfordringen til de som kritiserer er imidlertid at mange av de tipper over og ødelegger for sine poenger med unødvendig dum språkbruk.

Som journalist blir man fort hardhudet og lærer å ignorere slike kommentarer. De som når frem med sin kritikk, er de som argumenterer saklig. De får da også en unnskyldning hvis de har rett, ihvertfall fra meg. Hvis jeg fortsatt mener å ha rett, så får de et motargument.

Så får vi se da, om det er fornuftig å fortsatt lage egne “spør leserne”-saker i tiden fremover. Dere har jo en tendens til å si deres mening enten dere blir spurt eller ikke - og godt er det!

Her kan du si din mening om lønnsveksten - hvis du jobber i IKT-bransjen. Hvis ikke kan du kanskje si det her på bloggen?. For å gjøre det lettere å svare, har jeg laget noen hjelpespørsmål:

• Forventer du lønnsfest i år?
• Hva jobber du med?
• Hva slags bedrift jobber du i?
• Hvor mye tjener du?
• Har du noen frynsegoder?
• Hvor mye fikk du i lønnstillegg i fjor?
• Hva forventer du å få i år?
• Vil du bytte jobb hvis du ikke får innfridd ditt lønnskrav?
• Har du merket noe til den økonomiske nedturen?
• Står vi overfor en økonomisk nedtur som også vil ramme det norske markedet?
• Kommer du til å jobbe mer ubetalt overtid hvis det blir en økonomisk nedgangsperiode?

Etter ett lengre opphold, er jeg nå tilbake på bloggen. Når man har som jobb å skrive hele dagen, og i tillegg tar ett etterutdanningsstudie der alle innleveringer består av lengre tekster, føler man seg ikke helt klar for å bruke det lille man har igjen av fritiden til å skrive.

Det er synd, for jeg liker å gjøre det, og jeg synes fortsatt at blogger er det mest spennende mediet av alle.

Denne bloggen kjøres på blogger.com, og publiseres på den tilhørende siden blogspot.com. Jeg begynte å skrive på den i 2003, da jeg var i Silicon Valley i forbindelse med et studie i regi av Grunderskolen. Da bodde jeg i Mountain View, samme sted som Google har sitt hovedkvarter. Jeg begynte med Blogger før Google kjøpte selskapet som lagde tjenesten.

Selv om jeg er veldig av-og-på i forhold til når jeg blogger, så har jeg vært konsekvent med å ikke bytte bloggtjeneste. Jeg har vært fristet av den gode norske bloggtjenesten blogg.no, men tok aldri skrittet.

Nå vurderer jeg imidlertid å gjøre det. Jeg har brukt litt tid på å se på WordPress, etter å ha testet ut noen themes som gjør det mulig å få bloggen til å se ut som et nettmagasin.

Etter å ha sjekket ut tre forskjellige slike themes: BranfordMagazine, Mimbo og Revolution, ser jeg ut til å ende med Branfords theme.

Problemet er at den (og andre eksterne themes) ikke støttes av hosting-tjenestene på WordPress.org eller WordPress.com. Dermed blir jeg nødt til å enten hoste den selv, eller hos en ekstern leverandør. Det har jeg rett og slett ikke lyst til.

De eksterne hosting-leverandørene tilbyr gjerne alt-i-ett-pakker med mye rart som jeg ikke var interessert i. Jeg vil ha en dedikert blogg-hostingstjeneste, slik at jeg vet at leverandøren har optimalisert alt som trengs for å drifte den ordentlig.

Jeg hadde en gang Dreamhost som hosting-leverandør, og var i utgangspunktet fornøyd med de, men plutselig en dag var mitt wiki-prosjekt på gaselle.info borte. Det var ingen krise, men jeg skulle gjerne fortsatt dette prosjektet.

Et dilemma med generelle hostingleverandører, er at man vanskelig kan vite om de vil tåle en eventuell spike i trafikken. De opererer med maksimumsgrenser på lagringskapasitet og på hvor mye man kan overføre av data, men det er vistnok ikke der flaskehalsen ligger hvis man plutselig skulle få oppleve slashdot-effekten. Da er det kapasiteten til maskinen som din tjeneste kjører på som avgjør, og den er gjerne delt med mange andre.

En slik ulempe vil ikke en dedikert blogg-hostingstjeneste ha. De vil kunne dedikere ressursene slik at det bare kjøres en type tjeneste, og dermed ha lettere for å håndtere at kapasiteten spres utover. Dersom det er en stor internasjonal tjeneste, vil de sannsynligvis ha blogger som opplever slashdot-effekten mer eller mindre regelmessig.

Med en dedikert hostingtjeneste vil skalerbarheten være integrert mellom hostingen og applikasjonen.

Nå er muligens dette en teoretisk problemstilling, ihvertfall så lenge man kun blogger på norsk. Vi er vel rett og slett ikke mange nok i dette landet, til at en blogg kan kjøres ned av for mange forespørsler.

Jeg ønsker likevel å finne en løsning, da man aldri vet hva man finner på i fremtiden. Plutselig har man noe spennende, skriver om det på engelsk, og vedlegger noe stort innhold som mange vil se.

En del-løsning finnes i å bruke en ekstern underleverandør av høykapasitetslagring. For eksempel kan YouTube brukes som en plattform for video, og man kan lage virtuelle Xen-image i Amazon S3-tjenesten. Sistnevnte har jeg ekseperimentert litt med i det siste, og det er ganske spennende greier. Forhåpentligvis får jeg testet nok til at jeg kan skrive en liten artikkel om det om ikke så lenge. Isåfall vil den bli publisert på digi.no.

Frem til jeg har funnet ut av dette med hosting, kjører jeg en lokal test av WordPress-themes. Rett ut fra installasjonen ser det ganske bra ut (synes ihvertfall jeg). Her kan dere se forsiden:

Nå er det litt tilfeldig at det ikke vises noen bilder her. Det er full støtte for små bilder på forsidevisningen av artiklene. Jeg har eksperimentert litt frem og tilbake, og akkurat nå prøver jeg å finne litt ut av hvordan jeg best bør håndtere bilder.

Artikkelutvalget er litt tilfeldig. Jeg testet med å legge inn noen artikler fra digi.no om fri programvare.

Fordelen med å velge magasin-themes kontra vanlig blogging, er at man kan komponere forsiden. Langt fra alle blogginnlegg er like gode, og det kan være greit å signalisere hvilke artikler som det er mest fokus på. De som ønsker den tradisjonelle bloggvisningen får uansett sitt gjennom RSS og ved å se på listen over sist postede innlegg.

WordPress er et godt publiseringssystem, og selv om det fortsatt er litt begrenset sammenlignet med rendyrkede CMS-systemer, viser disse magasin-themene at de fort kan komme opp på godt nok nivå til å erstatte mange kommersielle CMS-løsninger. Med themes trenger ikke bloggene å se så “bloggete” ut lengre. Det snes jeg er en fordel.

Så gjenstår det for meg å komme meg bort fra denne gamle og lite oppdaterte blogger-kontoen. Vi får se. Ting tar tid.

Vi har for første gang forsøkt oss på å skrive en feature-artikkel. En sak om kunnskapskriger Knut Yrvin, som kjemper for å endre kunnskapssamfunnet vårt.

De som er interessert kan lese den her: - Det er det rare. Folk betaler selv om de ikke må.

Den opprinnelige tittelen var: “Borgerkrig i kunnskapssamfunnet”, men jeg endret den til et av Yrvins mange sitater fordi jeg tror at den da ville bli mer tilgjengelig for lesere av nettaviser.

Nettleserne er (foreløpig) ikke vant til å få servert featurestoff på nett, og de
må derfor pirres på en helt annen måte. Vi kom også frem til at de må bli opplyst om at de her kan forvente seg noe “mer” enn en vanlig sak.

Vi la derfor på en ekstra setning på ingressen: “Se bilder og les
intervju med Knut Yrvin:”, og vi la inn en forklaring på hva de hadde
i vente helt på begynnelsen av teksten.

digi.no har intervjuet Knut Yrvin, Trolltechs Community Manager for Open Source. Hans jobb er å yte god service til kunder som ikke betaler for Trolltech-produktene de bruker. Vi fulgte ham gjennom en arbeidsdag for å lære mer om Trolltech, åpen kildekode og den pågående kampen om hvordan programvare skal utvikles og selges.

Nettaviser blir ofte anklaget for bare å skrive korte saker, noe jeg mener er feil. Selvsagt har vi korte saker, men det har også papiravisene. Se på alle de korte avisnotatene når du leser gjennom dagens papiravis, og tenk litt over det!

I digi.no forsøker jeg å få på plass endel lengre omfattende saker. Hver uke prøver jeg å få skrevet minst en lang dyptgående artikl om et emne. Uten at jeg skal binde meg for fast i et tall, så prøver jeg å ha en sak som passerer 10.000 tegn, noe som tilsvarer mellom 2000 til 2500 ord.

En feature-artikkel skiller seg litt fra vanlige nyhetssaker. Det brukes et mye mer billedlig språk inspirert av skjønnliteraturen. Den vesentlige forskjellen er at det det skrives om er sant, og at historien bygger på journalistisk research.

Her er linken nok en gang: - Det er det rare. Folk betaler selv om de ikke må.

Jeg setter pris på alle innspill, både ris og ros mottas med stor takknemmelighet. Kommenter her, på digi.no eller send meg en epost abrenna(at)gmail.com / ab(at)digi.no