Kvinner og menn i BT.no

Skriver pressen mest om kvinner eller menn?

Dette er et spørsmål som opptar mange, og det gjøres en rekke undersøkelser for å se hva som er situasjonen. Svaret er ofte negativt – sett med likestillingsøyne. Aviser som har laget og levert såkalte redaksjonelle samfunnsregnskap, kommer gjerne frem til at fordelingen er svært skjev. Det er ikke uvanlig at 3/4 av de omtalte eller siterte personene er menn, noe som er litt for høyt til at det kan være tilfeldig.

Det tar tid å gjøre slike undersøkelser, og tid er penger. Det betyr at det bare er noen få redaksjoner som tar seg tid til å gjøre slike undersøkelser, og det er synd. Jo mer man vet om hva man skriver, jo bedre er man i stand til å vurdere om man skriver det man bør skrive i forhold til sitt redaksjonelle nedslagsfelt.

Dette er en av fagfeltene som Gravemaskinen skal gjøre noe med. Vi kaller det journalyse, et ord vi har satt sammen av journalistikk og analyse. Det består av mye mer enn å sjekke hva slags kjønn omtalte personer i pressen har, men i denne bloggen skal vi fokusere på nettopp det i en utvalgt norsk nettavis.

Bakgrunnen for det er at vi nå nettopp har fått på plass en funksjon som automatisk identifiserer kvinnelige og mannlige personnavn som omtales. Her og nå skal vi konsentrere oss om det, men jeg vil gjerne skryte litt og fortelle at vi har laget et tilsvarende skille også for siterte kilder og for journalistene som skriver i nettavisene.

En kjapp oversikt viser at BT.no (Bergens Tidende) har omtalt 2245 kvinnenavn fra juni 2010 til i dag (mars 2011). I samme periode noterer vi oss at de har omtalt 6871 guttenavn. Vi ser derfor allerede nå at BT.no på ingen måte skiller seg ut fra resten av presse-Norge.

Vi nøyer oss ikke helt med det, og tar derfor en titt på hvem som er mest omtalt og hvor ofte BT.no skriver om de. La oss begynne med kvinnene:

Her ser vi at de 30 mest omtalte kvinnene i BT.no har blitt omtalt i mellom 14 og 85 artikler de siste månedene. Fargene viser hvor ofte i hver enkelt måned.

Oppdatert: Erna Solberg kom ikke med i denne rapporten. Hun har tydeligvis et fornavn som er svært lite brukt, og som ingen har gitt sin datter det siste tiåret. Vi har lagt det inn i systemet nå, så til fremtidige rapporter vil det bli vist i riktig rapport. Hun ble forøvrig omtalt 53 ganger i BT.no i denne perioden, noe vi måtte inn i den generiske rapporten for personnavn for å finne. Der skal vi bruke litt tid, slik at vi finner eventuelle andre jente- eller guttenavn som ikke blir riktig klassifisert.

I utgangspunktet ser ikke dette så galt ut, men la os ta en titt på hvordan det er med de 30 mest omtalte mennene i BT.no:

Her ser vi helt andre tall. For å komme på denne listen må man ha blitt omtalt i minst 25 artikler, og får å toppe den må man ha blitt omtalt 203 ganger.

Selv om jeg ikke har bodd i Bergen siden jeg avtjente verneplikten min på Haakonsvern der i 1993-1994, sitter jeg ikke med et inntrykk av at befolkningen der er så skjevt fordelt mellom kvinner og menn. Det er vel en noenlunde jevn fordeling av kjønnene der som de fleste andre steder i Norge?

At det kan forekomme en såpass stor kjønnsskjevhet i nisjepublikasjoner innenfor forskjellige yrkesgrupper eller forbrukerpressen er ikke så rart, men som en regionsavis burde det ikke være så skjevt som på BT.no. Det er en teoretisk mulighet for at det står bedre til i papiravisen deres, men det har jeg vanskelig for å tro.

Etter min mening ga denne mini-journalysen et klart svar, og det er at BT.no har nå å jobbe med. Det er de neppe alene om. Jeg håper nå at både de og andre som jobber i pressen har fått en liten a-ha-opplevelse, og at dette er noe som blir tatt tak i.

Gravemaskinen er utviklet for å gjøre slike journalyser, og hvis det er noen som trenger å vite mer om innholdet på sin egen nettavis er det bare å ta kontakt. Jeg jobber som medieutvikler, og kan bidra med journalyser som både redaksjonene og salgsavdelingene i nettavisene bør ha glede av.

Og får ikke å avrunde denne bloggen med en salgspitch, vil jeg nok en gang nevne at deler av Gravemaskinens funksjonalitet er gratis tilgjengelig på Gravemaskinen.no, samt at hvem som helst kan analysere presseetikken på pfu.journalisten.no.

  • http://bt.no Gard Steiro

    Balansen mellom mannlige og kvinnelige kilder burde vært bedre. Vi i BT har aldri lagt skjul på den utfordringen. De siste årene har vi med ujevne mellomrom talt og analysert intervjuobjektene i papiravisen. De viser omtrent samme tendens som denne; mennene er i flertall, innenfor enkelte stoffområder er to tredjedeler av intervjuobjektene menn. Hva er så årsaken? Og kan vi gjøre noe med det? Til en viss grad, tror jeg. I to tilfeldige uker nå i vinter var 25 prosent av våre nyhetskilder såkalte eksperter, og mennene regjerte. I denne kategorien kan vi åpenbart jobbe hardere for å øke andelen kvinnelige kilder. Innenfor andre kildekategorier er oppgaven vanskeligere. Noe som er ganske tydelig om man kikker litt nærmere på Gravemaskinens journalyse. Åtte av de ti mest brukte mannlige kildene på bt.no har nemlig samme arbeidsplass. De er alle operasjonsledere i Hordaland politidistrikt. Bare Jens Stoltenberg og Terje Riis-Johansen sniker seg inn mellom dem som uttaler seg på vegne av ordensmakten i Bergen. Så lenge hendelsesnyheter utgjør en vesentlig del av innholdet i vår nettavis, vil det være slik. Akkurat denne listen sier mer om politiets ansettelsespolitikk enn BTs journalistikk.

    Og så til slutt: Nederst på mannelisten finner vi Bergens grunnlegger, Olav Kyrre. Selv om vi i BT er stolte av byens historie, er ikke denne kongen en gjenganger på bt.no. Midt i sentrum ligger imidlertid en gate som er oppkalt etter ham, og den skriver vi ganske mye om.

    Gard Steiro
    Fungerende sjefredaktør

  • http://blogg.abrenna.com Anders Brenna

    Takk for at du tar deg tid til å kommentere dette.

    I tilfelle det skulle være noen tvil, så var det ikke min hensikt å henge ut BT for den skjeve kjønnsbalansen. Som jeg skriver, så har jeg merket meg at dette et er utstrakt problem i norsk presse. At jeg valgte BT som eksempel er ganske tilfeldig.

    Jeg gjør ganske mange analyser nå, og jeg bruker en del tid på å finne ut hva slags parametere som er verdt å analysere. Mye kan uatomatiseres, men det er meningsløst å lage en telefonkatalog av en analyse fyllt opp med tabeller.

    At Olav Kyrre dukker opp på listen er artig. Systemet skiller ikke mellom levende og døde, eller ekte og fantasifigurer. I en annen rapport er f.eks. Harry Potter hyppig omtalt. :-)

    Dette er ikke noe problem i en rapport om “omtalte personer”, og det er da også bare en av flere. Normalt vil jeg kombinere denne rapporten med blant annet en “siterte personer”-rapport. Ofte er det mange sammenfallende navn i disse, men det er viktig å få med begge deler – synes jeg.