Mobil arbeider

Nå sitter jeg å programmerer i kantina hos NRK. Eldstesønnen er på en audition og han er ikke eldre enn at jeg måtte følge ham. Da er det praktisk å ta med seg en bærbar med UMTS kort, slik at jeg kan sitte (nesten) hvor som helst å jobbe.

Det å ha en mobil og fleksibel arbeidssituasjon er en drømmesituasjon. Desverre er nok ikke fleksibiliteten så stor som jeg virkelig ønsker meg. Fortsatt må jeg forholde meg til at det meste skjer i Oslo området, og jeg må derfor forsatt bo i nærheten av byen. Ideellt sett skulle jeg hatt en jobb som var så fleksibel at jeg kunne bod hvos som helst. Ikke bare hvor som helst i landet, men hvor som helst i verden. Da kunne jeg reist litt rundt og satt meg ned på en kafe med en dobbel mocca.

På den andre siden så er ikke den ultimate fleksibilitet nødvendigvis det samme som å hele tiden benytte fleksibiliteten. Det er godt å ha noen faste rammer og rutiner å foholde seg til. Det å stå opp om morgenen, prøve å vaske håret mens man forsatt står og sover i dusjen, kle på en uvillig unge som skal i barnehagen, smøre matpakker til alle ungene og rekke toget etterpå kan være et mareritt, men uten rutinene blir det gjerne værre. Hvis jeg isteden valgte å sove en time lengre, og la minstemann stå opp når det passet han osv. så ville jeg neppe få gjort mye i løpet av en dag. Jeg leste også en gang at flere norske forfattere, yrket med den ultimate fleksibilitet, gikk sammen om å leie et kontorlokale. Da fikk de litt struktur over tingene slik at det ble lettere å forholde seg til forlagets frister.

Det største problemet med å være en mobil arbeider i dag er strøm. Jeg har PC og internett, men strømmen gjør arbeidstiden begrenset. Det er en stikkontakt her, men den er tvers over gangen der folk går forbi bordet jeg sitter og jobber. Jeg hadde vel neppe blitt populær her hvis jeg strakk ledningen over slik at folk må hoppe over den. Høyden på ledningen ville neppe vært nok til å skremme sportsjournalistene her, men det er nå endel som tydeligvis har vært her lenge nok til at de ca. 20cm kan bli vanskelig å overkomme. Batteritiden holder vel litt i underkant av 3 timer, så det blir vel nok til tiden jeg sitter her, men ikke nok til at jeg kan surfe litt på internett mens jeg sitte rpå T-banen hjem etterpå. Som den forutseende mannen jeg er, har jeg imidlertid løst det problemet ved å fullaste MP3 spilleren min med Podcast sendinger fra IT Conversations.