Denne uken arrangeres årets kanskje viktigste mediekonferanse, Nordiske Mediedager 2009, i Bergen. Her samles det som kan krype og gå av mediene selv, samt toppolitikere og andre medieeksperter.
Store deler av mediebransjen er i en krisesituasjon, og det er derfor ekstra interessant å gå på foredrag for å høre erfaringer og visjoner for journalistikken og medienes fremtid.
Dessverre er det mye her som signaliserer at store deler av mediebransjen fortsatt ikke har skjønt noe som helst.
Internett?
Det første signalet kom allerede før første programpost torsdag morgen. Inngangspartiet og hallen utenfor foredragssalene var fylt opp med gratis aviser og blader, samt TV-kanalenes skjermer og kameramenn, men det var noe som manglet både her og inne i foredragssalene.
Jeg tok meg tid til å lete, men fant ingen storskjerm med internett noe sted. Heller ikke små skjermer for den slags skyld. Mens andre konferanser har live-oppdatering fra Twitter eller blogger, eller i det minste nyheter fra nettaviser, er det helt fraværende på Mediedagene 2009.
Nederst til høyre på side 9 i programmet er det imidlertid en liten Twitter-logo, og en oppfordring til å følge brukerkontoen @Mediedager, samt å bruke hashtaggen #nmd.
Det er det noen av oss som gjør, inkludert Mediedagene selv, men det er en mikroskopisk andel av deltagerne her på konferansen som gjør det, og vi er helt usynlige. Resten av deltagerne aner ikke hva som skjer her.
«Internetts verste fiende»
15:30 startet det jeg opplevde som Mediedagenes pinligste seanse, og et deprimerende varsel om hvor dårlig det faktisk står til med medienes forståelse av hva som skjer og hva som må gjøres.
Andrew Keen, forfatteren av boken «The cult of the amateur: How today’s Internet is killing our culture» skulle holde et foredrag med tittelen «Internetts verste fiende», for så å ta en paneldebatt med administrerende direktør i VG Nett, Jo Christian Other House (Oterhals).
Salen var fullpakket, så interessen var tydeligvis stor. Keen ble introdusert som «the anti-christ of Silicon Valley», og en som virkelig hadde sterke provoserende meninger.
Sånt kan bli gøy. Intet er bedre enn en ekspert som tør si det rett fra levra. Selv når man møter folk man er uenig med, så har man godt av å få høre en god analyse og argumenter mot sitt eget syn. Dette ble dessverre bare en trist og pinlig affære.
Keen skulle være provokatøren, men i på Nordiske Mediedager 2009 i Bergen, var «Internetts verste fiende» på hjemmebane.
Foredraget ble en merkelig blanding av velkjent internetthistorie ispedd noen personlige slengbemerkninger om hvor ille internett var. Det kunne fungert hvis Keen hadde tørt å stå for det han sa, men det gjorde han ikke.
«The anti-christ of Silicon Valley» pratet som en politiker uten politisk budskap. Han klinte til, for så å ta alle forbehold rett etterpå. Internett var det «narsistiske» speilet, men det var ikke internetts skyld. Alt var galt med internett, men Keen hadde ingen svar.
De samme poengene ble dratt om igjen og om igjen, men var ikke poengterte og de ble alltid levert med et forbehold. Keen gikk på autopilot. Poengene hans kunne vært fremført på maks 5 minutter hvis han hadde nøyd seg med å si de en gang.
Alt var bedre før, og internett er problemet nå, men det var ikke internetts skyld.
Nostalgiske dommedagsprofeter
Sånn sett føyde Keen seg inn i en lang rekke medienostalgikere som reiser rundt og sprer dommedagsprofetier. Det er tydeligvis et godt marked for det nå.
Det er nok å håpe på for mye, men jeg håper det ikke satt mange journalister i salen. Hvis det ikke var flere som så gjennom denne form for politisk tomgangsprat, så har den norske politiske journalistikken et alvorlig problem.
Keens eneste konkrete forslag til salen var noe han trolig regnet med at salen ville høre: «Dere kan ikke gi bort nyhetene gratis»
Gratis vann kostet 28,50 kr
Etter evinnelige gjentagelser ble jeg tilslutt så lei at jeg bestemte meg for at noen måtte ta til motmæle. Det var ikke lett.
Etter å ha prøvd å få kontakt med moderatoren i «panelet» i 10 minutter uten suksess, reiste jeg meg opp og ble stående i salen.
Det kan være at jeg som bare er 1,92 meter høy og er 122 kg bred ikke er så lett synlig når jeg står oppreist i en slik sal, for det tok nesten 5 minutter før Keen og moderatoren i det hele tatt så meg.
Høflig som jeg er ventet jeg til moderatoren endelig lot blikket gli over salen.
Da jeg fikk ordet dro jeg frem en flaske vann. Jeg forklarte at vann var gratis, og at flasken ikke inneholdt verken kullsyre eller smakstilsetninger. Den kostet 28,50 kroner på Gardemoen, og jeg betalte for den selv om den var gratis.
Ut fra konteksten burde ha fått både Keen og salen til å forstå at det viser at det er mulig å ta betalt for nyheter selv om de også deles ut gratis, men nei.
«Vi kan sikkert lære noe av vannindustrien» var det politiske tompratsvaret før han forsøkte å gå videre.
Lær av historien
Jeg tok derfor et eksempel på hvordan det kan gjøres ved å vise til hvordan togene hadde flere klasser enn første og andre klasse til å begynne med. Da hadde man en fjerde klasse der vognene ikke hadde tak, og jeg forklarte at det ikke var fordi det var dyrt å lage taket, men for å få flest mulig til å betale litt ekstra for tredje klasse der man fikk tak over hodet på turen.
Analogien ble forklart med at fjerde klasse tilsvarte gratis nyheter, og at man kunne selge bedre måter å få det samme innholdet.
Jeg tok også et oppgjør med hans anbefalning om å ikke gi ut nyhetene gratis, og sa klart at det var en «dead end».
Ingen interesse
Men det var ingen forståelse, og ingen interesse. Verken Keen eller salen var interessert. Nestemann som stilte spørsmål tok opp noe helt annet, og Keen kunne fortsette med sitt tomprat.
Det var synd at Jo Christian Other House måtte melde forfall. Han og VG Nett vet hva de driver med, og Keen ville aldri sluppet så billig unna hvis han hadde vært her.
Før foredraget kjøpte jeg boka, og jeg gikk bort for å få den signert etterpå. Selv om jeg mener han tar feil, skal jeg ikke gjøre samme feil som Keen. Jeg skal lese boka i helgen for å se om han har bedre argumenter og analyser enn det han presenterte på Nordiske Mediedager 2009.
Hvis noen er uenig med meg, skal jeg ihvertfall ta meg tid til å sette meg ordentlig inn i hvordan de har resonert seg frem til sitt syn.
«God analyse»
Det pinlige med denne seansen er ikke egentlig Keen, det er deltagerne. Jeg får høre fra mange her at de synes han hadde en god analyse. Isåfall vil jeg gjerne høre hva det var som var godt gjennomtenkte argumenter, og jeg vil gjerne utfordre alle som mener det til å svare på følgende spørsmål:
Hva skal du og din mediebedrift gjøre annerledes etter dette foredraget?
Dersom jeg tar feil skal jeg være mann nok til å innrømme det her på denne bloggen så alle kan se det.
Vil ikke forstå
Det er trist å se hvor lite store deler av mediebransjen vår forstår, men det verste er at mange heller ikke vet hva de skal gjøre.
Her på mediedagene sitter jeg igjen med et inntrykk av at mange løper hodeløse rundt mens de forsøker å finne en løsning på medieproblemet som ikke involverer «dette internett».
Noen lyspunkter
Heldigvis er det mange unntak. The Guardian-redaktør Alan Rsbridger holdt et meget godt foredrag, og det samme gjorde (selvsagt) Eirik Solheim fra NRKbeta. Dessverre plasserte Mediedagene hans foredrag i konferansens minste sal.
Der ble også gravejournalistikkens fremtid stuet bort på ettermiddagens siste foredrag. Espen Andersen fra NRK Brennpunkt og Anders Eriksen fra TV2 presenterte datastøttet journalistikk, og viste hvordan det kunne brukes for å finne frem til viktige journalistiske poeng.
Deres arbeid gjør det mulig å overlate rutinearbeidet til datamaskiner, slik at journalistene kan bruke mer tid på journalistikk. Dette er forøvrig også nøkkelen til hvordan mediene kan stå imot presset fra automatisk aggreggerte nyhetstjenester basert på algoritmer.
Men slikt er vel ikke så interessant?
Nostalgionani
Mediebransjen foretrekker tydeligvis litt felles nostalgionani fremfor å føre journalistikkarven videre.
Good night, and good luck!
OPPDATERT: Jan Omdahl tar for seg Keen i kommentar på Dagbladet.no.
@abrenna Bra blogginnlegg http://is.gd/xGQ1 Håper du når frem til “de konservative” Antar du har lest @jeffjarvis på http://is.gd/xGNH #nmd
Gleder meg til høre hva du synes om boka.
Nå ble jeg likevel glad jeg er i Alta, og ikke i Bergen.
Takk for en god og fyldig og ikke minst relevant kommentar. Dessverre ligger både journalister og mediehus minst fem år etter utviklingen i samfunnet ellers, det erfarte jeg selv da jeg tidlig på nittitallet bedrev litt journalistikk rundt BBSing og den gryende hackervirksomheten rundt om.
Utfordringen ligger på to plan: Den ene er journalisters manglende interesse for teknologi og teknologisk utvikling, deretter at det faktisk ikke finnes bærekraftige forretningsmodeller for nettaviser som sikrer betaling for dem som gjør jobben samtidig som brukerne sikres tilgang til innholdet. Analogiene dine om vann og tog er interessante, men det gjenstår vel fortsatt å se at noen klarer å sette dette ut i praksis.
Selv om jeg ikke jobber i media bransjen har jeg fulgt med interesse utviklingen i den siste. Og jeg finner det underlig at ikke flere bedrifter i det minste forsøker nye ting.
Og selv om pressen i Norge har fått "twitter-mani" (slikt som i fjor var det med Facebook), må de resterende media bedrifter innse at verden endrer seg, og måten folk kommuniserer på holder på å endre seg radikalt, så med mindre de hopper på toget (eller i det minste sjekker ut rutetabellen) vil de nok bli igjen på stasjonen.
Bra kommentar, du oppsummerer bra hvor bakstreversk mediebransjen fortoner seg.
Hei!
Beklager at jeg har vært så fraværende i debatten her. Det har vært mange gode seanser på Mediedagene idag, og spesielt paneldebatten mellom medielederne har vært en god oppmuntring.
Sitter i salen nå, men kommer tilbake med med mer når jeg har kommet meg hjem og fått hvilt meg litt.
Jeg grubler litt på den vann-analogien din, hvorfor betalte du når du kunne få vann gratis? Var det fordi du ikke hadde med deg tom flaske? Eller fordi det vannet du kjøpte er tappet fra et sted med bedre kvalitet enn det du hadde fått gratis? Eller fordi det hadde tatt lenger tid å få tak i gratis versjonen?
Apropos ta seg godt betalt for vann så er vel Voss vann et godt eksempel på akkurat det. Designer innpakning. Så er spørsmålet da hadde samme gruppe mennesker betalt mye for gratis nyheter innpakket på en annen måte?
Som du påpeker så har vannet verdi fordi: 1, man for det er ikke gratis tilgjengelig akkurat der og da og de gratis tilbudene som er kan være vesentlig dårligere. Men like fult synes jeg det er utrolig at noen kjøper vann til 28,50 for en halv liter, det har jeg ærlig talt aldri forstått.
Har lest at Voss vann har en pris på 62,-/l mao vannet til Brenna var jo nesten like dyrt :S Da ville nok jeg heller hatt Voss vann og fått en fin flaske på kjøpet, hehe. Jeg hadde heller ikke kjøpt vann til slik pris, men så lenge en liten andel er villig til å betale overpris for noe som er nesten gratis så er det jo mulig å tjene penger på «freakonomics».
Mediehusenes dilemma er at så lenge en kilde tilbyr nyhetene gratis så blir det svært vanskelig for alle de andre å ta betalt for den samme tjenesten. Dette fungerer litt som når den foran deg i en sal reiser seg opp for å se bedre. Da må du reise deg opp for å se i det hele tatt, og alle bak dere igjen, osv…. Til sist ser alle like dårlig som de gjorde før, men er i en litt mindre komfortabel situasjon enn tidligere. En annen analogi for dette er å "pisse i boksa når det er kaldt".
Dessverre for mediehusene så er det alltid noen som kommer til å reise seg opp når dette blir mulig, så da gjenstår i realiteten to valg enten kan de ta steget videre eller så blir de utkonkurrert.
Når det kommer til spørsmålene rundt hvorfor det ikke eksisterer businessmodeller for mediehus på internettplattformen, så er svaret fler-delt. 1. internett som plattform er fortsatt ung og alle mulige modeller har ikke blitt utforsket enda. 2. De som tar avgjørelsene er ofte seniorer som ikke henger helt med i teknologi utviklingen. Det er vel strengt tatt de i alderen 15-30 år som mest sannsynlig ligger lengst fremme på kunnskap på teknologi utforsknings-fronten. 3. It-avdelingene er ofte ikke med i disse besluttingsprossesene, selv om det kanskje er nettopp it-avdelignene som har best innsikt i hvilke tekniske løsninger som eksisterer og\\eller er mulig.
Tilsist så vil jeg legge fram det kontroversielle forslaget, er dagens mediehus uegnet for Internett plattformen? Jeg kan generelt lite om hvordan journalistikk fungerer, men filosoferer her om hvor verdiene ligger på internert plattformene.
Hva har verdi? De aller ferskeste nyhetene, de som ditt mediehus kan levere før alle andre. De gode artiklene som er godt skrevet og gjennom tenkt, nisje artiklene de som bare din avis tar tak i, bildene som dine fotografer produserer, til sist så vil jeg ta med reportoaret av gamle artikler man kan bruke som kilder.
Jeg stopper her … men poenget er at man må sette seg ned å tenke, hva har verdi, og hvem er villige til å betale for det under hvilke betingelser? Det som helt sikkert ikke hjelper er å drømme om gamledager da man lett kunne operere med fete marginer for dags gamle nyheter i en papiravis.
Den britiske avisen Economist følger prinsippet om tog-klasser (selv om de bare har 2).
I tillegg til at abonnenter får avisa levert i papirform gir det også adgang til en del "exclusive content" på websida deres, http://www.economist.com .
En som ikke abonnerer på Economist kan besøke nettavisa deres, lese mesteparten av artiklene og være med å kommentere. En del stoff er derimot merket med en liten logo som angir at man må ha betalt for å få lese artikkelen. I tillegg selger de en del av statistikken de samler opp som egne produkter. Jeg vil anta at de uansett utarbeider denne statistikken for å bruke det i journalistikken, og at de har sett en mulighet til å tjene noen pund ekstra.
Videre er innholdet i avisa verdt å merke seg. Economist leverer stort sett nyheter om politikk og finans, en gang iblant dukker det opp litt vitenskap. Men fokuset til avisa ligger på artikler som analyserer årsak og konsekvens rundt nyheter. Nå har nok Economist holdt på slik lenge før nettavisene kom, men forretningsmodellen er interessant. Siste nytt gidder jeg ikke betale for, det finnes det gratis nettsteder som kan fortelle meg. Men dyptpløyende journalistikk som forsøker å forstå nyhetene og sette det inn i et større perspektiv, det er verdt penger.
Dette var en veldig god kommentar, takk.